Sten Simonsen: "Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn" - Ferkingstadhistorie fra fortid til nåtid

"Ferkingstad hamn"  1973     Flyfoto: Widerøe for Nils Sund         
Fotoeier: Haugalandmuseet

Innledning
Åpningsbildet er et Widerøe-flyfoto fra 1973 og det tar oss til Ferkingstad. Havna der er sentralt i bildet, men halve motivet er havet utenfor, fotografen har valgt å tydelig vise storhavet utenfor havna. 
På bildet er havet rolig, men vi vet hvordan det kan stå på mot land, og skjønner hvorfor man på Ferkingstad må ha en ytre molo til beskyttelse av den indre havn.

Mye historie her
Og så ser vi landskapet rundt havna, begynnelsen av Stavasanden på høyre side.
Vi vet at Kong Ferking sin kongsgård lå til venstre og sør for havna, på området bak husene midt på bildet. 
På høyre side av bildet, litt under midten mellom de to husene, ser vi den gamle middelalderkirkegården på Ferkingstad med sin delvis ovale innramming.

Utenfor billedkanten på høyre side, opp fra Stavasanden, er der mer historie: Skjoldmøyene, som minner om slaget mellom Kong Ferking og Kong Augvald.
Og utenfor billedkanten på venstre side har vi Kong Ferking sine naust ved Hopstjørn. På veien dit har vi den nyere "Fishermen's Memorial", se Kilde.
I senter av bildet, fra nedre billedkant og opp mot havna, ser vi aktivt jordbruk, en bekreftelse på Ferkingstad som godt landbruksområde, nå som før.

"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn"
Sten Simonsen 2026

"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn" 

Med så mye historie som utgangspunkt er det da gledelig at alt dette kan vi lese mer om i en ny bok av Sten Simonsen, utgitt nå i 2026.
Han fokuserer på selve havna, hvordan den ble til i flere omganger, og med en rekke detaljer, og ikke minst bilder.

Men vi får også innsikt i historien nevnt ovenfor.

Og så er innholdet i boka brakt fram til dagens situasjon, slik at vi får en historiegjennomgang med de lange linjer, noe som gjør at vi ser sammenhengen mellom fortid og nåtid.

Ferkingstad havn er et slags sentralpunkt for folket på Ferkingstad, og det har ikke manglet på planer om videre utvikling av området, det vises også av Sten sin bok.

Men området har en videre almen interesse, i vår tid der historie og naturopplevelser har økende oppslutning.

Da er det godt at vi nå har fått en dokumentasjon og veiviser i Sten Simonsen sin bok om Ferkingstad havn.

Mer Ferkingstadhistorie

Historieinteresserte kan også gjøre seg kjent med 374 objekter som er lagt ut på Digitalt Museum, med søkeord "Ferkingstad", se lenke under Kilde.

Og i de utgitte bøkene om Karmøys historie er "Ferkingstad" omtalt mange ganger.
Se Kilde for omtale i de tre første bindene.

 

Til slutt:
Den som vil skaffe seg Sten sin nye bok kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

 

Skudeneshavn   17. april 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Tidligere blogginnlegg om Kong Ferking sin kongsgård:

31. januar 2023
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

 

Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com 

 

Åpingsbildet fra 1973
Digitalt Museum
Haugalandsmuseet
https://digitaltmuseum.no/0210114234675/flyfoto-over-ferkingstad-hamn-pa-karmoy-det-er-tett-med-sjohus-og-to-mindre 

 

2026
Sten Simonsen
"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn", 82 sider A4

 

2024
Karl Sjøen
Fishermen's Memorial
https://vestante.no/wp-content/uploads/2025/03/2024-11-12-Artikkel-Vestante-2024-Fishermens-Memorial-pa-Ferkingstad.pdf 

 

Digitalt Museum
Søkeord "Ferkingstad" gir 374 treff
https://digitaltmuseum.no/search?q=ferkingstad&mode=text

Ferkingstad i bøkene om Karmøys historie
(Legg inn søkeord "Ferkingstad" når lenken er aktivert)
1997
Bind 1
Per Hernæs
"Karmøys historie - som det stiger fram: Fra istid til 1050"
43 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800035

 

2000 

Bind 2
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - med de tusen hjem: Middelalderen" 
63 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142

 

2004
Bind 3
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - furet værbitt over vannet: "Fra reformasjonen til 1800"
94 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082308207 

Lang åker på Langåker

Postkort    "Østre Langaker. Færkingsta & Stol."           Postkortet eies av Lars Magne Nes

Innledning
Dette postkortet er sendt fra Serine Langåker til en mottaker på Sevland med nyttårshilsen en gang i begynnelsen av 1900-tallet. Postkortet, på baksiden, har ingen angitt utgiver, det eneste trykket er tallet 17 nederst.

Bygget midt på bildet er den opprinnelige bygningen, oppført i 1906, og som i 1919 ble "Langåker Handelslag".
Til høyre er daværende "Langåker skule", med 3-dørs utedo. Skolen ble oppført i 1891.
Veien på skrått gjennom bildet er nåværende fylkesvei nr 47. Den ble bygget i 1873.

Dette blogginnlegget er gitt tittel: "Lang åker på Langåker".
Man kan si at det både er en selvfølge og smør på flesk.
Men det er en grunn til å dvele ved selve navnet, fordi det i sin form kan fortelle historie og si noe om opprinnelse.

Om Langåker
Frode Fyllingsnes skriver i "Karmøys Historie - Middelalderen" om dette, se Kilde:
"Langåker er i utstrekning den største gården i Ferkingstad sogn, og har på 1600-tallet like høy landskyld som Ferkingstad".
Og så fortsetter han om navnet Langåker:
"Langåker "krever" en modergård, siden noen må ha hatt en åker her før det ble etablert en egen gård.
Det er mest nærliggende å tro at Langåker kan være skilt ut fra Ferkingstad."

Og så angir Fyllingsnes at Langåker en gang har vært enda større, fordi Kvilhaug og Kvilhaugsvik også har tilhørt Langåker i tidligere tider.

Utstein Kloster       Kilde: MUST

Med Langåker som "lang åker" sett fra Ferkingstad, da er vi tilbake til Kong Ferking, ref også blogginnlegget om "Kongsborgen på Ferkingstad" av 21. januar 2023, se Kilde.

Utstein Kloster
Vi vet at Langåker historisk har vært eid av Utstein Kloster:
Sten Simonsen utga i 2015 sin bok on "Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år".
Han skriver side 8 om:
"Eigarforhold"
"Når me fyrste gong får høyra om Langåker og Ferkingstad på 1600-tallet, høyrer gardane under Utstein Kloster. Det same gjer Stava, dei to Risdal-gardane og Skitnadal."
Og han fortsetter:
"... det er rimelig å tru at Langåker var ei gåve til klosteret frå kongen".

Om Utstein Kloster er det en fyldig artikkel på Lokalhistoriewiki, se Kilde.

Harald Hårfagre og hans far Halvdan Svarte   
Kilde: Flateyjarbók/Wiki

Der er innledningen:
"Ifølgje Snorre var Utstein ein av Harald Hårfagre sine kongsgardar. Han har opplysningen frå Haraldskvadet dikta av Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord. Her blir Harald omtalt som østmenns herre som holder til på Utstein."

Da kan vi oppsummere:
- Langåker har gjennom tidene vært både konge- og kloster-eiendom.

Som det meget gode jordbruksområde dette er kan man forstå at "den politiske makt" har tidlig tilegnet seg eierskapet her.

Slik har Langåker vært en del av den historiske nasjonsbyggingen i Norge.

Postkortet øverst viser de gode jordbruksområdene i området en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Helt til venstre på bildet ser man en stor åpen grøft, dette må være for å drenere jordsmonnet bedre, og dermed skape det beste grunnlag for god jordbruksdrift.

Og nå over 100 år senere ivaretas driften her på samme vis, der
"Langåkergarden"er både:
- et historisk klyngetun og
- et driftsselskap med fokus på grønnsaker og poterer.  - Moderne driftsformer gjør dette mulig.

Og da kan det passe med nok et postkort oppgitt være fra Langåker. Det ser ut til å være av samme utgiver som det øverste ... vi gjenfinner tallet 17 på baksiden. Kortet er sendt som nyttårshilsen til en mottaker i Skudeneshavn og er poststemplet Kvilhaug.

Postkort   "Parti fra Langaker."            Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette siste postkorter er av utgiveren kalt "Parti fra Langaker" ... det riktige idag burde vært å angi  "Parti fra Kvilhaug".
Men nå vet vi at historisk sett har Kvilhaug vært en del av Langåker, som har vært en del av Ferkingstad.

Det nærmeste huset står her fortsatt, og ligger rett nord for kirkegården som har navnet "Ferkingstad gravplass".

Dette er et flott postkort .... det er som et blikk tilbake i tid, der de fire kvinnene i arbeid med såting av høy er som et frosset tidsbilde ... om en tid som var.

Det antas at Kong Ferking er gravlagt på Kvilhaug i en haug kalt "Det store kvæle", den ligger midtveis mellom Ferkingstadkirka og gravplassen, se posisjon og info på Kulturminnesøk under Kilde.

Den haugen skal ha vært 16 meter i diameter, men er ganske redusert nå.
Derfra ville Kong Ferking hatt samme utsikt som på det siste postkortet, over både Kvilhaug, Langåker og Ferkingstad.
Og han kunne følge med hvis gullkalven hans ble funnet ...

Skudeneshavn  22. mars 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000 Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - Middelalderen"
Fra "En bosettingshistisk vandring" om Langåker side 158
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?page=161&searchText=Lang%C3%A5ker

31. januar 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

Kulturminnesøk
Kart og info om gravhaugen "Det store kvæle" på Kvilhaug: Lenke

Om Utstein Kloster
https://utsteinkloster.no/
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Utstein_kloster

25. mai 2022
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Langåker Handelslag i 100 år"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/05/langaker-handelslag-i-100-ar.html

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden"
"Folk og liv gjennom 400 år"

Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad

Kongsborgen på Ferkingstad   Areal 3,3 km2    Etter skisse av Biskop Neumann fra 1837

Åpningsbildet her er det gedigne anlegg Kong Ferking hadde på Ferkingstad, slik det er tegnet opp etter skisser av Biskop Neumann (1772-1848) fra 1837, se Kilde: Marit S Vea: "Sagnet om Kong Augvald og Kong Ferking".

Og her er vist utsnitt  av avisoppslag i Haugesunds Avis den 16. august 1924. Direktør Jan Petersen fra Stavanger Museum har holdt foredrag under et fiskeristevne på Ferkingstad. Og da ble oppslaget:
"Nordens største hustufter fra oldtiden på Ferkingstad."
"En mektig høvding har bodd der for halvannet tusen år siden."

Mange kjenner historien om Kong Ferking ... og om kampen mot Kong Augvald fra Avaldsnes.
Og der er mye tilgjengelig informasjon, bl.a fra "Avaldsnes-prosjektet" v/Marit Synnøve Vea, se Kilde.

Men når man da i tillegg får "personlig nærkontakt" med Kong Ferking, slik jeg opplevde det for 25 år siden, da lever historien om Ferkingstad sitt eget tilbakevendende liv i minnet.
Og man spør seg:
- Har historien om Kong Ferking fått sin rette plass i den lokale og regionale historie?
- Er dette undersøkt og vurdert nok med den viten man har idag?
- Er det formidlet godt nok, faglig og alment?

Først min egen opplevelse fra 1998:
En ettermiddag om våren dette året deltok jeg i styremøte i daværende Vest-Karmøy Historielag i Kulturhuset på Åkra. Da kom det inn en ivrig telefon til formannen Olav M Olsen:

- Vi tror vi har funnet Kong Ferking sin grav! 

Styremedlemmene dro umiddelbart til Ferkingstad, der det på eiendommen til Ola Ferkingstad (1934-2019) var noen voksne og flere barn. En traktor med plog sto nå i ro, den var brukt til pløying, det var tid for våronn.
Ola hadde kjørt traktor med barnebarnet Asle som sidemann, og plogdybden var nok satt litt dypt. For det var blitt  avdekket en samling med mange fine og runde steiner, som om det var en grav der, ca 1,5 meter i diameter.

- Er det Kong Ferking sin grav? ... det lyste nysgjerrighet og andektighet av barneansiktene.

"Skizzer over Oldtidsminderne paa Ferkingstad" Biskop Neumann

Vi fra historielaget så umiddelbart at her var det noe interessant.
Men hva måtte undersøkes og avgjøres av fagfolk innen arkeologi.
Kontakt ble tatt med Arkeologisk Museum i Stavanger og Bjørn Myhre lovet å komme allerede neste dag.
- Et slikt funn på Ferkingstad var særdeles interessant.

Barna fikk streng beskjed om "bare se og ikke røre", og de lovet alvorlig at denne skatten skulle de passe på. Kong Ferking hadde man respekt for ...

Neste dag kom Bjørn Myhre.
Rett ut på jordet til den oppløyde gropa, der steinene låg i tett lag.
Han bøyde seg litt framover og studerte funnet visuelt og så kom svaret umiddelbart:
- Alle steinene er oppsprukne.  Dette er ei kokegrop. Det vil være flere slike rundtomkring her, siden vi står ved Kong Ferking sin Kongsgård.

Og dermed var "kokegrop"- seansen over.
Og Bjørn Myhre var mer interessert i å bli vist funnstedene for andre arkelogiske funn på Ferkingstad.

Ferkingstad: Kartutsnitt med Kongsborgen og andre funn

For dem er det mange av.
På Riksantikvarens "Kulturminnesøk" er på dette kartutsnittet vist Kongsborgen innringet med rødt. De øvrige stedene merket R er funnsteder i nærheten, den gamle middelalderkirkegården er merket med kors. Aktiv lenke til dette kartoppslaget er under Kilde.

 

Biskop Neumann var altså her på Ferkingstad og målte opp Kongsborgen.
Han skriver i sin artikkel om "Oldtidsminder på Karmøen" i "Urda" i 1842:

«Helder ikke framviser nogen Gard i Prestegjældet (Skudesnæs) saa mange Oldtidsminder, som denne og Nabogaarden Stave. Betydelige levninger av Bygninger, Gravhøie, Offer- og Thingsteder findes her. Navnet Jarl har ogsaa, ifølge kirkebogen, henved 2 Aarhundreder, og enn den Dag idag, vedligeholdt sig blandt bønderne paa denne Gaard.»

Man merker seg her at Biskop Neumann framhever bruken av navnet Jarl.
Kan navneskikk bidra til å fortelle historie? 

Som sagt er mye stoff tilgjengelig om Kong Ferking og hans Kongsgård.
Et utvalg av dette er vist under Kilde.
Men spørsmål består om tilstanden på Karmøy rundt år 600.
- Hvordan bygget Kong Ferking opp sin makt?
- Hvorfor fortsatte ikke Ferkingstad å være et maktsenter?
- Ble det nedgangstider?  Ny forskning peker både på pest og vulkanutbrudd og kjøligere klima, se Kilde.

Uansett er historien om Kong Ferking ikke ferdig tegnet og formidlet.
Spesielt ikke for de som har sett hans kokegrop.

Skudeneshavn   31. januar 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Asle Ferkingstad

Jan Marton Jensen

Bjørn Myhre, direktør for Arkeologisk Museum i Stavanger 1993-1998

Kongsborgen på Ferkingstad:
  Kart på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke
  Informasjon på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke

Kokegrop
https://no.wikipedia.org/wiki/Kokegrop

Biskop Jacob Neumann (1772-1848)
https://nbl.snl.no/Jacob_Neumann

Om Urda
https://no.wikipedia.org/wiki/Urda_(tidsskrift)

1842
Urda 2. utgave, side 213-240
"Oldtidsminder paa Karmøen"
Om Ferkingstad side 218 ff: Lenke

1997
Per Hernæs
"Karmøys Historie - Fra istid til 1050" side 157 ff:
"Merovingertiden 500-800 e.Kr". - "Kong Ferking og Bergensbispen"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800035?searchText=Ferking&page=159

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på norsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/12/Sagnet-om-kong-Augvald-og-kong-Ferking-3.pdf

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på engelsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/10/KING-FERKING-AND-KING-AUGVALD.pdf 

2013
Håkon Reiersen i det arkeologiske tidsskriftet RISS, side 15-23
"Kong Ferkings gravplass, skipsnaust og gildehall
- Neumanns registreringer på Ferkingstad, Karmøy"
https://riss.w.uib.no/files/2017/01/RISS-2013-2.pdf

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/folkevandringstid-400-550-e-kr/ 

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/merovingertid-550-750-e-kr/

27. oktober 2016
Henrik H. Svensen, Universitetet i Oslo
"Vulkanutbruddene som endret alt - fortidens klimakriser"
https://titan.uio.no/naturvitenskap/2016/vulkanutbruddene-som-endret-alt-fortidens-klimakriser

2019
Ingar M Gundersen, Universitetet i Oslo
"The Fimbulwinter theory and the 6th century crisis in the light of Norwegian archaeology:
Towards a human-environmental approach"
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75092/Gundersen_2019_PrimitiveTider.pdf?sequence=1&isAllowed=y

2019
Medieavalists.net
"The Justinianic Plague reached as far as the British Isles, study finds"
https://www.medievalists.net/2019/06/the-justinianic-plague-reached-as-far-as-the-british-isles-study-finds/