Historiske Glimt fra Skudenes: Falnes

Viser innlegg med etiketten Falnes. Vis alle innlegg

18. august 2025

2. verdenskrig: Engelsk flåtebesøk i juni 1945 gjenopplevd 80 år etterpå i juli 2025 - Steve Beart i Skudeneshavn

Barn ombord i RAF 2559 29. juni 1945 i Skudeneshavn Bildeeier: Steve Beart

Åpningsbildet er sjeldent, det er fra 29. juni 1945 og viser barn i Skudeneshavn ombord i RAF-båt nr 2559.
Stedet er Dampskipskaien, og bildeeier er engelskmannen Steve Beart.

Frederick J Beart f 1922 i 1945 Eier: Steve Beart

Bildet har han etter sin far Frederick John Beart som var mannskap ombord på den engelske båten RAF 2559 da denne var i Skudeneshavn i juni 1945.
Og 80 år senere, nå i juli 2025 har Steve Beart med sin frue Jan vært på besøk i Skudeneshavn, de ville følge i far Frederick sine fotspor da han i fredsdagene etter 2. verdenskrig hadde oppdrag i Norge, herunder Skudeneshavn.
Og med besøket følger det med unike bilder, som åpningsbildet, der ca 30 barn fra Skudenehavn er invitert ombord i RAF 2559 den 29. juni 1945.

Vi vet at det var flere barn tilstede, de som sto på kaien., og ventet på tur til å komme ombord. En av disse var Leiv Otto Dale, f. 1939.
Leiv Otto har fortalt om denne hendelsen i et tidligere blogginnlegg fra 14. mai 2021, det gjelder hans erindringer fra fredsdagene i 1945: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945", se Kilde.

Her nevner Leiv Otto:
"Et engelsk krigsskip lå på gamle kaien og delte ut godterier til ungene."

Steve og Jan Beart 8.7. 2025 Foto: Jan M Jensen

Det viste seg at denne korte setningen var avgjørende nå i juli 2025 da Steve Beart kom til Skudeneshavn, for å gå i farens fotspor 80 år senere. Steve henvendte seg til Turistkontoret på Torget, og der hadde betjeningen lest denne Leiv Otto sin erindring om et engelsk krigsskip i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes."

Så da fikk undertegnede besøk av Steve Beart og hans frue Jan den 8. juli, og jeg fikk innsyn i den historien Steve ville gå opp nå i 2025, basert på farens bilder og noteringer fra juni 1945. Reiseruten inneholdt Stavanger og Tananger, Skudeneshavn, Bergen og Oslo, alt i farens fotspor og med farens bilder fra disse stedene.

Vi satt sammen to timer, og Steve syntes det var spesielt at Leiv Otto hadde husket skipsanløpet i 1945, og at det ble utdelt drops.

Jeg hadde Leiv Otto sitt telefonnummer, ringte ham og orienterte ham kort om hvem som nå var på besøk, og kunne så gi telefonen over til Steve. De snakket sammen en god stund.
Det var en spesiell opplevelse for Steve at han kunne snakke med en som hadde møtt faren i 1945 og som kunne bekrefte besøket og den opplevelsen alle barna hadde hatt, slik åpningsbildet viser.

Leiv Otto Dale

Leiv Otto Dale var sporty som tok telefonsamtalen på sparket. Han kommenterte etterpå:
"Tenkte på at 15 år senere ble jeg tilsluttet UNEF-styrken, de første 7 nasjoner i FN-tjeneste som ble sendt til fremmede himmelstrøk. Det som var spesielt var at jeg møtte soldater tilsluttet britiske RCA airforce-soldater som hadde kjempet i Narvik. En av dem 42 år gammel. Så tiden går."

Leiv Otto har sett på åpningsbildet med alle barna, og gjenkjent flere.

Og så har han hatt hjelpere her i Skudeneshavn, så nå er de fleste av barna gjenkjent og navngitt.
Resultatet ligger i dette albumet
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025- Juni 1945", se Kilde.

Her er satt navn på tilsammen 22 barn ... og bare et par av disse med et lite spørsmålstegn bak.
Så her er det mange i Skudeneshavn som kan studere bildet og kanskje finne en av sin egen familie.
Og hvem vet ... kanskje det kommer melding at flere enn Leiv Otto husker dette marinebesøket.

RAF 2559 - Om båttypen:
"68ft BRITISH POWER BOAT HIGH SPEED LAUNCH, type "HANTS & DORSET"

RAF 2559

Dette er hurtiggående redningsbåter i bruk av Royal Air Force.

