31. oktober 2024

Farvel til Hanna "Løk" Knudsen sin drosjebil

Hanna Knudsen sin Opel L-7699 i Kirkeveien 10. mai 1949        Fotoeier: Jacob Snørteland

Åpningsbildet her er et blinkskudd. Se bare på alle de løpende barna, slik de ivrig midt i sentrum av Skudeneshavn deltar i en hendelse der en gammel bil, L-7699, velkjent i Skudeneshavn, skal få et nytt liv i Sandnes.
Dette var den 10. mai 1949, og vi skal høre hva to lokale unggutter husker om dette, de var begge med på løpingen. 

Og så skal vi få vite hvem eier av L-7699 var, og da tas vi tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og får både lokal handelshistorie, postkort- og fotohistorie, der postkortene dokumenter hvordan Skudeneshavn, Vik og Syre så ut i 1907, og det i farger:

Hanna "Løk" Knudsen
Johanne (Hanna) Andrea Johannesdtr ble født 1873 på Vik bruksnr 34 "Løken", og døde i Skudeneshavn 1948.
En "løk" er beskrivelse av natur der det renner en "dyp bekk med svak strøm" (Norsk Akademis ordbok). Opphavet fra Vik bnr 34 ble hengende ved Hanna, så lokalt gikk hun under navnet "Hanna Løk".

Hanna giftet seg med Knut Ingvald Knudsen (1873-1971) fra Syre .
Han var fisker og sjømann og etterhvert mest i Amerika, mens Hanna ble forretningskvinne i Skudeneshavn.
I folketellingene er Hanna angitt med yrke:
- 1900: "Handelsforretning"
- 1910: "Hustru, kolonial, og stentøihandler"

Men i tillegg var hun drosjeeier. Så det er hennes drosjebil L-7699 som kort tid etter hennes død i 1948 blir solgt i 1949 til Ole Simon Simonsen i Sandnes.

Vi tar med et bilde til, fra Kaigata. Her må tydeligvis motoren sjekkes, før ferden kan gå videre.

Hanna Knudsen sin Opel L-7699 i Kaigata  10. mai 1949         Foto formidlet av Thorbjørn Vikre

Det spesielle med dette siste bildet er at her ser vi to av husene Hanna Løk eide sentralt i Skudeneshavn.

Vi ser Kaigt 6 til høyre, her var det Hanna drev sin handelsvirksomhet fra begynnelsen på 1900-tallet.
Og vi ser Kaigt 3 til venstre bakerst i bildet, som Hanna kjøpte i 1919 og der hun hadde pensjonat og kafe.

Og her hadde Hanna også sin garasje der drosjebil L-7699 sto.

Hanna Løk sin bil ca 1925      Bilde-eier: Torkel Risdal  
  

Bilen var en Opel 7-seter, årsmodell fra tiden rundt 1. verdenskrig.  At bilen var romslig ser man av bilder fra andre deler av landet, der samme modell har plass til 10 voksne, se "10 personer på tur i Opel fra tidlig 1900-tallet " under Kilde.

Her er et bilde av denne bilen fra ca 1925. Torkel Risdal oppgir (basert på info fra Torgils Torkelsen):
"Min far Ingvald i baksetet sammen med Torgils foreldre: Jakob og Johanne Risdal."
Stedet kan være der Losjen var ca 1925.

Torkel Risdal og Leiv Otto Dale var der 10. mai 1949
De kan fortelle:
Torkel Risdal
(12 år i 1949):
"Det var planlagt prøvetur til Åkra, men ei trespile i hjulet knakk, så den lange turen måtte oppgis.
Bilen blei sent fra Skudeneshavn med DS "Kvitsøy."

Lei Otto Dale (10 år i 1949):
"Jeg var der da bilen ble kjørt ut av garasjen til Hanna Løg. Den putret og gikk, bortover Vaholmen og så tilbake til sentrum, med masse unger etter. Husker den lange håndbremsen på høyre side utenpå framdøra. Iflg. Torgils Torkelsen ble den til slutt brukt som russebil, rød eller grønn vites ikke. Modellen må ha vært litt før 1900, tror jeg. Tar forbehold om alt er rett husket. Leiv Otto Dale."
Leiv Otto husker også at det var Per Torgersen som etterså motoren, så bilen kom i gang igjen.

Kommentar:
Hanna Knudsen hadde i årene 1922 og 1927 registrert  L-1382, og i 1929 L-7699, begge var Opel og er registrert som Drosje. Om dette er samme bil, eller det er snakk om 2 biler er uklart. Det er helt sikkert at L-7699 ble solgt til Sandnes i 1949.
Men hvis Hanna hadde 2 biler kan der være en historie til, slik som Leiv Otto angir.

L-7699 i Sandnes
Som nevnt ble L-7699 tatt ut av garasjen den 10. mai 1949, og dratt igang. Så ble den sendt fra Skudeneshavn med DS "Kvitsøy", og allerede 17. mai 1949 stilte den i 17. mai-toget i Sandnes. Det forteller Ole Christian Simonsen, sønn av kjøperen Ole Simon Simonsen. 
Han beskriver bilen slik:
- Opel, modell fra rundt 1. verdenskrig
- 7-seter med klappseter
- Glassvindu mellom baksete og framsete
- Taletut fra baksete til sjåfør i framsete

Dette sammenfaller med det Jakob Hellesland (1933-11. jan 2024) kunne fortelle:
- Vi ungene lekte i Hanna Løk sin bil. Liksom i Londondrosjene var det glassvindu mellom setene, og talerør til sjåføren. Vi anropte sjåføren i forsetet og bestilte tur: - Kjør oss til Haugesund !

L-7699 i Sandnes  ca 1955      Bildeeier Ole Chr Simonsen
Ole Christian Simonsen forteller at L-7699 var i bruk til 1980-tallet. 

Da måtte den restaureres skikkelig, og ble sendt til Tyskland for en grundig oppussing. Men der gikk det galt, det ble meldt at bilen var blitt helt ødelagt i en brann.

Her er et bilde av L-7699 i Sandnes.
Bildet er fra ca 1955, det er Opel-forhandler Sven Kvia som skal transportere L-7699 til en veteranbilsamling.

H. Knudsen som postkort-utgiver

O. Bjerga "Parti af Skudenes"   Julehilsen fra Hanna Knudsen

Først ser vi på et postkort der Hanna Knudsen selv har skrevet en hilsen:
"Gledelig Jul! Godt Nytaar.
Hilsen Hanna Knudsen"


Hun har brukt et postkort utgitt av O. Bjerga.
Her ser vi Hanna sine hus i Kaigata 3 og 6 mot sør.
Antakelig er postkortet skrevet rundt 1905, dette postkortet er av typen der hilsen skulle skrives på forsiden.

 

  

Postkort "Skudenæshavn. Gadeparti"  H. Knudsen 1907  Eier: Lars M Nes
Et par år senere kunne Hanna ha skrevet på sitt eget postkort fra 1907. Da er det kommet nye regler, og hele bildesiden av postkortet kan vise motivet.

Vi ser dette er et flott postkort, og i farger. Det er blitt "kolorert".
Og Hanna fikk laget hele 20 slike postkort, se album med disse kortene under Kilde.

Hvem fotograferte Hanna sine flotte postkort?
Hanna utga sine 20 postkort i 1907, og ... "Med eneret". Handlende skulle ha i sitt sortiment slike postkort i begynnelsen på 1900-tallet ... bildepostkort hadde sin storhetstid da.

Men hvem fotograferte Hanna sine postkort?
Temmelig sikkert er dette Ketura Jacobsen (1882-1967).
Hun var i 1907 allerede en etablert fotograf, ref hilsen til Ketura i 1905 fra det store dansk-norske postkortforlaget Alstrup, se Kilde.
Vi ser at Hanna sine postkort har typisk "Keturamotiv", der barn og voksne er med i bildene og skaper liv.
Og så vet vi en viktig detalj til: Ketura Jacobsen bodde i Kaigt 8, som er nabohuset til Hanna Knudsen.

Avslutning

Med sine 20 kolorerte postkort fra 1907 har Hanna Knudsen, og Ketura Jacobsen, gitt oss flotte bilder av Skueneshavn, Vik og Syre slik det var i begynnelsen på 1900-tallet.

Og så har hun som driftig forretningkvinne gitt oss slike bildeopplevelser som åpningsbildet her viser.
Hun holdt seg til Opel, og det er en tysk industrihistorie i seg selv, fra starten med symaskin og sykkel til fullskala bilproduksjon fra 1911.

Den som vil fordype seg i Opel-historien går til artikkelen under Kilde kalt:"Opel i 146 år".
Vi alle takker Hanna og Ketura for deres bidrag til Skudenes-historien.
 

Skudeneshavn  31. oktober 2024

Jan Marton Jensen

PS 1:
Fagmiljøene innen fotohistorie kjente godt til de 20 kolorerte postkortene fra Skudenes med "Eneret H. Knudsen". Men hvem var H. Knudsen? Navnet ligger tett opptil den kjente fotograf Knud Knudsen i Bergen, kunne det være noen forbindelse der?
Men brikkene falt på plass da detaljene om Hanna Knudsen ble tydelige i arbeidet med foto- og postkorthistorien for Skudenes: Hanna sin handelsvirksomhet, og motivvalgene med Skudeneshavn og også Vik og Syre, de peker mot en lokal aktør. Og fotograferingen peker klart mot Ketura Jacobsen.
Så bak disse flotte fargelagte postkortene fra 1907 står to lokale kvinner.

PS 2:
Postkort er historisk dokumentasjon.
Et av postkortene til H. Knudsen var sentral da Skudeneshavn fikk registrert navnet Fløyfjellet av Kartverket.
Historien om dette er i et tidligere blogginnlegg fra 2022: "Fløyfjellet i Skudeneshavn ..."
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/flyfjellet-i-skudeneshavn-og-om.html

 

Kilde:

Torkel Risdal
Leiv Otto Dale
Jakob Hellesland (1933-2024)
Ole Christian Simonsen, Sandnes
Lars Magne Nes

Skudenesbilder
H. Knudsen: Album med 20 kolorerte postkort fra Skudenes i 1907: Lenke

Skudenesbilder
Nyttårshilsen til Ketura Jacobsen fra postkortforlaget Peter Alstrup i 1905: Lenke
"Tak for behagelig Forretnings-forbindelse i Aaret 1905, og tilade vi os at ønske Dem et godt Nytaar!"

Opel på nettet
10 personer på tur i Opel fra tidlig 1900-tallet: Bilde 

"Opel i 146 år"
Artikkel fra 2009 med hele Opel-historien, og med bilder av de fleste modeller fra starten av:
https://www.op.no/kjor/opel-i-146-ar/g/1-85-4586555

Om fotograf Knud Knudsen
https://snl.no/Knud_Knudsen_-_fotograf

30. september 2024

Om skonnertbrigg "Enos" og dens forlis 18. november 1893

"Skonnertbrigg "Enos" af Skudenes"      Tegnet av Severin Olsen 1877        Bildeeier: Leif Naley   

Dette flotte åpningsbildet av skonnertbriggen "Enos af Skudenes" er tegnet av Severin Olsen i 1877.
Han var som sjømann ombord på mange seilskuter, og har tegnet alle disse i et hefte som idag eies av Leif Naley.
Heftet er skannet av Museet i Skudeneshavn, og noen av bildene er lagt ut på "Tidsmaskinen", herunder bildet av "Enos", se Kilde.
Til et av Severin Olsen sine bilder på Tidsmaskinen er lagt til informasjon av Jostein Hellesland om sjømannen, og tegneren, Severin Olsen, se Kilde. Her er det mye informasjon om skipsførere og skipsredere i Severin Olsen sin slekt.

"Enos" er et bibelsk navn, han var barnebarnet til Adam og Eva, og flere skip har hatt dette navnet.
Vår "Enos" ble sjøsatt i 1871 i Skien, og vi skal se litt nærmere på redere og skippere, men vi starter med skipsbyggeren:

"Enos" sjøsettes      "Correspondent" i Skien 10. mars 1871

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
Skipsbygger Carl Andreas Hansen (1843-1935) var født i Suldal. Han var prestesønn men utdannet seg som snekker og skipskonstruktør. Etter å ha arbeidet i Bergen ved landets største skipsbyggeri den gangen, fikk han kongelig stipend på 100 speciedaler for å studere skipsbygging i USA, der var han 2 år.
I 1867 kom han til Skien, da var han  bare 24 år, se info om ham på Lokalhistoriewiki under Kilde:
"Ble i 1867 skipsbyggmester og leder av det nystartede skipsbyggeriet hos Hans Cappelens Enke, Skien."

"Enos" ble sjøsatt i Skien i mars 1871. Skipskonstruktør Hansen var da 27 år.
Og han har bygget på bestilling en skarpseiler som skulle gå inn i den såkalte "Messina-farten", dvs fruktfarten fra Middelhavet til Nord-Europa og Skandinavia.

Redere
Skonnertbriggen "Enos" ble bygget i Skien ved "Handelshuset Hans Cappelens Enkes Skibsværft" og i 1871 levert til rederne Andreas Hansen (Åkra), Aanen Pedersen og Truls Pedersen (Skudeneshavn), Jens Skammenes (Skudenes) , Johannes Larsen  (Liknes/Åkra/Stava) og Nils Simonsen (Stava). (Kilde: Skudeneshavn sjøfartshistorie side 43-44).

Her ser vi 6 redere fra Vest- og Sør-Karmøy som har gått sammen i et partsrederi, dette for å spre risiko.
De har hatt omtrent like parter, men det er grunn til å tro at initiativet til prosjektet er kommet fra Åkra (Andreas Hansen) og Stava (Nils Simonsen - "Store-Nils").
Andreas Hansen (1806-1885), gjestgiveren på Åkra, førte regnskapet for "Enos" og var såkalt "korresponderende reder", og Nils Simonsen sin svigersønn Johannes Larsen Liknes var den første skipper.

Andreas Hansen var den første ordfører
i årene 1837-1844 i daværende "Skudenes formannskapsdistrikt", som omfattet Skudenes og Åkra.
Se artikkel av Odd Henning Johannessen under Kilde.

Skippere
Johannes Larsen Liknes  1871-1882
Truls Pedersen 1883-1888
Hans Andreas Falnes 1889-1893

"Messina-farten"
Frakt av frukt,  kjent som "Messina-farten" fra Messina på Sicilia til St. Petersburg, var forbeholdt de raskeste seilskutene, gjerne "klippere":
"Norsk skipsfart fikk også fotfeste ... i så spesielle trades som f. eks. fruktfarten fra Middelhavet. Til denne farten ble benyttet små raske skonnerter" ... "Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet", side 18, se Kilde.

Ved levering i 1871 skriver lokalavisen "Correspondent" i Skien den 10. mars 1871 at "Skibet ... er bestemt til Frugtfart. Det er 100 Fod langt i Kjølen, største Brædde på Tømmeret 24 Fod og forventes at blive en ualminnelig Seiler".
Men fruktfarten ble raskt overtatt av dampskipene, så "Enos" gikk i europeisk fraktfart til Skandinavia, England, Kontinentet og Middelhavet.
Det finnes mange oppføringer i Norges Sjøfartstidende om anløpssteder, se Lenke for skippere under  Kilde.


Havari 1893
Den 18. november 1893 kom "Enos" opp i et kraftig uvær i Nordsjøen, fokkemasten gikk overbord,  skipet fikk assistanse av en lokal fiskebåt og ble tauet inn til Grimsby.
Mannskap og last ble berget, men skipet kondemnert, og last og skipsvraket ble solgt ved auksjon.

Stormen som slo ut "Enos" var den verste i manns minne, se Kilde:
"The Great Storm In November, 1893"
" Last night Mr. Charles Harding read a paper at the meeting of the Royal Meteorological Society on the great storm of the 16th to 20th November. He said the storm was unquestionably the most violent of recent years, and, so far as anemometrical records were concerned, the wind attained a greater velocity than had previously been recorded in the British Islands."

Norges Sjøfartstidende    19.1 1894

 

 

Som sagt mistet "Enos" deler av riggen  og ble tauet inn til Grimsby av fiskebåten "Hero of Khartoum"

Det ble rettsoppgjør om bergelønn:
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib", se hele referatet i Norsk Sjøfarttidende av 19. januar under Kilde.

Skipperen på fiskeskuta angir:
"Den 18. Nov.  laa han  med sit Fartøi paa Fiske i Nordsjøen ... der ... "ble hans Opmerksomhed vakt ved et hvitligt Lys omkring 5 Mil i Læ. Han lagde bi indtil Daggry, da han fandt det Skib, der havde afbrændt Blus, at være omtrent en Mil borte. Det var Skonnerbrig "Enos" i usjødyktig Stand, uden Fokkemast".
 


                                                                                                     

Norges Sjøfartstidende 2. feb 1894    Fredrikstad

Norges Sjøfartstidende 6. feb 1893 Skipskiste "Enos"  Rott

Vrakgods etter "Enos" funnet i Norge
Det viste seg at "Enos" hadde mistet mer enn fokkemasta.
For vel to måneder senere, på to steder i Norge, kom det melding om funn fra "Enos", fra Fredrikstad og fra Rott ved Stavanger.

I Fredrikstad fant man navneskiltet fra "Enos":
... "af sort farve med gule kanter og med Navnet "Enos".

 

 

Og ved Rott fant man kaptein H. Falnes sin skipskiste:
"Blandt annet fandtes en Kiste, hvori endel Bøker samt Breve og en Dobbeltkikkert m.m.. Paa Brevene staar: "H. Falnes, Skonnert "Enos" af Skudesnæs ..."

 

 

Museene både i Fredrikstad og Stavanger er kontaktet om disse funnene, men fra begge museene er svaret negativt.
Ingen av disse funnene er kjente og ikke musealt tatt vare på. 


 

 

 

 

Postkort av   "Harriet Thompson"   1894-1915  (Ex "Enos")
 

 

 

"Enos" blir til "Harriet Thompson"
Vraket av "Enos" ble kjøpt av firmaet Charles Thompson i Hull.
Og seilte videre som "Harriet Thompson" til 1915, da den havarerte, se Kilde.

 

 

 

Avslutning
Med "Enos" ser vi djerv satsing, i et samarbeid av redere fra Vest- og Sør-Karmøy i seilskutetiden. Men "Enos" viser også hvordan dampskipene overtok mer og mer.
Og da falt våre lokale rederne av i utviklingen der motor overtok for seil.

Skudeneshavn   30. september 2024

Jan Marton Jensen

PS:
Regnskapsboken for "Enos" for årene 1883 til 1895 er tatt vare på på Åkra.
Her utgang til forsiden av regnskapsboken: Lenke

Kilde:
Bilde på "Tidsmaskinen" av "Enos": Lenke

Bilde på Tidsmaskinen av "Hilda"
Informasjon fra Jostein Hellesland til bildet om Severin Olsen: Lenke

November 1893
Life Boat Magazine Archive
"The Great Storm In November, 1893"
https://lifeboatmagazinearchive.rnli.org/volume/15/171/the-great-storm-in-november-1893

19. januar 1894
Norges Sjøfartstidende
Artikkel om rettsoppgjør i Grimsby om bergelønn for "Enos"
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib": Lenke

1990
Gøthe Gøthesen
Norsk Sjøfartsmuseum
"Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet": Lenke

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Andreas_Hansen  

Om Benedicte Cappelen - "Hans Cappelens Enke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Cappelen

1871-1893
Anløpsinformasjon i norske aviser
Oppslag i Nasjonalbiblioteket på "Enos + Skipperens etternavn"
"Enos Larsen"      362 oppføringer: Lenke
"Enos Pedersen"  176 oppføringer: Lenke
"Enos Falnes"          3 oppføringer: Lenke

"Harriet Thompson"  (ex "Enos")
https://mha.mun.ca/pviewphoto.php?Record_ID=19134&pagev=5

2022
"Vestante" - Årsskrift for Åkrehamn Kystmuseum"
Odd Henning Johannessen
"Historia om Tørres Nilsen og Andreas Hansen", side 32-37: Lenke

31. august 2024

Sten O. Simonsen: Lokalhistorie fra Langåker og Stava


"Store-Nils" -  "Ei historisk roman"      Sten Oddvar Simonsen 2023

Åpningsbildet her er utsnitt av et maleri på forsiden av en nyss utkommen bok.
Og det er samme mann som både har malt bildet og utgitt boken, og det på eget forlag.

Det er Sten Oddvar Simonsen fra Langåker som her egenhendig bidrar til lokalhistorien med så å si "full pakke". For dette er hans fjerde lokalhistoriske bok.
Hovedpersonen i "Store-Nils" er Nils Simonsen Stava (1798-1885) på Stava bnr 14.

Da jeg først hørte om "Store-Nils" så tenkte jeg dette måtte være en "kraftkar".
Men her er det snakk om en samfunnsbygger som opparbeidet seg stor rikdom, og ble en  kjent person på Vest-Karmøy i sin tid.

Lyder Nes skriver i en oppregning av "Sildesaltere på 1800-tallet", se Kilde:
"Nils Simonsen Stava drev sildesalting og gikk i fraktfart med sin båt "Anna Maria", som var bygd i Skånevik. Han seilte også mye på Nordland som skikken var i de dager."  

Sten skriver selv på baksiden av boka om Store-Nils:
"Kven var eigentlig Store-Nils, eller Nils Simonsen Stava, denne storkaren fra Stava-garden?
Eg har prøvd å finna ut litt meir om kven han var og livet hans. Han er i alle fall stamfar til meir enn 3500 etterkomarar, og han var og min oldefar på farsida.
Boka er i hovudsak bygt på det eg har funne av informasjon om Nils Simonsen Stava, og foreldra hans og dei som ellers høyrde til storfamilien hans. I tillegg har eg nytta stoff og informasjon om den tida han levde i. Resten er tankar eg har gjort meg om korleis livet kan ha vore på Stava første del av 1800-tallet."

Nils slo seg altså opp økonomisk på eiendom, jektefart og handel, og som partreder i seilskuta "Enos".
Og det er til han den i 1837 nyetablerte Skudenes "kommune" gikk  i 1845 for å låne penger.
Dette var før de lokale bankene var i drift, men Store-Nils var klar:

"Langåkergarden"     Sten O. Simonsen 2015
"I møte 30. september 1845 ... vart det første kommunale lånet uppteke med 30 spesidaler, frå Nils Simonsen Stava. Pengane skulde brukast til å betala rekninger, som heradstyret hadde tilvist." ("Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld", se Kilde.)

Nils Simonsen Stava døde i 1885. Han og kona Bertha Marie er gravlagt på Ferkingstad gamle kirkegård.

Sten sine bøker før den historiske romanen om Store-Nils
For å skrive en
historisk roman må de historiske fakta være korrekte. Men når i tillegg stoffet skal kles på med hendelser og tenkt dialog, da må betydelig historisk innsikt og forståelse også være på plass.

Denne innsikten har Sten opparbeidet seg ved utgivelse av tre tidligere bøker:

2015: "Langåkergården
- Folk og liv gjennom 400 år"

2017: "Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar"

2022: "Berøa Langåker 100 år 1922-2022"

 

"Familien på Reinå"     Sten O. Simonsen 2017

"Langåkergarden - Folk og liv gjnnom 400 år" fra 2015 er en komplett oversikt over alle bruksnr på garden, med bilder av hus og folk og oversikt over familiene der.
Men også om temaer som dyrehold, mat, klær, onner, kverner, taresanking, torv, fiske og jakt mm.

"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar" fra 2017 er 209 sider med slektshistorie ut fra "Reinå" som er bruksnr 22 på Langåker. De avbildede, Simon Simonsen f. 1872 og Laura Marie Larsdtr f. 1873, er utgangspunktet.

Sten tar oss 10 generasjoner bakover, og da blir dette en bok som dekker store deler Karmøy, og mer enn det.
Her vil slektsinteresserte finne mye relevant stoff, se oversikt over det omfattende innholdet under Kilde.

Avslutningen med 17 sider "Ymse slektstavler" gir spesielt god oversikt over en rekke slektsgreiner, se innholdsfortegnelsen for mangfoldet her, og spredningen i geografien.

Det er et stort nøyktighetsarbeid som ligger bak slik slektsinformasjon som Sten her legger fram.
Det er slikt nitid arbeid som gir innsikt og forståelse til å skrive en historisk roman.

"Berøa Langåker 100 år"     Sten O. Simonsen  2022

 

"Berøa Langåker 100 år" kom ut i 2022 til 100-årsjubileet.
Det hører med til lokalhistorien for en bygd å ta med bedehus-historien. Her er 107 sider med informasjon om alt som skjer i og rundt et bedehus.
 

Avslutning
Sten O. Simonsen har gitt et stort bidrag til lokalhistorien for Langåker og Stava med sine bokutgivelser.
Å "toppe" dette med en historisk roman som "Store-Nils" er, det står det stor respekt av.

Den som vil skaffe seg Sten sine bøker kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

Skudeneshavn   31. august 2024

Jan Marton Jensen


Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com

Hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år": Innhold

2017
Sten Oddvar Simonsen
"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar": Innhold

2021
Sten Oddvar Simonsen
"Berøa Langåker 100 år - 1922-2022"

2023
Sten Oddvar Simonsen
"Store Nils - Ei historisk roman"

1990
Lyder Nes
"Noe om utviklingen i Åkra sogn og kommune - fram til 1945", side 36: Lenke

1937
"Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld": Lenke


30. juni 2024

Endre Vik - Skarpt blikk og skarp strek

Reparasjon av "Det brukne gevær"    "Vikingen"  Julen 1938    Tegning: Endre Vik   Kilde: B. Berntsen "Skarpt sett"

Målet med denne bloggen er formidling av lokalhistorie, med utgangspunkt i et bilde.
Men ingenting formidles sterkere enn et menneskeskapt maleri eller en tegning, der kunstneren med sitt skarpe blikk har fanget situasjonen  og formidler den til vår ettertanke.

Åpningsbildet er en tegning av Endre Vik fra 1938, se Kilde: "Skarpt sett" side 137.
Endre Marcelius Tallaksen Vik (1882-1971) er født i Skudeneshavn, og bodde sine første barneår i Søragadå  32.
Mer om han og familien senere. For først må vi se på flere av hans tegninger.

Den øverste tegningen har Endre gitt denne teksten:
"Atter det skilte bøier seg sammen.
Tranmæl og Madsen jobber nu iherdig med å reparere "det brukne gevær".

Og vi tar med nok en tegning av Endre Vik, denne gang fra 1937:
Nasjonal Samling stilte til Stortingsvalg i 1936 med Vidkun Quisling i spissen.
Men partiet fikk bare 26.000 stemmer, og ingen representanter på Stortinget ... NS hadde forlist.
Slikt blir det politisk satire av, slik det gjenspeiles i tegningen som Endre har gitt denne teksten:
"Etter forliset. Fuglesang, Quisling, J.B.Hjort":
"Ta'n forsiktig Fuglesang, han tåler ikke meget."

"Etter forliset"       "Vikingen" Julen 1937        Tegning: Endre Vik          Kilde: B. Berntsen "Skarpt sett"

Med Endre sine tegninger er vi havnet rett inn i norsk politikk på 1920- og 1930-tallet.
Og vi er inne i norsk såkalt "vittighetspresse", i "Vikingen", se Kilde, der Endre var fast tegner.
Vittighetspressen var almen underholdning, men også en viktig kilde til å eksponere politikere og aktuelle politiske saker.

Søragadå 32  1973  Foto: Hans O Aanensen

I tiden etter første verdenskrig var det nok politisk stoff å ta av: Jobbetider og nedgangstider, og den russiske revolusjon sin påvirkning på norsk politikk, dvs Arbeiderpartiet:
"Under striden om Moskva-tesene brøt en fløy ut av partiet i 1921 og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Arbeiderpartiet brøt med Komintern i 1923, og dette førte til dannelsen av Norges Kommunistiske Parti." (SNL om Arbeiderpartiet, se Kilde).
Og utover på 1930-tallet fikk vi opprustning i Tyskland, men nedrustning i Norge, der Qusling sin satsing med Nasjonal Samling ved stortingsvalget i 1936 var en fadese.
Begge disse sakene er det Endre Vik har illustrert med sitt skarpe blikk og sin skarpe strek i tegningene i "Vikingen". 

Endre Vik sin bakgrunn
Endre har hatt et tegnetalent, og så må han ha hentet noe fra sin oppvekst.
Endre er født i 1882 og hans yngre bror Trygve i 1885.
Faren Laurits Teodor Tallaksen (1850-1887) var styrmann. Han var født Stavanger, men gift til Skudeneshavn med Hanne Emilie Matilde Jakobsen (1858-1899), hennes far var Endre Jakobsen fra Vik bnr 18.
Familien bodde i Søragadå 32.
Faren Laurits døde bare 37 år gammel.
Og det ble for mye for moren, så guttene ble fostret opp i Halden, hos en søster av moren, Johanne Gerhardine ("Dina"), gift Larsen. Dina Larsen og ektemannen Gustav Larsen var begge lærere.

Hanne Emilie M Endresdtr Vik    Eier: Håkon Aasnes
Ved folketellingen i 1891 finner vi Endre i "Søndre Tistedalen, Fredrikshald" (dvs Halden) hos sin tante Dina Larsen.
I tellingen i 1900 er han "Handelsbetjent" i Fredrikshald hos en apoteker.

I 1912 blir Endre gift med  Helga Marie Aurud.
Og i 1913 kommer første sønn, da er Endre registrert som "Tegner, Gaardbruker", og nå har han for første gang i tellingene tatt med etternavnet Vik, etter morens hjemsted.
I folketellingen i 1920 møter vi:
"Endre Vik" - "Tegner for vittighetspressen"

Men Endre Vik tegnet også postkort. Det er Lars Magne Nes å takke for at dette blogginnlegget kan skrives. Som postkortsamler kom han over et par av Endre sine postkort, og videresendte disse. Og han kopierte informasjon om Endre Vik fra boken han hadde av Nutta Haraldsen fra 2018: "Norske Postkort", se Kilde.
Der finner vi et kapitel om Endre, vi henter derfra:

"Endre ... forsøkte å gi ut vittighetsavisen "Piraten" i Fredrikshald (Halden) sammen med Sven Elvestad, men det kom bare fire nummer. I 1909 kom "Glade Fjes" og senere "Politisk karikaturalbum".

Sven Elvestad(1884-1934), det er han som var journalist og ble kjent krimforfatter under navnet "Stein Riverton", se Kilde. Elvestad var også fra Fredrikshald(Halden), var jevngammel med Endre, og de hadde samme familiebakgrunn.

Endre Vik og Helga Marie f. Aurud       Eier: Håkon Aasnes

Fornøyelig er historien om Sven Elvestad, side 45 i boken til Odd M. Syversen, se Kilde, der Elvestad oppdager Endre som karikaturtegner:

Under navnet Marcelli Tallaksen har Endre laget til en utstilling i begges hjemby Fredrikshald. Han stiller ut tegninger, karikaturer av kjente folk i byen i en butikk:
"Se Byens Fremtrædende Mænd! Entre 10 øre."

Videre lesning i lenke under Kilde. Her får vi høre hvordan de to herrer ble enige om å slå seg sammen og utgi vittighetsbladet "Piraten".
Innholdet her ble for sterkt de lokale koryfeer, som sørget for at ingen trykkerier ville ta videre trykkeoppdrag for bladet. 
Men hermed var Endre Vik igang med sin videre karriere på den nasjonale scene for vittighetsblader, der han som nevnt ble fast tegner i "Vikingen."

............

Informasjon og materiale til dette blogginnlegget er mottatt fra Håkon Aasnes, han bor på Ås, og er barnebarnet til Endre Vik.
Og tegnekunsten har gått i arv. Håkon Aasnes er også tegner, han levendegjør bl.a. Smørbukk og Stomperud.  

Postkort tegnet av Endre Vik   Postlagt 1912    Eier: Lars Magne Nes
Som sagt var det Lars Magne Nes som satte Endre Vik på dagsorden etter å ha skaffet seg tre av hans postkort.
Det passer derfor å avslutte med ett av disse: "Herremode", utgitt av Oppi Forlag og postsendt i 1912.

Sluttord
Den som vil lese mer om norsk vittighetspresse må gå til Bredo Berntsen sin bok fra 1999: "Skarpt sett".
Boktittelen ga inspirasjon til dette blogginnleggs tittel for å beskrive Endre Vik:
"Skarpt blikk og skarp strek".

Noen ganger skal en sak settes på spissen.
Og da er en tegning et sterkere virkemiddel enn et fotografi.

 

Skudeneshavn   30. juni 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Lars Magne Nes
Håkon Aasnes

Om "Vikingen" (vittighetsbladet)
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikingen_(vittighetsblad)

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 79
Matrikkel 115 - Søragadå 32

SNL - Store Norske Leksikon: "Arbeiderpartiet"
https://snl.no/Arbeiderpartiet

"Det brukne geværs politikk"
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brukne_gev%C3%A6rs_politikk

Om den radikale avisen : "Ny Tid", der Tranmæl og Madsen hadde vært redaktører
https://snl.no/Ny_Tid_-_avis_1899-1947

Om Vidkun Quisling
https://snl.no/Vidkun_Quisling

På Nasjonalbiblioteket
En rekke utgivelser (231 stk) av "Vikingen" for årene 1862-1920: Lenke

1999
Bredo Berntsen:
"Skarpt sett"
Om Endre Vik side 137: Lenke

 2010
Universitetet i Oslo
Marie Westreng Pettersen:
GENERALSTABEN OG DE REVOLUSJONÆRE
REVOLUSJONSFRYKT I GENERALSTABEN UNDER RADIKALISERINGEN AV DEN NORSKE
ARBEIDERBEVEGELSEN I PERIODEN 1917 - 1921
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23302/Generalstabenxogxdexrevolusjonxrexpdf..pdf?sequence=1&isAllowed=y

2018
Nutta Haraldsen: "Norske Postkort"
Om Endre Vik: Lenke

Om Sven Elvestad:
https://snl.no/Sven_Elvestad

1986
Nasjonalbiblioteket
Odd M Syversen: "En beretning om Sven Elvestad"
https://www.nb.no/items/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?page=45&searchText=odd%20m%20syversen

Side 45, Fredrikshald (Halden) som PDF-fil:
Elvestad blir kjent med "Marcelli Tallaksen" (Endre Vik): Lenke

6. juni 2024

D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie

D/S "Vestmanrød" oppe på stranda i Normandie juni 1944                     Foto: Ole Friele Backer
Idag er 6. juni, dvs "D-dagen", og det er 80 år siden denne datoen for de alliertes invasjon i Normandie.
Åpningsbildet viser D/S "Vestmanrød" fra Skudeneshavn, som står oppe på stranda og losser utstyr direkte ombord i lastebil.

Bildet er tatt av krigsfotografen Ole Friele Backer, og han har gitt bildet denne teksten:
"Blant de tusen større og mindre handelsfartøyer som deltok i invasjonen av Frankrike og som senere har bragt forsyninger fram til stranden der troppene gikk i land er en mengde norske skip. De fleste av dem er av den mindre typen som vanligvis går i kystfart, slik som denne Skudesnesbåten "Vestmannrød". Skipet ble satt på land ved lossingen, slik at lastebilene kunne kjøre opp til skipssiden og få varene direkte fra skipsrummet."

Ole Friele Backer med fotoapparat ombord i "Vestmanrød"
Ole Friele Becker (1907-1947) var krigsfotograf. Og han var en av de første som fotograferte og rapporterte om  invasjonen i Normandie. Han var med ombord i "Vestmanrød", og om dette skriver han i boken han utga i 1946: "Krigsfotografen", se Kilde.
Han skriver:
"Den båten jeg ble satt om bord i, var en 1600-tonner fra Skudesnes som het "Vestmanrød". Den var lastet med ammunisjon og stykkgods. Skipperen og mannskapet var nesten alle gamle hvalfangere. Skipperen hadde nettopp vært i land og fått sine instrukser og karter. Da jeg kom om bord, sto han i skipslugaren og stakk ut kursen. Ordren var at vi skulle lette den 5. juni med kurs for Juno Beach".
Men dårlig vær gjorde at avgangen ble utsatt:
"Tidlig neste morgen,den 6. juni -- D-Day -- lettet vi anker."
Ole Evensen  6. juni 1944  Foto: Ole Friele Becker

Ole Evensen (1892-1965)
På vei mot Normandie, ombord i "Vestmanrød", tok  Backer det bildet som noen dager senere skulle gå verden rundt som dokumentasjon på den allierte invasjonen (se også Kilde):

Backers tekst:
"På bildet ser en fyrbøteren på et slikt skip, Skudenesbåten "Vestmanrød". Ved ankomsten til Normandie-kysten tok han seg en tripp på dekk. Bildet er knipset i det han får det første glimtet av Frankrike og kampen som betyr begynnelse til ende for tyskerherredømmet også i hans eget land."

På stranda i Normandie tok det flere dager å losse "Vestmanrød". Men Backer, som hadde vært med i første invasjonsbølge, og dokumentert den, han måtte nå raskest tilbake til London med annen båtskyss, for å formidle bilder og tekst til en ventende verden.

Et av de store billedbladene dengang var "Picture Post".
Her ble fyrbøter Ole Evensen plassert på forsiden av bladet, og han ble dermed verdenskjent.
Det norske ukebladet Familien nr 03/01 har en artikkel om dette, nettopp kalt: "Bildet som ble verdensberømt", der Ole's sønn blir intervjuet, se Kilde.

Ole Evensen på forsiden i "Picture Post"  Foto: Ole Friele Backer

Her fortelles det:
"Jeg burde vel ha vasket meg og tatt på en ren skjorte, skal Ole Evensen ha sagt da han fikk se seg selv på trykk i "Picture Post". Men uten sotflekkene i ansiktet og tatoveringene på armene ville bildet neppe blitt hva det ble. Med sin rolige framtoning var han prototypen på den norske sjømann og krigsseiler."

Ole Friele Backer var tilbake til Normandie flere ganger, og fulgte allierte styrker et stykke inn i landet. Tilsammen er 344 av hans bilder fra Normandie lagt ut offentlig på Digitalarkivet, se Kilde.

Under Kilde ligger også flere samlinger av "Vestmanrød"-bilder.

Ole Friele Backer utga sin bok "Krigsfotografen" i 1946, 187 sider med framskutt deltakelse på flere krigsområder.
Her forteller han i tekst og bilder i flere kapitler:
- Fra Norge til England
- Flyvåpenet
- Hos marinen
- Atlanterhavet
- Invasjonen
- Fra Skottland til Norge

Slik dekker Ole Friele Backer den mangesidige norske krigsinnsatsen.
Og vi ser, på denne dag, kraften både hans enkeltbilder og bildeserier formidler 80 år senere.

Skudeneshavn  6. juni 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
D/S "Vestmanrød"
https://krigsseilerregisteret.no/skip/31889
https://minnehallen.no/skip/ds-vestmanrod/

Ole Friele Backer (1907-1947)
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Friele_Backer

Digitalarkivet
344 fotografier tatt av Ole Friele Backer
https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5001-Historiske-foto/?q=normandie%20backer

1946
Nasjonalbiblioteket
Ole Friele Backer: "Krigsfotografen", 187 sider
https://www.nb.no/items/523b994cbf60e55b1352dea0416afe1d?page=5&searchText=ole%20friele%20backer

Bilder av Ole Evensen på side 155 i Ole Friele Backer: "Krigsfotografen"
https://www.nb.no/items/523b994cbf60e55b1352dea0416afe1d?page=155&searchText=ole%20friele%20backer

Album på Skudenesbilder
D/S Vestmanrød - Hovedalbum: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra Arkivverket: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra NTB Scanpix: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra Dagbladet : Lenke

"Familien" 03/01
Om Ole Evensen: "Bildet som ble verdensberømt"
Del 1: Lenke
Del 2: Lenke


20. mai 2024

Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn

"År 1943 -  DATUM 12 mars"          Eier: Dag Einar Alfsen
Åpningsbildet her er 1/8-del av et sammenbrettet A4-ark, der tidfestingen er som angitt.
Det hadde vært skjult i 68 år i et hus på Stykje i Skudeneshavn da det ble funnet.
Det er Dag Einar Alfsen som eier objektet. Han forteller at i 2011 skulle huset etter bestefaren pusses opp, og bak en vinduslist, og under pappen der, fant man dette sammenbrettede arket spikret til veggen med pappspiker.

Hva dette egenlig er, og hvorfor det er blitt gjemt, det fremgår av forsiden av arket.
Her står skrevet en variant av "Ja vi elsker", her er 1. verset:

"Ja vi elsker dette landet som det stiger frem.
Herjet, plyndret, overvundet
sorg i tusen hjem.
Selger, selger det til lenker
selger folk og jord,
: og den saga natt som senker
drøm og frihet i vort nord.:"

Og slik fortstter det i 5 vers av vår nasjonalsang, se hele originaldokumentet her: Lenke

Alle versene er skrevet om, som del av motstandskampen mot tysk okkupasjon.
Og der medløperne til tyskerne angripes i tydelige ordelag, ved bruk av nasjonalsangen vår.  

Dette er et såkalt "flygeblad" som ble distribuert i hemmelighet, og der mottakerne visste at det var straffbart å eie og formidle slike skrifter. Noen kastet eller brente slike flygeblad etter å ha tatt til seg budskapet. Huseier her, Nils Peder Alfsen (1886-1956), opprinnelig fra Vegårdshei,  han har valgt å ta vare på skrivet. Kanskje muligheten til å ta det fram igjen ga "kveik"? - Det er det ordet Simon Nes brukte om den hemmelige radiolyttingen i Røyrvik under okkupasjonen.

Steinar Halse 1993 "Humøret kan ingen ta fra oss"
"Illegal presse" er viktig under brutal okkupasjon, men også farlig, se informasjon om "illegal presse" under Kilde.

Å finne etter 68 år et slikt flygeblad, et originaldokument som dokumenterer motstandskampen under 2. verdenskrig, det er ekstraordinært. 

Kontakt ble derfor tatt med både Arnfinn Moland, leder av Hjemmefrontmuseet i Oslo og Arquebus Krigshistoriske Museum lokalt om dette funnet.
Arnfinn Moland skriver, se Kilde:
"Ja, jeg har siden sist fått bekreftet, også fra Arvid Johanson, Halden, at dette er en tekst som verserte også i andre deler av landet."
Og Arquebus bekrefter at de gjerne vil ha flygebladet i samlingen sin.

Flygebladet har følgelig "versert i andre deler av landet", og dette bekreftes i boken som vises her:
"Humøret kan ingen ta fra oss" av Steinar Halse fra 1993.
Side 93 her gjenfinner vi teksten fra flygebladet, kalt "Fedrelandssang", se Kilde.

Boken til Steinar Halse er på 131 sider, fordelt på:
- Anekdoter
- Vitser
- Rim og regler
- Sanger
 

I innledningen skriver han blant annet:
"Jeg håper denne boken blir en slags minnebok. En bok som skal minne om den daglige kamp mot nazister, hird og tyskere. Heldigvis hadde vi som stolt kunne kalle oss "jøssinger", et stort fortrinn. Vi kunne bruke humoren som et viktig og meget effektivt krigsvåpen. Den var nemlig et våpen hvor forsvarsevnen hos våre motstandere var usedvanlig svak."
Og videre:
"Derfor ble krigstiden et oppkomme av ny humor. En humor som for mange ble det eneste lys i hverdagen. En form for privat krigføring hvor alle kunne delta."

Da passer det å runde av med en av de mange historiene og vitsene i boka til Halse.
Allerede 10. april var man igang:


Steinar Halse: "Humøret kan ingen ta fra oss - Der Fyrer" , side 51

"Der Fyrer"  - Slikt gir "kveik" i hverdagen.
Og Nils Peder Alfsen, han ordnet seg slik at han kunne få kveik hjemme i huset i to lange år før okkupasjonen var over.

Skudeneshavn    20. mai 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Dag Einar Alfsen 

Skudenesbilder
Album: "Krigsminner": Lenke

Store Norske Leksikon
Om "Illegal presse"
https://snl.no/illegal_presse

1993
Steinar Halse: "Humøret kan ingen ta fra oss"
"Fedrelandssang" side 93:
https://www.nb.no/items/b30c14f16fea1067edd57b70fb86bfd2?page=93&searchText=%22Fedrelandssang%22

2012
Arnfinn Moland, Leder av Norsk  Hjemmefrontmuseet
Epost 12. mai 2012 med bekreftelse at flygebladet er kjent i andre deler av landet

2012
Arquebus Krigshistoriske Museum
Epost 10. mai 2012 med bekreftelse av ønske om å stille ut flygebladet

 

8. mai 2024

Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik

"Frå fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA"  Utsnitt art. i Hgsd Avis 6.5. 1970   Forfatter: Simon Nes

Denne bloggen, "Historiske Glimt fra Skudenes", hadde sitt første innlegg for nøyaktig 4 år siden, den 8. mai 2020, på den offisielle fredsdatoen i Norge etter andre verdenskrig. Bildet som ble vist i dette aller første blogginnlegget var fra Torget i Skudeneshavn, der en stor folkemengde var samlet om kvelden den 7. mai 1945, for å høre på radio satt opp i et åpent husvindu der. - Under den tyske okkkupasjonen var alle pålagt å levere inn sine radioer, men her hadde noen gjemt sin, og nå var det blitt fred, og da kunne radioen settes fram og formidle nyhetssendinger om freden.

Dette blogginnlegget den 8. mai 2024 har samme tema: Radiolytting 2. verdenskrig, og nå gjelder det en radio som var i bruk under hele okkupasjonen.

Åpningsbildet er utsnitt av artikkel i Haugesunds Avis den 6. mai 1970, der forfatter er Simon Nes (1899-1991).
Han gir artikkelen sin denne beskrivende tittel:
"Frå Fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA"

"Olga og Magne Røyrvik gøymde unna radio-apparat og "lyttarposten" var til kveik i alle krigsåra"

Røyrvik bnr 15 i Norges Bebyggelse ca 1955


Her vises huset i Røyrvik bnr 15 under Syre, vi er hos Olga (1914-2007) og Magne Røyrvik (1911-1980).

Simon Nes har førstehåndskjennskap til det han skriver om, for han var selv en av de ivrige radiolytterne her.
Han skriver:
"Den som lengst og mest aktiv dreiv slik ulovleg radiolytting, var Magne Røyrvik på Syre. Etter at radio-apparatet var innlevert, hadde han lurt unna eit apparat, ein såkalla norsk folke-mottakar, som hadde plass i fjosen. Den var felt inn i veggen, og i fall ein ikkje visste om apparatet var det ikkje godt å finna det.
Men dei fleste på Syre og vidare med visste om dette apparatet, så det var eit under at lyttinga kunne gå for seg så lenge uten at nokon vart hekta."

Og så fortsetter Simon Nes:
"Ein av dei som sto trofast på plass i mest kvar sending, var Sofus Syre. Vi hadde ein galvanisert spiker til antenne - og når Sofus la handa på spikeren kom sendinga inn klart og tydelig, anten det var frå London eller Boston. Sistnemnde, som det ikkje var mange i Norge som var merksam på eller kunne få inn, sende i 9-tida og hadde Gunnar Nygård ved mikrofonen. På Syre fekk vi sendinga inn sølvklår, og det var oftast mange gode og pålitande meldingar. "

Simon Nes har mange innslag i sin artikkel.
Han har bl. a. hørt på detaljer om invasjonen i Normandie i 1944.
Da skriver han om hjemturen:
"Eg hugsar ennå kor lett og glad eg trødde sykkelen heim den kvelden, eg kjende mest ikkje motbakkane. Og alle eg møtte, som eg kjende og visste eg kunne lita på, måtte sjølvsagt få høyra om dei gilde nyhende."

Ein lyttargjeng i fjosen   Foto: Karl Stava  Hgsd Avis 6.5.1970
På bildet her er "ein lyttargjeng" samla i fjosen, og er blitt fotografert av Karl Stava, etter krigen.
Fra venstre: Sigve Haugstad, Simon Nes, Lars Viding, Magne Røyrvik, Ola Djupevik, Sofus Syre og Lars Djupevik.

Som nevnt tok Simon Nes seg ut til Røyrvik fra Skudeneshavn på sykkel.  Han kamuflerte sine sykkelturer slik:
"Stundom tok eg nokre grønnsaker på sykkelen, som forbruksstyrar Sigve Haugstad hadde ute hjå Magne Røyrvik. Ein kveld sa ein syre-bu eg sykla forbi: "Eg skal seia han Simon passar på grønsakfeltet til Haugsta'en. Kvar kveld kjem han med ein dunge på sykkelen, så det er minste føre å få det fram på den måten."

Tyskerne var jo i nærheten, det var ikke langt til Syrenest Fort med et stort antall tyske soldater.
Simon Nes:
"Ein kveld vi var samla kom fleire grøne trampande inn med maskinpistolar og fullt utstyr, men til all lukke sto ikkje apparatet framme i stova nett då".

Men en kveld kom det en tysker på døra midt under sending:
"Til all lukke var det ein fredsam kar, som ikkje sa noko.
Same mannen fekk vi til og med seinare låne ein folke-mottakar av som vi hadde framme og lydde på midt i stova til Sigve Haugstad. Då satt tyskaren med oss i sivil, for det var eit av ljospunkta for han i desse harde åra."

Simon Nes avslutter sin artikkel slik:
"Like etter freden vart vi samde om å hedra dei to i Røyrvik, Olga og Magne. Apparatet som hadde gjort så god tenest i fjosen var blitt gamalt og uttent. Magne Lie klarte å skaffe eit svensk apparat, og det slo vi oss saman om og ga dei gode venene våre under ein liten samankomst i Skudenes Forbruksforening.

Olga og Magne Røyrvik hylles                       Kilde:    Haugesunds Avis 6. mai 1970

"Det var omlag 30 samla den kvelden, og stemninga var sjølvsagt høg, etter som vi hadde vore meir eller mindre som i et fangenskap i fem lange og mørke år. På apparatet var det sett to hender i kross midt frampå, dei skulle symbolisera samheldet som heldt trass i alt."

Signert under artikkelen: Simon Nes
Han må vi takke for å ha skrevet ned disse hendingene.
Og gitt heder til Olga og Magne Røyrvik som ga ....   "kveik i alle krigsåra." 


Skudeneshavn   8. mai 2024

Jan Marton Jensen

PS:
Det ble lyttet på bortgjemte radioer også andre steder under okkupasjon, som på Risdal.
Så der er flere som skulle hedres og få historien fortalt ...

 

Kilde:
8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

6. mai 1970
Haugesunds Avis
Simon Nes
Hele artikkelen: "Frå fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA": Lenke