Viser innlegg med etiketten Utvandring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utvandring. Vis alle innlegg

22. desember 2023

Hilsen fra Amerika til "Lærer E. Stokka"

Emanuel Stokka  (1876-1943)       Foto: R.P. Thu    Fotoeier: Einar Stokka
Innledning
Dette blogginnlegget dreier seg om
- Utvandring til Amerika
- Og derfra: To av de utvandrede sin melding til læreren de hadde i gamlelandet

Læreren det er snakk om er Emanuel Stokka (1876-1943).

Våningshuset på Olsrud Hillesland bnr 3 

Og de to utvandrede er et søskenpar fra Hillesland bruksnr 3: "Olsrud. Med vatnet". Det er:
Ole Magnus Nilsen Hillesland  født 1890
Pauline Margrete Nilsdtr Hillesland  født 1893

Bnr 3 "Olsrud" ble skilt ut fra bnr 2 i 1885, som igjen er utskilt fra bnr 1 i 1809.
- Slik ble eiendommene mindre og mindre, og kunne ikke brødfø en stor familie.

På "Olsrud" ble 7 barn født fra 1882 til 1898, og da ble det utvandring, etter at folkeskolen var unnagjort.
Så fra denne eiendommen reiste 4 søsken til Amerika i årene 1903, 1904,1906, og (antatt) 1911, de tre første i en alder av 18,16 og 16 år. Kilde: Karmøy Slektsforum.

Og det var for disse elevene Emanuel Stokka hadde sin første jobb som lærer, ved skolen for Hillesland, Dale og Snørteland i 10 år i årene 1898 til 1908, rett etter at han hadde tatt lærerskolen på Stord i 1898.

Norge fikk "Lov om folkeskolen på landet i 1889", se Kilde.
Dette var et stort løft i undervisningen.
Det ble en felles skole for alle samfunnslag. Fagkretsen ble utvidet også til naturfag, geografi, historie, håndarbeid, sløyd, gymnastikk og tegning.

Postkort: Ole N og Risdals-brødrene 1911

Les om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland hos Marit Elisebet Totland i "Med Handemakt og Hestekraft", side 103, se Kilde.

"Lærer Stokka" må ha truffet noe i de unge elevene. For etter kort tid finner det utvandrede søskenparet fra Hillesland der de er i Sør-Dakota  at de må hilse hjem til Læreren.

Jeg skriver Læreren med stor forbokstav.
For når noen går til fotografen i USA og får laget et postkort og sender det med fine ord til Læreren i Skudenes, da er det snakk om mer enn respekt.
De som sender postkort er som nevnt søskenparet Ole Magnus og Pauline Hillesland.

Først er det Ole N Hillesland i 1911:
"Gary den 7/4 1911
Gode ven og lerer jeg vil sende et kort af meg og Risdalbrødrene her er lenge nu siden vi saa hinanden men jeg har aligevel ikke glemt verken deg eller barndomen jeg lengtes tilbage efter den og skolen
Vi har alle helsen og det samme haaber jeg ogsaa dere har
en venlig hilsen fra din skoleelev Ole N Hillesland." 


Ole Magnus ble født 11. des 1890 og utvandret i 1906, 16 år gammel.
Han var tilbake i hjemlandet i 1959, var gift men var barnløs. På postkortet er han sammen med "Risdalbrødrene" Didrik og Kristian Risdal fra bnr 5 på Hillesland. Disse naboene på Hillesland hadde begge utvandret da de var 18 år gamle, Didrik i 1907 og Kristian i 1910. 

Ole Magnus hilser på postkortet i en lang setning, men gripende og klart og enkelt formulert.

Postkort:  Pauline N Hillesland 1914

Søsteren Pauline er født 8. mars 1893 og følger opp med sin hilsen i 1914.
Hun har utvandret etter 1910, det året er hun i folketellingen registrert som tjener hos skipsreder Olaf Gjessen i Skudeneshavn. 

Pauline skriver:
"Gary S.Dak.
Den 20. april 1914

Lærer E. Stokka !
Vil sende et kort af mig i haab om dere ikke vil forsmaa det.
Jeg lever bare bra, og liker meg ekstra godt i Amerika.