De har en maks fart av 28,5 knop og med 8-9 manns besetning. Disse fartøyene ble det bygget 90 av fra 1942 av.
De fungerte veldig godt, og var de eneste som ble beholdt etter krigen:"The 68ft HSL was very successful, with many serving into the 1950's, the only one type of 10 wartime HSLs to be retained by the RAF in the big sell-off after VJ day.", se Kilde.

RAF 2559 - Oppdraget i Norge og Skudeneshavn
Oppdraget til RAF 2559 har vært en del av den store operasjonen de allierte hadde ved krigens slutt i Norge: "Operasjon Doomsday", se Wikiartikkel under Kilde:
"Operation Doomsday var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945."

Første oppdrag for RAF 2559 var å forestå flyberging hvis det ble aktuelt, derfor kom den hurtiggående redingsbåten først til Stavanger og stasjonerte etterhvert i Tananger.

Krigsgraver på Falnes kirkegård
Og så er forståelsen at RAF i neste fase undersøkte skjebnen til fly med mannskap som kom bort under krigen. To flygere er gravlagt på kirkegården på Falnes. De omkom så tidlig som 12. april 1940 i kamp med tyske fly som gikk opp fra fra Sola.
Om dette skrives det i fagboka: "I fremmed jord - Krigsgraver i Rogaland - Krigsgravene på Falnes", side 68 ff, se Kilde:
"Det første flyet som ble skutt ned var fra 149 Squadron og ble ført av Seargent Wheeler. Det falt i havet ved Karlsmedgrunnen vest av Sele. To av mannskapet, Tootle og Wakeling, ble to dager senere funnet død i en gummibåt utenfor Skudenes og ligger gravlagt på Falnes kirkegård."

Denne saken omtales inngående over 4 sider i boka "I fremmed jord".
Under Kilde er der mer informasjon om denne hendelsen i 1940 og om disse krigsgravene på Falnes.

RAF 2559 forlater Skudeneshavn 1945 Bildeeier: Steve Beart

Avslutning
Vi vet at Steve og Jan Beart besøkte gravene på Falnes mens de var her i juli 2025.
Og at de ville melde til ansvarlige i UK at gravene burde friskes opp.
Steve skriver:
"I noted that the graves had become abit illegible on our visit. I have mentioned it to the War Graves Commision if it is in their remit to check etc."

Steve og Jan Beart oppholdt seg i flere dager i Skudeneshavn, og fikk med seg Skudefestivalen.

Tekst på baksiden av bildet der RAF 2559 forlater Skudeneshavn

De var svært fornøyde med oppholdet i Skudeneshavn, og uttrykte det samme som Frederick J Beart, far til Steve skrev i 1945, bakpå bildet av RAF 2559 som forlater Skudeneshavn:

"LEAVING SKUDENES HAVN.
SOMEWHAT REGRETFULLY."

Vi takker for besøket, og ikke minst for de flotte bildene og oppfriskingen av historien fra juni 1945. Det er sjeldent man kan få så god og ny dokumentasjon 80 år etter fredsdagene i 1945.

Skudeneshavn 18. august 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Steve Beart
Leiv Otto Dale
Atle Skarsten

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

Epost fra Steve Beart med info om hans far og om oppdraget i Norge
https://docs.google.com/document/d/1SmkVavOGAb42fFm8ubOvbvmZfpoZ_nTIEJO6SRVfgNg/edit?usp=sharing

Skudenesbilder
Album
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025 - Juni 1945"
https://photos.app.goo.gl/L5wp7py1By2BRozS9

RAF Boat 2559
https://www.rafboats.co.uk/gallery/rttl/2559r/

Alle båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhd.html

Spesifikasjoner for båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhdspec.html

Oversikt over alle RAF Redningsbåter
https://www.rafboats.co.uk/index.html

Operasjon Doomsday
Engelsk Wiki-artikkel
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Norsk Wiki-artikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Krigsgraver på Falnes kirkegård
2020
Nasjonalbiblioteket
Forfattere: Ettrup, Erik | Leirvåg, Odin | Skarsten, Atle | Sunde, Hjalmar I. | Ødemotland, Tor
"I fremmed jord: krigsgraver i Rogaland", 300 sider
Generelt om krigsgraver i Rogaland
https://www.nb.no/items/91015f5a5506adf5e57efa56f93213c7?page=0

