30. april 2025

Om "Bade-Olena" som skrev seg inn i Skudeneshavn-historien


Olena Gitlesen  (1831-1921) kjent som "Bade-Olena"          Foto: Dr. Jensen

Innledning
Her er "Bade-Olena" fotografert av Dr. Jensen foran det opprinnelige "Badehuset", som eksisterte i Skudeneshavn fra 1873 til det ble revet så sent som i 1963.

Det er Olena Gitlesen som har gitt navnet til det flotte "bybadet" Skudeneshavn fikk i 2021, og som nå bærer navnet "Bade-Olena" videre.
Under Kilde er lenker til nye "Bade-Olena, der får man informasjon og kan bestille tid for et saunaopphold.

"Visit Norway" har denne informasjon om nye Bade-Olena:
"Det flotte bybadet fikk navnet Bade Olena for å hedre Olena Gitlesen. Hun etablerte byens første badehus allerede i 1873 ...".
Men dette blir feil, det var byens bedre borgere som i 1873 etablerte det såkalte "Badehuset" som lå ved Gauden, og som ansatte Olena Gitlesen først som "badepige" i 1873, men som "badekone" fra 1881.
Og ved folketellingen i 1910 er Olena fortsatt anført med yrke "Badekone" i en alder av 79 år.

Det var i praksis "Bade-Olena" som ble frontfigur for Badehuset og en lokal kjendis for flere generasjoner. Og det er derfor på sin plass å ta for seg historien om Bade-Olena og Badehuset.

"Badehuset" i Skudeneshavn var godt synlig fra sjøsiden, og det er utgitt flere postkort med huset som motiv.  Her er et postkort utgitt av K. Harstad, der eier er Mie Helgesen:

Postkort  "Badehuset, Skudesneshavn"     Utgiver: K. Harstad       Postkorteier: Mie Helgesen

Vi vet mye om dette badehuset, hvem som sto bak, og om driften.
Og vi vet derfor også mye om Bade-Olena.
For vi er så heldige at badevirksomheten for en sentral periode er protokollert:
 
"Skudesnæshavns Badeanstalt Protocol 1877 - 1899"
Protokollen finnes i Museet og avskrift er gjort av Alf Magne Grindhaug.
Lenke til hele denne protokollen finnes under Kilde.
 
Hgsd Avis 26.8.1930        Utsnitt
Ytterligere har vi en avisartikkel fra  26. august 1930 skrevet av Arne Andersen i Haugesunds Avis, se Kilde.
Derfor vet vi at oppstarten av "Skudesnæshavn Badeanstalt", har med hygiene å gjøre, og det er byens lege Dr Halvor Gjestland som som er initiativtaker.
Her er vist et utsnitt av Andersens artikkel fra 1930, under Kilde er hele hans artikkel, som har tittel:

"Badet i Skudeneshavn".
Vi siterter fra 1930-artikkelen om badet:
"Det er altså 57 år nu. Grunnen ble gitt av Anne Olsen på de vilkår at den skulde tilhøre badehusets eiere så lenge huset stod. Der var ca 40 aksjeeiere, og hver aksje lød på 1 speciedaler. Dr. Gjestland var innbyder. 80 speciedaler ble tegnet. Banken ga 100 sp.d., og ved lån ble resten skaffet. Huset har visstnok kostet ca 400 sp.d. På generalforsamlingen hadde man stemme etter antall aksjer.

Der var anledning til å få både varme og kolde bad, styrtbad, karbad, kumbad, og "åpne bad".

Bade-Olena var bademester. Når det blev smått med besøkene, forteller dr Jensen, så gikk Olena rundt til kundene og sa at nu måtte de komme og bade, for nu var det så lenge siden sist. I badesesongen 1874 notertes tils. 706 bad. I badets glanstid kom folk langveis fra for å styrke sin helbred ved de midler som badehuset bød på."
..............

Tilbake til den nevnte protokollen for årene 1877 til 1899.
Her kommer utdrag fra:
"Forhandlingsprotocol for Skudesnæshavns Badeanstalt"

Badeanstalten er organisert som et andelslag med 22 interessenter og med egne vedtekter i 14 paragrafer:

"§ 1: Badeanstalten eies af 22 -toogtyve- Interressenter, der hver har lige stor 1/22 -en to og tyvende Del-Part i Badeanstalten"
Og disse 22 interessenten er navngitte ... og det er kjente personer i Skudeneshavn som her deltar:


22 Interessenter i Skudesnæshavns Badeanstalt       ca 1890
Formann i "Bestyrelsen" i 1877 er "læge Chr. Bennecke"(1849 - 1908) ...  og i 1881 "doktor Kluver" (1847-1914) som var kommunelege i Skudeneshavn. Vi ser således at det er legestanden som leder virksomheten.

