17. mai er "Flaggets dag"

17. mai 1941  på jentespeiderhytta                                Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette spesielle bildet er fra en samling i eie av Synøve Weel Gjesdal.
6 jenter har strukket ut dette store Norges-flagget foran jentespeiderhytta.
Det er ingen tvil om hva som her skal demonstreres ett år inn i den tyske okkupasjonen av Norge.

På baksiden av bildet er det skrevet:
- "17. mai 1941 på jentespeiderhytta"
- "Hildur Falnes, Astrid Gulliksen, Edith Hansen, Ellen Nylund, + 2 fra Beiningen"

Liv Kari Vikre er spurt om hvem "2 fra Beiningen" kan være. Hun svarer umiddelbart:
"Dette var to kjente ansikter fra Beiningen. Øverst til høyre er min søster Ingerd og nederst til høyre min kusine Gunhild, hun også med etternavn Vikre".

Synøve Weel Gjesdal har kommentert dette bildet slik:
"Tatt på speiderhytta under krigen.
De hadde ikke lov å flagge, men lurte seg."

Om flagging under 2. verdenskrig
Norge ble okkupert 9. april 1940.
Den tyske okkupasjonsmakten la straks ned forbud mot flagging med norske flagg.
Allerede 17. mai var forbudet der:
"17. mai 1940 ble all feiring av og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd.", se NRK-artikkel "17. mai under krigen" under Kilde.

Neste år, for 17. mai 1941, var det litt oppmyking, det kunne flagges fra stang.
Men ikke fra halv stang ...  slik mange dristet seg til.

Det var også forbudt å bære flagget eller ha flagget eller dets farger på seg.
Så det disse 6 jentene gjorde 17. mai 1941 var vågalt.
Men den frihetsfølelse som det norske flagget representerte har hatt overtaket, og da ble det flaggstrekking.

Da freden kom til Skudenes 7. mai 1945
Dette er tidligere dekket i denne bloggen med to innlegg, se lenker nedenfor.
I blogginnlegget kalt  "Personlige opplevelser"  kommer det tydelig fram betydningen av flagget.
Der gjentas det av flere av de som var barn denne dagen, som fortalt av Leiv Otto Dale og Guri Mydland:
- De voksne hentet fram de bortgjemte norske flagg og disse ble gitt til utdeling til barna i Skudeneshavn.

Og fra Sandhåland forteller Erling Nordbø:
"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se.  Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før."

Flagget ble den beste markeringen av norsk frihet og glede, for store og små.

Flagging 17. mai
I 1945 var det mange som hadde eget fotoapparat.
Allikevel er det lite tilfang av bilder fra 17. mai-feiringen i Skudeneshavn  og Skudenes i 1945.

Idag er det annerledes, det norske flagget er et godt synlig hovedsymbol i 17. mai-togene, og det fotograferes av så å si alle tilskuere. Her er et 17. mai-bilde fra sentrum i Skudeneshavn, året er 2013:

"Flaggets dag"  17. mai 2013 i Skudeneshavn           Foto: Jan Marton Jensen

En litt regntung 17. mai.
Og da har denne gutten stilt seg opp med en paraply som også er i flaggets farger.
Og her står han og tar imot flaggborgen som kommer ned her i sentrum, han bidrar til markering av dagen, kanskje mer enn han aner selv.

17. mai og vår frihet, da kommer man ikke utenom de 5 årene Norge var okkupert og frihetsfølelsen som ble vist i maidagene 1945.  I år er dette 80 år siden, og denne blogg har hatt flere innlegg fra denne perioden.
Nedenfor er vist disse 10 innleggene om "Krig og Fred", dette innlegget blir da nr 11:

Og nettopp åpningsbildet, der 6 jenter holder i og strekker ut det norske flagg den 17. mai 1941, det blir en verdig oppsummering: 17. mai er "Flaggets dag."
 