Kapitlet om "Krigsgravene på Falnes" som PDF, 4 sider
https://drive.google.com/file/d/1kAU4EXXDSE_acqVmlT9YEeF-3MNfWYcO/view?usp=sharing

Falnes kirke
Bilde av de to krigsgraver ( bla litt nedover for å se bildet)
https://www.norske-kirker.net/home/rogaland/falnes-kirke/

Nasjonalbiblioteket
11. september 1940
Artikkel i Haugesunds Dagblad, side 4
"Krigsgrav i Skudenes"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19400911_61_213_1?searchText=Krigsgrav%20Skudenes&page=3

Samme artikkel i "Snørtelandsamlingen": Lenke

20. mars 2021

Falkefangst ved Skude

Skude Foto: Ketura Jacobsen

Falkefangst ved Skude?

Ja, det skriver Frode Fyllingsnes om i "Karmøys Historie - Middelalderen" som kom ut i år 2000.

Slik fangst har foregått her i flere hundre år ... og det var hollendere som sto for fangsten.

Fyllingsnes skriver side 337 i avsnittet "En fremmed fugl" ... om Cornelius Falckeness som i 1518 betalte 20 rhinske gylden i skatt til kongen for et falkeleie i Skudenes.

Og i 1567 betalte Henndrich Peithers 5 daler til kongen for leie av Skudenes falkeleie.

- I kongens jordebøker er det oppført inntekter fra Skudenes falkeleie fram til 1640-årene.

Falkefangst var så eksklusivt at det var kongen som hadde fangstretten.

Og denne leide han altså ut til ... Cornelius Falckeness (1518) og Henndrich Peithers (1567).

Jaktfalk Foto: Rune Sveinsgjerd Karlsen 2012

At falkefangerne kom fra Holland er ikke overraskende ... der har vi byen Valkenswaard.

Om dette skriver Frode Fyllingsnes side 341: "Kanskje havnet noen Karmøy-falker i byen Valkenswaard i dagens Nederland, som var det europeiske senteret for opplæring i fanging og temming av falker".

Også andre kilder bekrefter at på 1500-tallet jaktet hollendere på jaktfalk her i området:

"På 1500- og 1600-talet hadde prinsane av Orania i Nederland falkefangarar i Rogaland. Jaktfalkar var ei gjæv vare."(Vegard Sletten: "Fram Stig Rogaland"; side 200)

Og denne store interessen for jaktende fugler går nok langt tilbake, ja tusener av år.

"Falkonering var en sentral del av den europeiske adelens aktiviteter i jern– og middelalder".
Så skriver Ragnar Orten Lie i sin artikkel :"Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012.
Og han angir at kunnskapen om falkonering kom østfra ... fra "Sentral-Asias høysletter"
Her kommer et utdrag fra Ragnar Orten Lie sin artikkel fra 2012:

- Jakt med rovfugler ble trolig satt i system for 3000–4000 år siden. Et mulig arnested er Sentral-Asias høysletter.

- Hettittene grunnla et kongedømme nord i det sentrale Anatolia i dagens Tyrkia, i det 18. århundre f.Kr. Man antar at det er falkonering som er avbildet på flere hettittiske relieff. Et av disse viser flere personer, hvorav en holder en rovfugl, og sannsynligvis en falkelokke.

- I Homers dikt Odysséen (ca. 800 f.Kr.) forteller Odyssevs at han på sine lange reiser hadde truffet fremmede stammer som brukte rovfugler trenet til jakt ..

- Scener med falkonering finnes på en rekke gjenstander på 300-, 400- og 500-tallet fra hele Europa. Fra 400-tallet av finnes vi også rovfugler i en rekke gravfunn, og skriftlige kilder viser at falkonering nå er utbredt i Europa.

- Falkefangsten var omfattende i Norge og den var organisert senest på slutten av 900-tallet.

Keiser Frederik II (1194-1250)

Den store læreboka om temaet er "keiserlig":

“De Arte Venandi cum Avibus” ("Kunsten å jakte med fugler") ble utgitt ca 1240 av Keiser Frederik II (1194-1250).
- Boka er på flere hundre sider og tilegnet hans sønn Manfred. I en utgave bevart i Vatikan-biblioteket er der nesten 900 flotte tegninger av fugler.

I sin masteroppgave fra 2007 om "Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", skriver Vivi Gogstad Thorsen:

"På 11-1200-tallet ble falken sett på som et statussymbol i hele det kontinentale Europa. Falkene ble hyppig avbildet, diktet om og ikke minst benyttet som tidsfordriv blant aristokratiet. Jakt med trenede falker utviklet seg til å bli en svært utbredt hobby både hos den verdslige og den geistlige eliten i Europa. Det var under korstogene, som i hovedsak fant sted fra slutten av det 11. til slutten av det 13. århundre at de ledende herrer i Europa kom i kontakt med araberne og deres langt fremskredne kunst, å jakte med falker.1 Denne trenden fikk stor betydning for Norge i form av økt etterspørsel etter hauker og falker. Norge fikk en stor ny eksportvare. Dette var også en eksportvare som kunne utnyttes diplomatisk."

Vivi Gogstad Thorsen har spesielt tatt for seg perioden 1100-1350.

Hun viser hvordan kongene Sverre (1151- 1202, konge 1177-1202) og Håkon Håkonson (1204-1263, konge 1217-1263) ga falker til kongen av England for å oppnå gunst og diplomatiske fordeler.

Men hun påpeker også at det må være hauker/falker som er omtalt/avbildet i norsk historie mye lenger tilbake, på runesteiner og ikke minst på en vevnad i Oseberg-funnet ... der "omkransende" det som må være en konge. - Da er vi i første del av 800-tallet.

Det er derfor ikke umulig at Harald Hårfagre (850-932, konge 872-932) kan ha hatt interesser i falkefangsten ved Skude. Og likeledes i andre kjente fangstområder i vårt distrikt, som på Dalva i Nedstrand.

Ja, lokalt kan vi gå enda lenger tilbake: Allerede på 700-tallet for Avaldsnes .... i soga om "Halv og halvsrekkene" ... omtales jaktfugler:

"Hauker som var knyttet til kongens hall på Avaldsnes på 700-tallet, beskrives i Halvs saga. Halv brennes inne av sine fiender, og det omtales da at «det ryker om haukene i kongshallen». (Ragnar Orten Lie: "Falkonering med hauker", side 2)

Hvordan foregikk så fangsten av voksne falker?

Det fremgår av bildet under her.

Falkehytte Norsk Maritimt Museum Årbok 2011 s.50

Tekst til bildet:
"Falkhytte: " Fra eldre beskrivelser, foto og tegninger vet vi hvordan et falke-fangstanlegg så ut og hvordan fangsten foregikk. En varsler (tornskate eller Lanius excubitor) satt tjoret utenpå hytteveggen og skrek når en falk nærmet seg. En levende due festet i en sele ble heist opp i stolpen til venstre. Ved foten av denne stolpen lå et slagnett, markert med rød pil. Illustrasjon:© Arkikon"

(Ragnar Orten Lie:"Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, s.50)

På Dalva i Nedstrand innviet i 2016 Tysvær kommune en kultursti der fangstmetoden for falkefangst vises.
Kanskje noe tilsvarende hadde vært like aktuelt for Skude og Beiningen?
- Iallefall hvis man kunne finne rester av et fangstanlegg der ....

Tilbake til hollenderen som i 1518 betalte for retten til falkefangst ved Skude.

Han er navngitt som .... "Cornelius Falckeness" ... som altså holdt til på en eiendom under gården Falnes.

De fleste norske gårdsnavn har et klart opphav ... men for Falnes er dette ikke klarlagt.

Da kan det være et alternativ at navnet har sammenheng med ... falkefangst ... slik som Frode Fyllingsnes antyder side 338.

En så spesiell aktivitet som falkefangsten ved Skude har vært ... i mange hundre år ... underlagt den norske kongen og med utenlandske "spesialister" som aktører ... det vitner om betydningen av Beiningen og Skude-området.

Gitt at der er mange andre "historiske markører" her burde det i dette området forskes mere.

Skudeneshavn 20. mars 2021

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000
Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen": "En fremmed fugl", side 337 ff
Karmøy kommune 2000
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?searchText=fremmed%20fugl&page=341

1943
Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland", 1943 side 200

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801040?searchText=Orania&page=225

https://no.wikipedia.org/wiki/Falkoneri

Falkebruk gjennom historien

https://www.pbs.org/falconer/man/index.htm

2013
Inge Særheim:"Orresnora, Falkehytta, Mågahuset og Ørnhus". "Nokre stadnamn som har bakgrunn i fuglefangst"

Artikkel i "Namn och bygd 101" (2013), side 51-66 : Stadnamn