Mange hilsener fra,
Pauline N. Hillesland."

Pauline ble gift med Didrik Kristensen Risdal, født 21. des 1888.
Pauline var ikke tilbake til Norge.
Men det er etterkommere i USA, fire barnebarn bor i Minnesota, tre av dem i Minneapolis-området.

Hvem er så lærer Emanuel Stokka?
Vi tar med informasjon om ham fra 1934 i "Norske skulefolk", se Kilde.

Arne Espeland:   "Norske skulefolk"   1934
Født på Stokkastrand i 1876, og med lærerutdannelse fra Stord i 1898, deretter lærer her sør i mange år:
- 1898-1908: Hillesland, Dale og Snørteland
- 1908-1912: Syre - Høynes
- 1912 - : Skudeneshavn folkeskole

Ytterligere kan vi ta innhold fra hans "Livsløp", satt opp av barnebarnet Einar Stokka, se Kilde:
- Revisor i banken fra 1916
- Revisor i kommunen
- Revisor i Meieriet
- Formann i fattigstyret fra 1930
- Revisor i Forbruksforreningen 1932
- Medlem av bystyret i flere perioder
- Aktiv i avholdsbevegelsen
- Medlem av losje Gideon, losje-fullmektig fra 01.12.1930

Emanuel var lærer for barna på Hillesland/Dale/Snørteland fra han var 22 til 32 år.
Dette var hans første jobb, elevene må ha følt seg vel ivaretatt og har fått med seg ikke bare respekt, men også noe nært, når Ole og Pauline sender kort til læreren og bruker så fine ord.

På åpningsbildet øverst har Emanuel Stokka vært hos fotograf R. P. Thu.
Han var virksom i Skudeneshavn 1926-1938, og holdt til i Halvorsbakken 11.
Bildet er derfor av den voksne "Lærer Stokka", og kan være tatt rundt 1935, da ville han vært ca 60 år.
Emanuel døde 2. april 1943 etter en mineringsulykke, 67 år gammel.

Avslutning
Takk til barnebarnet Einar Stokka, som har ryddet i gamle dokumenter etter bestefar Emanuel, og overlevert disse to postkortene.
Nå kan minnene "Lærer Stokka" sine unge elever Ole Magnus og Pauline Hillesland hadde om ham bli tema i USA.
For de to postkortene vil overleveres Georg Kallevåg. Han er nåværende eier av Hillesland bnr 3 "Olsrud", og han vil formidle dem videre til etterkommere av Pauline Hillesland i USA.
Der kan fire av barnebarna som bor i Minnesota få en hyggelig overraskelse til jul.

Og vi alle blir ... med to over 100 år gamle postkort ... påminnet om hva en god Lærer betyr.


Skudeneshavn   22. desember 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Einar Stokka:  Livsløp Emanuel Stokka
Inge Halvor Jakobsen
Georg Kallevåg

Tekstside av postkort sendt av Ole N Hillesland: Lenke
Tekstside av postkort sendt av Pauline N Hillesland: Lenke

Om Gary i Sør-Dakota
  Gary i Sør-Dakota på kartet i Google Maps: Lenke

  https://en.wikipedia.org/wiki/Gary,_South_Dakota

  https://garysd.com/

Karmøy Slektsforum
Bygdebøker Gnr 48 Hillesland bnr 3 Olsrud/Med Vatnet

"Skuleutvikling i Noreg":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/om-skulen/skuleutvikling-i-noreg

26. juni 1889
"Lov om Folkeskolen på Landet":
https://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/

1934
Arne Espeland
"Norske skulefolk"
Emanuel Stokka side 1157
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448243?searchText=Stokka&page=1159

ca 1956
Norges Bebyggelse
Rogaland Nordre del
Skudenes
Gnr 48 Hillesland  bnr 3 Olsrud

Oktober 2001
Marit Elisebet Totland
Skriver om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland i:
"Med Handemakt og Hestekraft", side 103
https://drive.google.com/file/d/1TKVygeEfFK1VTjmDmYpc95ySbAggTCu1/view



