 |
| Piratkaptein (Lego) |
Ja, det skriver Vegard Sletten om i sin bok "Fram stig Rogaland" fra 1943:
"Sist i 1525 tok sjørøvarskuta "Peiter van Høl" til å herja på danske og tyske skip utfor Rogaland. (Vincens) Lunge prøvde å fanga sjørøvarane, men det lukkast ikkje, enda han sjølv gav seg med på jakta. Ja, då "Peiter van Høl" ein gong låg i Skudenes og folka åt Lunge kom farande, vart nokre av dei fanga og tvinga til å gjera teneste ombord."
Det viser seg at vi er midt inne i en dramatisk del av Norges-historien.
Det er kongestriden mellom kongene Kristian II og Frederik I, Kristians farbror.
Og det er religionsstriden mellom katolisismen og protestantismen.
Og i denne striden tas alle virkemidler i bruk ... herunder kapervirksomhet og sjørøverskuter som "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".
Kristian II (1481-1559) var som kronprins visekonge i Norge 1506-1513.
Her ble han i Bergen forelsket i den 17-årige Dyveke og tok henne og moren Sigbrit Willums med seg til København da han ble konge i 1513.
 | |||||||
| Kong Christian II (1481-1559) |
Kristian II kriget mot Sverige ... og tapte etterhvert mot Gustav Vasa.
Og så førte han en politikk der byene fikk handelsprivilegier ...dette var på bekostning av adelen.
Også bøndene murret under det tunge skatterykket Kristian II satte inn for å finansiere sin kostbare krigføring.
Til slutt ble opprøret mot Kristian II så omfattende at han rett og slett valgte å rømme fra landet den 13. april 1523.
Og hvor rømmer en dansk konge til?
Han rømte til Nederland ... der kom han under beskyttelse av keiser Karl V.
Kong Kristian II hadde nemlig giftet seg med en yngre søster av keiser Karl V, Isabella av Burgund. - Aldri har vel noen nordisk konge vært staseligere gift ...
I 8 år var Kristian II i Nederland.
Og hele tiden forsøkte han å ta tilbake Danmark-Norge, bl. a. med kapervirksomhet på Sør-Vestlandet, på strekningen Skjernsund ved Mandal og Skudenes .... disse stedene nevnes flere ganger i skriftene.
Antakelig hadde Kristian II sterkest støtte av befolkningen i disse områdene.
Piratskutene som nevnes er "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".
Allerede navnene gir jo assosiasjoner til sjørøvervirksomhet.
Hvilke skuter var så dette ... og hvor kom de fra?
 |
| Karavell |
Den skal ha vært del av den dansk-norske flåten, stasjonert i København. Men under feiden mellom Kristian II og Frederik I skjedde dette:
"Med den lille flaate hvorav Frederik I var i besittelse - de største skip var "Peter van Høll", en kravell med tre mers, og "Den sorte jakt" - laa skipper Klement i begyndelsen av september 1525 i Kjøbenhavn ferdig til aa overføre en del folk til Gotland. Istedet for aa gaa til Gotland stakk han ut i Nordsjøen og gav seg til aa kapre for sin tidligere herre Kristiern II" (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)
"Peter van Høll" og "Den sorte Jakt" gikk altså inn i tjeneste for sin opprinnelige herre, Kristian II.
Og hvordan gikk det så med disse skutene?
Om "Peter van Høll" vet vi dette:
"Fra Norge skulle "Peter van Høll" gaa til Skotland med en utsending, som var kommen fra Kristiern II. Han avseilte i avslutningen av februar, men var kort før den 25. mars indom igjen i Skudesnes. Noen dager senere strandet "Peter van Høll" ved Aberdeen og blev vrak." (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)
Sitat: ... "kort før den 25 mars indom igjen i Skudesnes" ... det kan virke som Skudenes har vært en form for base i sørvest-Norge.
Etter forliset ved Aberdeen ble "Peiter van Høll" erstattet av en annen kaperskute.
Og så: Etter 8 år i eksil i Nederland gjorde Kristian II landgang i Norge i 1531:
"Høsten 1531 foretok Christian II landgang i Norge, hvor han fant en havn i Langesund
og senere ble hyllet som konge. Flåten, som var på ca. 25 skip med
nesten 7000 mann ombord, var stilt til disposisjon av keiser Karl V" (Wiki).
Kristian II hadde som nevnt støtte av flere lag av folket i Norge ... og også av den katolske kirke, som biskop Mogens på Hamar og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros.
De bidro med sølv:
"Biskop Mogens hadde ventet på eksilkongen og forberedt gjenerobringen
på Østlandet. Kirkesølvet var samlet inn i Hamar bispedømme og smeltet
om til mynt for å lønne Christian IIs leietropper. Erkebiskop Olav
sendte både sølv og sin egen myntmester til Hamar. Bispegården var som
en borg, med høye murer og tårn, og et trygt sted å oppbevare verdier i
den urolige tiden. Eksilkongens egen myntmester kom også til Hamar. Mye
tyder på at det i Hamar bispegård ble produsert mynt for Christian II."
(www.domkirkeodden.no: "Mynt fra Hamarkaupangen - Kong Christian IIs klipping")
Men Kristans krigføring ga ikke de store resultatene ... han klarte således ikke å innta Akershus Festning.
I 1532 ble han lokket til forhandlinger i Danmark:
"Året etter ble Christian lokket til forhandlinger i København under løfte om fritt leide. Men onkelen, Frederik I, brøt løftet og lot Christian føre som fange til Sønderborg slott. I 1549 overførtes den nå 68-årige konge til Kalundborg slott" (Wiki).
Og her døde Kristian II i januar 1559, vel 77 år gammel ... etter 27 år i fengsel/husarrest.
Etter at Kristian II var tatt til fange fortsatte den katolske erkebiskop Olav Engelbriktsson stridighetene mot Frederik I.
Og han hadde kontakt med keiser Karl V for å få finansiell støtte og en mulig kandidat til å bli tronfølger i Norge i stedet for Frederik I.
Men Olav kom på vikende front ... og etter 5 år med strid flyktet omsider erkebiskop Olav Engelbrektson Norge. Han dro til Nederland ... og ankom der 1. mai 1537.
Med ham var borte lederen for den katolske kirke i Norge og den som mest sto for landets selvstendighet i forhold til Danmark. Frederik I kunne dermed sette inn danske styringsmenn i Norge og gjøre kirken protestantisk og lojal til kongemakten.
Som nevnt har disse dramatiske årene i første halvdel av 1500-tallet vært sentrale i Norges historie:
- Kalmarunionen ble oppløst 1521 under Kristian II sin styringstid.
Dermed ble etterhvert Norge, Sverige og Danmark tre selvstendige stater.
- Protestantismen vant fram ... vi fikk Reformasjonen ... og kongemakten ble styrket.
- Hansaveldet svekkes ... mens handel og kontakt over Nordsjøen øker spesielt med med Holland.
Hollandske skuter kom for å hente trelast fra Ryfylke og levende hummer fra våre lokale hummerparker.
Og norske sjøfolk var svært ettertraktet da Holland utover 1600-1700-tallet ble en stormakt på havet.
Slik fikk vårt distrikt stor kontaktflate mot verden. Dette ga ... utsyn, kunnskap og vidsyn.
............
Er der da gjenfinnbare lokale spor etter Kristian II?
Svaret er ja ... i form av skattelister ... Kristian II skrev ut ekstra krigsskatt bl.a i 1519.
Og disse gamle skattelistene er bevart.
 |
| Krigsskatt 1519 for Skudenes og Åkra |
Hemnes: Gunnar 40
Vikre: Torkild 40
Syre: Halvar 18, Erik 16
Dale: Arnfinn 30
Syre: Halvar 18, Erik 16
Dale: Arnfinn 30
Vik: Kolbein 12, Olav 10, Tollak 5
Ferkingstad: Tore 16, Knut 10
Ferkingstad: Tore 16, Knut 10
Langåker: Knut 12, Mons 5
Hillesland: Tormod: 9, Eilev 5
Sandve: Tore 10, Audun 2
Sandhåland: Haldor 8
Stava: Torbjørn 7
Skitnedal: Katarina 4
Her er nesten alle de nevnte menn.
Men der er også nevnt flere kvinner, som Guri og Sissel på Sandve og Astrid i Vik.
Men der er også nevnt flere kvinner, som Guri og Sissel på Sandve og Astrid i Vik.
Det er angitt at "Peither van Høl" holdt til i ..."Skudesnes".
Hvor kan dette fysisk ha vært?
Det spørs om det ikke har vært i Beiningen.
Her er en god havn opp mot Karmsundet.
Og der er flere tegn som der peker mot en historie som så langt ikke er avdekket:
Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745:
"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd". (de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57).
".. fordum et Toldstæd".
Kan det finnes ut mer om dette av fagfolk?
Ikke minst er Skudenes sin opprinnelig kirke nær her .... på Alvaberg ... vendt mot Beiningen og Karmsundet.
Det spørs om ikke fagfolk skulle forske mer på det historiske området Alvaberg-Beiningen.
Kanskje man da også finner spor etter "Peither van Høl"?
