Dr Jensen minnes - Om Planteskolen "Dr Jensens Minne"

Dr Jensen, hans frue Betzy, datter Tora og Gesine Carlsen, Betzy's mor i Planteskolen

Innledning
"Dr Jensen" kom til Skudeneshavn i 1898 som kommunelege.
Hans fulle navn er Eyvind Theodor Jensen (1875-1949).

Han huskes som doktor, fotograf og ikke minst som skogreisingens far på Haugalandet.
Allerede i 1901, et par år etter at han kom til Skudeneshavn etablerte han der det som ble kalt "Planteskolen" / "Dr Jensens Minne".

På bildet over her ser vi Dr Jensen ved steinbua i Planteskolen med sin frue Betzy Katinka (1866-1941), datter Tora Ursula (1899- ) og Gesine Jamine Carlsen (1840-1931), Betzy's mor.

Dr Jensen må ha hatt med seg en visjon om skogreising da han kom til Skudeneshavn, for han kjøpte umiddelbart et område, gjerdet det inn, ryddet og drenerte det, og sådde frø til den kommende skogreisingen.
Det gikk ikke lang tid før det området han hadde kjøpt så ut som på nedenstående bilde:

Planteskolen drenert, inngjerdet og oppdyrket. 

 

 

Dr Jensen angir:
... vi kunne så de første frø i jorden i 1902, det var kvitgran, norsk gran, norsk furu og buskfuru, og alt ble dekket for vinteren."

Dette vet vi fordi i 1947, bare to år før sin død i 1949,  skrev Dr Jensen sin egen beretning om Planteskolen (se Kilde):
"Forsøket på å gi en katalog over planteskolen i Skudenes må gjøres nu snart, ellers blir det for sent. Jeg er glemsom og sløv og 84 år gammel".  

Og her bekrefter Dr Jensen at han kom så raskt og effektivt igang fordi han hadde gode kontakter innen faget.
Dr Jensen skriver at han fikk råd av Axel Heiberg (1848-1932).
Og da er vi ved en av Norges store samfunnspåvirkere opp mot år 1900:

"Axel Heiberg var en av Norges store mesener og støttet så vel sportsliv som vitenskap og kunst. Han er spesielt kjent for sin støtte til Nansens, Sverdrups og Amundsens polarekspedisjoner. Han var også en pioner innen skogforvaltning."
."Han gjorde skogsaken til en folkesak. Han kjøpte gården Strand i Lyngdal i Numedal til jaktgård og drev den frem til et mønsterbruk med bl.a. grøfting og skogplanting fra 1888."
"Det norske Skogselskap ble stiftet 1898 på hans initiativ, og han var selskapets formann i 25 år. Under tankegangen “et skogrikt Norge er et mægtig Norge” organiserte Skogselskapet i hans formannstid fylkesskogselskap, kurs, planteskoler o.l., samt satte i gang tiltak for barn og unge for å oppmuntre interessen for skogpleie."
(Kilde: Store norske leksikon)

Et av rådene til Axel Heiberg var at Dr Jensen måtte reise til Stord og der ta kontakt med Deinboll.
Dr Jensen skriver i 1947:

"Stordøens Seminarium"  med hage  ca år 1900      Kilde: Grind

"Om høsten reiste jeg etter Heibergs råd til Deinboll på Stord for å lære.
På den turen stiftet jeg første bekjentskap med sitka-granen, og jeg merket meg de ord:
"Den er Karmøens fremtidstre", og sauene kan ikke ta den, når de først er fem år gamle".

Deinboll, det er Peter Vogelius Bredal Deinboll (1845-1931) på Stord.
Han var lærer og senere rektor ved lærerskolen der, og det var han som anla hagen ved lærerskolen, se mer info om ham under Kilde.

"I 1838 vart Stordøens Seminarium skipa, ein av dei første lærarskulane i landet."
"Ein parkliknande hage vart laga til mellom skulebygget og sjøen. Her er det framleis eit stort utval av eksotiske planteslag." (Kilde: Grind)

Slik fikk Dr Jensen faglig bistand og innsikt han kunne bruke ved driften av Planteskolen i Skudeneshavn. 

Og Dr Jensen ble skogreisingens far på Haugalandet.
Han blir intervjuet i Haugesunds Dagblad i 1930, se Kilde:
"Hos skogsakens pioner paa Karmøy"
"Skudenesdoktoren som har drevet planteskole i tredve aar, og vist folk at skogen kan vokse ogsaa ute i havraaket"
 Intervjueren spør:
- Hvor mange tusen planter har de levert ut i disse aarene?
Dr Jensen svarer:
- Nei, det kan jeg sannelig ikke si, men jeg tror nok de naar millionen.

Det ble plantet på mange felt på Karmøy, bl.a. på Blikshavn og Risdal.
Og det kan være "skudenesplanter" man går mellom i Djupadalen.
Haugesund Fjellag ble etablert i 1905, og man startet utplanting i 1907.

I 1939 ga Dr Jensen plantefeltene på Blikshavn (240 mål) og Risdal (24 mål) til Skudenes kommune, "fullplantet og inngjerdet" (Haugesunds Dagblad 22. sep. 1939).

I 1946 overdro Dr Jensen Planteskolen til Skudeneshavn kommune.
Da hadde han som eier stått for driften i 44 år.
Om overdragelsen innleder han slik i et kort skriv (se hele skrivet i Kilde):

"Verner om 100-årig naturpark" Hgsd Avis 21.5.1999

"Det har lenge vært min tanke aa overdrage til Skudeneshavn ordfører eiendomsretten til Planteskolen."
Etter et kortfattet sammendrag av virksomheten der avslutter han slik:
"Jeg beder: Hold en god haand over mit hjertebarn, meg en velsignelse vil endnu brede seg fra Planteskolen."

Fra 1965 er det Karmøy Kommune som har ansvaret for hold av Planteskolen.

I denne unike parken er der alltid nok av oppgaver.
Det er en levende park, og både vekster og veier og stier  må stelles og holdes vedlike.

I 1999 markerte ledere Egil Solvig og Thorleif Olsen  i Skudenes Fjellag viktigheten av dette i et oppslag i Haugesunds Avis.

Dr Jensens Minne 15. okt 2022  
Foto: Jan M Jensen

Avslutning
Det er kort vei opp til Planteskolen fra sentrum i Skudeneshavn. Kanskje flere av de voksne skulle ta seg en tur dit?

For barna i Skudeneshavn  kjenner parken godt, både barneskole og barnehage ligger tett opp til Planteskolen.

Det borger for at Planteskolen, Dr Jensens hjertebarn, blir hegnet om av de kommende slekter i Skudeneshavn. 

Den som virkelig vil sette seg inn i parkens opprinnelse og utvikling må lese Dr Jensens egen beretning fra 1947.
Og det ville vært interessant hvis det i 2023 kunne gjennomføres en guidet tur gjennom Planteskolen, der man fulgte den ruten Dr Jensen beskriver i 1947.

Skudeneshavn   31. oktober 2022

Jan Marton Jensen

PS:

Det kan bli for mye sitka-gran ... hvis den får spre seg dit den ikke skal være.
En blogger på Avaldnes, Augvald Granbane, er opptatt av dette: https://avaldsnes.blogspot.com/

Kilde:

Berit Høines Peck

https://nbl.snl.no/Axel_Heiberg

Byste av Peter V B Deinboll ved Stord Lærerskole: Lenke

https://www.grind.no/sunnhordland/stord/stord-laerarhogskule 

1947
Dr Jensens egen beretning fra 1947 om Planteskolen
Maskinskrevet av Tore Johan Mydland: Lenke

1946
Dr Jensens skriv ved overdragelse til Skudeneshavn kommune i 1946
Maskinskrevet av Tore Johan Mydland: Lenke

21. mai 1999
Haugesunds Avis
"Verner om 100-årig naturpark": Lenke 1    Lenke 2

4. september 1930
Haugesunds Dagblad
"Hos skogsakens pioner paa Karmøy": 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19300904_20_204_1?searchText=skogsakens

1927-1961
Omtale av Dr Jensen i avisene - Noen utvalgte artikler: Lenke

Parken i Skudeneshavn

"Parken i Skudeneshavn"          Haugesunds Avis 19. mai 1962

Innledning

"Parken i Skudeneshavn"
" ...elsket fram av byens kvinner i 60 år, trass stormer og sjørok"
"I disse dager overdratt kommunen vederlagsfritt"

Slik lyder overskriftene  i Haugesunds Avis 19. mai 1962.
En mer enn helsides artikkel skrevet av HHR (H Holst Roness) og med tegninger av ØST (Karl A. Østensjø) dekker historien om Parken i Skudenshavn så grundig at den må løftes fram. 

For Parken er en av Skudeneshavns stoltheter, og her får vi detaljer om hvordan parken ble til, takket være "Parkforeningen" og de kvinner som sto bak. - Det blir feil å skrive bak, for her gikk kvinnene foran.

Jeg har valgt å skrive av hele artikkelen med bilder inn i dette blogginnlegget.
Holst Roness og Østensjø har laget en så journalistfaglig god presentasjon i tekst og tegninger at hele artikkelen må forbli urørt.
Overskriftene har vi allerede sett. Så her kommer teksten og tegningene slik de ble trykket på side 5 og 6 i Haugesunds Avis 19 mai 1962:

"Skudeneshavn er en perle av en by, pleier vi å si. - Søragadå med de vel bevarte og stilrene hus, gir pittoreske inntrykk, som ingen venter å finne mellom de blankskurte knausene ute ved havet. Det minner mer om de hvite by-idyllene langs Sørlands-kysten. 

"Fra "Utsikten" øverst i Parken er der et herlig utsyn i alle retninger ..."    Tegning: Karl A. Østensjø

Og perlen i perlen der nede på sørspissen av Karmøy - er Parken. Alle som besøker byen må der opp, og alle er forbauset over at det har vært mulig å få noe til å vokse på de karrige flekkene, over å finne så lubben og livskraftig planteskog. Hver vår retter et grenskudd seg kraftig opp til ny topp - mange brekkes av første høststorm, men treet klarer seg, vokser bredere og sterkere og høyere .....

Eventyret om Skudeneshavn og skogen begynte da distriktslege Eivind Jensen kom hit i 1896. Han var levende interessert i skogplanting, en av landets største og første pionerer. På sine eiendommer drev han eksperimenter med forskjellige treslag, for å finne fram til dem som egnet seg best for jord- og klimaforhold. Han anla også en planteskole, som skulle sørge for at folk for en rimelig pris kunne få slike trær. Den har gjennom årene betydd mye for skogsaken på Karmøy, og holdes den dag idag i skikk av en forening som har overtatt driften etter at den skog- og planteglade distriktslege ikke lenger selv kunne stå for ledelsen.

Når det så gjelder kvinnene og Parken, så er begynnelsen til den historien noe så fjernt fra skog som orgel. Det var i sin tid dannet en "orgelforening" av noen interesserte damer i menigheten. Hensikten var å få samlet penger til anskaffelse av orgel i Falnes kirke. Damene møttes rundt i heimene og sydde ting, som ble loddet ut på en årlig basar. Tiltaket ble møtt med stor interesse i byen og distriktet - det var vanlig at bøndene sendte både egg og smør til basaren. Og dermed tok det ikke lang tid før orgelet var på plass. 

"Et gløtt ned på sletten midt i Parken" Tegning: Karl A. Østensjø

Foreningen arbeidet videre og anskaffet tepper og annet utstyr til kirken, senere kostet de lykter i gatene m.m.

Denne orgelforeningen arbeidet i nær tilknytning til stedets frilyndte ungdomsforening, som i de årene hadde en iherdig formann i lærer O. Berge. Som arbeidsoppgaver hadde man innsamling til eget hus og skogplanting, ledet av distriktslegen. Etter en basar ble det hissig debatt mellom de nevnte herrer om delingen av overskuddet - Jensen ville ha halvdelen til treplanting, Berge to tredje-deler til ungdomshuset. Berges forslag seiret og det tok ikke lang tid før huset var reist.

Senere kjøpte foreningen et plantefelt i Nauthydleren, og interessen for skogplanting fant god gjenklang, ikke minst takket være  dr. Jensens iherdige arbeid.

Det førte til at en del av byens damer fant på å stifte en spesiell forening med det formål å arbeide for å få et parkanlegg på stedet - en forening som kan ses som en direkte fortsettelse av den tidligere nevnte orgelforening. 

13. september 1899 samlet frk. Birgitte Thorsen  de interesserte til stiftelsesmøte. De som ble med var:

" - Under de skyggefulle gange ..."  Tegning: Karl A. Østensjø

Jacobine Bjerga
Marie Elvebakken
Regine Falnes
Sina Gjessen
Ketura Gilje
Hanna Holgersen
Inga Halvorsen
Elise Sørensen
Kitty Sannæs
Birgitte Thorsen
Anna Weibell
Laura Weibell

I "Bestyrelsen" ble valgt Birgitte Thorsen, Inga Halvorsen og Kitty Sannæs. I de to første møtene kom som nye medlemmer Hanna Alveberg, Karen Gjessen  og Dorothea Waage, og de fortjener også å bli nevnt.

Arbeidet med å samle midler til opprettelse av parken ble straks tatt opp, og nesten fra første møte ble det også diskutert hvor den skulle anlegges. De flest holdt til å begynne med på et stykke i Dalen, en vakker og steinfri slette med utmerket jord, hvor det sikkert ville bli mulig å få både trær og blomster til å vokse. Andre gikk inn for et område i Kovåg, mens noen holdt på et område like bak Havnefjellet. Der var det et kupert terreng, med mye fjell og stein, men med pene "dalstrøk" innimellom og med til dels god jord. Her kunne man også få et langt større areal for langt mindre pris enn det som ble forlangt i Dalen. 

De som gikk inn for dette siste seiret, og 10. oktober 1904 ble det enighet om kjøp av enkefru Thorsens lille gårdsbruk "Lammaslettå" for 1200 kroner. Foreningen hadde da klart å få 970 kroner i kassa, og resten ble lånt. - Man gikk straks i gang med innhegning og planting. Plantene ble kjøpt fra dr. Jensens planteskole og det var hovedsakelig buskufuru og sitkagran, med noen få løvtrær. - I dr. Jensen hadde foreningen - selvsagt - en innsiktsfull, kyndig, interessert og kyndig hjelper.

"Øverst i den gamle "Lammaslettå ..." Tegning: Karl A. Østensjø

- Han hadde troen på at trærne ville trives på de værharde knausene, og det har vist seg at han fikk rett! slår Ingrid Gilje fast. Hun har vært med i Parkforeningen fra sine yngste år og en lang tid formann.

Men det laget seg ikke sjøl! Det var mye å ta fatt på av de som startet Parken. "Lammaslettå" var helt trebar, når en ser bort fra en gammel surapal - som forøvrig står der den dag i dag. Adkomsten var elendig, med bare en bratt sti opp fra Gauden. Alle trær og vekster som nå finnes i den vakre naturparken, er plantet av medlemmene. Skolebarn var også med på årlige plantedager. De ble som rene festdager, som en utflukt. Parkforeningen serverte kaffe og brus og sirupskake og arbeidet gikk med liv og lyst.

Det ble flere ganger forsøkt med prydbusker og roser i et lite anlegg midt i parken og også andre steder. Det meste døde imidlertid ut, mest antakelig på grunn av sjøroket.
Et lite vannbasseng var der også en tid midt på sletta.

 

" Her er det lunt og koselig under trærne ..." Tegning: Karl A. Østensjø

Og ellers hadde medlemmene stadig noe å ta seg til. - Det skulle ordnes med trapper og veger, benker skulle anskaffes og vedlikeholdes, porter kom det etter hvert flere av, gjerde og innhegning måtte etterses, koselige kroker stelles til, og noen utsiktspunkter ble også anlagt. Også konsert-paviljong er kommet til. Somme tider hadde man i kortere tider gartner til hjelp, andre ganger var noen av kommunenes folk oppe og assisterte. Fra 1917 fikk man ellers årlig bidrag av kommunen, varierende fra 200 til 1000 kroner pr år. Det øvrige som trengtes måtte Parkforeningen selv skaffe. 

- Vi fortsatte i alle år med faste møter, som gikk på omgang hos medlemmene, forteller foreningens siste formann Olaug Urbye. Og inntektene skaffet vi ved den årlige basaren og ved fester i Parken om sommeren. Vår tradisjonelle 7. juni-fest var en tilstelling som pleide å samle folk fra fjern og nær.

Tegning: Karl A. Østensjø

Den 6. april 1962 hadde foreningen møte - noen av de eldre medlemmene som nå ikke deltok aktivt, var også innbudt.

Og der ble det enstemmig vedtatt å overdra Parken, matr.nr. 81 og 82,  til Skudeneshavn kommune vederlagsfritt, men på en rekke nærmere betingelser. De som underskrev vedtaket om den store og gilde gaven var: Julie Melhus, Hanna Melhus, Anne Helene Falnes, Anne Falnes, Lisken Falnes, Therese Falnes, Margit Prom Jensen, Haldis Sørensen, Margot Midbøe, Ingrid Gilje, Martha Schmidt, Eleanor Midbøe, Ragnhild Høines, Olaug Urbye og Solveig Enge.

Vilkårene for overdragelsen ble satt opp i følgende 3 punkter:
1) Eiendommen skal i sin helhet være et beplantet friareal med karakter av naturpark, uten bebyggelse og anlegg utover det som er nødvendig for å bruke den til offentlige møter m.v.
2) Eiendommen kan ikke selges, pantsettes eller påheftes servitutter. Kjøring og sykling på veger i selve parkområdet bør ikke tillates. Dette skal dog ikke være til hinder for at det anlegges en offentlig veg for rundkjøring til Gauden, langs fjellet i den vestre del av eiendommen.
3) Eiendommen overdras vederlagsfritt mot at kommunen overtar det framtidige vedlikehold

Skudenehavn kommunestyre har allerede behandlet det strålend tilbud og - selvsagt - tatt imot det med takknemlighet. 

 

Tegning: Karl A. Østensjø

Til Haugesunds Avis sier ordfører O. M. Wikre at "hele Skudeneshavn" gjennom alle år har vært klar over hvor verdifull den vakre parken er for stedet. Og man vet også hvilken kjærlight til stedet som ligger bak det arbeid medlemmene i Parkforeningen har lagt ned. Det har også vært utslag av en skjønnhetsglede som har funnet gjenklang hos alle som bor og bygger i byen her sør på Karmøy. Denne skjønnhetsgleden og kjærligheten til byen vår ligger også bak  arbeidet og offeret som gjøres for å bevare den gamle bydelen. Det er gjerne også akkurat det vi vil vise alle som kommer hit - den gamle bydelen og Parken - de har vært vårt ansikt utad i alle år. De setter sitt preg på byen vår, de "gjør" Skudeneshavn.

Noenlunde dette ga jeg også utrykk for etter at bystyret enstemming hadde tatt imot Parkforeningens tilbud, og medlemmene sluttet seg til takkeordene mine med håndklapp og ved å reise seg, sier ordføreren.

Selve overdragelsen finner sted i disse dager. - Vi vil ha gjort unna våroppryddingen først, slik at Parken kan presentere seg i fin stand, sier formannen Olaug Urbye. Vi legger ikke skjul på at vi er spent på hvordan det kommer til å gå i kommunal regi. Det er nemlig ikke lite som må gjøres for å holde anlegget ved like. Det kreves ikke bare at det settes inn mannskap, men de som får oppgaven må ha levende interesse og kjærlighet til det som vokser og gror, og først og fremst ha sans for å holde det pent.

-------

Det har vært gildt å være med i Parkforeningen. - Jeg har opplevd mange herlige stunder i Parken - om våren med den egenartige stemning når alt tok til å spire igjen, når fuglene hørtes på nytt - kveldene med de herlige solnedgangene - de mange festene og stevnene der oppe. Jeg tror alle Skudenes-folk er glad i Parken sin - ja, for vi som arbeidet med den reknet den ikke som vår, men som hele byens. Og vi hadde alltid mange flinke hjelpere. Stas var det også når skolebarna om våren var med på den faste ryddedagen, når vi gikk over hele området for å plukke vekk alt som vinteren hadde ført med seg, og når de fikk brus og kaker for strevet, når vi sang og koste oss, jo da var det stemning der oppe. Og jeg tror også det har hatt sin betydning at barna, de nye generasjoner, slik fikk være med, - at de fikk forståelsen av at det var noe de hadde  til oppgave de måtte passe på, og at de ikke måtte brekke greiner, kaste papir og annet. - Det er Ingrid Gilje som sier dette - hun var formann i Parkforeningen i 9 år, og hun peker her på sider av virksomheten som også har hatt sin store betydning for folket i Skudeneshavn.

-------

Og i knausene på Havnafjellet ligger Parken med de stolte trærne, med de mange idyllene og vitner om Skudenes-damenes innsats - om at med kjærlighet og tro kan mye vinnes ....."

Haugesunds Avis  19. mai 1962

Skudeneshavn  25. juli 2022

Jan Marton Jensen

Tilleggsinfo: Album med bilder fra Parken er lagt inn under Kilde.

PS:
HHR er H. (Humphrey) Holst Roness (1906-1977), journalist i Haugesunds Avis med kultur og musikk som fagfelt.
ØST er Karl A. Østensjø (1928-1996), fotograf og tegner.
Begge erfarne fagfolk og med lang arbeidstid i avisen.

H. Holst Roness ble intervjuet om sitt journalistvirke 31. desember 1976, bare to uker før han døde.
Lenke til dette intervjuet er under Kilde.  
Han er også registrert i oversikten "Historisk befolkningsregister", se Kilde.

Kilde:

19. mai 1962
HHR  (H. Holst Roness)
Haugesunds Avis: "Parken i Skudeneshavn"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19620519_67_114_1?searchText=Parken&page=3

Skudenesbilder
Album: "Parken"
https://goo.gl/photos/22P7xjXUU5AjvwAp8

31. desember 1976
Haugesunds Avis: Intervju med H. Holst Roness
"God pressekollega med sang og musikk i blodet"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19761231_82_305_1

H. Holst Roness på "Historisk befolkningsregister"
https://www.histreg.no/index.php/person/pf01065522084412

Om barken "Insula Capri"s redning i 1903 ... og: Hvor er Loshistorien?

Barken "Insula Capri" berget inn til Nalei i oktober 1903 av loser fra Utsira.  Det store krysset som er
godt synlig på bildet .... det er en vindmølle, som drev barkens lensepumpe.         Foto: Dr. Jensen

Innledning
Et beskrivende bilde ... fagmessig utført av Dr. Jensen.
Barken "Insula Capri" fra Sandefjord har i uvær vest av Karmøy mistet forriggen,  men er nå brakt  trygt i havn i Nalei. Losskøyta er på plass i forgrunnen ... dramaet er så langt over.

Og så kjenner vi detaljene ... noen har telefonert fra "Skudesnæs".
Denne redningen er derfor omtalt i Haugesunds Avis i 1903.
Her er et gjentrykk 100 år senere:

Hgsd Avis  2003

Det er altså losene på Utsira som her måtte trø til.
Og en henvendelse til Utsira om saken i 2015 ga en rekke detaljer, takket være Jostein Austrheim. Han kjente godt til hvem losen fra Utsira var. Det var Elling Eriksen med mannskap på losbåten "Annie".
Og lokalhistoriker Jostein visste hva som skjedde videre ... for det ble rettsak og sjøforklaring på Lundins  Hotel i Skudeneshavn i oktober 1903. - Om kvelden, samme dag som henvendelsen til Utsira kommune ble gjort, kom han med en rekke detaljer om dette:

Lundins Hotel var i nåværende Søragadå 13.
Her møttes 19. oktober 1903 "Sjøretten for Skudeneshavn" som da besto av Sorenskriveren og de faste medlemmene fabrikkeier O.C. Hansen og skipsreder E. Torkildsen.


Rettssak og Sjøforklaring På Lundins Hotel i Skudeneshavn 19. oktober 1903
Jostein Austrheim har skrevet av protokollen:
"Aar 1903 den 19de oktober blev sjørett for Skudeneshavn sat i 

Lundins hotel i Skudeneshavn betjent af Sorenskriveren og de faste før edfæstede 
sjøretsmedlemmer fabrikeier O. C. Hansen og skibsreder E. Torkildsen.

Hvor da foretoges sag nr 31-03. 
Føreren af bark Insula Capri af Sandefjord mod Lods Elling Eriksen af Utsire.

Føreren, capt. Julius Larsen mødte og bemærkede, at han lørdag 
sidstleden af Elling Eriksen var lodset ind til Nalei havn, Skudenæs, 
og at der mellem ham og lodsen var opstaaet tvist angaaende 
lodsens betaling. Lods Elling Eriksen mødte personlig.

Forligsmegling blev af retten anstillet, og enedes parterne herunder om at overlade til retten med 
endelig inappelabel virkning at afgjøre, hvilken betaling lodsen tilkommer. 
Andet forlig var ikke at opnaa.

Efter at have hørt parternes fremstilling finder retten, at tilfældet gaar ind under lov om lodsvæsenet
 af 26 mai 1899 § 27 nr 10 og i henhold hertil fastsætter retten den lodsen tilkommende godtgjørelse 
til kr. 500,00 fem hundrede kroner med tillæg af almindelige lodspenge.

Parterne efter at være gjordt bekjendt med denne afgjørelse bad sagen hævet.

N(?). Meyer      O. C. Hansen    E. Torkildsen

 =====================

Det ble altså uenighet om redningspengene losen skulle ha.
Det var kommet en ny "Lov om lodsvesenet" 26. mai 1899.
Og etter den fikk los Elling Eriksen kr 500 + "almindelige lodspenge".
- Kr 500 i 1903 tilsvarer over kr 35.000 idag.

Kildene Jostein Austrheim viste til er lagt til som Kilde under artikkelen her.
Der kan man finne flere detaljer, ja hele sjøforklaringen.

Hvor er loshistorien for Norge?
Dette er en historie om los og redning ... og her gikk alt vel etter forholdene.
Der er mange loshistorier ... om redningsdåder og forlis ... viktig historie gjennom hundrevis av år.
Ikke minst har vårt distrikt med Skudenes, Utsira og Kvitsøy en betydelig loshistorie.
Men hvor finner man loshistorien i Norge ... og hvor dekkende er den?

Det er Kystverket som har ansvar for historien om Fyr- og Losvesenet i Norge.
Deres museale hjemmeside er her: Kystverkmusea.
Videre er det for "Region Vest" Jærmuseet med Tungenes Fyr som har spesialansvar for loshistorien.
Det spørs om man ikke har mer om Fyr enn om Los ... søking på ordet "los" gir ikke tilslag på noen av de to nettstedene.
Og leter man etter Kystverkets generelle innføring om losvesenet så finner man den her: Loshistorie.
Knappere kan det ikke skrives!

Det spørs om ikke et initiativ skulle tas slik at loshistorien fikk en tydeligere plass.
Jostein Austrheim  gikk bort i 2016.
Han har bidratt sterkt til Utsiras historie ...  og her også til Skudeneshavn sin historie.
Han ville likt om den lokale loshistorien fikk mer plass og et tydelig hjem.
Kanskje  noen skulle snakke sammen?
Slik at loshistorien får sin rette og synlige plass.

Skudeneshavn    25. mai  2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

15. april 2015
Informasjon fra Jostein Austrheim (1953-2016), Utsira:

  Epost: "Emne: Insula Capri 1903"

  Bildelenke til protokoll fra Sjøretten i Skudeneshavn 19. oktober 1903, side 103 

  Aktiv lenke til protokoll fra Sjøretten i Skudeneshavn 19. oktober 1903
  (Sidene 103 til 106 øverst)
  Losbåtoversikt for Utsira

1995

Det er Jostein Austrheim som  sto bak utgivelsen av:
"Utsira: Gard og slekt"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748063?page=5


Om "Dr. Jensen"
Eyvind T. Jensen
Født 1863 Bø i Vesterålen
Død 1949 Skudeneshavn
Info på Seniornett Skudenes
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/dr-jensen
 
Han kom til Skudeneshavn 1898/1899 som kommunelege.
Og så var han også en ivrig fotograf som i 1903 formidlet informasjon til Haugesunds Avis.