Og man tar driften alvorlig, det er mye som skal fungere, huset skal både driftes og vedlikeholdes.
Etter 6 års virksomhet blir dette et tema:
I 1879 vil man bytte Olena ut mot en mann fordi:
"Taget skulle tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes".

Protokollført 12. juni 1879:
"Mod 3 Stemmer besluttedes, at Badehuset forsøges bortsat til en enkelt Mand.  Det overlades Bestyrelsen at bortsætte Badehuset til en enkelt Mand paa Betingelser, at han lader Taget tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes. Opnaaes ikke dette, skal Badehuset drives paa samme Maade som hidtil og snarest muligt eller inden 8 dage at besørge arbeidet udført.

Mødet hævet."
Men "Badepigen" ble ikke byttet ut med noen "Bademann" ...  så vedlikeholdsbehovet er blitt løst, og Olena fortsatte i sin jobb.

Bade-Olena sin lønn
Lønnsmessig får etterhvert Bade-Olena også en større andel av inntektene ... i begynnelsen er avlønningen slik:
10 øre pr dag + 10% av omsetning.
Men i 1881 får hun 50% av inntekten mot å holde ved til oppfyring.

Her er to sitater fra protokollen som beskriver dette:
21.april 1877
"Angaaende Badepigens Løn saa ansaas 12 ø. pr dag for formeget, og bestemtes Lønnen til 10 ø. pr Arbeidsdag og desforuden 10% af Indtægten.  I tilfælde den nuværende Badepige ikke vilde gaa ind herpaa, bestemtes naa, at en ny Badepige skulde ansættes."

30. mai 1881
"Den i Generalforsamling den 20 Mai 1880 tagne Beslutning um at Badekonen som for Arbeide nyder ½ Indtægt, med at kun tillægger fornødent Brænde, vedtages enstemmig".

Så Bade-Olena sto opp mot "de herrer i Bestyrelsen", og fikk både bedre lønn og større ansvar.

Hvem var så "Bade-Olena"?

Barn v/ Badehuset  Utsnitt  Eier: Synøve Weel Gjesdal


Olena Olsdtr Skjørestad, g.Gitlesen
(1831-1921)

Olena er født i Høyland på Jæren.
I 1869 kom hun fra Espevær til Skudeneshavn 38 år gammel.
Hun ble samme året gift med  Abraham Jon Brun Gitlesen, han var sjømann og fisker.
De bodde i Gaudebakken ved enden av Søragadå ... så hun hadde kort vei til Badehuset der det lå under Parkfjellet. 

Olena ble enke i 1893 og var barnløs. Hun døde i 1921, 90 år gammel.

Barnløs, men Olena må likt barn.
Vi tar med et bilde som viser hvordan barna i Skudeneshavn koste seg i og på Badehuset, både i døråpningen for å hoppe i sjøen, men også på taket.
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.


Gitlesen-huset på Gitleodden

Her er huset fotografert i 1975 av Tore J Mydland. 

Kilde er "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 62.

Gitlesen-huset på Gauden  1975       Foto: Tore Mydland

Der er det også en fyldig beskrivelse av selve Badehuset, og Olena sitt arbeid der:
- Pumping av sjøvann
- Oppvarming til varme bad
- Dusjordning
- Priser 

Gitlesen-huset er nå privateid.
Men i mange år var det ordrekontor for Sildesalgslaget.

 

18. august 1905       JA fra kvinner i Skudenes Liste II

"Folkeavtemming" i 1905
Skulle Norge skille lag med Sverige?
"Folkeavstemmingen" om dette var bare for menn, kvinner fikk stemmerett i Norge først i 1913.
Men dette fant ikke driftige kvinner seg i, og det ble arrangert avstemming for "Kvinder over 18 aar", her er utsnitt av underskriftene på liste II for Skudenes.

Her finner vi Olena Gitlesen sin underskrift, nr fire ovenfra på høyresiden.
Det må ha vært naturlig for ei "tøffe tutta" som Olena å markere seg, som "Bade-Olena" hadde hun gjort samfunnsinnsats. Og hun hadde stått opp for sin arbeidsrett når aksjonærene ville bytte henne ut med en mann, et arbeidsjern som sto i jobben i 1910 med tittel: "Badekone".
Da er hun 79 år.

Olena Gitlesen     Foto: Ketura Jacobsen
Avslutning

På åpningsbildet er Olena fotografert av Dr. Eyvind Jensen utenfor inngangen til Badehuset.
Det virker som Olena er i gang med et strikkearbeid, som hun har med seg selv om hun blir fotografert.
Slik bekrefter hun seg som det arbeidsjern hun har vært.

At det nye bybadet i Skudeneshavn har fått navnet "Bade-Olena" er derfor ikke bare en oppkalling etter en historisk lokal skikkelse. Det er også en hyllest til en markert person som har hatt betydning for folk i Skudeneshavn.

Det passer derfor å avslutte med dette flotte bildet av Olena Gitlesen. Her har hun gått til den lokale fotografen i Skudeneshavn, Ketura Jacobsen, satt seg i stolen i atelieret, og latt seg fotografere.

Hun er fast i blikket.
Og ser fornøyd ut.
 

Skudeneshavn   30. april 2025
 
Jan Marton Jensen
 
 
 
Kilde:

Om Bade-Olena Sauna
https://www.bade-olena.no/

 
Om Bade-Olena og det første Badehuset:
 
1910
Olena Gitlesen ved folketellingen i 1910:
 
Protokoll i Skudeneshavn Museum
Avskrift ved Alf Magne Grindhaug (1966 - 2023)
 
 
26. august 1930
Artikkel i Haugesunds Avis, signert Arne Andersen: "Badet i Skudeneshavn":
a) Artikkelen som PDF for bedre lesbarhet: Lenke 
b) Artikkelen slik den er på trykk i avisen i 1930: Lenke

1975
Nasjonalbiblioteket
"Folk og innbyggere i gamle Skudeneshavn" - Om Gitlesen side 62
https://www.nb.no/items/1fed959001b0059e2d8903e983c8344f?page=65&searchText=gitlesen


Om Bade-Olena bybad:
 
Nettside med informasjon og bestilling av badstutime
 
8. juli 2021  (Abonnement)
 
7. juli 2021 
"Fra ide til ferdig sjøbad på under en måned"
 
7. juli 2021
 



10. april 2025

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal
Innledning
Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 
Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...
 
Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.
 
Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.
Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland
Fotoeier: Hardanger og Voss Museum
 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899
Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.
 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:
 
Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.
Fotograf Brundtland   Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  Foto: A. Brundtland
Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.
Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.
- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.
 
Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 
Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen
Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad
Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:
"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.
Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914
For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende
 

 

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"












Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.
 
Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.
  
Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.
 
Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.
Lokalhistoriewiki:
"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."


"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt
Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.
Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.
Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 
 
Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.



 
Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025
Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.
 

Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900
Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000
 
Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing
 
Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5


Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910
 
Digitalt Museum 
 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  
 
2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"
 
 


26. mars 2025

"Gråvær Skudesnes 1873" - Amaldus Nielsen i Beiningen

Maleri fra Beiningen av Amaldus Nielsen:     "Gråvær Skudesnes 1873"
Dette flotte maleriet er fra Beiningen.
Det er av maleren gitt tittel: "Gråvær Skudesnes 1873"
Og maleren er: Amaldus Nielsen (1838-1932), han er følgelig 35 år når han her maler det maritime miljøet i Beiningen. Vi ser store sjøhus og flere båter, og folk på vei ned mot sjøen.

På den nærmeste båten er angitt: LOTS ... vi vet at Beiningen er en av gamle losbasene for Skudenes.

Amaldus Nielsen
Han er født i Mandal i 1838, og fikk kunstutdannelse i bl.a. København og Dusseldorf, se Kilde.
Etter opphold i utlandet valgte han å reise hjem til Norge, og spesielt ta for seg kystmotiver.
Han kalles derfor "en kystens maler".

Norsk kunstnerleksikon angir bl.a. om Amaldus Nielsen, se Kilde:
"Bildene er spontane og upretensiøse, men har samtidig mange fortellende detaljer fra et kystmiljø han hadde et nært forhold til. Den presise miljøbeskrivelse er for øvrig et kjennetegn ved mesteparten av N.s produksjon, og gir hans kunst også stor kulturhistorisk verdi."

Bilde fra Beiningen       Om Orkanen "Inga" i 2005

Beiningen før

Amaldus Nielsen malte Beiningen slik det der så ut i 1873.
Noen mener Beiningen har hatt mye større antall naust og sjøhus i tidligere tider.
Beiningen er værutsatt, og har opplevd mye uvær gjennom århundrene.
I 1867 var der en kraftig tsunami som råket vårt distrikt den 7. mai det året, og man har antatt at denne tsunamien tok med seg flere naust på sjøen.

I blogginnlegget her fra 2022 vises bilder fra Beiningen i 2005. Da er det ikke en tsunami som herjer, men orkanen "Inga". Gå til selve blogginnlegget som ligger under Kilde, for mer informasjon om "Inga".

