21. januar 2022

Formidling-Formidling-Formidling: Hummerfiskeren fra Falnes som eksempel


Hummerfisker fra Falnes   Statue i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn   17.12. 2007         Foto: Oskar K Bjørnstad

Innledning
Dette blogginnlegget er en ytring om det å formidle lokalhistorie sett i en større sammenheng.
Og det å formidle historien på moderne vis ... så å si fra det rette ståsted med den rette innsikt og den rette utsikt.
Derfor er innlegget også en ytring om deler av de foreliggende planer for utformingen av Torget i Skudeneshavn. Og innlegget sendes derfor inn til Karmøy kommune som et innspill til Samfunnsplanen for 2021-30.
 
Blogginnlegget her supplerer et allerede innsendt "hoved-innspill" om "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy", se nederst under PS for mer informasjon om dette.

"Lokalsamfunnet i verden"
Karmøy ... og Skudeneshavn ... har en rik historie.
Utfordringen er å formidle dette lokalt, konkret og på en moderne plattform.
 
Åpningsbildet her er et spennende objekt som nærmest roper etter å bli bedre satt inn i sin sammenheng.
Hvorfor står det en statue av en "Hummerfisker" akkurat her?
Hvem er detHva forteller den?  Hvor kommer den fra?  Når var det?
 
Mange av de lokale kjenner historien om de tre statuene i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn godt.
Men de tilreisende neppe.
Og lite har de kunnet lese seg opp på forhånd ... med mindre man er faghistoriker og liker å pløye gjennom mange kilder.
Ida Bull: "Lokalsamfunnet i verden" 2020

Og enda mindre er statuene satt inn i sin større historiske sammenheng ... da havner vi via lokalhistorie til både regional, nasjonal og europeisk histore, ja verdenshistorie.
 
Dette blogginnlegget har jeg gitt følgende etiketter: 
Falnes, Skudeneshavn, Hummerfisker, Lokalhistorie, 1700-tallet, Peder Scrøder, Frederik V, Holland, Utvandring, Opplysningstiden, Norgeshistorie, Kvinnehistorie og Globalisering.

Nettopp "globalisering" fremhever historiker Ida Bull i sin ferske bok fra 2020: "Lokalsamfunnet i verden".
På framsiden angis hva boken handler om:
"Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet".

Og på baksiden skriver hun:
"Tema for denne boka er norske lokalsamfunn. Ikke i isolasjon, men i en større sammenheng. Boka handler om hvordan lokalsamfunn ble påvirket av at Norge ble trukket inn i verdenshandelen i perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet. (Osv, hele teksten på baksiden av boken i denne lenke: Bakside

På Torget i Skudeneshavn er det tre statuer: Hummerfiskeren, Flyndrefiskeren og Hummerfiskerens kone. Dette er tre lokale personer ... "vanlige folk" ... her fra Skudenes som ca 1750 har stått modell for det som senere i regi av kong Frederik V (1723-1766, konge 1746-1766) ble statuer i full størrelse.
 
Dette er de tre eneste statuene fra Rogaland i en samling  på 60 norske slike statuer i den såkalte "Nordmandsdalen" på Nord-Sjælland. (se Kilde)
Og det er viktig at der er med en kone-statue fra denne tiden, på 1700-tallet, da mannfolkene var andre steder: Enten reist til Holland som sjøfolk ... eller kalt inn av kongen til militærtjeneste ... ref de mange kriger på denne tiden, som "Den store Nordiske krig (1700-1721) og Sjuårskrigen (1756 til 1763)

Det var så få "karfolk" igjen her i området i 1750 at når Peder Schrøder (1700-1757), presten på Falnes Prestegård (1726-1757)  skal innberette om hva som er de største hindringer i "Fogderiets videre opkomst og velstand" ... da angir han som største problem ... mangelen på unge "Mandkjøn". Om den lokale gårdbruker som skal ha hjelp i onnene heter det:
"Nu maa hand hjelpe sig, som hand kand, om hand ej kand faa en tjeniste-Karl, som oftest ikke er at faa; og om saa er, da 4 à 5 gange saa stoer løn, som  for 50 à 60 år siden. (fra kapitel 11 i "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie" av Peder Schrøder, se Kilde)

