 |
| Sofie Smedsvik på den gamle brannvarslingskanonen på Havnafjellet ca 1965 Fotoeier: Siri Kristiansen |
Skudeneshavn har også en "kanon-historie", ja flere.
Bildet over her av Sofie Smedsvik viser dette. Hun sitter oppe på en kanon produsert i 1871 og som kom til Skudeneshavn i 1905. Da sørget framsynte og gjenbruks-tenkende i byen at denne kanonen kunne brukes til fredelige formål. For i 1905 var Norge blitt selvstendig og det uten at det ble krig med Sverige. Denne kanonen kunne derfor flyttes fra den grensefestningen mot Sverige der den opprinnelig hadde stått.
Og den fredelige nye anvendelsen i Skudeneshavn ... det var til barnnvarsling.
"Kanonen sto i sin tid på kommunal eiendom på Havnafjellet.
Senere ble denne eiendommen overtatt av Olene og Lars Smedsvig. Han holdt kanonen ved like i alle år.
Det er takket være hans innsats at lavetten er bevart i den stand den er idag, sier Sleire". (Fra artikkel i Haugesunds Avis 9. februar 1988, se Kilde)
Og i et intervju med Ragnvald Ellingsen (1916-2016) i 1972 kommer det fram mer informasjon:
"Lenge var det skomaker Severin Nilsen som var ansvarlig for denne og var skytebas.
Den var overbygd med hus, men dette ble brent vekk en gang da unger satte fyr på kruttlageret med brennglass.
Senere gjorde imidlertid moderne tider sitt inntog og, og brannvesenet tok i bruk elektriske varslingsklokker.
Men det hendte at kanonen ble brukt under brann også etter dette." (Fra artikkel i Haugesunds Avis 18. mars 1972, se Kilde)
Kanonen sto på denne plassen til 1988.
 |
| Dagens saluttkanon Postkort fra Hillesland Bokhandel |
Slik ble det ... og i stedet fikk Skudeneshavn som erstatning en "saluttkanon" ... den som idag brukes på Havnafjellet, se postkortet fra Hilleslands Bokhandel til høyre her:
Om dette var det i 1988 flere oppslag i Haugesunds Avis med overskriftene:
"Kanonen brukt som brannvarsler"
"Kanonen skal bevares"
"Skudeneskanonen kom fra grensefestning"
"Eiendomskrangel om sjelden Skudeneskanon"
Disse artiklene ligger under Kilde.
Det har vært flere kanoner i Skudeneshavn
Men så har Skudeneshavn flere kanon-historier, se bildet under her.
Her er vi i Parken ca 1930 og vi ser fire speidere og speiderleder Endre Andersen bak tre små kanoner og et lite murverk.
 |
| Fire speidere og Endre Andersen Parken ca 1930 |
Kanskje det er to av disse som i dag står ved hovedinngangen til Bytunet?
Om dette strides de lærde, for der er enda en kanonhistorie i Skudeneshavn:
Hvor ble det av de kanonene som det engelske krigsskipet "Forward" kastet overbord for å komme loss fra "Engelskmannen" der det hadde grunnstøtt i 1812?
I intervjuet med Rasmus Ellingsen fastslår han at disse mindre kanonene var de første brannvarsling-kanonene i Skudeneshavn. Han angir i intervjuet fra 1972:
"De to som står på Bytunet stammer like fra Napoleonskrigen.
Han fortsetter om "Forward"s grunnstøting i 1812:
"For å få brakt skuta flott igjen måtte engelskmennene bl.a. hive mange kanoner på sjøen.
To av disse ble senere tatt oppigjen og står altså nå på Bytunet".
Disse to kanonene fikk en funksjon i Skudeneshavn. De ble nemlig brukt til brannvarsling. Når den røde hane galte, ble det fyrt av skudd som fikk brannmannskapene på beina. Det var faste folk som hadde jobben å se til kanonene og fyre av, og en av dem var blikkenslager Karl G Mikkelsen." (Karl Gustav Mikkelsen var fra Finnås, født i 1870 og ble gift til Skudeneshavn i 1896).
Men Erik Bakkevig er i tvil om kanonene på Bytunet.
 |
| E. Bakkevig: Er denne fra "Forward"? Foto: Lene Herigstad |
I sin bok fra 2003: "Skipsforlis gjennom tidene . Fra Skudefjorden til Bømlahuk" åpner han med historien om Forward.
Han angir at de tre kanonene som ble kastet overbord var "18-pundere" og disse: ... skjøt kuler som veide ca 9 kilo. Den korte utgaven var 1,82 meter lang, veide ca 1400 kilo og hadde en rekkevidde på ca 2400 meter. Kaliberet var 5 1/2 tomme."
Bakkevig antyder: "Det er rimelig at bergerne ønsket å omgjøre dem i sårt tiltrengte kontanter. Kan de være solgt til et større handelsfartøy til vern mot sjørøvere. Eller kan staten ha forlangt dem utlevert mot å betale bergelønn? Kanskje svaret ligger i Statsarkivet?
Finn Endresen i sin bok "Forfedrene og deres samtid" utdyper dette side 70, se Kilde:
Forward .... " hadde da måttet kaste 3 av de akterste kanoner med rapperter (fundamenter) på sjøen samt bruke varpankeret til å hale seg av grunn. Ankeret ble etterlatt på stedet. Allerede dagen etter fisket Bertoldus Fredriksen med flere opp 2 kanoner med rapperter og varpankeret. Det er noe uklart når den tredje kanonen ble tatt opp.
Hva som skulle gjøres med de gjenstandene som ble fisket opp, utløste skriverier mellom myndighetene på høyeste plan i Norge og Danmark. Kongen bestemte at de skulle skjenkes kystvernet. Etter reglene skulle gjenstandenes halve verdi tilfalle bergerne."
Det kan være tvil om det er kanonene fra Forward som idag er til pynt på Bytunet.
Men det er ingen tvil om at Skudeneshavn har hatt gjenbruk av krigsmateriell .... kanoner både store og små ... til fredelig formål: Brannvarsling.
Skudeneshavn 24. april 2022
Jan Marton Jensen
Oppdatering 25. april 2022:
 |
| Ole Melhus ved den opprinnelige kanonen på Havnafjellet. Fotoeier: Ole Melhus |
Vi ser her kanonen fra en ny vinkel og det blir da tydeligere hvor stedet har vært.
Kilde:
18. mars 1972
I "Snørtelandsamingen" på nett
Artikkel i haugesunds Avis
Intervju med Rasmus Ellingsen:
"Kanoene i Skudeneshavn": Lenke
9. februar 1988
I "Snørtelandsamlingen" på nett
Flere artikler i Haugesunds Avis: Lenke
"Kanonen brukt som brannvarsler"
"Kanonen skal bevares"
"Skudeneskanonen kom fra grensefestning"
9. februar 1988
I "Snørtelandsamlingen" på nett
Artikkel i Haugesunds Avis
"Eiendomskrangel om sjelden Skudeneskanon": Lenke
På Skudenesbilder
Speiderbilder etter Endre Andersen: Lenke
2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene . Fra Skudefjorden til Bømlahuk"
"Forlis i Skudenesområdet" side 11-24 : "Forward"
2009
Finn Endresen
"Forfedrene og deres samtid"
"Orlogsfartøyet Forwards grunnstøting utenfor Skudeneshavn", side 63-70: Lenke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar