Historiske Glimt fra Skudenes: Skude

Johannes Rach: Prospekt av Skudeneshavn 1748

Innledning
Den første avbilding av Skudeneshavn er maleriet over her fra 1748. Det er utført av den danske maler Johannes Rach (1720-1783). Og slik så Skudeneshavn ut på den tid ... der er både sjøhus og bolighus å se fra Gauden og innover.

Hvor mange var det som da bodde her?
Frode Fyllingsnes (i "Karmøys historie - Fra Reformasjonen til 1800", som utkom i 2004) angir om år 1700: "Ved år 1700 hadde Skudeneshavn trolig 25-30 faste innbyggere, men under silde- og torskefisket om vinteren og våren ble folketallet mangedoblet, og stedet sydet av liv."

Og i tellingen som var i 1758 angir Fyllingsnes, etter også å ha talt med Neset, Kuvik og Uren at "Strandstedet Skudeneshavn" ... "til sammen hadde 67 innbyggere fordelt på 21 bolighus."
Og han skriver: "Skudeneshavn kunne vise til en klar vekst i første halvdel av 1700-tallet."

Men hvor gammel er egentlig selve Skudeneshavn?

Skude Foto: Ketura Jacobsen

"Havn-delen av navnet og første leddet "Skudenes". har opphav i navnet: "Skude":
Riksantikvaren i sitt "Forslag til forvaltingsplan for Skudeneshavn" angir side 22:
"Navnet Skudenes stammer antakelig fra det oldnorske ordet "skuta", som betyr framskytende berg."
Stedsnavn som beskriver landskapsformer og kan brukes til navigasjon er eldgamle. Til høyre er det Ketura Jacobsen som har fotografert Skude ... "det framskytende berg."

Mer om navnet Skudeneshavn bakover i tid:

Olaus Magnus: "Carta Marina" 1539 med navnet "Scvtenes"

1478
Her har det vært dramatikk mellom utenlandske skip:
"15. oktober 1478 lå to engelske skip lastet med fisk i Skudeneshavn. Et dansk skip med mange kanoner kom inn i havna, og forsøkte å kapre de engelske skipene. Disse satte seg til motverge, og skjøt det danske skipet i brann. Skipet gikk ned og 20 personer ble drept og brakt til Bergen." (Kilde: Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen" utgitt år 2000, side 302)

1539
Olaus Magnus (1490-1557) var svensk katolsk prest. I hans kartsamling "Carta Marina" fra 1539 er Skudeneshavn ikke angitt, det er derimot "Skvtenes" med all tydelighet., se kartutsnitt til høyre her.

Om dette kartet angir Lokalhistoriwiki:
"Det er det første kartet over Skandinavia som har en noenlunde rett form på området og som har fått plassert en rekke steder noenlunde riktig. Selv om vi i dag vet at det er et svært unøyaktig kart, som i stor grad må være tegna etter hukommelsen, var det en viktig kilde til interesse og forståelse for vår region."

Det er påfallende hvor stor og fremtredende "Scvtenes" er blitt hos Olaus Magnus. Var området så viktig?
Og så tar vi med oss at det anføres at historisk kan Skudeneshavn være innbefattet i navnet Skudenes. - Det er jo samme ordbruk vi tidvis bruker idag ... at Skudenes er både Skudeneshavn og omliggende nærområder.

1588
Navnet Skudeneshavn har vært kjent hos sjøfarende ganske tidlig. Det finner vi hos hollandske kartmakere ... fordi hollandske skuter hadde fart i vårt område og dermed kjennskap til både havner og farleder.

Den hollandske kartmaker Lucas Janszoon Wagenhaer (1533-1606) utga i årene 1580-1590 en serie sjøkart, nærmest et atlas kalt "Spieghel der zeevaerdt". Her er også norskekysten detaljert med, og i et kart fra 1588 finner vi avmerket både "Schuiytenes" og "Schuiytenes haven", se kartet under her:

Utsnitt av kart fra 1588 av Lucas J. Waghenaer Både Skudenes og Skudeneshavn er angitt

Det er ikke så mange navn som er tatt med på Karmøy av Lucas Waghenaer i 1588, men som angitt er både Skudenes og Skudeneshavn tatt med på kartet. Og ytterligere er satt merke for "god ankringsplass" ved Beiningen.

Hva hollenderne skulle i Skudeneshavn utover på 1500-tallet slik at det var på sin plass med denne konkrete stedsangivelsen i 1588 ... det kan man ha flere teorier om. Det er nærliggende å se det i sammmenheng med Hollands historie der landet ble en stormakt på havet og hentet ressurser fra Norge, som trelast og levende hummer. Og også sjøvante mannfolk til den hollandske flåten.

Hva selve Skudeneshavn var på denne tiden er det lite historisk informasjon om.
Men med sin strategiske posisjon ... og ytterligere i lys av de oppdagede vikingnaust ute på Lahammer er det grunn til å mene at en slik god Havn ... det taler for tidlig aktivitet her.
Dette underbygges av selve navnet "Lahammer" som angir en lasteplass.

Skudeneshavn 31. mars 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

1748
Johannes Rach (1720-1783)
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Rach
https://trap.lex.dk/Johannes_Rach

Ca 1585-90
Lucas J Waghenaer (1533-1606)
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Janszoon_Waghenaer

Sjøkartsamling "Spieghel der zeevaerdt" av Waghenaer:
Informasjon på Utrecht Universitet med videre utgang til kart:
https://www.uu.nl/en/utrecht-university-library-special-collections/the-treasury/maps-and-atlases-from-the-treasury/spieghel-der-zeevaerdt-by-waghenaer

Utgave 1580
Lenke til kart over del av norskekysten (Her er "Schuytenes" angitt)
https://objects.library.uu.nl/reader/index.php?obj=1874-210220&lan=en&_ga=2.227016537.575046899.1590076477-1734391929.1527609718#page//19/20/17/19201755584232924808113983477928012381.jpg/mode/1up

1539
Olaus Magnus (1490-1557): Carta Marina
Informasjon på Lokalhistoriewiki
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carta_Marina

Selve kartet på Wikipedia
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Carta_Marina.jpeg

9. april 2021
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg
Om Lahammer og om Vikingnaustene på Lahammer:
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/04/vikingnaustene-pa-lahammar-sentral-del.html

Skude Foto: Ketura Jacobsen

Falkefangst ved Skude?

Ja, det skriver Frode Fyllingsnes om i "Karmøys Historie - Middelalderen" som kom ut i år 2000.

Slik fangst har foregått her i flere hundre år ... og det var hollendere som sto for fangsten.

Fyllingsnes skriver side 337 i avsnittet "En fremmed fugl" ... om Cornelius Falckeness som i 1518 betalte 20 rhinske gylden i skatt til kongen for et falkeleie i Skudenes.

Og i 1567 betalte Henndrich Peithers 5 daler til kongen for leie av Skudenes falkeleie.

- I kongens jordebøker er det oppført inntekter fra Skudenes falkeleie fram til 1640-årene.

Falkefangst var så eksklusivt at det var kongen som hadde fangstretten.

Og denne leide han altså ut til ... Cornelius Falckeness (1518) og Henndrich Peithers (1567).

Jaktfalk Foto: Rune Sveinsgjerd Karlsen 2012

At falkefangerne kom fra Holland er ikke overraskende ... der har vi byen Valkenswaard.

Om dette skriver Frode Fyllingsnes side 341: "Kanskje havnet noen Karmøy-falker i byen Valkenswaard i dagens Nederland, som var det europeiske senteret for opplæring i fanging og temming av falker".

Også andre kilder bekrefter at på 1500-tallet jaktet hollendere på jaktfalk her i området:

"På 1500- og 1600-talet hadde prinsane av Orania i Nederland falkefangarar i Rogaland. Jaktfalkar var ei gjæv vare."(Vegard Sletten: "Fram Stig Rogaland"; side 200)

Og denne store interessen for jaktende fugler går nok langt tilbake, ja tusener av år.

"Falkonering var en sentral del av den europeiske adelens aktiviteter i jern– og middelalder".
Så skriver Ragnar Orten Lie i sin artikkel :"Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012.
Og han angir at kunnskapen om falkonering kom østfra ... fra "Sentral-Asias høysletter"
Her kommer et utdrag fra Ragnar Orten Lie sin artikkel fra 2012:

- Jakt med rovfugler ble trolig satt i system for 3000–4000 år siden. Et mulig arnested er Sentral-Asias høysletter.

- Hettittene grunnla et kongedømme nord i det sentrale Anatolia i dagens Tyrkia, i det 18. århundre f.Kr. Man antar at det er falkonering som er avbildet på flere hettittiske relieff. Et av disse viser flere personer, hvorav en holder en rovfugl, og sannsynligvis en falkelokke.

- I Homers dikt Odysséen (ca. 800 f.Kr.) forteller Odyssevs at han på sine lange reiser hadde truffet fremmede stammer som brukte rovfugler trenet til jakt ..

- Scener med falkonering finnes på en rekke gjenstander på 300-, 400- og 500-tallet fra hele Europa. Fra 400-tallet av finnes vi også rovfugler i en rekke gravfunn, og skriftlige kilder viser at falkonering nå er utbredt i Europa.

- Falkefangsten var omfattende i Norge og den var organisert senest på slutten av 900-tallet.