21. januar 2022

Formidling - Formidling - Formidling: Hummerfiskeren fra Falnes som eksempel

Hummerfisker fra Falnes   Statue i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn   17.12. 2007        
Foto: Oskar K Bjørnstad
Innledning
Dette blogginnlegget er en ytring om det å formidle lokalhistorie sett i en større sammenheng.
Og det å formidle historien på moderne vis ... så å si fra det rette ståsted med den rette innsikt og den rette utsikt.
Derfor er innlegget også en ytring om deler av de foreliggende planer for utformingen av Torget i Skudeneshavn. Og innlegget sendes derfor inn til Karmøy kommune som et innspill til Samfunnsplanen for 2021-30.
 
Blogginnlegget her supplerer et allerede innsendt "hoved-innspill" om "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy", se nederst under PS for mer informasjon om dette.

"Lokalsamfunnet i verden"
Karmøy ... og Skudeneshavn ... har en rik historie.
Utfordringen er å formidle dette lokalt, konkret og på en moderne plattform.
 
Åpningsbildet her er et spennende objekt som nærmest roper etter å bli bedre satt inn i sin sammenheng.
Hvorfor står det en statue av en "Hummerfisker" akkurat her?
Hvem er det?  Hva forteller den?  Hvor kommer den fra?  Når var det?
 
Mange av de lokale kjenner historien om de tre statuene i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn godt.
Men de tilreisende neppe.
Og lite har de kunnet lese seg opp på forhånd ... med mindre man er faghistoriker og liker å pløye gjennom mange kilder.

Og enda mindre er statuene satt inn i sin større historiske sammenheng ... da havner vi via lokalhistorie til både regional, nasjonal og europeisk histore, ja verdenshistorie.
Ida Bull: "Lokalsamfunnet i verden" 2020

Dette blogginnlegget har jeg gitt følgende etiketter: 
Falnes, Skudeneshavn, Hummerfisker, Lokalhistorie, 1700-tallet, Peder Scrøder, Frederik V, Holland, Utvandring, Opplysningstiden, Norgeshistorie, Kvinnehistorie og Globalisering.

Nettopp "globalisering" fremhever historiker Ida Bull i sin ferske bok fra 2020: "Lokalsamfunnet i verden".
På framsiden angis hva boken handler om:
"Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet".

Og på baksiden skriver hun:
"Tema for denne boka er norske lokalsamfunn. Ikke i isolasjon, men i en større sammenheng. Boka handler om hvordan lokalsamfunn ble påvirket av at Norge ble trukket inn i verdenshandelen i perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet. (Osv, hele teksten på baksiden av boken i denne lenke: Bakside

På Torget i Skudeneshavn er det tre statuer: Hummerfiskeren, Flyndrefiskeren og Hummerfiskerens kone. Dette er tre lokale personer ... "vanlige folk" ... her fra Skudenes som ca 1750 har stått modell for det som senere i regi av kong Frederik V (1723-1766, konge 1746-1766) ble statuer i full størrelse.
 
Dette er de tre eneste statuene fra Rogaland i en samling  på 60 norske slike statuer i den såkalte "Nordmandsdalen" på Nord-Sjælland. (se Kilde)
Og det er viktig at der er med en kone-statue fra denne tiden, på 1700-tallet, da mannfolkene var andre steder: Enten reist til Holland som sjøfolk ... eller kalt inn av kongen til militærtjeneste ... ref de mange kriger på denne tiden, som "Den store Nordiske krig (1700-1721) og Sjuårskrigen (1756 til 1763)

Det var så få "karfolk" igjen her i området i 1750 at når Peder Schrøder (1700-1757), presten på Falnes Prestegård (1726-1757)  skal innberette om hva som er de største hindringer i "Fogderiets videre opkomst og velstand" ... da angir han som største problem ... mangelen på unge "Mandkjøn". Om den lokale gårdbruker som skal ha hjelp i onnene heter det:
"Nu maa hand hjelpe sig, som hand kand, om hand ej kand faa en tjeniste-Karl, som oftest ikke er at faa; og om saa er, da 4 à 5 gange saa stoer løn, som  for 50 à 60 år siden. (fra kapitel 11 i "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie" av Peder Schrøder, se Kilde)