Skudeneshavn  16. mai 2025

Jan Marton Jensen

Bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"
Blogginnlegg om Krig og Fred:

8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

14. mai 2020
"Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

8. mai 2021
"Odd M Olsen i Søragadå .... og på Jæren i 1943"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html

28. desember 2021
"D/S "La France" bombes 28. desember 1944"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/12/ds-la-france-bombes-28-desember-1944.html

10. april 2023
"Tragedie utenfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

 30. mai 2023
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min""
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

19. januar 2024
"HMS "Thistle" funnet"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/01/hms-thistle-funnet.html

8. mai 2024
"Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/radiolytting-2-verdenskrig-i-ryrvik.html

20. mai 2024
"Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/flygeblad-fra-1943-fra-stykje-i.html

6. juni 2024
"D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/06/d-dagen-normandie-6-juni-1944.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Liv Kari Vikre

26. april 2007
NRK-artikkel om hva som var tillatt under feiring av 17.mai under 2. verdenskrig
"17. mai under krigen"
https://www.nrk.no/17mai/17.-mai-under-krigen-1.2317821

 

Gamle kanoner i Skudeneshavn - Gjenbruk til fredelig formål: Brannvarsling

 

Sofie Smedsvik på den gamle brannvarslingskanonen på Havnafjellet ca 1965     Fotoeier: Siri Kristiansen

Innledning
Skudeneshavn har også en "kanon-historie", ja flere.
Bildet over her av Sofie Smedsvik viser dette. Hun sitter oppe på en kanon produsert i 1871 og som kom til Skudeneshavn i 1905. Da sørget framsynte og gjenbruks-tenkende i byen at denne kanonen kunne brukes til fredelige formål. For i 1905 var Norge blitt selvstendig og det uten at det ble krig med Sverige. Denne kanonen kunne derfor flyttes fra den grensefestningen mot Sverige der den opprinnelig hadde stått.

Og den fredelige nye anvendelsen i Skudeneshavn ... det var til barnnvarsling.

"Kanonen sto i sin tid på kommunal eiendom på Havnafjellet. Senere ble denne eiendommen overtatt av Olene og Lars Smedsvig. Han holdt kanonen ved like i alle år. Det er takket være hans innsats at lavetten er bevart i den stand den er idag, sier Sleire". (Fra artikkel i Haugesunds Avis 9. februar 1988, se Kilde)

Og i et intervju med Ragnvald Ellingsen (1916-2016) i 1972 kommer det fram mer informasjon:
"Lenge var det skomaker Severin Nilsen som var ansvarlig for denne og var skytebas. Den var overbygd med hus, men dette ble brent vekk en gang da unger satte fyr på kruttlageret med brennglass. Senere gjorde imidlertid moderne tider sitt inntog og, og brannvesenet tok i bruk elektriske varslingsklokker. Men det hendte at kanonen ble brukt under brann også etter dette."  (Fra artikkel i Haugesunds Avis 18. mars 1972, se Kilde)

Kanonen sto på denne plassen til 1988.

Dagens saluttkanon   
Postkort fra Hillesland Bokhandel

Da var det blitt nødvendig med en restaurering. og undersøkelser ble gjort om opphavet til kanonen og hvordan denne kunne bli pusset opp. Resultatet var at Forsvaret kom på banen ... og de ville overta kanonen ... den var så sjelden.
Slik ble det ... og i stedet fikk Skudeneshavn som erstatning en "saluttkanon" ... den som idag brukes på Havnafjellet, se postkortet fra Hilleslands Bokhandel til høyre her:

Om dette var det i 1988 flere oppslag i Haugesunds Avis med overskriftene:
"Kanonen brukt som brannvarsler"
"Kanonen skal bevares"
"Skudeneskanonen kom fra grensefestning"
"Eiendomskrangel om sjelden Skudeneskanon"

 Disse artiklene ligger under Kilde.

Det har vært flere kanoner i Skudeneshavn
Men så har Skudeneshavn flere kanon-historier, se bildet under her.
Her er vi i  Parken ca 1930 og vi ser fire speidere og speiderleder Endre Andersen bak tre små kanoner og et lite murverk.

Fire speidere og Endre Andersen    Parken ca 1930

Denne oppmuringen ser vi fortsatt i høyden bak statuen av de falne, men kanonene er borte.

Kanskje det er to av disse som i dag står ved hovedinngangen til Bytunet?

Om dette strides de lærde, for der er enda en kanonhistorie i Skudeneshavn:
Hvor ble det av de kanonene som det engelske krigsskipet "Forward" kastet overbord for å komme loss fra  "Engelskmannen" der det hadde grunnstøtt i  1812?

I intervjuet med Rasmus Ellingsen fastslår han at disse mindre kanonene var de første brannvarsling-kanonene i Skudeneshavn. Han angir i intervjuet fra 1972:

"De to som står på Bytunet stammer like fra Napoleonskrigen.
Han fortsetter om "Forward"s grunnstøting i 1812:
"For å få brakt skuta flott igjen måtte engelskmennene bl.a. hive mange kanoner på sjøen.
To av disse ble senere tatt oppigjen og står altså nå på Bytunet".
Disse to kanonene fikk en funksjon i Skudeneshavn. De ble nemlig brukt til brannvarsling. Når den røde hane galte, ble det fyrt av skudd som fikk brannmannskapene på beina. Det var faste folk som hadde jobben å se til kanonene og fyre av, og en av dem var blikkenslager Karl G Mikkelsen." (Karl Gustav Mikkelsen var fra Finnås, født i 1870 og ble gift til Skudeneshavn i 1896).

Men Erik Bakkevig er i tvil om kanonene på Bytunet.

E. Bakkevig: Er denne fra "Forward"? 
Foto: Lene Herigstad

I sin bok fra 2003: "Skipsforlis gjennom tidene . Fra Skudefjorden til Bømlahuk" åpner han med historien om Forward.
Han angir at de tre kanonene som ble kastet overbord var "18-pundere" og disse: ... skjøt kuler som veide ca 9 kilo. Den korte utgaven var 1,82 meter lang, veide ca 1400 kilo og hadde en rekkevidde på ca 2400 meter. Kaliberet var 5 1/2 tomme."

Bakkevig antyder: "Det er rimelig at bergerne ønsket å omgjøre dem i sårt tiltrengte kontanter. Kan de være solgt til et større handelsfartøy til vern mot sjørøvere. Eller kan staten ha forlangt dem utlevert mot å betale bergelønn? Kanskje svaret ligger i Statsarkivet?

Finn Endresen i sin bok "Forfedrene og deres samtid" utdyper dette side 70, se Kilde:

Forward .... " hadde da måttet kaste 3 av de akterste kanoner med rapperter (fundamenter) på sjøen samt bruke varpankeret til å hale seg av grunn. Ankeret ble etterlatt på stedet. Allerede dagen etter fisket Bertoldus Fredriksen med flere opp 2 kanoner med rapperter og varpankeret. Det er noe uklart når den tredje kanonen ble tatt opp.
Hva som skulle gjøres med de gjenstandene som ble fisket opp, utløste skriverier mellom myndighetene på høyeste plan i Norge og Danmark. Kongen bestemte at de skulle skjenkes kystvernet. Etter reglene skulle gjenstandenes halve verdi tilfalle bergerne."

Det kan være tvil om det er kanonene fra Forward som idag er til pynt på Bytunet.
Men det er ingen tvil om at Skudeneshavn har hatt gjenbruk av krigsmateriell .... kanoner både store og små ... til fredelig formål: Brannvarsling.

 

Skudeneshavn   24. april 2022

Jan Marton Jensen

Oppdatering 25. april 2022:

Ole Melhus har sendt inn bildet som vises under her.

Han står ved den gamle kanonen på Havnafjellet i 1958.

Vi ser her kanonen  fra en ny vinkel og det blir da tydeligere hvor stedet har vært.

Ole Melhus ved den opprinnelige kanonen på Havnafjellet. 
Fotoeier: Ole Melhus

Kilde:

18. mars 1972
"Snørtelandsamingen" på nett
Artikkel i Haugesunds Avis
Intervju med Rasmus Ellingsen:
"Kanoene i Skudeneshavn"
https://photos.app.goo.gl/1c45U6wsA6hUsaDF9

9. februar 1988
"Snørtelandsamlingen" på nett
Tre artikler i Haugesunds Avis: 
"Kanonen brukt som brannvarsler"
"Kanonen skal bevares"
"Skudeneskanonen kom fra grensefestning"
https://photos.app.goo.gl/BRjemRcXpwUCiGsP6

9. februar 1988
"Snørtelandsamlingen" på nett
Artikkel i Haugesunds Avis
"Eiendomskrangel om sjelden Skudeneskanon"
https://photos.app.goo.gl/cMiGgQeii9Lz3LSn8

Skudenesbilder 
Album
Speiderbilder etter Endre Andersen
https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/kultur-fritid-skole/speiderbilder-etter-endre-s-andersen

2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene . Fra Skudefjorden til Bømlahuk"
"Forlis i Skudenesområdet" side 11-24 : "Forward"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062906107?searchText=Forward&page=13

2009
Finn Endresen
"Forfedrene og deres samtid"
"Orlogsfartøyet Forwards grunnstøting utenfor Skudeneshavn", side 63-70
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUeVNzYmdrc3A3UDdXTDdjdlhBM3c1blo1Zk5n/view?usp=sharing&resourcekey=0-J50cJdTZLsfrQ7kAF-cebw