Keiser Frederik II (1194-1250)

Den store læreboka om temaet er "keiserlig":

“De Arte Venandi cum Avibus” ("Kunsten å jakte med fugler") ble utgitt ca 1240 av Keiser Frederik II (1194-1250).
- Boka er på flere hundre sider og tilegnet hans sønn Manfred. I en utgave bevart i Vatikan-biblioteket er der nesten 900 flotte tegninger av fugler.

I sin masteroppgave fra 2007 om "Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", skriver Vivi Gogstad Thorsen:

"På 11-1200-tallet ble falken sett på som et statussymbol i hele det kontinentale Europa. Falkene ble hyppig avbildet, diktet om og ikke minst benyttet som tidsfordriv blant aristokratiet. Jakt med trenede falker utviklet seg til å bli en svært utbredt hobby både hos den verdslige og den geistlige eliten i Europa. Det var under korstogene, som i hovedsak fant sted fra slutten av det 11. til slutten av det 13. århundre at de ledende herrer i Europa kom i kontakt med araberne og deres langt fremskredne kunst, å jakte med falker.1 Denne trenden fikk stor betydning for Norge i form av økt etterspørsel etter hauker og falker. Norge fikk en stor ny eksportvare. Dette var også en eksportvare som kunne utnyttes diplomatisk."

Vivi Gogstad Thorsen har spesielt tatt for seg perioden 1100-1350.

Hun viser hvordan kongene Sverre (1151- 1202, konge 1177-1202) og Håkon Håkonson (1204-1263, konge 1217-1263) ga falker til kongen av England for å oppnå gunst og diplomatiske fordeler.

Men hun påpeker også at det må være hauker/falker som er omtalt/avbildet i norsk historie mye lenger tilbake, på runesteiner og ikke minst på en vevnad i Oseberg-funnet ... der "omkransende" det som må være en konge. - Da er vi i første del av 800-tallet.

Det er derfor ikke umulig at Harald Hårfagre (850-932, konge 872-932) kan ha hatt interesser i falkefangsten ved Skude. Og likeledes i andre kjente fangstområder i vårt distrikt, som på Dalva i Nedstrand.

Ja, lokalt kan vi gå enda lenger tilbake: Allerede på 700-tallet for Avaldsnes .... i soga om "Halv og halvsrekkene" ... omtales jaktfugler:

"Hauker som var knyttet til kongens hall på Avaldsnes på 700-tallet, beskrives i Halvs saga. Halv brennes inne av sine fiender, og det omtales da at «det ryker om haukene i kongshallen». (Ragnar Orten Lie: "Falkonering med hauker", side 2)

Hvordan foregikk så fangsten av voksne falker?

Det fremgår av bildet under her.

Falkehytte Norsk Maritimt Museum Årbok 2011 s.50

Tekst til bildet:
"Falkhytte: " Fra eldre beskrivelser, foto og tegninger vet vi hvordan et falke-fangstanlegg så ut og hvordan fangsten foregikk. En varsler (tornskate eller Lanius excubitor) satt tjoret utenpå hytteveggen og skrek når en falk nærmet seg. En levende due festet i en sele ble heist opp i stolpen til venstre. Ved foten av denne stolpen lå et slagnett, markert med rød pil. Illustrasjon:© Arkikon"

(Ragnar Orten Lie:"Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, s.50)

På Dalva i Nedstrand innviet i 2016 Tysvær kommune en kultursti der fangstmetoden for falkefangst vises.
Kanskje noe tilsvarende hadde vært like aktuelt for Skude og Beiningen?
- Iallefall hvis man kunne finne rester av et fangstanlegg der ....

Tilbake til hollenderen som i 1518 betalte for retten til falkefangst ved Skude.

Han er navngitt som .... "Cornelius Falckeness" ... som altså holdt til på en eiendom under gården Falnes.

De fleste norske gårdsnavn har et klart opphav ... men for Falnes er dette ikke klarlagt.

Da kan det være et alternativ at navnet har sammenheng med ... falkefangst ... slik som Frode Fyllingsnes antyder side 338.

En så spesiell aktivitet som falkefangsten ved Skude har vært ... i mange hundre år ... underlagt den norske kongen og med utenlandske "spesialister" som aktører ... det vitner om betydningen av Beiningen og Skude-området.

Gitt at der er mange andre "historiske markører" her burde det i dette området forskes mere.

Skudeneshavn 20. mars 2021

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000
Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen": "En fremmed fugl", side 337 ff
Karmøy kommune 2000
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?searchText=fremmed%20fugl&page=341

1943
Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland", 1943 side 200

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801040?searchText=Orania&page=225

https://no.wikipedia.org/wiki/Falkoneri

Falkebruk gjennom historien

https://www.pbs.org/falconer/man/index.htm

2013
Inge Særheim:"Orresnora, Falkehytta, Mågahuset og Ørnhus". "Nokre stadnamn som har bakgrunn i fuglefangst"

Artikkel i "Namn och bygd 101" (2013), side 51-66 : Stadnamn