Og når mannfolka er borte ... da er det kvinnene som må overta, få siste nytt og handle og akkedere med hollenderne som med sine skuter regelmessig kom for å hente tømmer ... eller med brønnbåter for å hente levende hummer.
Kong Kristian IV instruerte lensmennene i 1635 om å vokte særskilt på denne handelen: 
"1635; Aabne Breve til  Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede" (se Kilde)

Kontakt med, handel med, og impulser fra Amsterdam ... et verdenssenter ... gjennom "Opplysningstiden"... i denne settingen er det ikke overraskende at det kan trekkes linjer til moderne kvinnehistorie, ja faktisk til Gina Krog.
.......................
 
Alt som er nevnt over her kan det formidles historie om, med tema "Lokalsamfunnet i verden", som Ida Bull formulerer det. 
Og fysisk kan formidlingen starte ved statuene utendørs på Torget i Skudeneshavn, basert på oppslagbare QR-koder som gir tilgang til informasjon og mulig fordypning.
Da må statuenes plassering respekteres ... den umiddelbare nærhet til sjøen og til skutene som ligger der tett opptil.
For det er dette som formidler den lokale historien om Skudenes og Skudeneshavn
... utsikten mot verden gjennom tidene og til idag ... konkretisert ved "Hummerfiskeren", "Flyndrefiskeren" og "Hummerfiskerens kone".
 
 
Torget i Skudeneshavn - Foreslått ny kaifront
 Til slutt må vi derfor også ta en kikk på den foreslåtte nye Torgløsningen, se bildet til venstre. 
Her er torgets kaifront utvidet med et påbygg ut mot sjøen. Det er påfallende at i  illustrasjonen mangler skuter og fartøyer, de er helt borte fra dette mest sentrale og spesielt verdifulle fortøyningsområdet for tilreisende fartøy.
 
Her fjernes gjennom den foreslåtte løsningen opp mot 1000 liggedøgn med tilhørende lokal handel fra pengesterke båtfolk.
 
 
 
Man kan ha tenkt at her legger man opp til fysisk å komme nærmere "sjøfartsbyen Skudeneshavn".
Men det er motsatt.
Indre havn mot Torget 6.7.2019 Foto: Jan M Jensen

Man kommer lengre bort fra nærkontakten helt inn til torgets kaikant av spennende skuter og dets besetning. 
 
Dette vil bli en klar forringelse av opplevelsen av Skudeneshavn både for båtturistene og for de som oppsøker torget. 
- Til høyre er et eksempel på det man vil miste. Her ligger tre losskøyter innerst mot Torget ... og de forteller hver enkelt om en sentral del av den nære historien om Skudenes og Skudeneshavn: Loshistorien.
 
 
Torget i Skudeneshavn trenger et løft og man skal være glad for at det nå kan bli gjort.
Men det må vurderes nøye om det skal gjøres endringer som svekker Skudeneshavn som en unik havn for båtturister.
Og som fjerner de tre statuene fra sitt rette maritime element der de kan formidle den beste historiske opplevelse:
- Historien om lokalsamfunnet i verden.
 
 
Skudeneshavn   21. januar 2022

Jan Marton Jensen

PS:
Dette blogginnlegget må ses sammen med tidligere innsendt "Innspill til Samfunnsplan Karmøy kommune 2021-2030":
"Opprette prosjekt innen "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy": Lenke
 
Derfor sendes da også dette blogginnlegget som et kompletterende innspill om samfunnsplanene for Skudeneshavn og Torget der.

 
Kilde:
 
 

Frederik V
 
 
1635
Kristian IV

1750
Peder Scrøder 
Hans beretning gjengitt i Rogaland Historielag Tidsskrift nr 4, 1917:  "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie"

Opplysningstiden (ca 1650-1789)
Artikkel i Store norske leksikon: https://snl.no/opplysningstiden
 
På Skudenesbilder
Album med en mengde bilder som gir informasjon om temaet: "Hummer  .... og Holland"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar