Da sjørøvere stasjonerte i Skudenes

Piratkaptein (Lego)

Innledning

Sjørøvere i Skudenes?
Ja, det skriver Vegard Sletten om i sin bok "Fram stig Rogaland" fra 1943:

"Sist i 1525 tok sjørøvarskuta "Peiter van Høl" til å herja på danske og tyske skip utfor Rogaland. (Vincens) Lunge prøvde å fanga sjørøvarane, men det lukkast ikkje, enda han sjølv gav seg med på jakta. Ja, då "Peiter van Høl" ein gong låg i Skudenes og folka åt Lunge kom farande, vart nokre av dei fanga og tvinga til å gjera teneste ombord." 

Det viser seg at vi er midt inne i en dramatisk del av Norges-historien.

Det er kongestriden  mellom kongene Kristian II og Frederik I, Kristians farbror.

Og det er religionsstriden mellom katolisismen og protestantismen.

Og i denne striden tas alle virkemidler i bruk ... herunder kapervirksomhet og sjørøverskuter som "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt". 

Kristian II (1481-1559) var som kronprins visekonge i Norge 1506-1513.

Her ble han i Bergen forelsket i den 17-årige Dyveke og tok henne og moren Sigbrit Willums med seg til København da han ble konge i 1513.

Kong Christian II (1481-1559)

Siden ble det mye dramatikk. Dyveke ble forgiftet i 1517 og den påståtte gjerningsmann Torben Oxe halshugget. - Sigrit ble de facto finansminister for Danmark-Norge.

Kristian II kriget mot Sverige ... og tapte etterhvert mot Gustav Vasa.

Og så førte han en politikk der byene fikk handelsprivilegier ...dette var på bekostning av adelen.

Også bøndene murret under det tunge skatterykket Kristian II satte inn for å finansiere sin kostbare krigføring.  

Til slutt ble opprøret mot Kristian II så omfattende at han rett og slett valgte å rømme fra landet den 13. april 1523.

Og hvor rømmer en dansk konge til?

Han rømte til Nederland ... der kom han under beskyttelse av keiser Karl V. 

 

Kong Kristian II hadde nemlig giftet seg med en yngre søster av keiser Karl V, Isabella av Burgund. - Aldri har vel noen nordisk konge vært staseligere gift ...

I 8 år var Kristian II i Nederland.

Og hele tiden forsøkte han å ta tilbake Danmark-Norge, bl. a. med kapervirksomhet på Sør-Vestlandet, på strekningen Skjernsund ved Mandal og Skudenes .... disse stedene nevnes flere ganger i skriftene.

Antakelig hadde Kristian II sterkest støtte av befolkningen i disse områdene.

 

Piratskutene som nevnes er "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".

Allerede navnene gir jo assosiasjoner til sjørøvervirksomhet.

Hvilke skuter var så dette ... og hvor kom de fra?

Karavell

"Peiter van Høl" (også kalt "Peter van Høll") var en stor karavell, se bildet her.

Den skal ha vært del av den dansk-norske flåten, stasjonert i København. Men under feiden mellom Kristian II og Frederik I skjedde dette:

"Med den lille flaate hvorav Frederik I var i besittelse - de største skip var "Peter van Høll", en kravell med tre mers,  og "Den sorte jakt" - laa skipper Klement i begyndelsen av september 1525 i Kjøbenhavn ferdig til aa overføre en del folk til Gotland. Istedet for aa gaa til Gotland stakk han ut i Nordsjøen og gav seg til aa kapre for sin tidligere herre Kristiern II"  (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)

"Peter van Høll" og "Den sorte Jakt" gikk altså inn i tjeneste for sin opprinnelige herre, Kristian II.Og hvordan gikk det så med disse skutene?

Om "Peter van Høll" vet vi dette:

"Fra Norge skulle "Peter van Høll" gaa til Skotland med en utsending, som var kommen fra Kristiern II. Han avseilte i avslutningen av februar, men var kort før den 25. mars indom igjen i Skudesnes. Noen dager senere strandet "Peter van Høll" ved Aberdeen og blev vrak."  (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21) 

Sitat: ... "kort før den 25 mars indom igjen i Skudesnes" ... det kan virke som Skudenes har vært en form for base i sørvest-Norge.

Etter forliset ved Aberdeen ble "Peiter van Høll" erstattet av en annen kaperskute.

 

Og så: Etter 8 år i eksil i Nederland gjorde Kristian II landgang i Norge i 1531:

"Høsten 1531 foretok Christian II landgang i Norge, hvor han fant en havn i Langesund og senere ble hyllet som konge. Flåten, som var på ca. 25 skip med nesten 7000 mann ombord, var stilt til disposisjon av keiser Karl V" (Wiki).

Kristian II hadde som nevnt støtte av flere lag av folket i Norge ... og også av den katolske kirke, som  biskop Mogens på Hamar og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. 

De bidro med sølv:

"Biskop Mogens hadde ventet på eksilkongen og forberedt gjenerobringen på Østlandet. Kirkesølvet var samlet inn i Hamar bispedømme og smeltet om til mynt for å lønne Christian IIs leietropper. Erkebiskop Olav sendte både sølv og sin egen myntmester til Hamar. Bispegården var som en borg, med høye murer og tårn, og et trygt sted å oppbevare verdier i den urolige tiden. Eksilkongens egen myntmester kom også til Hamar. Mye tyder på at det i Hamar bispegård ble produsert mynt for Christian II." 

(www.domkirkeodden.no: "Mynt fra Hamarkaupangen -  Kong Christian IIs klipping")

Men Kristans krigføring ga ikke de store resultatene ... han klarte således ikke å innta Akershus Festning.

I 1532 ble han lokket til forhandlinger i Danmark:

"Året etter ble Christian lokket til forhandlinger i København under løfte om fritt leide. Men onkelen, Frederik I, brøt løftet og lot Christian føre som fange til Sønderborg slott. I 1549 overførtes den nå 68-årige konge til Kalundborg slott" (Wiki). 

Og her døde Kristian II i januar 1559, vel 77 år gammel ... etter 27 år i fengsel/husarrest.

 

Etter at Kristian II var tatt til fange fortsatte den katolske erkebiskop Olav Engelbriktsson stridighetene mot Frederik I.

Og han hadde kontakt med keiser Karl V for å få finansiell støtte og en mulig kandidat til å bli tronfølger i Norge i stedet for Frederik I.

Men Olav kom på vikende front ... og  etter 5 år med strid flyktet omsider erkebiskop Olav Engelbrektson Norge. Han dro til Nederland  ... og ankom der 1. mai 1537. 

Med ham var borte lederen for den katolske kirke i Norge og den som mest sto for landets selvstendighet i forhold til Danmark. Frederik I kunne dermed sette inn danske styringsmenn i Norge og gjøre kirken protestantisk og lojal til kongemakten. 

Som nevnt har disse dramatiske årene i første halvdel av 1500-tallet vært sentrale i Norges historie:

 

- Kalmarunionen ble oppløst 1521 under Kristian II sin styringstid. 

Dermed ble etterhvert Norge, Sverige og Danmark tre selvstendige stater.

 

- Protestantismen vant fram ... vi fikk Reformasjonen ... og kongemakten ble styrket.

 

- Hansaveldet svekkes ... mens handel og kontakt over Nordsjøen øker spesielt med  med Holland.

Hollandske skuter kom for å hente trelast fra Ryfylke og levende hummer fra våre lokale hummerparker.

Og norske sjøfolk var svært ettertraktet da Holland utover 1600-1700-tallet ble en stormakt på havet. 

Slik fikk vårt distrikt stor kontaktflate mot verden. Dette ga ... utsyn, kunnskap og vidsyn.

............

Er der da gjenfinnbare lokale spor etter Kristian II?

Svaret er ja ... i form av skattelister ... Kristian II skrev ut ekstra krigsskatt bl.a i 1519. 

Og disse gamle skattelistene er bevart.

Krigsskatt 1519
For Skudenes og Åkra

Dermed kjenner vi navngitte gårdbrukere for Skudenes og hva disse betalte i krigsskatt i 1519 (mark sølv, 4 mark = 1kg):

Hemnes: Gunnar 40

Vikre: Torkild 40
Syre: Halvar 18, Erik 16
Dale: Arnfinn 30

Vik: Kolbein 12, Olav 10, Tollak 5
Ferkingstad: Tore 16, Knut 10 

Langåker: Knut 12, Mons 5

Hillesland: Tormod: 9, Eilev 5

Sandve: Tore 10, Audun 2 

Sandhåland: Haldor 8

Stava: Torbjørn 7

Skitnedal: Katarina 4

 

Her er nesten alle de nevnte menn.
Men der er også nevnt flere kvinner, som Guri og Sissel på Sandve og Astrid i Vik.
..............

 

Avslutning

Det er angitt at "Peither van Høl"  holdt til i ..."Skudesnes".

Hvor kan dette fysisk ha vært?

 

Det spørs om det ikke har vært i Beiningen. 

Her er en god havn opp mot Karmsundet.

Og der er flere tegn som der peker mot en historie som så langt ikke er avdekket:

 

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd".  (de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57).

 

".. fordum et Toldstæd".

Kan det finnes ut mer om dette av fagfolk?

 

Ikke minst er Skudenes sin opprinnelig kirke nær her .... på Alvaberg ... vendt mot  Beiningen og Karmsundet.

Det spørs om ikke fagfolk skulle forske mer på det historiske området Alvaberg-Beiningen.

 

Kanskje man da også finner spor etter "Peither van Høl"?

 

 

Skudeneshavn     21. januar 2021

Jan Marton Jensen

 

 

Kilde:

 

1943 

Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland",  side 182

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801040?searchText=rogaland&page=207

 

1915 

A.W Brøgger: "Stavangers historie i middelalderen", side 241
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601020?searchText=Peiter%20van%20H%C3%B8l&page=249

 

1925
Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925 ... side 16-23 

Her er  informasjon om "Peter van Høl", se f.eks. side 21

https://issuu.com/torjust/docs/ah1925se 

 

24. mars 2015
Frans-Arne H. Stylegar: "Virkelighetens kaptein Sabeltann"

https://arkeologi3.rssing.com/chan-10853437/article83-live.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_II_av_Danmark,_Norge_og_Sverige

https://no.wikipedia.org/wiki/Isabella_av_Burgund 

https://no.wikipedia.org/wiki/Dyveke_Sigbrittsdatter

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigbrit_Willoms 

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_historie_(1397%E2%80%931536) 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarunionen 

https://nbl.snl.no/Olav_Engelbrektsson

https://snl.no/karavell

Anne Kathrine Bakstad, Domkirkeodden
"Mynt fra Hamarkaupangen - Kong Christian IIs klipping"
https://domkirkeodden.no/kong-christian-iis-klipping 

https://snl.no/Kalmarunionen 

https://snl.no/reformasjonen

Olav Syre 1934: Skattemanntall 1519 for Skudenes og Åkra

https://drive.google.com/file/d/0B6EmU2IdoIy9dUV3VDRDWlVPY1FTY1VUb2Z0OF9nRXdkY0pF/view 

 

Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748088?searchText=Beeningene&page=111

 

De som bygde Sandve havn 1898 -1906

Arbeidsgjengen i Sandve havn en gang mellom 1900 og 1905   Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet     Mulig fotograf: Carl Kørner, Stvgr.

Innledning
Her har 40 trauste arbeidsfolk ... en gang mellom 1900 og 1905 ...tatt pause i arbeidet med utbyggingen av Sandve havn for å bli fotografert. Dette er Havnevesenets fagfolk ... steinhoggere og murere ... som var de som fyskisk bygde havna på Sandve. 

Og alle disse 40 er navngitte så vi vet hvem de er. 

De fleste er lokale menn ... men også folk fra andre områder i Norge ... som Lista.

Dette er de som kunne det å bygge havner og moloer og mure med steinblokker. 

- Her er lenke til det samme bildet der navnene er påskrevet: Arbeidsgjeng Sandve med navn

   

Sandve indre havn under bygging ca 1900-1904

Egentlig er de avbildede i gang med utbygging nr 2 på Sandve.

Den som varte fra 1898 og til anlegget var ferdig i 1906.

Og som ingeniørmessig var så spesielt at Sandve-prosjektet kom på Verdensutstilling i Paris år 1900.

- Det å stenge av utløpet ... pumpe ut vannet ... og grave ut et indre havnebasseng ... og så mure opp en komplett havn med store steinblokker ...  det var det grunn til  å vise verden!

 - På bildet her ser man hvordan prosjektet så ut da havna var tørrlagd. Man ser pumpen og tre lag med flott murte steinblokker.

(Antatt fotograf er her Carl Kørner, Stavanger, han fotograferte på Sandve for Havnevesenet både i 1901,1902,1904 og 1905).

- Denne fase 2 ble ferdig i 1906 ... da ble demningen sprengt bort, det indre havnebassenget fylt opp og kunne tas i bruk.

 

Behovet for en havn på Sandve var tatt opp med myndighetene allerede i 1879:

"I 1879 blev stedet paa foranledning av Skudenes formandskap befaret av den kongelige havnearbeidskommisjon, som i sin betænkning  sluttet seg til en av løitnant A. Olsen utarbeidet plan av 3dje januar 1880.

Denne gikk ut paa dækning av bugten med en 54 m lang molo og oprensking av stranden indenfor denne." ( Leegaard s. 142)

 

"Kommisjonen sluttet seg til ..."  men så var det å få bevilget midlene. 

Det var den lokale  stortingsmann Aasmund Halvorsen Vinje som fikk påskyndet saken slik at det kom bevilgninger.

 

Og da ble denne første utbyggingen av havna på Sandve omsider utført fra 1891 til 1896. 

Men allerede under byggingen viste været på vestsiden av Karmøy sine krefter  ... den herjet med moloen ... og viste tydelig behovet for en enda bedre havn. Etter å ha forkastet ytterligere en molo ble den nye løsningen:

 

"Efter et andet alternativ, som senere kom til utførelse, skulle der utgraves et bassin paa land, omgit av kaier i en længde av 180 m. og med plads til 37 baater.  

Bassinet skulde utdypes til - 2,50 m. og faa en bred indseilingsrende." (Leegaard s. 144)

 

Det var denne spenstige løsningen ... et kunstig utgravd basseng ... som gjorde at  Sandve kom på Verdensutstillingen i Paris år 1900.

 

Fridtjof Nansen (Kilde:Wikipedia)

Og tilbake til denne utstillingen  ... der Norge som sagt skulle vise seg for verden med det beste vi hadde.

Vi vet at Sandve kom med ... men hva ellers frontet Norge med i Paris?

Peter Butenschøn ( i "Norge på Verdenstillingene") oppsummerer det slik:

 "I Paris i 1900 var det naturen, Fridtjof Nansen og kampen mot elementene som sto i sentrum .."

 

Fridtjof Nansen  (1861-1930) var altså en sentral del av Norges bidrag i Paris år 1900.

Polforskeren, våghalsen, han som både utforsket og forsket på områder der ingen hadde satt sin fot før.

Og som gikk over Grønland i 1888-1889 og fortsatte  med sin "Fram-ferd" 1893-1896 der han lot seg drive ... med "Fram" innefrosset i isen ... over polhavet ... og  han forsøkte  å nå Nordpolen på ski sammen med  Hjalmar Johansen.

- Om dette  utga  Nansen i 1897 sin bok "Fram over Polhavet".

 

Fridtjof Nansen var nok en av Norges meste kjente personer på slutten av 1800-tallet. At han også var kjent på Sandve er ikke overaskende.

 

Mathias J Mjølhus har signert i sin bok fra 1897

  

En av de som jobbet i Havnevesenet og er vist på bildet av arbeidsgjengen er Mathias J Mjølhus ... han er i 3. rekke litt til høyre for midten.

Det viser seg at Mathias hadde skaffet seg førsteutgaven av Nansens "Fram over Polhavet" fra 1897.
Og her har han selv signert i boken med skjønnskrift! 

Så denne arbeidsgjengen fra Sandve har nok fulgt med i tiden. De må ha vært stolte over at de jobbet med et prosjekt som  var presentert i Paris for hele verden .... på linje med Fridtjof Nansen. 
- Murarbeidet i Sandve havn er som et monumentalt kunstverk ... dessverre lite synlig idag med dekke av betong. Derfor er det godt at vi har bildene av kunstverket ....

Arbeidsgjengen er avbildet rundt 1905.

Vi vet de fulgte med i tiden ... og det må de også ha gjort om det store tema ...nettopp i år 1905:

- Norges løsrivelse fra Sverige.

 

Dette har de helt sikkert vært opptatt av og diskutert.

Og da har de nok også kjent godt til bidraget fra den lokale stortingsmann og statsråd Aasmund H Vinje.

- Han som mens han var stortingsmann bidro til at havna på Sandve fikk offentlige midler ... og dermed kom til Paris.

- Og han som var statsråd i 1905  ... og den som formulerte  det forslaget som dannet grunnlaget for stortingsvedtaket som fristilte Norge fra Sverige.  

Skudeneshavn  5. desember 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Jakob Ådnesen , Sandve
 

30. november 2020
Historiske Glimt fra Skudenes

 Blogginnlegg: "Sandve Havn i Paris år 1900 ... og litt fotografhistorie"

https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/09/sandve-i-paris-ar-1900.html 

 

Skudenesbilder
Samleoversikt over bilder fra havneutbygginger: Skudeneshavn, Sandve, Hemnes, Ferkingstad mm:

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/havneutbygging

 

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinfaget

1914
M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143
(Leegaard bruker benevelsen "Sandved"

1989
Kåre Olsen i "Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen",
side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=verdensutstilling

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

2010
Peter Butenschøn: Norge på verdensutstillingene
https://www.webcitation.org/5uV3lAiH8?url=http://www.expo2010.no/no/Om-oss/Artikler/Norge-pa-verdensutstillingene/

Wiki
Om Fridtjof Nansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen 

 

1897
Fridtjof Nansen: "Fram over Polhavet 1893-1896", del 1, utgitt 1897
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060810001

Wiki
Om Aasmund H Vinje ( f.1851 - d.1917): Stortingsmann (1886-1906) og statsråd (1905-1906)
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Halvorsen_Vinje

6. juni 2005
Haugesunds Avis: "Den glemte statsråden", artikkel om Aasmund H Vinje

https://www.h-avis.no/puls/den-glemte-statsraden/s/2-2.921-1.1679957

Sandve i Paris år 1900 ... Og litt fotografhistorie

 Sandve havn under bygging 1899. Vist på Verdensutstillingen i Paris år 1900  med  tekst:

 "Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet. 

Foto (antatt): Caroline W T Monrad, Søstrene Jansens Eftf. i Haugesund

Dette bildet fra Sandve er tatt i oktober 1899.
Og vist i Paris bare noen måneder senere på Verdensutstillingen der ... med denne bildetekst:

"Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

 ("Sandve Havn, kunstig basseng under konstruksjon").
- Havnevesenet skrev Sandve som Sandved på dennne tiden.

Verdensutstillingen i Paris i år 1900 var en megabegivenhet ... alle land stilte med sitt beste innen kunst, kultur, oppfinnelser, ingeniørkunst etc.
Norges skulle vise det ypperste man hadde på alle områder ... og innen ingeniørkunst valgte Havnevesenet å ta med bl.a. ... SANDVE.

Men det kunne  ha gått galt ... at Sandve ikke kom med:
- 2. mars 1899 skrev Arbeidsdepartementet til Havnevesenet at man ønsket bidrag derfra til Paris-utstillingen
- 18. mars 1899 svarte Havnevesenet at man trengte 3000 kr til å lage en utstillingssamling
- Stortinget bevilger 3000 kr
- 15. september 1899 skrev Havnedirektøren til de 6. havnedistriktene i Norge at man ønsket innspill
- 5 av havnedistriktene leverte materiell i løpet av de neste ukene

Men for distrikt 2 Sør-Vestlandet svarte driftsingeniør Nielsen den 27. september 1899:
(Kilde: Kåre Olsen: Om Havnevesenets fotosamling side 41 ff  "i "Bildet lever", 1989)
"I Anledning af Hr. Directørens Circulaire af 15de d.M. angaaende Fotografier for Pariserudstillingen skal jeg hverved tillate meg at oplyse, at her ved Kontoret ikke findes saadant passende Materiale, og at det Fotografiapparat som tilhører dette Distrikt, ikke egner seg for Optagning av saadanne Plader. "

Men heldigvis vet distriktsingeniør Nielsen råd ... der finnes dyktige lokale fotografer i nærområdet.
For han fortsetter i sitt skriv:
"Af denne Grund har jeg jeg for en Tid siden truffet Avtale med en dygtig Fotograf om Udførelse av denne Fotografering, men Veiret har hittil stillet seg hindrende i Veien. Saasnart Veiret tillader, vil Arbeidet blive udført og Pladerne innsendte".

Og været ble bedre på Sandve.
For to uker senere sendte driftsingeniør Nielsen inn pakkepost inneholdende 10 "Fotografiske Plader".
Og dermed kom Sandve-utbyggingen med til Paris.

............................................

Hvem var så denne "dygtige Fotograf" som Havnevesenet i Rogaland sendte til Sandve for å ta bilder der senhøsten 1899? 

Vel... i regnskapet for oktober 1899 bøkfører Havnevesenet følgende (kilde: Kåre Olsen):

"Søstrene Jansens Eftf. Fotografarb. kr 95."  

"Søstrene Jansen" var Kristofa og Mimmi Jansen som kom fra Bergen til Haugesund og sammen åpnet  fotovirksomhet der fra 20. oktober 1896. (Annonse i Karmsundsposten). 

Men etter noen år het virksomheten "Søstrene Jansens Eftf." .... søstrene ble nok opptatt på annet hold, mer om det lenger nede i artikkelen.

 

Og den person som opererte som "Efterfølger" av Søstrene Jansen ... det er CWT Monrad.

Hennes fulle navn er Caroline Waldemare Trampe Monrad, f. 1871 i Verdal i Trøndelag.
Hun er kjent som fotograf i Haugesund ved annonsering i aviser her i juni 1901. Men må da ha kommet til distriktet vårt en tid før 1900. 

Ved folketellingen i 1900 er CWT Monrad registert med yrke "Fotograf" i Oslo,  men der angitt som "mt" (midlertidig), sannsynligvis er hun da allerede i Haugesund.

 I samme bygning i Oslo er registrert Hildur Grøn, og hun er datter av apoteker Andreas Grøn i Haugesund, som i juli 1899 ble gift  med Kristofa Jansen, den ene av "Søstrene Jansen".

 

Det er nok Hildur Grøn som har oppdatert Caroline at det ble ledig en fotoforretning i Haugesund: 

- Den ene av søstrene, Mimmi, hadde tidlig returnert til Bergen og senere til Voss der hun ble en kjent fotograf.

- Den andre av søstrene, Kristofa, var nygift og skulle bli mamma.

Etter giftermålet opererte hun som fotograf i Haugesund i mange år som "Kristofa Jansen Grøn".

 

Caroline WT Monrad sitt virke som fotograf er lite kjent.

 

 

Annonse i Karmsundsposten 4. juni 1901

Her annonserer hun i Karmsundsposten 4. juni 1901 sammen med fotograf  Ole Olvik:

"Kabinettbilleder" ... det som også kalles visittkortbilder ... til under 2 kroner stykket.

Slike bilder var tidens mote. Det anslås at det i norske museer og samlinger er over 40 millioner slike kort.

 

Allikevel kunne det være lite lønnsomt å være fotograf ... det var mange av dem og sterk konkurranse.

Mange forlot yrket. O. Olvik hadde nok et "kall" ... han dro fra Haugesund ca 1903, var i Stjørdal i 1905 og i 1908 etablerte han seg på Stord som naturlege med "Furuly Helseheim" ... det som i dag er  Stord Sjukehus.

Hvor lenge Caroline WT Monrad var i Haugesund er uklart.

Men ved folketellingen i 1910 har hun forlatt både fotograf-yrket og Haugesund ... hun bestyrer da en skoforretning i Steinkjer.

 

Men Carolines fotovirksomhet kan nå bli mer belyst.

I arbeidet med dette blogginnlegget  er det opprettet kontakt med etterkommere av Caroline i Trøndelag.  Der var det ukjent at Caroline bidro til å få Sandve på Verdensutstillingen i Paris år 1900.  Så nå er interessen der vakt for å samle mer stoff om Carolines liv og fotovirksomhet og at dette kan bli publisert.

For det viser seg at i Levanger Fotomuseum ... som er Trøndelags museum for fotohistorie ... der har man i arkivet materiale etter Caroline. Dette kan komplettere hennes bilder tatt i vårt distrikt.

Karen Elise Nærø 
f. 1876 i Skudeneshavn

Her er et slikt bilde fra vårt distrikt.

Det er Karen Elise Nilsdtr. g. Nærø fra Skudeneshavn som er blitt fotografert. Hun er født i 1876 i Gaudebakken, Søragadå  ... og familien flyttet til Haugesund ca 1882.

 

Og fotografens navn er preget inn  som:

"C.W.T. Monrad"

"Søstr. Jansens Eftf."

"Haugesund."

 (Dette visittkortbildet eies av Hans Magnus Hillesland).

Haugalandmuseet har en del bilder tatt av Caroline. Disse kan også være med å tegne et bilde av fotografen Caroline Waldemare Trampe Monrad  ... som kanskje bidro til at noen av våre lokale kvinnelige fotografer  som Louise Aanensen (f.1879) i Kopervik og Ketura Jacobsen (f.1882) i Skudeneshavn satset slik de gjorde.
- For de må ha kjent til hverandre.

Louise og Ketura tok etterhvert en stor del av lokalmarkedet på Karmøy ... og det har nok redusert inntjeningen for fotografene i Haugesund tidlig på 1900-tallet.

Avslutning
Dette blogginnlegget ble etterhvert mye om lokal fotohistorie.
Men den store saken er at SANDVE kom til Paris på Verdensutstillingen i år 1900.
Norsk ingeniørkunst og dyktige folk som kunne sitt fag innen steinarbeid har bidratt til det vi må kalle historiske monumenter  ... som moloene og kaiene på Sandve og ellers på Karmøy ... ja faktisk også slusene i Skjoldastraumen.

Dette må belyses mer ... og da kan det snart komme et nytt blogginnlegg.

Om de som fysisk bygde moloene, havnene og slusene: Steinhoggerne.

Skudeneshavn,    30. november 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Jakob Ådnesen, Sandve

1914
 M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff:
Leegaard bruker benevelsen "Sandved"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143

1989
 Kåre Olsen
"Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen"
Side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=Sandve

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

Om CWT Monrad

"Livsløpsoversikt" 

https://histreg.no/index.php/person/pf01037045037597

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caroline_Waldemare_Trampe_Monrad

 

Om O. Olvik

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Olvik

 

Om Ole Olvik og Furuly Helseheim på Stord

https://forum.arkivverket.no/topic/230606-furuly-helseheim-stord-kan-nokon-fortelje-meir/

Da "Allersflyet" kom til Skudeneshavn ... og litt flyhistorie

"Allersflyet" i ytre havn i Skudeneshavn tidlig på 1930-tallet.     Ukjent fotograf

Innledning
Et sjøfly har landet i ytre havn i Skudeneshavn en gang tidlig på 1930-tallet.
Og som bildet viser .... alle med robåt er ute og sjekker hva det er som skjer.
Dette bildet ble det etterlyst informasjon om i 2011 som nr 3 i serien "Skudenesbilder- Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?"

"Allersflyet"
Det viser seg at det er ukebladet Allers som er på reklameferd  rundt om i Norge.
Rolf Høines ble kontaktet og kunne bekrefte at "Allersflyet" i sin tid også hadde vært i Skudeneshavn.

Og en henvendelse til Allers i 2011 bekreftet saken.
Allers svarte slik:

Allers nr 19, 19. mai 2011 side 5

"Allers leide dette flyet for å fotografere by og bygd, og bildene ble publisert i Allers, eller Allers Familiejournal som det het den gangen.
Det var store interesse for flyet og ikke minst for bildene som ble publisert. Kanskje noen der ute husker noe mer eller har bilder? Vi vil gjerne vite det!  Mvh Hanne"

Det viser seg at Fritz Simonsen husket mer.
I sin bok "Minner fra Skudeneshavn 1930-1950" skriver han bl.a.:
"Et uvanlig besøk". 
"Det var ukebladet Allers som kom til Skudeneshavn med et sjøfly: "På sine flottører seilte den helt inn til Badehuset, slik at alle kunne se den". - Ukebladet Allers ble delt ut gratis, og de som turde fikk bli med en tur opp i lufta over Skudeneshavn." (side 70, mer info der)

"Allersflyet" er kjent langs hele den norske kysten ... man kan idag finne på nettet rapporter fra Kragerø, fra Molde .... og fra Saltstraumen ... der var flyet ustyrt med ski, gikk tom for bensin og nødlandet på et jorde. Dette var vinteren 1935/36 (Kilde: Saltstraumboka 2009).
- Så dette opplegget var så populært at det har vart i mange år ...

Ukebladene
De store norske ukebladene var populære ... vokste fram på slutten av 1800-tallet og kom etterhvert i store opplag.
Populariteten varte i lang tid ...., men de siste tiårene har opplagene falt dramatisk.
Allers hadde et opplag på 220.000 i 1970 ... i 2019 er det på 39.000
Det er nå Hjemmet som har størst opplag i Norge med 127.000.

En mengde komplette utgaver av Allers fra årene 1915 til 1921 er lagt ut på nettet ... av alle steder i USA av Pacific Lutheran University, se under Kilde.

Tilbake til flyhistorien ... i ca 1930 kalte Fritz Simonsen "Allersflyet i Skudeneshavn "Et uvanlig besøk".
De første som fikk et fly opp i luften var Brødrene Wright i USA i 1903.
Bleriot fløy over Den engelske kanal i 1909 ... Trygve Gran over Nordsjøen fra England til Norge i 1914.
Og Charles Lindberg over Atlanterhavet i 1927.

Den første faste flyrute i Norge var mellom Stavanger - Haugesund - Bergen, og startet opp 16 august 1920.
Det ble fraktet post, og flytypen hadde plass til 2 passasjerer.
Men allerede i oktober ble ruten lagt ned ... det var ikke økonomi i driften.
(Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.)

Men allerede 6 år før dette hadde det vært flyoppvisning på Haugalandet ...  den 25. mai 1914 ... på bruksnr. 4 på Moksheim:

Pierre Chanteloup  (1890-1976) i 1913.
Reisende i flyakrobatikk
På Moksheim 25. mai 1914
Bilde fra Wikipedia

Flyet var en "dobbeltdekker" ... kom med båt og ble fraktet landeveien til Moksheim. Der ble det satt sammen og den 24 årige  franske "flyakrobaten" Pierre Chanteloup (f. 1890) hadde flyoppvisning.
Det ble satt opp ekstrabåter fra Haugesund og Karmøy, og ca 6000 mennesker møtte opp. (Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.)

Før oppvisningen på Moksheim hadde Chanteloup opptrådt i Stavanger den 24. mai 1914. Der var det så dårlig vær at det nesten gikk galt.
Her er en fyldig beskrivelse (Rogalands Avis fra den 19. desember 2014):
"Flyoppvisningen som ble tatt av vinden"

Den 27. mai 1914 var det oppvisning i Larvik (Østlandsposten 11. februar 2003): "Utrolig luftdans over Yttersø" . 
"Luftdansen" beskrives detaljert i artikkelen ... journalisten er  meget imponert!

Avslutning
Det var pionertid .... og som nevnt var første flyrute i Norge den kortvarige ruten i 1920 mellom Stavanger via Haugesund til Bergen.

Den første flyruten Oslo - Haugesund startet  Widerøe 17. juni 1934 via Stavanger og Kristiansand.

Det var plass til 3 passasjerer og post. Turen tok 5 timer og 10 minutter. (Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.) 

I dag ville vi kommet til Kanariøyene på denne tiden ... hvis vi kunne reise ... og det ikke var for Korona.


Skudeneshavn  19. september 2020

Jan Marton Jensen



Kilde:

Om Allers på Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Allers 

Om Allers i Store Norske Leksikon
https://snl.no/Allers 

1984
Viktor Schlytter:
 "og ellers: Allers"
Om "Allersflyet" sommeren 1929, side 90
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051908212?searchText=Fly&page=93

2002
 Fritz Simonsen
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950"
Avsnittet om Allersflyet er kalt: "Et uvanlig besøk", side 70
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051108083?searchText=Allers&page=73

2009
Saltstraumboka
"Flybesøk i Saltstraumen vinteren 1935-36"
https://saltstraumen.info/2009

2011
Skudenesbilder 
Skudenesbilder 2011: "Hvem-Hva-Hvor og Når er dette" Bilde nr 3 

2015
Pacific Lutheran University Archives
Utgaver av Allers for årene 1916-1921
https://issuu.com/search?q=allers 

Opplagstall norske ukeblader 1991-2019
http://medienorge.uib.no/statistikk/medium/Ukepresse/93

November 2002
 Sverre Utne Reitan
"Luftfarten på Haugalandet. Fra 1914 til 2004"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092306095

Om Pierre Chanteloup (1890-1976)
http://memoireairfrance.canalblog.com/archives/2017/05/05/35251488.html

Her kommer guttemusikken !

Skudeneshavn Guttemusikkorps ca 1922 i sentrum av Skudeneshavn.  Ukjent fotograf.  
Kilde: Daniel M Høines

Innledning
 Dette bildet ettersøkte jeg opplysninger om  i september 2011 som bilde nr. 14  i serien "Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?".
Daniel M Høines svarte umiddelbart.
"Dette er Skudeneshavn Guttemusikkorps på vei inn på Torget i Skudeneshavn ca 1922-1923."

Daniel var akkurat  i ferd med å skrive et fyldig verk om "Korpsbevegelsen i Skudenes".
Del 1 dekkende 1906-1946 var han ferdig med 24. februar 2012. (se lenke nedenfor under Kilde).
Og dette bildet var midt hans arbeidsområde.
Ikke bare kjente han bildet ... han kunne supplere med flere bilder og fyldig  informasjon om både dirigent og om hvem som spilte hva i korpset.

Nedenfor er informasjon om den første besetningen.
Og det vises det håndskrevne noteheftet til Einar Stokka (f. 1908)

Der har han notert ... "Blev med 8/1 1919 med Kornett i Es".
("Korpsbevegelsen i Skudenes Del 1", side 9):

Den første besetningen i "Skudeneshavn Guttemusikkorps.      Kilde: Daniel M Høines

Og her er bilde av deltakerne i korpset ca 1922-1923.
(Klikk på bildet for å få det større)

Guttemusikanter i korpset ca 1922-1923.
Kilde: Daniel M Høines

Daniel navngir flere av disse (side 12):
Foran fra venstre:
- Nr 3: Kristoffer Ludvigsen
- Nr 4: Rasmus Ellingsen
- Nr 5: En av brødrene Thomassen
- Nr 6: Einar Hellesland
Bak fra venstre:
- Nr 1: Ludvig Thomassen
- Nr 4: Hagbert Danielsen (voksenleder)
- Nr 5: Gabriel Aadnesen
Bakerst: Dirigent Daniel Aadnesen

Også mødrene til musikkantene stilte opp.
  Aadnesen forteller:
Guttene hadde ikke bare instrumenter, de fikk også uniformer:
”På en øvelseskveld troppet alle mødrene opp. Ideer om tøyfarge og fasong ble ivrig diskutert, og resultatet ble knekorte bukser og marinebluse med hvit krave, gardelue med rødt band og dusk. Alt var i mørkeblått tøy, og til slutt: Sort slips. Dessuten skulle det broderes S. G. M. K. med rød tråd på brystet." (Skudenes Gutte Musikk Korps, side 10)

Det må vært en flott opplevelse å høre og se disse guttene representere Skudeneshavn der de har spilt ... som i Skjold, Hinderåvåg, Rennesøy og Haugesund.

Men guttene vokste til ... og på 1920-tallet var man voksen i 16-årsalderen og måtte i arbeid ... flere reiste til sjøs.
Korpset krympet, og i mai 1925 skrev Stavanger Aftenblad om 17.mai-feiringen i Skudeneshavn (side 11):
"Det man savnet mest denne 17. mai,var guttemusikkorpset, som paa grund av at de bedste kræfter er bortreiste, ikke kunne spille. Haaper vi faar musikk igjen næste aar.”

Men det gikk ikke slik. Siden de "beste kreftene" var borte gikk korpset mot sin slutt rundt 1927.
Og musikkinstrumentene ble da gitt over til voksenkorpset.

Som nevnt dekker første del av "Korpsvevegelsen i Skudenes" perioden 1906-1946.
Og Daniel fortsatte å skrive videre om Korpsbevegelsen i Skudenes fra 1946 fram til 2006. 
Det er "Skudeneshavn Musikkorps" som går tilbake til 1906 ... og fortsatt består.
Det er imponerende å ha en aktiv 114-årig i Skudeneshavn som beriker byen med musikale opplevelser.

Avslutning
 Perioden fra 1900 og noen tiår videre var en kulturell blomstringstid.
Foreninger, lag, ungdomslag, idrett, kor og korps hadde en meget aktiv periode med stor rekruttering.
Takket være Daniel M Høines er korpshistorien for Skudenes fyldig dekket. 
Det samlede verket ble ferdig 16. april 2014 og er på hele 160 sider.
Det er tilgjengelig her:
Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år  1906 - 2006 / Skudeneshavn Musikkorps".



Skudeneshavn 11. september 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:
 
24. februar 2012
Daniel M Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes, del 1: 1906-1946"
(Sidehenvisningene i dette blogginnlegget er til denne kilden)

16. april 2014
Daniel M Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år  1906 - 2006 / Skudeneshavn Musikkorps".
(Den endelige utgaven på 160 sider, her er Del 1 innarbeidet og omarbeidet)

Skudeneshavn Musikkorps
http://www.skudeneshavnmusikkorps.no/

2011

Skudenesbilder
"Hvem - Hva - Hvor og Når er dette?" Bilde nr 14
https://photos.app.goo.gl/j5a2K7tFRbefSmbk7

"Da Peter Egge var Skudenesbu"

Peter Egge på tur sommeren 1914.  Antatt sted: Langåker,  Utsnitt av større bilde.    
Kilde: Dr. Jensen
Fra venstre: Thora Jensen, Peter Egge, Dr. Jensen (foran), apoteker Vinsnes (bak), "Sjepp" Jensen (foran), fru Anna Marie Egge (bak), Odd Jensen

Innledning
Dette bildet er tatt sommeren 1914.
Da ferierte forfatter Peter Egge (1869-1959) på bnr 14 på Høynes, hos Ivar Abelsen (1877-1949).
Han skriver bl.a. om dette oppholdet i sin bok "Minner fra nord og syd" utgitt i 1952:

"Sommeren nittenhundre og fjorten - et halvt år etter at jeg var blitt formann i Den norske forfatterforening, bodde jeg med familie på Karmøy, i en liten bondegård som vi hadde helt for oss selv, unntatt bryggerhuset hvor eieren hadde rykket inn. Han var både bonde og fisker og menneskekjærlig filosof, og vi fikk glede av ham.
Vi kom ofte også sammen med min gamle venn forfatter Johan Fredrik Vinsnes som drev apoteket i Skudeneshavn, en kilometer borte."

Og så fortsetter Egge å angi hvilken ny bok både han selv og Vinsnes skriver på akkurat da ... se lenken under her til "Minner fra nord og syd" på Nasjonalbiblioteket for mer informasjon., sidene 192ff.

Det var her på Høynes bnr 14 ... på veien ut mot Nalei  ... at Egge ferierte hos Ivar Abelsen i 1914.

Høynes bnr 14 ca 1910       Foto: Ukjent

Huset her ble satt opp i 1899, opprinnelig sto det på Vea.

(Huset finnes ikke lenger, det  ble brent i 1989 for å gi rom for et nytt hus på eiendommen).

Det sies at Ingvald Wessøe (1882-1958), eldste sønn av O.C. Hansen, brukte huset som sommerhus til 1912 da det ble overtatt av Ivar Abelsen.
Wessøes kone, Marta Helene Klausen, kom fra bnr 14. - Ivar Abelsen kom opprinnelig fra Høynes bnr 9.

Sannsynligvis er bildet  her fra den tiden Ingvald Wessøe brukte det som sommerhus, ca 1910.
Da ble det kalt "Fedrenes Minde". Det er kanskje det som står på vimpelen?

Peter Egge omtaler landskapet lokalt og skryter av husverten Ivar Abelsen ... han kaller ham "En lykkelig mann". - Om gården er liten kommer fisket i tillegg:
"Den sommeren vi bodde her, var han i lag med to naboer og "stengte" over ett hundre og tyve tusen makrell." (mer i NB-lenken side 193).

Peter Egge betegnes som ny-realist
Han var husmannsgutt fra Trøndelag og en produktiv forfatter.
Allerede da han kom til Høynes i 1914 hadde han gitt ut 10 verk:
"Peter Egge hører til den store skare av nyrealistiske folkelivsskildrere som bidrog til en litterær kartlegging av nye miljøer, sosiale grupper og lokaliteter i begynnelsen av 1900-tallet." (Fra Norsk Biografisk Leksikon).

Om Egge hadde sans for bonde og fisker Ivar Abelsen var det motsatt da han ble med på et lokalt møte på Bedehuset:
Han raljerer over talerne og konkluderer:
"Tre timer brukte talerne på det som med god virkning kunne sies på tre minutter!
Endog  kloke og berettigede ord kvaltes straks i den forbrytersk kjedsommelige luften de var født i" (mer side 194).

Mens Peter Egge var her brøt 1.verdenskrig ut 28. juli 1914.
Egge beskriver sjokket ... men velger å bli:
"Selv ble vi boende på vår Karmøy. Været var fint, og folkene talte med bløte, vennlige konsonanter og var fine, iallefall mot oss, og sandstranden hvor vi badet, var fin."
Og Egge fortsetter (side 196):
"Brist" (kapiteloverskrift)
"Vi ble boende til mitt drama var ferdig."

Avslutning
Som det forstås er der mange beskrivelser av folk og landskap i Skudenes i 1914 på de 5 sidene Peter Egge tok med i sin bok fra 1952. Simon Nes var på ballen med en dekkende artikkel om dette  i Haugesunds Avis den 19. november 1952.

Det er Simon Nes sin artikkel som hadde  tittelen "Da Peter Egge var Skudenesbu".
I kildene under er der utgang til album med bilder og dokumentasjon.

Til slutt:
Det var altså her på Høynes bnr 14 Peter Egge i 1914 hadde skrivestue og  skrev ferdig sitt drama "Brist". - Fra 1916 fikk Peter Egge statens kunstnerlønn.

Kanskje kultur- og litteraturbyen Skudeneshavn i 2020 skulle hatt en skrivestue å tilby?


Skudeneshavn  30. juli 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

https://nbl.snl.no/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Vinsnes
https://www.trondheim.no/historie/peter-egge/

1914  
Nasjonabiblioteket
Peter Egge sluttfører sitt drama "Brist" på Høynes
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040801027?page=3&searchText=Brist

1952   
Nasjonalbiblioteket
Peter Egge om sitt opphold i Skudenes 1914
Peter Egge: "Minner fra nord og syd", bind 3 side 192 ff : "Krig" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700059?searchText=Skudenes&page=195

19. november 1952 
Haugesunds Avis
Simon Nes
Album med avisartikkel og bilder
https://goo.gl/photos/QbJF6o8wbDVM5VieA

2012
Skudenesbilder
Album med bilde av huset fra begynnelsen på 1900-tallet
https://photos.app.goo.gl/AD3SDY3VtQJ3VohV7

Før telefonen kom

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.  
Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Innledning
Denne gjengen på 20 mann var det som rett før 1900-tallet sto for framføring av telefonlinjer over Karmøy.
Her er de fotograferte av fotograf Alfred Brundtland et eller annet sted på Karmøy.
- Er det noen som gjenkjenner stedet?

En av de fotograferte er Asbjørn Olai Tveisme (1874-1964) ... han ga dette bildet i 1963 til Hardanger Museum.
To mann til er kjente på bildet, brødrene Lars (1872-1953) og Gulleik Bjotveit (1876-1964).
Tveisme og Bjotveit er bygder mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

Så her har tre unge menn, i tidlig 20-års alder fra indre Hardanger,  tatt turen til Karmøy og er der blitt fotografert av en ung bergensfotograf  på rundt 20 år ... Alfred Brundtland ble født i 1877.
Brundtland ble værende på våre trakter ...  fra 1901 og ca 5 år videre er han aktiv atelierfotograf i Haugesund.
Etterpå drar han tilbake til Bergen og blir en av de store atelierfotografene der.

Hvem de øvrige 17 på bildet kan være er ukjent ... det er ikke unaturlig om der er med lokale folk fra Karmøy.

Klaffetelegraf 
Fra Bergens Sjøfartsmuseum

Telegrafen var kommet til Skudeneshavn allerede i 1857. Men dette var bare en såkalt fiskeri-telegrafstasjon som kun var åpen 3 måneder under vårsildfisket i januar, februar og mars.

Klaffetelegrafen
Før dette hadde man også en form for telegraf ... den såkalte optiske telegraf, eller "klaffe-telegraf". Dette var en slags videreføring av varde-systemet der man måtte ha synskontakt mellom stasjonene ... og tolke de signalene man fikk fra klaffe-telegrafens posisjoner.

"For Rogaland, frå Hidra til Ryvarden starta arbeidet med den Vestafjellske lina i mars 1808 og kunne prøvast alt 11. juni same året. Mange av dei gamle vetestadene vart brukte som stasjonspunkt, men på Haugalandet la dei om frå Bokn til yttersida av Karmøy. Lina kom frå Kvitsøy til Skudenes og vidare til Syreglåna, Hebnes, Kjærfjell, Helgaberghaugen, Glop­pene, Bjørkevær, Hasseløy, Tømmerhammar og Rams­holmen til Espevær."

"Det var minst to mann på vakt på kvar stasjon, og som leiar var det gjerne brukt skipperar eller styrmenn. Dei kunne både lesa og skriva og kunne og handsama rigg og takkelasje. På stasjonane kom det etter kvart ei vaktbu som nok ikkje var større og betre enn høgst turvande, så sjølv om stasjonane berre var i drift i den ljose årstida, var det nok ein hustrig jobb. Med den engelske blokaden vart det og problem med maten.
Bakgrunnen for å byggja ut den optiske telegrafen var altså forsvaret sitt behov for meldingsteneste. Sume stader skal den ha vorte nytta til sivile meldingar òg. Då krigen tok slutt i 1814, hadde ikkje Noreg som nasjon råd til å halda systemet i drift, og dei optiske telegrafane rotna på rot, eller materiala vart brukt til anna."
(Fra Haugalendingen 2009-2010: Egil Reimers: "Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene", side 121).

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig   
Foto: Dr. Jensen

Som nevnt var de lokale stasjonene på Sør-Karmøy for den optiske telegrafen i årene 1808-1814:
- Skudeneshavn
- Syreglåna og
- Hemnes
Her har det altså vært 2 manns vaktlag.

For Skudenes er det naturlig at stasjonen var på Havnafjellet, samme sted som bildet her fra 1. verdenskrig. - Man skulle ha synskontakt med stasjonene på Kvitsøy og Syreglåna.

Telefonlinjene åpnet 2. desember 1899
Tilbake til det første bildet.
Før telefonen kunne tas i bruk måtte linjene strekkes.
Telefonlinjene disse karene bygget over Karmøy sto ferdige og ble åpnet 2. desember 1899.
I Skudeneshavn hadde 20 meldt sin interesse for denne nye oppfinnelsen .... og til disse var tilknytningen klar 1. februar 1900. - Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

Avslutning
Idag har vi mobiltelefonen ...  som også er blitt datamaskin ... med oss overalt som en selvfølge og opererer trådløst.
Kontakten er på sekundet med hele verden.
Kontrasten til det våre forfedre hadde av kommunikasjon blir slående.
Allikevel bidro de aktivt til utviklingen på sin tid.
Og var tidlig ute med daværende nyvinninger ... som telefonen.

Skudeneshavn  20. juli 2020
Jan Marton Jensen



Kilde:

Hardanger og Voss Museum 
Originalbilde 1 av telefonarbeidere
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Hardanger og Voss Museum
Originalbilde 2 av telefonarbeidere
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy


https://no.wikipedia.org/wiki/Varde

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafverket

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_telegraf 

2019
Havrekster
Skudenes Historielags Årsskrift 
" Telegrafen og telefonen",  side 40ff

2009-2010
Haugalendingen 
Egil Reimers
"Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene"
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekommunikasjon-p%C3%A5-Haugalandet-gjennom-tidene-av-Egil-Reimers.pdf

2009-2010
Haugalandingen 
Torunn Lehmann
"Telekvinnene i Haugesund"
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekvinnene-i-Haugesund-av-Torunn-M.-Lehmann.pdf 

Skudenesbilder
Bilde: "Nøytralitetsvakt på Havnafjellet i Skudeneshavn under 1. verdenskrig" 
https://photos.app.goo.gl/96H1qAfkpQabjfyQ9
Gå til (i) oppe til høyre og se  kommentarer til dette bildet om opphavet til vakthytta.