Historiske Glimt fra Skudenes: Skudenes

Viser innlegg med etiketten Skudenes. Vis alle innlegg

16. mai 2025

17. mai er "Flaggets dag"

17. mai 1941 på jentespeiderhytta Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette spesielle bildet er fra en samling i eie av Synøve Weel Gjesdal.
6 jenter har strukket ut dette store Norges-flagget foran jentespeiderhytta.
Det er ingen tvil om hva som her skal demonstreres ett år inn i den tyske okkupasjonen av Norge.

På baksiden av bildet er det skrevet:
- "17. mai 1941 på jentespeiderhytta"
- "Hildur Falnes, Astrid Gulliksen, Edith Hansen, Ellen Nylund, + 2 fra Beiningen"

Liv Kari Vikre er spurt om hvem "2 fra Beiningen" kan være. Hun svarer umiddelbart:
"Dette var to kjente ansikter fra Beiningen. Øverst til høyre er min søster Ingerd og nederst til høyre min kusine Gunhild, hun også med etternavn Vikre".

Synøve Weel Gjesdal har kommentert dette bildet slik:
"Tatt på speiderhytta under krigen.
De hadde ikke lov å flagge, men lurte seg."

Om flagging under 2. verdenskrig
Norge ble okkupert 9. april 1940.
Den tyske okkupasjonsmakten la straks ned forbud mot flagging med norske flagg.
Allerede 17. mai var forbudet der:
"17. mai 1940 ble all feiring av og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd.", se NRK-artikkel "17. mai under krigen" under Kilde.

Neste år, for 17. mai 1941, var det litt oppmyking, det kunne flagges fra stang.
Men ikke fra halv stang ... slik mange dristet seg til.

Det var også forbudt å bære flagget eller ha flagget eller dets farger på seg.
Så det disse 6 jentene gjorde 17. mai 1941 var vågalt.
Men den frihetsfølelse som det norske flagget representerte har hatt overtaket, og da ble det flaggstrekking.

Da freden kom til Skudenes 7. mai 1945
Dette er tidligere dekket i denne bloggen med to innlegg, se lenker nedenfor.
I blogginnlegget kalt "Personlige opplevelser" kommer det tydelig fram betydningen av flagget.
Der gjentas det av flere av de som var barn denne dagen, som fortalt av Leiv Otto Dale og Guri Mydland:
- De voksne hentet fram de bortgjemte norske flagg og disse ble gitt til utdeling til barna i Skudeneshavn.

Og fra Sandhåland forteller Erling Nordbø:
"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se. Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før."

Flagget ble den beste markeringen av norsk frihet og glede, for store og små.

Flagging 17. mai
I 1945 var det mange som hadde eget fotoapparat.
Allikevel er det lite tilfang av bilder fra 17. mai-feiringen i Skudeneshavn og Skudenes i 1945.

Idag er det annerledes, det norske flagget er et godt synlig hovedsymbol i 17. mai-togene, og det fotograferes av så å si alle tilskuere. Her er et 17. mai-bilde fra sentrum i Skudeneshavn, året er 2013:


"Flaggets dag" 17. mai 2013 i Skudeneshavn Foto: Jan Marton Jensen

En litt regntung 17. mai.
Og da har denne gutten stilt seg opp med en paraply som også er i flaggets farger.
Og her står han og tar imot flaggborgen som kommer ned her i sentrum, han bidrar til markering av dagen, kanskje mer enn han aner selv.

17. mai og vår frihet, da kommer man ikke utenom de 5 årene Norge var okkupert og frihetsfølelsen som ble vist i maidagene 1945. I år er dette 80 år siden, og denne blogg har hatt flere innlegg fra denne perioden.
Nedenfor er vist disse 10 innleggene om "Krig og Fred", dette innlegget blir da nr 11:

Og nettopp åpningsbildet, der 6 jenter holder i og strekker ut det norske flagg den 17. mai 1941, det blir en verdig oppsummering: 17. mai er "Flaggets dag."

Skudeneshavn 16. mai 2025

Jan Marton Jensen

Bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"
Blogginnlegg om Krig og Fred:

8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

14. mai 2020
"Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

8. mai 2021
"Odd M Olsen i Søragadå .... og på Jæren i 1943"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html

28. desember 2021
"D/S "La France" bombes 28. desember 1944"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/12/ds-la-france-bombes-28-desember-1944.html

10. april 2023
"Tragedie utenfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

30. mai 2023
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min""
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

19. januar 2024
"HMS "Thistle" funnet"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/01/hms-thistle-funnet.html

8. mai 2024
"Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/radiolytting-2-verdenskrig-i-ryrvik.html

20. mai 2024
"Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/flygeblad-fra-1943-fra-stykje-i.html

6. juni 2024
"D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/06/d-dagen-normandie-6-juni-1944.html

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Liv Kari Vikre

26. april 2007
NRK-artikkel om hva som var tillatt under feiring av 17.mai under 2. verdenskrig
"17. mai under krigen"
https://www.nrk.no/17mai/17.-mai-under-krigen-1.2317821

18. april 2024

1872: Veihistorie - Avishistorie og ikke minst: Feiring med taler og vin i glasset

Krunå på Haga 17. februar 2015 Foto: Jan Marton Jensen

Innledning
Åpningsbildet her vil mange kjenne igjen. Det er den såkalte "Krunå" som står på Haga, til minne om den nye hovedveien som ble bygd da på Sør-Vest-Karmøy. - Tilsvarende "Kruner" står både på Stava og på Sevland.
Året 1872 betyr at Norge er i union med Sverige, og det er emblemet til svenskekongen Carl XV som vises her. Han døde 18. september 1872, da overtok broren Oscar II, det er Oscar II sitt emblem vi finner på Stava.

Blogginnlegget har fått en beskrivende tittel for innholdet.
Vi får både veihistorie og avishistorie, og ikke minst beskrivelse av den feiring og glede man tydelig uttrykte den 26. oktober 1872 da veien ble åpnet. Dette vet vi detaljert om fordi en lokal avis var tilstede og ga en fyldig rapport.

Men vi tar det i rekkefølge:

Veihistorie - 1870-tallet
Det var på 1870-tallet den hovedveien på Karmøy ble bygget som vi fortsatt bruker.
Karl Sjøen har en grundig artikkel om dette, "Den gamle vegen på vestsida av Karmøy", se Kilde.
Det var sterkt behov for ny og bedre vei i ny trase. - Og husk at dette var før bilens tid ...
Sjøen skriver:
"På 1860-talet blei det i kommunestyra på Karmøy drøfta å byggja ein betre veg frå Haugesund til Skudeneshavn. Vegen blei planlagt og godkjent av innanriksdepartementet i Oslo, og i åra frå 1870 til 1877 blei vegen bygd ut i etappar. " - Videre info i Karl Sjøens artikkel , som anbefales.

Karmsundsposten 1862
"Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig"

Avishistorie - Karmsundsposten
Den avisen der vi straks skal finne feiringsreportasjen fra 1872, det er "Karmsundsposten".
Avisen kom ut i Haugesund i årene 1861 til 1915, og er omtalt slik i Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Historie"
"Grunnleggeren av Haugesunds første avis het Christoffer Nymann og var født i Stavanger. Nymann fikk sin kongelige bevilling som boktrykker i januar 1861. I mars var han på plass i Haugesund, og allerede i mai var både trykkeriet og avisen i drift. Karmsundposten skulle være et «Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig» og erklærte seg etter hvert som et Venstre-blad.

Karmsundsposten kom ut mandag og fredag og kostet to spesidaler i året. Avisen var den første tiden i «et format som et skikkelig stort lommetørkle og med fire to-spaltede sider»".

"Flere konkurrenter"

"1880 overtok Søren Nymann avisen som hans far grunnla. Han reiste imidlertid til Amerika et par år senere, og i hans fravær var det Bernt Seland som redigerte Karmsundsposten. Så kom Nymann hjem i 1895 og overtok igjen, mens Seland samme året grunnla Haugesunds Avis, også en Venstre-avis.
Markedet var ikke stort nok for begge, og i årene som fulgte, tapte Karmsundsposten for Haugesunds Avis".

Karmsundsposten med sin oppstart i 1861, og så 54 år med avisdrift, det er imponerende.
Her er det mye interresant stoff, - det er ikke alltid så lett å tilegne seg, layouten og datidens skrift gjør lesing krevende.
Men med søkemulighet på ord i digitaliserte utgaver som ligger på Nasjonalbibliotekets nettside, da kan man finne små gullkorn. Jeg søkte slik med søkeord "Kvilhaug" for å finne informasjon om en sak derfra, og opp kommer tilslag som muliggjør dette blogginnleggets hoveddel.
Det er snakk om den feiringen man hadde i 1872 da veien fra Skudeneshavn til Ferkingstad ble åpnet.
Det ble ikke spart på festlighetene, og det kommer godt fram i reportasjen i Karmsundsposten.
Og så ble dette også en nasjonal nyhet, for både Aftenposten og Drammens Blad har trykket samme histore, og gitt Skudeneshavn reklame.

Karmsundsposten 30. oktober 1872 Første side

Her følger hele artikkelen i Karmsundsposten. Den har ingen overskrift eller tittel, slik man er vant med idag.
Men den ble presentert på førstesiden i Karmsundspostens utgave den 30. oktober 1872.
Jeg har valgt som beskrivelse:

Veiåpning 26. oktober 1872 - Feiring med taler og vin i glasset

"Haugesund den 29de Oktober"

"Lørdag den 26de dennes overleveredes Veiparcellen Skudesnæshavn-Ferkingstad til Amtmanden. Uagtet denne en Mil lange Parcel er en Alen smalere Vei og med tildels noget større Stigningsforholde end Kopervigs-Tjøsvolds-Parcellen, så vitner den dog om, at den er anlagt af den samme Mester i Veibygningskunsten.
Naar man nu kjører den nye Vei og ser paa den ved Siden af liggende gamle, har man ofte Anledning til at opkaste det Spørgsmål: Hvorledes har man dog i saa mange Aar og i et saa tætbefolket Strøg kunnet hjælpe sig med et saa dårligt Kommunikasjonsmiddel?

Det er overmaade interessant at iagttage den Glæde, hvormed Folket modtager og omtaler det uerstatterlige Gode, som skjænkes det ved den nye Vei.

Den festlige Tilstelning i Skudesnæshavn i Anledning Dagen vitner noksom om, at dette med Hensyn til de almindelige Kommunikasjonslinier saa uheldigt stillede Sted tilfulde forstaar den Betydning, Veianlegget har for det.

Under Salut og Flagning saavel i Byen som på Havnen drog omtrent Kl. 11 om Formiddagen det lange Tog med Amtmanden og Veiens Bygmester, Ingeniør Lorange, i Spidsen gjennom Æresporte henover den i Byens Nærhet liggende Vei.
Ankommen til Gaarden Kvilhaug modtoges man af Skudesnæs Landsogns Kommunestyrelse, der inviterede Amtmanden med Følge inn paa et Glas Vin. Her udbragte da Amtmanden en Skaal for Veien, idet han i faa men sande Ord antydede Veianlægges Betydning for Distriktet og takkede de tilstedeværende Kommunemænd for den Iver og Interesse, hvormed de paa deres Side havde søgt at fremme denne store Sag.
Skaalen besvaredes af Ordfører I Midthaug med et hjerteligt Tak fra Kommunen til Amtmanden for hans kraftige Medvirken til dette Godes Opnaaelse samt med et varmt Ønske om Herrens Bistand og Velsignelse til fremtidig Virken i hans ansvarsfulde Kald.

Kl. 6 samledes man i Madame Hagas store og rommelige Hus til en Festmiddag.Værelsene var smakfuldt dekorerede og Beværtningen var splendid. Skaalerne bleve drukne dels i Rhinskvin og dels i Champagne, og det hele vitnede om, at man i Skudesnæshavn havde baade Hjertelag og Raad til at traktere godt. Skaalernes lange Rekke aapnedes af Magistraten, Hr. Lensmand Krog, med Byens Tak til Amtmanden, hvilken Skaal Amtmanden i en længere Tale besvarede med at fremholde Veiens Betydning for Stedet samt med Ønsket om Held og Velsignelse over Skudesnæshavn.
Vi ville ikke trætte vore læsere med en tør Opregnen af alle de Skaaler, der siden Slag i Slag fulgte på hinanden, hvorfor det maa være nok at bemærke, at alle Tilstedeværende, der hadde havt nogen Befatning med Veisagen, bleve erindrede, og at det hele gik gemytligt og hyggeligt til.

Festen fik en dobbelt Karakter derved, at Hr. Toldinspektør Andersens nærforestaaende Bortflytten til sit nye Embede som Toldinspektør i Christiania gav Anledning til at erindre hans lange og fortjenstfulde Virksomhed for Ladestedet og at uttale det Savn, der vilde opstaa ved Tabet af en saa fremragende Personlighed. I sin Tale berørte Amtmanden med for Andersen særdeles hædrende Udtryk denne Side ved den festlige Sammenkomst, ligesom Ordfører Kjeldsen tolkede Kommunens Tak for hva Andersen havde været for Stedet.

Der arbeides nu paa den sidste Parcel, der skal forbinde Tjøsvold med Ferkingstad, og naar denne bliver færdig - som vi haabe i Løbet af Vinteren - vil endelig Skudesnæshavn og Kopervig kunne glæde sig over en tidsmæssig Landkommunikation, som de saa længe have savnet.

Kopervig-Udvig-Parcellen vil blive paabegyndt fra Kopervig nordover med det allerførste."

Avslutning
Lørdag 26. oktober 1872:
- Salutt, Flagging, Æresportal og Festmiddag i Skudeneshavn.
- Takketaler og skåling: Vin på Kvilhaug, og Rhinskvin og Champagne i Skudeneshavn, i huset etter Salve Haga i Søragadå, der det før var apotek.

Det VAR en stor sak å få ny vei.
Mye glede ble utløst ved innvielsen.
Og denne artikkelen i Karmsundsposten formidler dette på en grundig måte.
Vi får en lokal historietime med detaljer som gir oss innsikt i viktige begivenheter for 152 år siden.
Historien blir levende , og det kan vi takke journalisten i Karmsundsposten for.

Og veien?
Den bruker vi fortsatt.

Skudeneshavn 18. april 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Carl IV av Norge - Carl XV av Sverige (3. mai 1826 - 18. september 1872)
Konge 29. juli 1959 - 18.september 1872 - Visekonge Norge fra 29. mai 1856
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_IV

4. februar 2023
Karl Sjøen i Karmøynytt
"Den gamle vegen på vestsida av Karmøy"
https://www.karmoynytt.no/den-gamle-vegen-pa-vestsida-av-karmoy/s/25-161-45730

Om "Karmsundsposten", som utkom fra 1861 til 1915
https://snl.no/Karmsundposten

Nasjonalbiblioteket
"Karmsundsposten" - Utgaver digitalisert
https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=datedesc&series.exact=Karmsundsposten

30. oktober 1872
Karmsundsposten, side 1
Artikkel på førstesiden om veiåpning Skudeneshavn - Ferkingstad og feiring 26. oktober
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_karmsundposten_null_null_18721030_11_49_1

Også avisomtale andre steder i landet om denne feiringen i Skudeneshavn i 1872:
9. november 1872
Drammens Blad, side 1
Artikkel om veiåpningen Skudenes-Ferkingstad, og om feiringen:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammensblad_null_null_18721109_32_261_1?searchText=Skudesn%C3%A6shavn

19. mars 2024

Folk, Bygg og Skip fra Skudenes på Frimerker

Gamle Skudeneshavn med Norneshuset Posten 8. mai 1995

Innledning
Åpningsbildet her viser hva dette blogginnlegget handler om:
Frimerker og Skudenes.
Og den som har æren for temaet og innholdet, det er Gary Isaksen. - Det er han som har samlet både stoff og bilder, og som har oversendt innholdet så å si ferdig, både skrevet og dokumentert.

Så det er bare å overlate ordet til Gary.
Han tar for seg:
1) Det øverste frimerket fra Gamle Skudeneshavn fra 8. mai 1995
2) "Bilder fra hverdagen" med "Budeia Marthea Isaksen" fra 9. september 1999

3) "Norden ved havet - Skip" med Normand Arctic fra 17. mars 2014

4) Skude Fyr på frimerke fra Djibouti fra 20. mai 2021

Vi overlater ordet til Gary Isaksen:

1) "En reise langs kysten riksvei"
“Her har de nordiske land utgitt frimerker med felles motiv “turisme”. Samlet forteller de turister verden over hva de kan oppleve av vakker, vill og særegen natur og av sjeldne inntrykk ved en “Reise i Norden”. De to norske frimerkene, Skudeneshavn (kr 4,00) og Torghatten (kr 4,50) byr på en reise langs en kystlinje som neppe noe annet land i verden har maken til.
Karmøy er avledet av de norrøne "skjerm", og det er et beskrivende navn. Her begynner den skipsleia som skjermer for storhavet for alle som fra tidenes morgen har fart langs kysten vestpå. Karmsundet er blitt en kysttrafikkens storgate.

Det lille ladestedet på sørspissen også fått et fortellende navn. Skudeneshavn har vært en “skutenes havn” gjennom et par århundrer. Det startet med hummerfisket og det fortsatte med de store sildeinnsigene. I de store årene kunne 10,000 fiskere og 1000 båter finne veien hit. Selv om Karmøy er forblåst og bar, er blant Norges tettest befolkede øyer og har opplevd møtet med storindustrien, har den både fornminner og en idyll som forteller om tider som er gått. Få steder kan du møte idyllen som i Skudeneshavn. Her har dronninger fra Danmark og Norge sørget for at hummerfiskerne har fått sine statuer, her er trebebyggelsen tatt vare på så den er premiert i en landssammenheng. Hit kommer filmfolk når de skal gjenskape fordums kulisser, uten at det koster noe. De bare står der. Hit kommer kunstnerne til stedet med motiver og gallerier. Hit kommer turister på jakt etter idyll, stillhet og minner om tiden som ikke er vår”.
Utgivelsesdag 8. mai 1995. Kroner 4,00. Motiv: Gamle Skudeneshavn. Norges frimerke katalog nummer 1225.

Utgitt i frimerkehefte. Kunstner: Knut Løkke-Sørensen.

Kilde: Årbok Norske Frimerker 1995, Postens Frimerketjeneste. side 12 - 13.

"Bilder fra hverdagen" Posten 9. september 1999

2) "Bilder fra hverdagen"

“Frimerket fra Skudenes er blant fotografier fra konkurransen “Bilder fra hverdagen” arrangert av Posten og avisen VG hvor publikum valgte ut frimerke motiv blant de beste av tusener av innsendte bilder. Resultatet fikk et sterkt preg av romantisk lengsel tilbake mot en enklere tilværelse, med mer fellesskap og nøysomhet. Men vi bør også huske hvor tungvint alt var, og hvor hardt og nådeløst livet kunne være for mange, ikke minst bonde og arbeidskvinnene, og til dels også barna.

Håndmelking av kyr.
På frimerket med Marthea Isaksen fra Karmøy omkring 1930 fører tanken mot romantisk seterliv. Men for bondekvinnene var ansvaret for fjøsstellet tyngre enn de fleste aner i dag. I vinterhalvåret måtte vann bæres til fjøset, minst 30 liter per ku per døgn. Også dette var kvinnfolk arbeid. Med to digre, vasstrukne trebøtter ble det en bør på 50 til 60 kilo. Sink-bøttene gjorde jobben litt lettere. Først i 1950 årene sørget offentlig støtte for at de fleste gardsbruk fikk innlagt vann og samtidig fikk halvparten elektrisk vaskemaskin”.

Hafrsfjord filateliforening gav ut et postkort for feiringen hvor de skrev: “Slik foregikk det før melkemaskinens tid. Marthea Isaksen slo seg ned på en margarinkasse og melket rett i bøtta. Hun og mannen drev et lite gårdsbruk på Skudenes på Karmøy.
"Bestemor fødte 11 barn; syv sønner og fire døtre. Alle sønnene pluss to av jentene reiste til Amerika. Jeg har tatt vare på dette bildet, som er tatt mellom 1930 og 1935, jeg synes det er flott", sier innsenderen til konkurransen, Marit Sagflaat fra Hafrsfjord.”

Karmøy Frimerkeklubb markerte også begivenheten med spesialkonvolutter og særstempel ved postkontorene i Skudenes og Kopervik. Utgivelsesdag 9. september 1999. Norges frimerkekatalog nummer 1369.

Andreas og Marthea Isaksen Fotoeier: Gary Isaksen

Bildet av Marthea Isaksen har fått navnet ‘budeia” og var utgitt som et 4 kroners frimerke. Bildet ble innlevert til konkurransen av barnebarnet Marit Sagflaat, og fikk 2. premie blandt alle innsendte bilder.

Kilde: Årbok Norske Frimerker 1999, Postens Frimerketjeneste. sidene 36 til 41.
Frimerket ble også omtalt i Haugesunds Avis 1. september 1999,: "Bestemor på tusenårsfrimerke", se Kilde.

Marthea Isaksen (1874-1957, f. Stensen, var gift med Andreas Isaksen (1870 - 1951). Hjemmet og gården deres var øverst i Kvednadalen på nordsiden av veien.

"Normand Arctic" Posten 17. mars 2014

3) Supplyskipet M/S Nordmand Arctic
"Supply-båtane, støttefartøya som i alt slags ver var trufaste støttespelarar, blei utvikla av verftsmiljø på norskekysten. PSV, eller «platform supply vessel» er den internasjonale nemninga på desse fartøya. Dei fraktar naudsynte varer og forsyningar, og utfører mange ulike oppdrag til havs. Proviant og reservedelar er nokre av varene dei fraktar, men i tillegg utfører PSV mange oppgåver som krev høg teknologisk kompetanse hjå dei som har arbeid om bord. Aker Langsten har bygd PSV-båten «Nordmand Arctic»."

Utgivelsesdag: 17. mars 2014.
Pålydende “A-Europa” tilsvarende kr 13,00.
Norges frimerke katalog nummer 1875.

