2. verdenskrig: Engelsk flåtebesøk i juni 1945 gjenopplevd 80 år etterpå i juli 2025 - Steve Beart i Skudeneshavn

Barn ombord i RAF 2559                  29. juni 1945 i Skudeneshavn                 Bildeeier: Steve Beart

Åpningsbildet er sjeldent, det er fra 29. juni 1945 og viser barn i Skudeneshavn ombord i RAF-båt nr 2559.
Stedet er Dampskipskaien, og bildeeier er engelskmannen Steve Beart.

Frederick J Beart f 1922 i 1945 Eier: Steve Beart

Bildet har han etter sin far Frederick John Beart som var mannskap ombord på den engelske båten RAF 2559 da denne var i Skudeneshavn i juni 1945.
Og 80 år senere, nå i juli 2025 har Steve Beart med sin frue Jan vært på besøk i Skudeneshavn, de ville følge i far Frederick sine fotspor da han i fredsdagene etter 2. verdenskrig hadde oppdrag i Norge, herunder Skudeneshavn.
Og med besøket følger det med unike bilder, som åpningsbildet, der ca 30 barn fra Skudenehavn er invitert ombord i RAF 2559 den 29. juni 1945.

Vi vet at det var flere barn tilstede, de som sto på kaien., og ventet på tur til å komme ombord. En av disse var Leiv Otto Dale, f. 1939.
Leiv Otto har fortalt om denne hendelsen i et tidligere blogginnlegg fra 14. mai 2021, det gjelder hans erindringer fra fredsdagene i 1945: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945", se Kilde.

Her nevner Leiv Otto:
"Et engelsk krigsskip lå på gamle kaien og delte ut godterier til ungene."  

Steve og Jan Beart 8.7. 2025     Foto: Jan M Jensen

 

Det viste seg at denne korte setningen var avgjørende nå i juli 2025 da Steve Beart kom til Skudeneshavn, for å gå i farens fotspor 80 år senere. Steve henvendte seg til Turistkontoret på Torget, og der hadde betjeningen lest denne Leiv Otto sin erindring om et engelsk krigsskip i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes." 

 

Så da fikk undertegnede besøk av Steve Beart og hans frue Jan den 8. juli, og jeg fikk innsyn i den historien Steve ville gå opp nå i 2025, basert på farens bilder og noteringer fra juni 1945.  Reiseruten inneholdt Stavanger og Tananger, Skudeneshavn, Bergen og Oslo, alt i farens fotspor og med farens bilder fra disse stedene.

 

Vi satt sammen to timer, og Steve syntes det var spesielt at Leiv Otto hadde husket skipsanløpet i 1945, og at det ble utdelt drops. 

Jeg hadde Leiv Otto sitt telefonnummer, ringte ham og orienterte ham kort om hvem som nå var på besøk, og kunne så gi telefonen over til Steve. De snakket sammen en god stund. 
Det var  en spesiell opplevelse for Steve at han kunne snakke med en som hadde møtt faren i 1945 og som kunne bekrefte besøket og den opplevelsen alle barna hadde hatt, slik åpningsbildet viser.

 

Leiv Otto Dale

Leiv Otto Dale var sporty som tok telefonsamtalen på sparket. Han kommenterte etterpå:
"Tenkte på at 15 år senere ble jeg tilsluttet UNEF-styrken, de første 7 nasjoner i FN-tjeneste som ble sendt til fremmede himmelstrøk. Det som var spesielt var at jeg møtte soldater tilsluttet britiske RCA airforce-soldater som hadde kjempet i Narvik. En av dem 42 år gammel. Så tiden går."

Leiv Otto har sett på åpningsbildet med alle barna, og gjenkjent flere.

Og så har han hatt hjelpere her i Skudeneshavn, så nå er de fleste av barna gjenkjent og navngitt. 
Resultatet ligger i dette albumet
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025- Juni 1945", se Kilde.

Her er satt navn på tilsammen 22 barn ... og bare et par av disse med et lite spørsmålstegn bak.
Så her er det mange i Skudeneshavn som kan studere bildet og kanskje finne en av sin egen familie. 
Og hvem vet ... kanskje det kommer melding at flere enn Leiv Otto husker dette marinebesøket. 

RAF 2559 - Om båttypen:
"68ft BRITISH POWER BOAT HIGH SPEED LAUNCH, type "HANTS & DORSET"  

 

RAF  2559  

Dette er hurtiggående redningsbåter i bruk av Royal Air Force. 

De har en maks fart av 28,5 knop og med 8-9 manns besetning. Disse fartøyene ble det bygget 90 av fra 1942 av. 
De fungerte veldig godt, og var de eneste som ble beholdt etter krigen:"The 68ft HSL was very successful, with many serving into the 1950's, the only one type of 10 wartime HSLs to be retained by the RAF in the big sell-off after VJ day.", se Kilde.

RAF 2559 - Oppdraget i Norge og Skudeneshavn
Oppdraget til RAF 2559 har vært en del av den store operasjonen de allierte hadde ved krigens slutt i Norge: "Operasjon Doomsday", se Wikiartikkel under Kilde:
"Operation Doomsday var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945."

Første oppdrag for RAF 2559 var å forestå flyberging hvis det ble aktuelt, derfor kom den hurtiggående redingsbåten først til Stavanger og stasjonerte etterhvert i Tananger.  

Krigsgraver på Falnes kirkegård
Og så er forståelsen at RAF i neste fase undersøkte skjebnen til fly med mannskap som kom bort under krigen. To flygere er gravlagt på kirkegården på Falnes. De omkom så tidlig som 12. april 1940 i kamp med tyske fly som gikk opp fra fra Sola. 
Om dette skrives det i fagboka: "I fremmed jord - Krigsgraver i Rogaland - Krigsgravene på Falnes", side 68 ff, se Kilde:
"Det første flyet som ble skutt ned var fra 149 Squadron og ble ført av Seargent Wheeler. Det falt i havet ved Karlsmedgrunnen vest av Sele. To av mannskapet, Tootle og Wakeling, ble to dager senere funnet død i en gummibåt utenfor Skudenes og ligger gravlagt på Falnes kirkegård." 

Denne saken omtales inngående over 4 sider i boka "I fremmed jord".
Under Kilde er der mer informasjon om denne hendelsen i 1940 og om disse krigsgravene på Falnes.

RAF 2559 forlater Skudeneshavn 1945  Bildeeier: Steve Beart

Avslutning
Vi vet at Steve og Jan Beart besøkte gravene på Falnes mens de var her i juli 2025.
Og at de ville melde til ansvarlige i UK at gravene burde friskes opp.
Steve skriver:  
"I noted that the graves had become abit illegible on our visit. I have mentioned it to the War Graves Commision if it is in their remit to check etc."
 
Steve og Jan Beart oppholdt seg i flere dager i Skudeneshavn, og fikk med seg Skudefestivalen.

Tekst på baksiden av bildet der RAF 2559 forlater Skudeneshavn

De var svært fornøyde med oppholdet i Skudeneshavn, og uttrykte det samme som Frederick J Beart, far til Steve skrev i 1945, bakpå bildet av RAF 2559 som forlater Skudeneshavn:

"LEAVING  SKUDENES HAVN.
SOMEWHAT REGRETFULLY." 

Vi takker for besøket, og ikke minst for de flotte bildene og oppfriskingen av historien fra juni 1945. Det er sjeldent man kan få så god og ny dokumentasjon 80 år etter fredsdagene i 1945.

Skudeneshavn    18. august 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Steve Beart
Leiv Otto Dale
Atle Skarsten

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

Epost fra Steve Beart med info om hans far og om oppdraget i Norge
https://docs.google.com/document/d/1SmkVavOGAb42fFm8ubOvbvmZfpoZ_nTIEJO6SRVfgNg/edit?usp=sharing

Skudenesbilder
Album 
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025 - Juni 1945"
https://photos.app.goo.gl/L5wp7py1By2BRozS9 

RAF Boat 2559
https://www.rafboats.co.uk/gallery/rttl/2559r/ 

Alle båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhd.html 

Spesifikasjoner for båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhdspec.html 

Oversikt over alle RAF Redningsbåter
https://www.rafboats.co.uk/index.html 

Operasjon Doomsday 
Engelsk Wiki-artikkel
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Norsk  Wiki-artikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday 

Krigsgraver på Falnes kirkegård 
2020
Nasjonalbiblioteket
Forfattere: Ettrup, Erik | Leirvåg, Odin | Skarsten, Atle | Sunde, Hjalmar I. | Ødemotland, Tor
"I fremmed jord: krigsgraver i Rogaland",  300 sider
Generelt om krigsgraver i Rogaland
https://www.nb.no/items/91015f5a5506adf5e57efa56f93213c7?page=0

Kapitlet om "Krigsgravene på Falnes" som PDF, 4 sider
https://drive.google.com/file/d/1kAU4EXXDSE_acqVmlT9YEeF-3MNfWYcO/view?usp=sharing 

Falnes kirke
Bilde av de to krigsgraver ( bla litt nedover for å se bildet)
https://www.norske-kirker.net/home/rogaland/falnes-kirke/

Nasjonalbiblioteket
 11. september 1940
Artikkel i Haugesunds Dagblad, side 4
"Krigsgrav i Skudenes"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19400911_61_213_1?searchText=Krigsgrav%20Skudenes&page=3

Samme artikkel i "Snørtelandsamlingen": Lenke

Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min"

Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945       Kilde: Marit Dale

Freden etter 2. verdenskrig kom til Skudeneshavn om kvelden 7. mai, se denne bloggs første innlegg om dette under Kilde: "Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"

Sigurd Jakobsen (1910-1978) kom hjem fra krigen 30. mai 1945, først til fødebyen Skudeneshavn, og så til Ådland der han hadde bosatt seg. Som journalist hadde han arbeidet i Karmøyposten, Haugesunds Avis, Haugesunds Dagblad og Tidens Tegn.
Men da krigen kom ble han motstandsmann, og 17. mai 1940 dro han til Shetland med fiskebåten "Vest" fra Sævelandsvik. Ombord var bl.a fire mann fra det britiske konsulat i Stavanger, som slik ble reddet.
Sigurd Jakobsen kom tilbake 7. juni 1940 som kaptein i Royal Navy Intelligence Service.
Men han ble angitt og tatt av Gestapo 7. august 1940.
Sammen med flere fra Haugesundsområdet ble han i Bergen 24. februar 1941 dømt til døden som spion.

Men så hadde engelske fly bombet aluminiumsverket i Høyanger, og det var udetonerte bomber i kaien der. De dødsdømte fikk tilbud om benådning hvis de kunne pille ut bombene fra kaien og senke dem ute i Sognefjorden.
Så ble gjort, og dødsdommene ble omgjort til 10 års tukthus. Gunnar Hellesen (1913-2005) har skrevet om dette i sin bok "Benådet", se Kilde.
- Dermed havnet Sigurd Jakobsen i Tyskland som krigsfange, først med tvangsarbeid i en granatfabrikk i Hamburg, der var han to år. Deretter til Rindsburg, Butzen og Dreiberge, der hadde han arbeid som bokbinder.
- Det var en natt i Hamburg i 1943 at Sigurd Jakobsen skrev Skudeneshavnsangen "Byen min", mer om det lenger nede her.

Dette blogginnlegget legges ut 30. mai, det er som nevnt dagen i 1945 da Sigurd Jakobsen kom hjem.
Åpningsbildet er fra ankomsten til Skudeneshavn med skøyta "Fisken". Man ser at det kryr av folk på kaien og oppover på Gauden.
Vi tar med oss et bilde til, tatt litt lenger ute.
Disse bildene kan være tatt ombord i "Nyholm", som flaggprydet var gått ut for å ta imot "Fisken", med musikkkorps og "Havdur" ombord.

Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945            Kilde: Marit Dale

Hgsd Avis 2. juni 1945        Utdrag

Hjemkomsten er beskrevet i dette avisoppslaget i Haugesunds Avis 2. juni 1945, se Kilde:

"Tysklandsfangane fekk ei festleg mottaking i Skudeneshavn"

"Skudeneshavn gav Tysklandsfangene Sigurd Jakobsen og Sven Sebø ei festleg mottaking. Flagga blakra overtalt. Skipa på hamna var flaggprydde, og gata sørover til Gauden der mottakinga var tilskipa, likeeins."
"I femtida skimta ein skøyta ut på Skudefjorden. Det var Erik Sigvartsen som kom med fangane ombord. Skudefjorden lea litt på seg, så skøytene letta litt på seg i små-allene."

"Eit festleg innslag var "Nyholm" som Peder Hersvik gjekk utover med for å taka imot dei utfor hamnegapet. "Nyholm" var festleg prydd med med flagg og hadde hornmusikkorpset og "Havdur" med ombord."
"Side om side seig dei to flaggprydde båtane innover med sang og musikk og hurrarop."

(Denne avisartikkelen er signert N. - Da er dette kanskje Simon Nes).

Avisoppslag 11.6.1945  Utdrag

Om Skudeneshavnsangen
Skudeneshavnsangen ble skrevet under fangenskap i Hamburg. Dette forteller Sigurd Jakobsen om den 7. juni 1945 da det var fest på "Vonheim".(Referatet her er i avisartikkel 11. juni gjengitt i "Snørtelandsamlingen, se Kilde):

"Gild 7. juni stemna i Skudeneshavn"
Utdrag fra artikkelen:

"Vonheim var stappfull av folk. Olaf M Vikre helsa velkommen og minna om kva 7. juni var for oss".

Litt senere i artikkelen:

"Sigurd Jakobsen kom så, helsa av fagning og las opp den vakre Skudenessongen "Byen min", som han skreiv i granatfabrikken "Keltenwerk" i Hamburg natta til 24. november 1943. - Det var ei natt dernede, fortalte Jakobsen, då me fekk fri ei stund av di ein maskin gjekk sund. Me var nokså flinke til det. Tankane gjekk heim til Skudenes. Desse tankane forma seg i ord som eg skreiv ned i minneboka mi.  Men eg tenkte minst då at eg skulle stå å lesa denne songen opp her på Vonheim.
Songen vart fagna varmt av den store lyden. Wikre opplyste at Einar Hellesland skulde setja tone til songen og "Havdur" skulle syngja den ved eit seinare høve".
..............

Under veis til Skudeneshavn var det også mottakelse for Sigurd Jakobsen i Stavanger.
Der ble han intervjuet av  Stavangeravisa "1ste Mai", som 31. mai 1945 hadde på trykk følgende artikkel (lenke til hele artikkelen under Kilde):
"Med sender fra England til Norge"
"Journalist Jakobsen forteller om vågsomme ferder og fangenskapet i Norge og Tyskland"

Skal man lese om det Sigurd Jakobsen opplevde under krigen 1940-1945 sammenfattet i en artikkel, da anbefales denne artikkelen.  Den er omfattende, men likevel kortfattet, for Sigurd Jakobsen skulle videre fra Stavanger.
Intervjuet avsluttes derfor slik:
"Men heimturen ble en endeløs fest, helt fra danskegrensen til nå.
Og så har jeg det beste igjen.
Jeg skal hjem til Karmøy!
.............

Sigurd Jakobsen i avisa "1.ste mai" 31. mai 1945

Etter krigen fortsatte Sigurd Jakobsen som journalist, bl.a. i Rogalands Avis.

Omkring 1960 bosatte han seg som småbruker i Lyngsvåg nær Farsund.
Han døde i 1978, og er gravlagt i Vanse.

Et gripende minneord er trykket i Rogalands Avis 24. oktober 1978, undertegnet "Karmøybu".
Minneordet er i diktform, og er på fire vers.
Her er avslutningsverset  (lenke til hele diktet i Kilde):
"Det er et hellig minne
fra krigens tunge år
Vi bærer det i sinnet
så lenge hjertet slår
Og aldri må vi glemme
din kamp den gang det gjaldt
Du hørte kallets stemme
Og ofret modig alt."
 

Skudeneshavn     30. mai 2023

Jan Marton Jensen

PS:
Teksten til Skudeneshavnsangen "Byen min" er gjengitt nederst under Kilde.
Der kan man også høre den, fremført av Liv Kathrine Sirevåg og Svein Egil Enerstvedt.

Kilde:
8. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

Snørtelandsamlingen
Avisoppslag 2. og 11. juni 1945
Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. juni 1945 og Fest i Skudeneshavn 7. juni 1945
https://photos.app.goo.gl/JS9D6kRMUBw49GHUA

Skudenes Sjømannsforening
"Evig Heder", side 135-138
Om Sigurd Jakobsen
https://skudeneshavn-sjomannsforening.com/wp-content/uploads/2019/07/jakobsen-sigurd.pdf 

31. mai 1945
Artikkel i Stavanger avisa "1STE MAI"
"Med sender fra England til Norge"
https://drive.google.com/file/d/1ClaVMktfo0_xgLAvd_mwuC_FZP6Gu7dJ/view?usp=sharing

24. oktober 1978
Karmøybu
Minneord i Rogalands Avis
https://photos.app.goo.gl/HV9WevAGgPeK4EVv5 

Om Skudeneshavnsangen:

11. desember 2020
Hein Ove Holmgard på Youtube
Skudeneneshavnsangen (de to første og to siste versene)
Fremført av Liv Kathrine Sirevåg og Svein Egil Enerstvedt: Lenke

Info fra "Det gode liv i Skudeneshavn"

SKUDENESHAVNSANGEN - "Byen Min"

Sangen ble tilegnet Mannskoret "Havdur" i Skudeneshavn

Tekst: Sigurd Jakobsen

Melodi: Einar Hellesland

Skudeneshavn deg mitt hjerte har kåret, du er i tanken ved dag og ved natt.
Her i din favn er jeg fostret og båret, du er av landet min fagreste skatt.
Deg vil jeg hegne og trygge og verne, øve min dåd til din ære og glans.
Du skal i tanken, langt bort i det fjerne, stadig ha hjertets – den fagreste krans!

Smilende blidt mellom båer og knauser, gjemmer seg hjemmet i luneste krå.
Ja du er vår, - og når silregnet auser, - og når den brusende Nordsjø står på.
Men allerhelst vil jeg se deg i solskinn, - blinkende hvitt mellom gråblått og grønt.
Flaggene smellende friskt i en vårvind, - si meg et syn som er likeså skjønt.

Minner om dådstrang i tidlige tider, gjemmer du trolig i borgernes sinn.
Stolt kommer skuter med hvitmalte sider, - helspennte seil i en feiende vind.
Øverst på Røylen står Skudeneskarer, svingende luen til hjembyens folk:
”Her kommer vi, som på Blåmyra farer, hør vårt Hurra! – som vår kjærlighetstolk”.

Husker du vinterens veldige flåter, ”Havsølv” de hentet fra blåsvarte djup.
Kretsende over de hundrede båter, måkene seiler og gjør sine stup.
Havet, - det har oss vårt livsopphold givet, derfor vi elsker med kjærlighet varm.
Selv om de kjæresete ofte lot livet, - uten vårt hav ble tilværelsen arm.

Losenes blikk over havspeilet feier, ser etter skuter som stevner mot Land.
Møter dem selv, - på de vuggende veier, losbåtens trauste og barkede menn.
Trossende snesludd og storhav og møye, fører han skutene trygt bakom skjær.
Vågesprang, - slit, - og forlis må han drøye, han er på post i det villeste vær.

La oss nu blotte vårt hode og tenke, på alle dem som på sjø og på land,
Ville med kjærlighetsbåndet seg lenke, til denne vakre, - men værharde strand.
Kampen de stred, - vil vi holde i ære, - føre den videre frem, dag for dag.
Minnet om alle de henfarne kjære, - stålsetter viljen til kraftige tak.

Heis da vårt flagg høyt på Havnafjellstangen, minnet om det skal oss følge på jord.
Klart som en stjerne det lyser på gangen, når vi er borte fra far og fra mor.
Signe du Gud både unge og gamle, - signe vårt land og vår fredede plett.
Skudenesnavnet har evnen å samle, - slik at vi alle kan føle oss ett.