Og når mannfolka er borte ... da er det kvinnene som må overta, få siste nytt og handle og akkedere med hollenderne som med sine skuter regelmessig kom for å hente tømmer ... eller med brønnbåter for å hente levende hummer.
Kong Kristian IV instruerte lensmennene i 1635 om å vokte særskilt på denne handelen: 
"1635; Aabne Breve til  Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede" (se Kilde)

Kontakt med, handel med, og impulser fra Amsterdam ... et verdenssenter ... gjennom "Opplysningstiden"... i denne settingen er det ikke overraskende at det kan trekkes linjer til moderne kvinnehistorie, ja faktisk til Gina Krog.
.......................
 
Alt som er nevnt over her kan det formidles historie om, med tema "Lokalsamfunnet i verden", som Ida Bull formulerer det. 
Og fysisk kan formidlingen starte ved statuene utendørs på Torget i Skudeneshavn, basert på oppslagbare QR-koder som gir tilgang til informasjon og mulig fordypning.
Da må statuenes plassering respekteres ... den umiddelbare nærhet til sjøen og til skutene som ligger der tett opptil.
For det er dette som formidler den lokale historien om Skudenes og Skudeneshavn
... utsikten mot verden gjennom tidene og til idag ... konkretisert ved "Hummerfiskeren", "Flyndrefiskeren" og "Hummerfiskerens kone".

Til slutt må vi derfor også ta en kikk på den foreslåtte nye Torgløsningen, se bildet til under her:
  
Torget i Skudeneshavn - Foreslått ny kaifront
Her er torgets kaifront utvidet med et påbygg ut mot sjøen. Det er påfallende at i  illustrasjonen mangler skuter og fartøyer, de er helt borte fra dette mest sentrale og spesielt verdifulle fortøyningsområdet for tilreisende fartøy.
 
Her fjernes gjennom den foreslåtte løsningen opp mot 1000 liggedøgn med tilhørende lokal handel fra pengesterke båtfolk.
 
Man kan ha tenkt at her legger man opp til fysisk å komme nærmere "sjøfartsbyen Skudeneshavn".
Men det er motsatt.
Indre havn mot Torget 6.7.2019 Foto: Jan M Jensen

Man kommer lengre bort fra nærkontakten helt inn til torgets kaikant av spennende skuter og dets besetning. 
 
Dette vil bli en klar forringelse av opplevelsen av Skudeneshavn både for båtturistene og for de som oppsøker torget. 
- Til høyre er et eksempel på det man vil miste. Her ligger tre losskøyter innerst mot Torget ... og de forteller hver enkelt om en sentral del av den nære historien om Skudenes og Skudeneshavn: Loshistorien.
 
Avslutning
Torget i Skudeneshavn trenger et løft og man skal være glad for at det nå kan bli gjort.
Men det må vurderes nøye om det skal gjøres endringer som svekker Skudeneshavn som en unik havn for båtturister.
Og som fjerner de tre statuene fra sitt rette maritime element der de kan formidle den beste historiske opplevelse:
- Historien om lokalsamfunnet i verden.
 
 
Skudeneshavn   21. januar 2022

Jan Marton Jensen

PS:
Dette blogginnlegget må ses sammen med tidligere innsendt "Innspill til Samfunnsplan Karmøy kommune 2021-2030":
"Opprette prosjekt innen "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy": Lenke
 
Derfor sendes da også dette blogginnlegget som et kompletterende innspill om samfunnsplanene for Skudeneshavn og Torget der.

 
Kilde:
 

Frederik V
 
 
1635
Kristian IV

1750
Peder Scrøder 
Hans beretning gjengitt i Rogaland Historielag Tidsskrift nr 4, 1917:  "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie"

Opplysningstiden (ca 1650-1789)
Artikkel i Store norske leksikon: https://snl.no/opplysningstiden
 
På Skudenesbilder
Album med en mengde bilder som gir informasjon om temaet: "Hummer  .... og Holland"
https://goo.gl/photos/3B1GoEFrSdE3yoXq5