Kilde:
https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2014/17-mars-2014-norden-ved-havet--skip

Hoveddataene for Nordmand Arctic finner man her:
https://maritimt.com/nb/batomtaler/normand-arctic-012012
og her:
https://www.rivieramm.com/news-content-hub/news-content-hub/solstad-set-to-invest-us34m-to-convert-vessels-with-green-propulsion-69049

"Phare de Skudenes" Skude Fyr Djibouti 20. mai 2021

4) Skude Fyr på frimerke fra Republikken Djibouti

Republikken Djibouti (tidligere Fransk Somaliland) er det minste landet på Afrikas horn. Landet fikk sin selvstendighet i 1977. I løpet av de siste fem årene har Republikken Djibouti utgitt frimerker med fyrtårn fra forskjellig land rundt om i verden. Dette frimerket viser Skude Fyr med en ringnebbmåke (nokså sjelden i Norge) i forgrunnen.

Houston 19. mars 2024

Gary Isaksen

Kilde:

8. mai 1995
Posten
Katalognr 1225 Gamle Skudeneshavn

Norneshuset Overnatting - Et frimerke
https://www.norneshuset.no/default.asp?vmside=etfrimerke

9. september 1999
Posten
Katalognr 1369 Budeia

1. september 1999
Haugesunds Avis
"Bestemor på tusenårsfrimerke": Lenke

17. mars 2014
Posten
Supplyfartøy på frimerke om "Norden ved havet - Skip": Normand Arctic
https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/7656601/supplyfartoy-pa-frimerke-om-norden-ved-havet?publisherId=89771

20. mai 2021
Djibouti utgir frimerker med bilder av Fyr (DJ 21209a)
https://www.stampworld.com/en/stamps/Djibouti/Postage%20stamps/1977-2021?page=81

Om Djibouti
https://no.wikipedia.org/wiki/Djibouti

Om Ringnebbmåke - Larus Delawarensis
https://www.gbif.org/species/2481134
https://snl.no/ringnebbmåke

Originalbilde av Skude Fyr UTEN måke: Lenke

22. desember 2023

Hilsen fra Amerika til "Lærer E. Stokka"

Emanuel Stokka (1876-1943) Foto: R.P. Thu Fotoeier: Einar Stokka

Innledning
Dette blogginnlegget dreier seg om
- Utvandring til Amerika
- Og derfra: To av de utvandrede sin melding til læreren de hadde i gamlelandet

Læreren det er snakk om er Emanuel Stokka (1876-1943).

Våningshuset på Olsrud Hillesland bnr 3

Og de to utvandrede er et søskenpar fra Hillesland bruksnr 3: "Olsrud. Med vatnet". Det er:
Ole Magnus Nilsen Hillesland født 1890
Pauline Margrete Nilsdtr Hillesland født 1893

Bnr 3 "Olsrud" ble skilt ut fra bnr 2 i 1885, som igjen er utskilt fra bnr 1 i 1809.
- Slik ble eiendommene mindre og mindre, og kunne ikke brødfø en stor familie.

På "Olsrud" ble 7 barn født fra 1882 til 1898, og da ble det utvandring, etter at folkeskolen var unnagjort.
Så fra denne eiendommen reiste 4 søsken til Amerika i årene 1903, 1904,1906, og (antatt) 1911, de tre første i en alder av 18,16 og 16 år. Kilde: Karmøy Slektsforum.

Og det var for disse elevene Emanuel Stokka hadde sin første jobb som lærer, ved skolen for Hillesland, Dale og Snørteland i 10 år i årene 1898 til 1908, rett etter at han hadde tatt lærerskolen på Stord i 1898.

Norge fikk "Lov om folkeskolen på landet i 1889", se Kilde.
Dette var et stort løft i undervisningen.
Det ble en felles skole for alle samfunnslag. Fagkretsen ble utvidet også til naturfag, geografi, historie, håndarbeid, sløyd, gymnastikk og tegning.

Postkort: Ole N og Risdals-brødrene 1911

Les om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland hos Marit Elisebet Totland i "Med Handemakt og Hestekraft", side 103, se Kilde.

"Lærer Stokka" må ha truffet noe i de unge elevene. For etter kort tid finner det utvandrede søskenparet fra Hillesland der de er i Sør-Dakota at de må hilse hjem til Læreren.

Jeg skriver Læreren med stor forbokstav.
For når noen går til fotografen i USA og får laget et postkort og sender det med fine ord til Læreren i Skudenes, da er det snakk om mer enn respekt.
De som sender postkort er som nevnt søskenparet Ole Magnus og Pauline Hillesland.

Først er det Ole N Hillesland i 1911:
"Gary den 7/4 1911
Gode ven og lerer jeg vil sende et kort af meg og Risdalbrødrene her er lenge nu siden vi saa hinanden men jeg har aligevel ikke glemt verken deg eller barndomen jeg lengtes tilbage efter den og skolen
Vi har alle helsen og det samme haaber jeg ogsaa dere har
en venlig hilsen fra din skoleelev Ole N Hillesland."

Ole Magnus ble født 11. des 1890 og utvandret i 1906, 16 år gammel.
Han var tilbake i hjemlandet i 1959, var gift men var barnløs. På postkortet er han sammen med "Risdalbrødrene" Didrik og Kristian Risdal fra bnr 5 på Hillesland. Disse naboene på Hillesland hadde begge utvandret da de var 18 år gamle, Didrik i 1907 og Kristian i 1910.

Ole Magnus hilser på postkortet i en lang setning, men gripende og klart og enkelt formulert.

Postkort: Pauline N Hillesland 1914

Søsteren Pauline er født 8. mars 1893 og følger opp med sin hilsen i 1914.
Hun har utvandret etter 1910, det året er hun i folketellingen registrert som tjener hos skipsreder Olaf Gjessen i Skudeneshavn.

Pauline skriver:
"Gary S.Dak.
Den 20. april 1914

Lærer E. Stokka !
Vil sende et kort af mig i haab om dere ikke vil forsmaa det.
Jeg lever bare bra, og liker meg ekstra godt i Amerika.

Mange hilsener fra,
Pauline N. Hillesland."

Pauline ble gift med Didrik Kristensen Risdal, født 21. des 1888.
Pauline var ikke tilbake til Norge.
Men det er etterkommere i USA, fire barnebarn bor i Minnesota, tre av dem i Minneapolis-området.

Hvem er så lærer Emanuel Stokka?
Vi tar med informasjon om ham fra 1934 i "Norske skulefolk", se Kilde.

Arne Espeland: "Norske skulefolk" 1934

Født på Stokkastrand i 1876, og med lærerutdannelse fra Stord i 1898, deretter lærer her sør i mange år:
- 1898-1908: Hillesland, Dale og Snørteland
- 1908-1912: Syre - Høynes
- 1912 - : Skudeneshavn folkeskole

Ytterligere kan vi ta innhold fra hans "Livsløp", satt opp av barnebarnet Einar Stokka, se Kilde:
- Revisor i banken fra 1916
- Revisor i kommunen
- Revisor i Meieriet
- Formann i fattigstyret fra 1930
- Revisor i Forbruksforreningen 1932
- Medlem av bystyret i flere perioder
- Aktiv i avholdsbevegelsen
- Medlem av losje Gideon, losje-fullmektig fra 01.12.1930

Emanuel var lærer for barna på Hillesland/Dale/Snørteland fra han var 22 til 32 år.
Dette var hans første jobb, elevene må ha følt seg vel ivaretatt og har fått med seg ikke bare respekt, men også noe nært, når Ole og Pauline sender kort til læreren og bruker så fine ord.

På åpningsbildet øverst har Emanuel Stokka vært hos fotograf R. P. Thu.
Han var virksom i Skudeneshavn 1926-1938, og holdt til i Halvorsbakken 11.
Bildet er derfor av den voksne "Lærer Stokka", og kan være tatt rundt 1935, da ville han vært ca 60 år.
Emanuel døde 2. april 1943 etter en mineringsulykke, 67 år gammel.

Avslutning
Takk til barnebarnet Einar Stokka, som har ryddet i gamle dokumenter etter bestefar Emanuel, og overlevert disse to postkortene.
Nå kan minnene "Lærer Stokka" sine unge elever Ole Magnus og Pauline Hillesland hadde om ham bli tema i USA.
For de to postkortene vil overleveres Georg Kallevåg. Han er nåværende eier av Hillesland bnr 3 "Olsrud", og han vil formidle dem videre til etterkommere av Pauline Hillesland i USA.
Der kan fire av barnebarna som bor i Minnesota få en hyggelig overraskelse til jul.

Og vi alle blir ... med to over 100 år gamle postkort ... påminnet om hva en god Lærer betyr.

Skudeneshavn 22. desember 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

Einar Stokka: Livsløp Emanuel Stokka
Inge Halvor Jakobsen
Georg Kallevåg

Tekstside av postkort sendt av Ole N Hillesland: Lenke
Tekstside av postkort sendt av Pauline N Hillesland: Lenke

Om Gary i Sør-Dakota
Gary i Sør-Dakota på kartet i Google Maps: Lenke

https://en.wikipedia.org/wiki/Gary,_South_Dakota

https://garysd.com/

Karmøy Slektsforum
Bygdebøker Gnr 48 Hillesland bnr 3 Olsrud/Med Vatnet

"Skuleutvikling i Noreg":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/om-skulen/skuleutvikling-i-noreg

26. juni 1889
"Lov om Folkeskolen på Landet":
https://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/

1934
Arne Espeland
"Norske skulefolk"
Emanuel Stokka side 1157
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448243?searchText=Stokka&page=1159

ca 1956
Norges Bebyggelse
Rogaland Nordre del
Skudenes
Gnr 48 Hillesland bnr 3 Olsrud

Oktober 2001
Marit Elisebet Totland
Skriver om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland i:
"Med Handemakt og Hestekraft", side 103
https://drive.google.com/file/d/1TKVygeEfFK1VTjmDmYpc95ySbAggTCu1/view

13. august 2022

Også kvinner ville stemme i 1905

"12-13 Novbr. JA! 1905" Postkort nr 6905 Utstedt av A/S Peter Alstrups Kunstforlag
Eies av Karl Falnes

Innledning
I 1905 var det "folkeavstemming" om Norge skulle skille lag med Sverige.
Avstemmingen foregikk søndag 13. august 1905, og ga et klart JA!, se Kilde.

"13de August 1905 "Kvindernes Adresse" Ja" Drammen Museum

Men avstemmingen var basert på datidens MANN-tall ... kvinnene kunne ikke stemme ... de fikk stemmerett først i 1913, se Kilde.

Så ... ved avstemmingen i 1905 ... hva gjorde kvinnene i Norge da?
De stemte allikevel. Over hele landet ble laget til lister der kvinner kunne skrive seg på. Og så agiterte kvinnene, de laget blest om mangelen på stemmerett. Til høyre her er det opplegget som var i Drammen, se Kilde.

Kampen for kvinners stemmerett hadde pågått lenge i Norge. Og i 1904 ble "Norske Kvinners Nasjonalråd" stiftet, med Gina Krog som formann og Fredrikke Marie Qvam som nestformann, sistnevnte var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening, se Kilde.
NKS hadde lag over hele landet og de satte kvinners avstemming i 1905 høyt på dagsorden og organiserte lister og steder å skrive seg på, ofte i lokale butikker og landhandlerier.

Tog i Haugesund etter gudstjeneste 13.8.1905 Haugalandmuseene

13. august 1905 var en søndag. I Haugesund gikk folk i tog etter gudstjenesten i Vår Frelsers Kirke. Haugalandmuseene har lagt ut bildet til høyre med denne teksten:

"Folkeavstemming om unionsoppløsningen 13.08.1905. Bildet viser velgerne gå i tog til valglokalene etter gudstjenesten. Alle de 1118 haugesundere som avga stemme svarte ja til unionsoppløsning med Sverige."

Kvinnenes egen avstemming i 1905 resulterte i lister fra hele landet som er bevarte i Stortingets arkiv, for listene ble overlevert dit. Om dette informerer Stortinget slik, se Kilde:

"Underskriftsaksjonen i 1905"
"I stortingsarkivet ligger pakker med nesten 5000 lister fra hele landet med underskriftene til nær 300 000 kvinner. Listene stammer i hovedsak fra Landskvindestemmeretsforeningens aksjon i augustdagene i 1905."
"Underskriftslister ble lagt ut i avisekspedisjoner, butikker, kirker, fabrikker og i lokalene hvor mennene avla sine stemmer. Der hvor det fantes lokallag, kunne foreningskvinnene dele arbeidet mellom seg. De gikk fra dør til dør eller stilte seg opp på et sentralt sted og grep fatt i kvinner som passerte. På landsbygda gikk de fra gård til gård, og noen steder ble det igangsatt ambulerende lister."

Og kvinnene stemte over hele landet ... til slutt ble det talt opp nesten 300.000 kvinnestemmer, mens det var 368 392 "manne-stemmer"(over 25 år). Og her var kvinnene forut for sin tid mht til stemmerettsalder, som de allerede i 1905 satte til 18 år.

Selvfølgelig var det stor oppslutning i Skudenes og Skudeneshavn ... for hvor kom Gina Krog fra?

Del av underskrifter fra Ferkingstad mv 1905: Kilde Stortinget

I Stortingets arkiver ligger de håndskrevne listene fra "Skudenes"), se Kilde.

Det er talt opp 594 underskrifter, til høyre er del av liste som åpner med underskrifter fra Ferkingstad.

Tilsvarende er det lister fra andre bygder og fra Skudeneshavn, tilsammen 13 lister. 9 av listene er gitt romertall I-IX, de dekker Skudeneshavn og nære bygder.

Utsnitt av et par lister til er vist til høyre.
For sikkerhets skyld er alle navnene også maskinskrevet inn på en eget liste.
- Som nevnt ligger listene med alle underskriftene i PDF-filen for "Rogaland amt/skudenes" under Kilde.

Overskriften på listen fra Ferkingstad/Langåker har denne teksten:

Del av liste I fra Skudenes 1905 Kilde: Stortinget

"Ja"
"Liste til underskrift, ved Tegning af sine navne for Kvinder der i Tilslutning til Folkeafstemmingen er enige med Stortingets Beslutninger af 7.de juni 1905."

Til høyre er ustnitt av liste I fra "Skudesnæs".
Overkriften på denne listen har ordlyden:
"Kvinder, over 18 aar, i Skudenes tilkjendegiver herved sin tilslutning til det "Ja" der af de stemmeberettigede afgives den 13de august".

Del av liste VII fra Skudenes 1905 Kilde: Stortinget

Til høyre er del av liste VII fra Skudenes.
Disse listene er nummerert med romertall og alle har samme overskift. Så her har det vært en felles organisert tilrettelegging av listene for Skudenshavn med nær omegn.

Og så har "noen" satt seg ned med skrivemaskin og skrevet navnene fra alle de originale håndskrevne listene på nytt. Her skulle man sikre at navnene kom tydelig fram.

Del av maskinskrevet liste fra Skudenes 1905 Kilde: Stortinget

Til høyre er del av denne maskinskrevne listen fra Skudenes, og her er totaltallet for avgitte stemmer angitt med tilsammen 594.

Disse listene med 594 kvinnenavn betyr at her kan tusener av dagens innbyggere lete opp håndskriften til sine "formødre".

Tilbake til åpningspostkortet ... det oppgir datoene 12-13. november 1905.
Og da er vi over til folkeavstemming nr 2 i 1905, spørsmålet om Norge skulle være et monarki.

Nok engang var det det mannfolkene som stemte, og kvinnene valgte ikke å delta i denne avstemmingen.
Rimeligvis var man fornøyd med å ha markert at Norge skulle være en selvstendig nasjon den 13. august 1905.

Nok et overveldende JA! den 12 -13- november ga oss prins Carl fra Danmark som konge og Maud fra England som dronning. Carl valgte navnet "Håkon 7" og "Alt for Norge", og da for ALLE i Norge.

Skudeneshavn 13. august 2022

Jan Marton Jensen

PS:
JA!-postkortet øverst er sendt fra Kristiania den 30.12.1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag med hilsen:
"Tak for behagelig Forretnings.forbindelse i Aaret 1905, og tilade vi os at ønske Dem et godt Nytaar!"

Mottaker er Ketura Jacobsen.
Og hun har allerede stemt JA! den 13. august 1905.

Kilde:

Stortingets vedtak 7. juni 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1541-7-juni-beslutningen.html

Folkeavstemming 13. august 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1519-folkeavstemningen-om-unionsopplosning-1905.html

Folkeavstemming 12.-13. november 1905 om Monarki
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html

Kvinners underskriftsaksjon i 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/

Underskriftslistene fra 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/

Underskriftsliste fra Skudenes - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_1905_aksjonen/stavanger-amt/skudenes.pdf

Kvinners vei til stemmerett
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html

Om Gina Krog i Store norske leksikon
https://snl.no/Gina_Krog

2013
Karmøy kommune (til salgs i Turistkontoret på Torget i Skudeneshavn)
Merete Sønsterud : "Gina Krog fra Karmøy: oppvekst og barndomsminner 1848-1855"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148064

12. juli 2005
Lillian Vilnes, NKS
"1905 - Hvor var kvinnene?"
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/APX55/1905-hvor-var-kvinnene

30. april 2022

"Snørteland-samlingen": Ti tusen historiske glimt fra Skudenes

"Verdifullt oppslagverk om Skudenes" Karmøybladet 16. juni 2010

Innledning
Denne bloggen er gitt navnet "Historiske Glimt fra Skudenes".

Men det som fortjener den benevnelsen, mer enn noe annet, det er avisklippsamlingen til Jacob Snørteland. - Der må det være titusener av "glimt" fra Skudenes som han har tatt vare på gjennom årene.

"Snørteland-samlingen"
Samlingen er velkjent lokalt og har vært omtalt i avisene flere ganger, se under Kilde.

Og det er nok mange som har lånt mapper av Jacob når et lokalt jubileum skulle feires og dokumenteres.

I 2010 ble samlingen skannet, trykt opp i årshefter og i tillegg lagt ut på nettet ... det øverste bildet her omtaler dette.

Jacob Snørteland Foto: Karmøybladet 2010

Til høyre her er Jacob avbildet foran de mange hyllemeter med ringpermer der han har ordnet utklippene sine ... sirlig limt opp på A4-ark.

En slik samling med lokalt stoff som har stått i allehånde aviser og dekkende så mange år ... den må være unik i Norge.

Det ble faktisk prøvd i 2008 å få Nasjonalbilioteket til å skanne samlingen så den ble søkbar:

"Skude Digit"
Dette var den gang et forsøk på å få etablert et unikt dataprosjekt, "Skude Digit", for lokalsamfunnet vårt, se eposten:
"Digitalisering/Lokalsamfunn-portal Skudeneshavn"
(epost til Nasjonalbiblioteket 22, februar 2008, se Kilde)

Foto: Karmøybladet 2010

Men dette store prosjektet ble for vanskelig ...

I stedet ble i løpet av 2010 skanningen gjort av duoen Alf Lundberg og Bjarne Blikra i inngrep med Biblioteket i Kopervik. Og 21. april 2011 ble resultatet overlevert til biblioteket i Skudeneshavn i form av hefter for hvert år.

Siden denne skanningen ga for hver enkel side et bilde i JPG-format kunne jeg legge dette ut i album på nettet i Google Foto ... dette ble også gjort iløpet av 2010. (Noen få årganger ble ikke skannet til JPG-filer, så her er det noen hull i nettløsningen).

"Skudenes i avisene"
Og for å ordne albumene ble opprettet nettstedet "Skudenes i avisene", se Kilde.
Her ligger alle avisklippene ordnet i album etter år. I tillegg er der informasjon om prosjektet ... samt om de mange lokalaviser som har vært i området vårt gjennom tidene.

Forside for nettstedet "Skudenes i avisene" - Snørtelandsamlingen

Haugesunds Avis åpnet arkivet sitt i 2020
Alle aviser er pålagt å sende sine utgaver til Nasjonalbiblioteket for skanning.
Normalt er tilgang forbeholdt den enkelte avis sine abonnenter ... men så ikke for Haugesunds Avis. Der åpnet man arkivet i 2020.
I Haugesundsd Avis på Najonalbiblioteket er det nå åpen tilgang til alle eldre årganger til og med lørdag 28. april 2007. Deretter er tilgangen begrenset ... man får fortsatt tilslag på søkeordet ... men tilgang er nå satt til: "Tilgang i norske bibliotek".
Mal for søking i Haugesunds Avis i Nasjonalbiblioteket er lagt ut på nettsiden til Senionett Skudenes, se Kilde.
Det er utrolig mye lokalt stoff man her kan finne ... og dekningen er god langt tilbake til begynnelsen på 1900-tallet.

Avslutning
Men skal man finne årskavalkader fra ca 1950 av ... da er det Jacob sin "Snørteland-samling" som gjelder.
Å bla i et årsalbum er som å ta en vandring i hele livet til lokalsamfunnet vårt, store og små ting, gleder og sorger. - Dette er lokalhistorie på sitt beste!

Skudeneshavn 30. april 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Snørtelandsamlingen på nett
"Skudenes i avisene":
Startside: Lenke
Avisklippene pr år: Lenke

Avisomtaler om Snørtelandsamlingen:

16. juni 2010
Klippsamlingen omtales i Karmøybladet med en helsides artikkel:
"Verdifullt oppslagsverk om Skudenes".
https://drive.google.com/file/d/1QYaOUxeeaPGP0Ef-sbsMib0eQ-tPqVOSryQqRnTvShBuY_theTFt-ajQuk0E/view?usp=sharing

12. mai 1997
Klippsamlingen omtales i Haugesunds Avis:
"På historiejakt i avisene"

https://photos.app.goo.gl/Dpf7mWBE5mAaaqHDA

22. februar 2008
Henvendelse til Nasjonalbiblioteket
"Ditalisering/Lokalsamfunn-portal i Skudeneshavn"

Søk i Haugesunds Avis
Veiledning på Seniornett Skudenes: Lenke

23. februar 2020
Haugesunds Avis
"Nå kan du lese lokalhistorien din på nett"
https://www.h-avis.no/na-kan-du-lese-lokalhistorien-din-pa-nett/s/5-62-944318

15. april 2021

Hyllest til Karmsund bru

Karmsund bru sett fra Norheimsiden Total lengde 691 m, Spenn 184 m, Fri høyde 46 m. Kilde: Wiki

Innledning
Karmsund bru ble åpnet 22. oktober 1955 av Kronprins Olav.
Den var en revolusjon for trafikken til og fra Karmøy ... og har bidratt sterkt til det Karmøy er idag ... en livskraftig øy og kommune.

Før brua kom hadde man Salhusferja.

Den kom i 1918 som Norges første dedikerte bilferge.

Men i årene etter 2. verdenskrig var den blitt en klar hemsko for utviklingen av Karmøy.

Salhusferja under Karmsund bru

Her passerer Salhusferja mens Karmsund bru er under bygging. Man ser bussen fra Karmøyruta stikker langt utenfor akterenden av ferja.

Salhusferja kom i drift i november 1918. Den hadde plass til 2 biler eller 1 buss, og 53 passasjerer. Den var Norges første dedikerte bilferje.

Ferja gikk mellom klokka 07.00 og 22.00 ... det var ingen faste avgangstider.

Liten motorkraft gjorde at overfarten kunne ta sin tid når strømmen i Salhus var på sitt sterkeste.

På Karmøy i 1955 var det 7 kommuner
Realiseringen av Karmsund bru var så viktig at kommunene gikk sammen om et "festskriv" ... ja faktisk en bok på 224 sider:
"Karmøy landfast 1955", redaktør var H. Holst Roness.


"Karmøy landfast 1955" 224 sider Forside

Det ble skrevet fagartikler i boka av de beste forfattere ... om Karmøys historie, næringsliv, kulturliv mm.

De 100 første sidene av boka har artikler av Sigurd Jacobsen, H.Holst Roness, Jan Petersen, Lars Skadberg, Tormod Torfæus, Nils Fjeldkårstad, Simon Nes, Gunnar Liknes, Thomas Stange, O. Moen, Vigleik Rosseland, Ingolv Ytreland, Olaf Kallevig, Nils Aarøy og Olav Farstad.

Alle de 7 kommunene bidro med artikkel om egen kommune.

Og nesten alle bedrifter på Karmøy i 1955 må ha avertert i boka ... den er full av annonser som dermed beskriver næringslivet i 1955. - Det er nesten skremmende å se hvor mange av disse som ikke eksisterer lenger.

Skudenes kommune hadde sitt eget opplegg.

Der syntes man begivenheten var så spesiell at det måtte et hyllingsdikt til:

"Helsing frå Skudenes"

Det kommer her (side 190 i "Karmøy landfast 1955"):

Det er tydelig at poeten i Skudenes kommune har opplevd den åpne Salhusferja, ref:
"No slepp me på ferga å stampa i kø,
skjelva av frost i hagl og snø " ...

Og han (eller hun) fra Skudenes fikk rett mht utviklingen for Karmøy:
- Det ble ... "framtak og velstand".

Og avslutningen er sannspådd:
"So ynskjer med då og vil tru,
at eit bindande band millom øy og land,
d e t v e r t K a r m s u n d B r u."

Og ikke bare ..."eit bindande band" ... men også et landemerke og utsiktspunkt.
For da Hydro vurderte nytt aluminimsverk hadde Styrk Fjærtoft og O.M. Wikre en baktanke etter et møte med Hydro-representanter i Haugesund i 1960. Styrk Fjærtoft påpekte at Hydro-herrene ikke kunne reise hjem fra Haugesund uten videre:
"- Vener, sa han, - De kan ikkje fara frå Haugesund uten å ha sett de tri bruene, Bakarøybrunå, Risøybrunå, og brua over Karmsundet".

Øverst på Karmsund bru ble det en behendig stopp ... derfra pekte Fjærfoft og Wikre sørover på Håvik og sa at der måtte det nye aluminiumsverket ligge.

Og da konkluderer Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm i sin bok fra 1989 "Av egen kraft" slik:
"Da Fjærtoft og O.M Wikre fikk Hydros El-kraft-sjef Rolf Heggenhougen og Hydros byggetekniske sjef Arne Giæver med til denne brua (Karmsund bru) var første slaget vunnet". (Eliassen/Strøm: "Av egen kraft", side 21).

Oppsummert:
Det er all grunn til å hylle Karmsund Bru.
Poeten fra Skudenes skjønte dette i 1955 ved sitt valg av poesi i stedet for prosa: Et hyllingsdikt.
Og Wikre og Fjærtoft skjønte kraften i å kunne stå øverst på Karmsund bru og peke ut Håvik, stedet der Karmøy skulle få sin inngang i moderne storindustri.

God kommunikasjon er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Og her står Karmsund bru i en særklasse:
Uten Karmsund bru ... intet moderne Karmøy!

Skudeneshavn 15. april 2021

Jan Marton Jensen

PS:

Hvem kan poeten fra gamle Skudenes kommune være ... som i 1955 skrev dette hyllingsdiktet?

Noen forslag?

Kilde:

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Karmsund_bru (ÅDT i 2020 var 18.020 biler).

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSalhusf%C3%A6rgen%C2%BB

Album på Skudenesbilder: Karmsund bru og Salhusferja
https://goo.gl/photos/G1PRsDoaTEofQXYV6

1955
Nasjonalbiblioteket
Redaktør H. Holst Roness
"Utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru", "Karmøy landfast 1955"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448018

1955
Statens Vegvesen
Teknisk beskrivelse 52 sider: "Karmsund bru"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072708058?page=1

15. oktober 2014

Stina Steingildra: "Bestefar bygger bru"

https://digitaltmuseum.no/011085439791/bestefar-bygger-bru

Juni 1989

Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm:

"Av egen kraft - Hydro Aluminium Karmøy fabrikker 1963-1988", side 21

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092808118?page=23

21. januar 2021

Da sjørøvere stasjonerte i Skudenes

Piratkaptein (Lego)

Innledning

Sjørøvere i Skudenes?
Ja, det skriver Vegard Sletten om i sin bok "Fram stig Rogaland" fra 1943:

"Sist i 1525 tok sjørøvarskuta "Peiter van Høl" til å herja på danske og tyske skip utfor Rogaland. (Vincens) Lunge prøvde å fanga sjørøvarane, men det lukkast ikkje, enda han sjølv gav seg med på jakta. Ja, då "Peiter van Høl" ein gong låg i Skudenes og folka åt Lunge kom farande, vart nokre av dei fanga og tvinga til å gjera teneste ombord."

Det viser seg at vi er midt inne i en dramatisk del av Norges-historien.

Det er kongestriden mellom kongene Kristian II og Frederik I, Kristians farbror.

Og det er religionsstriden mellom katolisismen og protestantismen.

Og i denne striden tas alle virkemidler i bruk ... herunder kapervirksomhet og sjørøverskuter som "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".

Kristian II (1481-1559) var som kronprins visekonge i Norge 1506-1513.

Her ble han i Bergen forelsket i den 17-årige Dyveke og tok henne og moren Sigbrit Willums med seg til København da han ble konge i 1513.


Kong Christian II (1481-1559)

Siden ble det mye dramatikk. Dyveke ble forgiftet i 1517 og den påståtte gjerningsmann Torben Oxe halshugget. - Sigrit ble de facto finansminister for Danmark-Norge.

Kristian II kriget mot Sverige ... og tapte etterhvert mot Gustav Vasa.

Og så førte han en politikk der byene fikk handelsprivilegier ...dette var på bekostning av adelen.

Også bøndene murret under det tunge skatterykket Kristian II satte inn for å finansiere sin kostbare krigføring.

Til slutt ble opprøret mot Kristian II så omfattende at han rett og slett valgte å rømme fra landet den 13. april 1523.

Og hvor rømmer en dansk konge til?

Han rømte til Nederland ... der kom han under beskyttelse av keiser Karl V.