Skudeneshavn 21. januar 2021
Jan Marton Jensen
Kilde:
Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland" 1943, side 182
A.W Brøgger: "Stavangers historie i middelalderen", Dreyer 1915, side 241
https://www.nb.no/items/6860931149e865de44149bef126bf1ab?page=249&searchText=stavangers%20historie
https://www.nb.no/items/6860931149e865de44149bef126bf1ab?page=249&searchText=stavangers%20historie
Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925 ... side 16-23
Her er informasjon om "Peter van Høl", se f.eks. side 21
https://issuu.com/torjust/docs/ah1925se Frans-Arne H. Stylegar: "Virkelighetens kaptein Sabeltann" 24. mars 2015
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige
https://no.wikipedia.org/wiki/Isabella_av_Burgund
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyveke_Sigbrittsdatter
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigbrit_Willoms
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536)
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarunionen
https://nbl.snl.no/Olav_Engelbrektsson
Anne Kathrine Bakstad, Domkirkeodden
"Mynt fra Hamarkaupangen - Kong Christian IIs klipping"
https://domkirkeodden.no/kong-christian-iis-klipping
Olav Syre 1934: Skattemanntall 1519 for Skudenes og Åkra
Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57
Dette er kjent stoff. De to nevnte skuter lå i Skjernesund. Jeg har skrevet litt om dette.
SvarSlettSenhøstes 1525 og utover vinteren 1526 ligger som nevnt skipper Clement og hans kumpan – Fin Rempe i Skjernesund ”..…med to skip og mange menn”.
Her bygde de et blokkhus i hver ende av havnen og i tillegg stengt sundet med svære bommer og master, så ingen sjøsveis kunne komme in til dem, eller seile gjennom sundet. Her inne lå de altså vinteren igjennom. Imidlertid ser det ut som de må ha stått på god for med allmuen, for det heter at ”………norske baadsmend ock havmenn søkte til ham” mens han lå der. Det finnes en sort ”kvartsmerke” i et bratte fjellet på NW siden av sundet, som på folkemunnet kalles ”skådet”. (Tradisjonene vet å fortelle at dette stammer denne perioden, hvilket er meget tvilsomt). Hvor blokkhusene har stått og landfestene for bommene har vert, er i dag ikke mulig å stedfeste.
Den 31. januar 1526 skriver Vincentz Lunge til erkebiskop Olav Engelbrektsson;
”Verders Eders naade aa vite, at jei har fluks hatt mitt folk, magling med de forrædere paa den kravell ”Peter van Høll”, som nu ennu ligger i bispen af Stavangers len. Der kunde mit fokl intet bare sig for almuen, som forraadet dem i fiendens hænder, og derover blev min foged paa Lister fanget selv fjerde. Den rettighet som de skulle ha gitt mig paa min herres vegne, den gav de vellvilligen de forrædere konge Christians folk, hvorfor mit folk undrømme måtte”.
Det ser med dette ut som om det begynner å bli temmelig hett ”om ørene” på dem som ligger i sundet.
Det er skipper Clement’s mening, mens han ligger i Skjernesund, å seile til Skottland med en utsending som er kommet fra Christian II. Så, sist i februar 1526 seiler de ut fra Skjernesund, og omkring den 25. mars er de innom Skudenes, på Karmøy, hvor fra de snart seiler igjen.
Melding fra Ralph Johannesse:
SvarSlett"Min mormor, Rakel Johanne Olsen. G. Dalva var fødd på Sørhåland 1882. Ho
var flink til å fortelle oss barnebarna historier fra gammelt. Ofte gikk det på
Åsgårdsreia, Tollak med bøttene, hvor det kunne forekomme gjennferder osv.
Men ho fortale også at for lenge siden var det røvere på Sør-Karmøy. De røvet
fartøy som kom forbi. Men når de hadde lite mat stjal de også mat på gårdene,
Da rømte folk fra husene så fort de kunne og gjemte seg vekk, til det var over.
Har aldri hengt meg så mye ved det. Men nå når Jan Marton legger dette ut så
gir det meg tanker. Det er nok ei historie med opphav som er fortalt gjennom
generasjoner. Her kan opphavet ligge.
Ralph Johannessen"
Blogginnlegget her beskriver hendelser 1525/26.
SvarSlettMen det har vært sjørøvere og kapervirksomhet ved Karmsundet i hundrevis av år ... både før og etter. Årsaken er at her gikk "Nordvegen" og mange skip med verdifull last passerte.
Det sies at hanseatene hadde stasjon ved "Nothaw" (Nottå) på Avaldsnes allerede på 1300-tallet ... men at denne pga sjørøveri etterhvert ble avviklet som hovedbase ... hanseatene etablerte Bergen som hovedstasjon i Norge ca 1360-1370.
Mer info om "Nothaw" her:
http://forskerrommet.no/nyheter/92-var-det-mystiske-nothow-et-handelssted.html