14. november 2021

Hans Jacob Grøgaard: Eidsvollmann, ABC-forfatter ... og "Merraflåer"


Hans Jacob Grøgaard   (1764-1836)    Kilde: Biskop Neumanns minneskrift 1836




"Hans Jacob Grøgaard (født 5. april 1764 i Hof i Hedmark, død 22. mars 1836 i Bergen) var prest, folkeopplysningsmann, forfatter og eidsvollsmann. Han regnes som en av de fremste folkeopplysningsprestene, ikke minst på grunn av lærebøkene han skrev som var hovedverk i skolen i lang tid."

Dette er innledningen om ham på Lokalhistoriewiki (se Kilde).
Grøgaard er kjent som stortingsmann i 1814 og forfatter av ABC-bok som ble brukt i alle skoler i Norge.
 
Men på Karmøy er han mest kjent som ... "merraflåer".
Og han har bidratt til at karmøyfolk har hatt noe å snakke om i årevis etterpå ... for denne historien har levd på lokal folkemunne i over hundre år. 
Til slutt satte Johanne Ferkingstad (1884-1966) historien på trykk i 1958 i sin bok (på eget forlag) om "Soger og segner frå Karmøy": Hun har fire beskrivende sider  i boka og med denne tittelen:
"Då presten Grøgård og huslæraren hans flådde den første merra på Karmøy etter at Kristenretten vart innførd". (Se Kilde).
 
Vi er på Skudenes prestegård og året er en gang mellom 1790 og 1795 ... Grøgaard er kapellan og gift (1792) med presten Truls Christian Krog (1722-1806) sin datter Anne Marie (1772-1851).
Allerede har Grøgaard presteutdannelse fra København, der han også har vært lærer, og blitt påvirket av opplysningstiden som spredte seg i Europa.
I 1795 er han 30 år og vil praktisere opplysningsvirksomhet.
Han har sett seg rundt i fattigslige Karmøy og finner at store matressurser ikke blir brukt: Hesten. 

Kilde: Johanne Ferkingstad 1958, ill. side 25
Johanne Ferkingstad gir en malende beskrivelse av den historiske hendelsen Grøgaard utførte på prestegården i Skudenes.

Hun innleder med: "Grøgård var kapellan hjå Truls Christian Krogh frå 1789 til 1795. I den tida var det endå, mellom folk på Karmøy, heilt utenkjande å eta hestekjøt eller nytta noko av hestane i det heile."

Men en opplysningsmann som Grøgaard må ha ment at dette var for gale ... så han ville egenhendig demonstrere slakting av ei tilårskommen merr eid av Gunnar Falnes (se tekst under illustrasjonsbildet til høyre). "Frimann" er Wilhelm Frimann Krog (1767-1825) sønn av Truls Christian Krog , og senere amtmann i Rogaland fra 1814-1824.

Og denne flåingen gikk det gjetord om. Johanne Ferkingstad:
"Hendinga vart sidan ståande samtaleemne i bygdene ikring på Karmøy, ned gjennom lange tider.
Ja, det spurdest og langt utanom Karmøy."

Fra Skudenes flyttet prestefamilien Grøgaard i 1797 til Øyestad og i 1811 til Vestre Moland.
Og det er herfra Grøgaard blir en av mennene på Eidsvoll i 1814. 

Og nå slår også folkeopplysningmannen Grøgaard til.
I 1815 og i 1816 utgir han lærebøker for barn.
Om  dette kan vi lese på  Lokalhistoriewiki (se Kilde):
"Det er ikke først og fremst som eidsvollsmann han blir huska, men som lærebokforfatter og folkeopplysningsmann. Han ga i 1815 ut en "ABC", og i 1816 kom "Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikerne". Begge ble brukt i skoleverket gjennom store deler av 1800-tallet. Så sent som i 1872 kom det siste opplaget av hans ABC. Boka var bare på 32 sider, men hadde stor innflytelse på skolen. I forordet la han vekt på at barns utdanning bør starte med det som er lettest å forstå; man skulle ikke som enkelte gjorde begynne med vanskelige religiøse læresetninger."

Grøgaard er fyldig omtalt i en artikkel av Berit Eide Johnsen i Heimen 2 2017. (se Kilde)
Dette er en dyptpløyende fagartikkel om Hans Jacob Grøgaard som pedagog og opplysningsmann.
Og den som  vil sette seg inn i strømninger i Norge i tiden omkring 1814 får god innsikt her.
Hun har gitt sin artikkel tittelen: (se Kilde).
"«Fornøielig uden Skjenden, Hug og Slag»"
"Abc- og lesebokforfatteren Hans Jacob Grøgaard – en pioner i sin tid"

"En pioner i sin tid" ... skolemessig.

Men også ved å utfordre eldgamle tradisjoner, ja gammel lovgivning, som bestemmelsene i Gulatingsloven. Arkelog Frans-Arne H Stylegar har en fyldig beskrivelse i en artikkel fra 2013: "Smaken av hest" (se Kilde).
Stylegar skriver også om hendelsen på prestegården i Skudenes:

"Flere steder går det sagn om den første øvrighetspersonen i bygda som selv flådde en hest. Omkring 1790 flådde kapellan Grøgaard i Skudenes en merr sammen med huslæreren, og det til stor oppstandelse. Bedre ble det ikke da han ville bruke «mærrahuden» til sjøstøvler til prestens medhjelper, men det gikk godt, og fra da av var det vanlig at bøndene på Karmøy flådde hestene selv."

Så Hans Jacob Grøgaard ble virkelig en pioner.
Både som undervisningmann og som merraflåer.
 
Og så må dette ha påvirket Karmøybuen.
Til å kunne stille spørsmål ved det bestående, til frimodighet og kanskje litt opprør.
For fra prestegården i Skudenes har det sprunget ut flere sentrale personer som har påvirket Norge fundamentalt.

Skudeneshavn  14. november 2021

Jan Marton Jensen


Kilde:
 
 
1997 
Rune Hemnes: "På folkemunne - segner og historier frå Karmøy", side 98 ff:  Presten Grøgård
 
2001
Ingolf Ytreland i "Falnes Kirke 150 år", side 99 ff
"Dei mest særmerkte prestane": Hans Jacob Grøgaard 
 
1836
 
Slektsinformasjon
Hans Jacob Grøgaard på "Hemneslekt": Slektstavle   
 
1815
Hans Jacob Grøgaard: Den originale ABC, og med transkripsjon til nyere norsk skrift: ABC-Bog
 
2017
Berit Eide Johnsen  i Heimen nr 2-2017
 
2014, 19. august    
Rebekka Alette Skaar:   Artikkel i Bergens Tidende om religion, gamle matskikker og askese:
"Livet var festlig men så invaderte askesen Norge"
 
2013, 4. mars
Frans-Arne H Stylegar:  Arkeolog med fagartikkel om temaet
"Smaken av hest"

Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)