Kong Kristian II hadde nemlig giftet seg med en yngre søster av keiser Karl V, Isabella av Burgund. - Aldri har vel noen nordisk konge vært staseligere gift ...

I 8 år var Kristian II i Nederland.

Og hele tiden forsøkte han å ta tilbake Danmark-Norge, bl. a. med kapervirksomhet på Sør-Vestlandet, på strekningen Skjernsund ved Mandal og Skudenes .... disse stedene nevnes flere ganger i skriftene.

Antakelig hadde Kristian II sterkest støtte av befolkningen i disse områdene.

Piratskutene som nevnes er "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".

Allerede navnene gir jo assosiasjoner til sjørøvervirksomhet.

Hvilke skuter var så dette ... og hvor kom de fra?

Karavell

"Peiter van Høl" (også kalt "Peter van Høll") var en stor karavell, se bildet her.

Den skal ha vært del av den dansk-norske flåten, stasjonert i København. Men under feiden mellom Kristian II og Frederik I skjedde dette:

"Med den lille flaate hvorav Frederik I var i besittelse - de største skip var "Peter van Høll", en kravell med tre mers, og "Den sorte jakt" - laa skipper Klement i begyndelsen av september 1525 i Kjøbenhavn ferdig til aa overføre en del folk til Gotland. Istedet for aa gaa til Gotland stakk han ut i Nordsjøen og gav seg til aa kapre for sin tidligere herre Kristiern II" (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)

"Peter van Høll" og "Den sorte Jakt" gikk altså inn i tjeneste for sin opprinnelige herre, Kristian II.Og hvordan gikk det så med disse skutene?

Om "Peter van Høll" vet vi dette:

"Fra Norge skulle "Peter van Høll" gaa til Skotland med en utsending, som var kommen fra Kristiern II. Han avseilte i avslutningen av februar, men var kort før den 25. mars indom igjen i Skudesnes. Noen dager senere strandet "Peter van Høll" ved Aberdeen og blev vrak." (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)

Sitat: ... "kort før den 25 mars indom igjen i Skudesnes" ... det kan virke som Skudenes har vært en form for base i sørvest-Norge.

Etter forliset ved Aberdeen ble "Peiter van Høll" erstattet av en annen kaperskute.

Og så: Etter 8 år i eksil i Nederland gjorde Kristian II landgang i Norge i 1531:

"Høsten 1531 foretok Christian II landgang i Norge, hvor han fant en havn i Langesund og senere ble hyllet som konge. Flåten, som var på ca. 25 skip med nesten 7000 mann ombord, var stilt til disposisjon av keiser Karl V" (Wiki).

Kristian II hadde som nevnt støtte av flere lag av folket i Norge ... og også av den katolske kirke, som biskop Mogens på Hamar og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros.

De bidro med sølv:

"Biskop Mogens hadde ventet på eksilkongen og forberedt gjenerobringen på Østlandet. Kirkesølvet var samlet inn i Hamar bispedømme og smeltet om til mynt for å lønne Christian IIs leietropper. Erkebiskop Olav sendte både sølv og sin egen myntmester til Hamar. Bispegården var som en borg, med høye murer og tårn, og et trygt sted å oppbevare verdier i den urolige tiden. Eksilkongens egen myntmester kom også til Hamar. Mye tyder på at det i Hamar bispegård ble produsert mynt for Christian II."

(www.domkirkeodden.no: "Mynt fra Hamarkaupangen - Kong Christian IIs klipping")

Men Kristans krigføring ga ikke de store resultatene ... han klarte således ikke å innta Akershus Festning.

I 1532 ble han lokket til forhandlinger i Danmark:

"Året etter ble Christian lokket til forhandlinger i København under løfte om fritt leide. Men onkelen, Frederik I, brøt løftet og lot Christian føre som fange til Sønderborg slott. I 1549 overførtes den nå 68-årige konge til Kalundborg slott" (Wiki).

Og her døde Kristian II i januar 1559, vel 77 år gammel ... etter 27 år i fengsel/husarrest.

Etter at Kristian II var tatt til fange fortsatte den katolske erkebiskop Olav Engelbriktsson stridighetene mot Frederik I.

Og han hadde kontakt med keiser Karl V for å få finansiell støtte og en mulig kandidat til å bli tronfølger i Norge i stedet for Frederik I.

Men Olav kom på vikende front ... og etter 5 år med strid flyktet omsider erkebiskop Olav Engelbrektson Norge. Han dro til Nederland ... og ankom der 1. mai 1537.

Med ham var borte lederen for den katolske kirke i Norge og den som mest sto for landets selvstendighet i forhold til Danmark. Frederik I kunne dermed sette inn danske styringsmenn i Norge og gjøre kirken protestantisk og lojal til kongemakten.

Som nevnt har disse dramatiske årene i første halvdel av 1500-tallet vært sentrale i Norges historie:

- Kalmarunionen ble oppløst 1521 under Kristian II sin styringstid.

Dermed ble etterhvert Norge, Sverige og Danmark tre selvstendige stater.

- Protestantismen vant fram ... vi fikk Reformasjonen ... og kongemakten ble styrket.

- Hansaveldet svekkes ... mens handel og kontakt over Nordsjøen øker spesielt med med Holland.

Hollandske skuter kom for å hente trelast fra Ryfylke og levende hummer fra våre lokale hummerparker.

Og norske sjøfolk var svært ettertraktet da Holland utover 1600-1700-tallet ble en stormakt på havet.

Slik fikk vårt distrikt stor kontaktflate mot verden. Dette ga ... utsyn, kunnskap og vidsyn.

............

Er der da gjenfinnbare lokale spor etter Kristian II?

Svaret er ja ... i form av skattelister ... Kristian II skrev ut ekstra krigsskatt bl.a i 1519.

Og disse gamle skattelistene er bevart.

Krigsskatt 1519
For Skudenes og Åkra

Dermed kjenner vi navngitte gårdbrukere for Skudenes og hva disse betalte i krigsskatt i 1519 (mark sølv, 4 mark = 1kg):

Hemnes: Gunnar 40

Vikre: Torkild 40
Syre: Halvar 18, Erik 16
Dale: Arnfinn 30

Vik: Kolbein 12, Olav 10, Tollak 5
Ferkingstad: Tore 16, Knut 10

Langåker: Knut 12, Mons 5

Hillesland: Tormod: 9, Eilev 5

Sandve: Tore 10, Audun 2

Sandhåland: Haldor 8

Stava: Torbjørn 7

Skitnedal: Katarina 4

Her er nesten alle de nevnte menn.
Men der er også nevnt flere kvinner, som Guri og Sissel på Sandve og Astrid i Vik.
..............

Avslutning

Det er angitt at "Peither van Høl" holdt til i ..."Skudesnes".

Hvor kan dette fysisk ha vært?

Det spørs om det ikke har vært i Beiningen.

Her er en god havn opp mot Karmsundet.

Og der er flere tegn som der peker mot en historie som så langt ikke er avdekket:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd". (de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57).

".. fordum et Toldstæd".

Kan det finnes ut mer om dette av fagfolk?

Ikke minst er Skudenes sin opprinnelig kirke nær her .... på Alvaberg ... vendt mot Beiningen og Karmsundet.

Det spørs om ikke fagfolk skulle forske mer på det historiske området Alvaberg-Beiningen.

Kanskje man da også finner spor etter "Peither van Høl"?

Skudeneshavn 21. januar 2021

Jan Marton Jensen

Kilde:

1943

Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland", side 182

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801040?searchText=rogaland&page=207

1915