Om tsunamien i 1867 har Marit Elisebet Totland en grundig gjennomgang i sitt blogginnlegg 22. mai 2022, se Kilde.
Var det tsunamien i 1867 som hadde tatt sjøhus i Beiningen?
Marit graver og finner mer informasjon:

"Med søk på ordet «Beiningen» dukkar det opp avisoppslag frå Den Norske Rigstidende frå 31. oktober, nettopp i 1862, slik det er blitt fortalt. Men avisa fortel om ein stor storm, ikkje ei flodbølgje. Og me kan lesa at det gjekk med 11 sjøhus i Beiningen, akkurat det talet som er blitt nemnd i samanheng med flodbølgja opp gjennom tidene."

Elleve sjøhus gikk altså med i Beiningen i 1862, i en orkan ala "Inga" i 2005.
Elleve sjøhus ... det angir viktigheten, og størrelsen av Beiningen som et lokalsamfunn historisk.

Hva vet vi om historiske Beiningen?

"1637" Beiningsholmen      Foto: Thorbjørn Vikre       20. 2. 2013
 "Fordum et Toldstæd"
Går vi noen hundreår lenger tilbake i historien om Beiningen kommer vi til året 1637, ref dette bildet som viser "1637" hugget inn i fjellet på Beiningsholmen.

Informasjon om hva dette kan bety får vi her:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745, se Kilde:
"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd".
 
".. fordum et Toldstæd".
Tydeligvis har Beiningen en historie som ennå ikke er ferdig utforsket.
 
Avslutning
Tilbake til Amaldus Nielsen og bildet fra Beiningen i 1873.
Hans bilder er såkalt "falt i det fri", dvs at maleriene kan kopieres.
På nettet finner vi Amaldus sine bilder i stort omfang ... hos museer i Norge selvfølgelig. I hans hjemby Mandal vil Vest-Agder-museet nå lage en stor samling, se Kilde.

Men vi finner Amaldus Nielsen-bilder også hos flere nettbutikker.
Bildet fra Beiningen i 1873 tilbys for 10 til 20 dollar fra nettbutikk i USA, ikke bare som bilde til å henge på veggen, men også som motiv på:
- Puslespill, mobiltelefon-deksel, handlebag, sofapute, kaffekrus og T-skjorte.

Slik kan Beiningen i 1873, takket være Amaldus Nielsen, være å finne rundt omkring i hele verden.
Det er fint i seg selv.
Men det hadde vært ekstra fint hvis historien om Beiningen kunne fortelles enda fyldigere enn nå.


Skudeneshavn  26. mars 2025

Jan Marton Jensen
 
PS:
Maleriet fra 1873 er også utgitt som postkort av Amaldus Nielsens Museum i Oslo.
Et slikt postkort er sendt til Synøve Hansen Weel i Skudeneshavn i april 1962.
Det spesielle er at dette postkortet ikke er i farger som originalmaleriet, det er grått.
Noen må ha tatt maleriets tittel alvorlig: "Gråvær Skudesnes".
Her er lenke til dette "gråe" postkortet:
https://photos.app.goo.gl/eTzLBzqLBfSbjXK88

Kilde:
Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

https://en.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

Norsk kunstnerleksikon
https://nkl.snl.no/Amaldus_Nielsen

Oppslag på nett med søkeord "Amaldus Nielsen Skudesnes"
Her kommer vi til flere nettbutikker internasjonalt
https://www.startsiden.no/sok/?q=amaldus+nielsen+skudesnes&engine=startsiden

6. februar 2023
Vestagdermuseet: "Amaldus Nielsen kommer hjem til Mandal"
https://www.vestagdermuseet.no/amaldus-nielsen-kommer-hjem-til-mandal/

11. mars 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/03/uvr-om-inga-i-2005-og-andre-orkaner-fr.html

22. mai 2022
Marit Elisebet Totland
"Storm og flodbølgje på1860-talet."
"Djupdykk i gamle kjelder kastar nytt lys over flodbylgja i Skudeneshavn"
https://detvareingong.blogspot.com/2022/05/storm-og-flodblgje-pa1860-talet.html

1745
Nasjonalbiblioteket
Amtmann Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse"
Side 57 om 1637 i Beiningen
https://www.nb.no/items/fd288ff8559e21135c11595d020b5b89?page=97&searchText=beeningene

14. mars 2025

Torget og Selvåg - Nå og før

Torget 13. mars 2025         Betongdragere for kaidekke lagt ut      Foto: Jan Marton Jensen

Åpningsbildet her viser status for arbeid på Torget den 13. mars 2025: Betongdragere for nytt kaidekke er nettopp lagt ut. Vi ser restene av den gamle kaien under dragerne, ref den opprinnelige pælingen med jernbaneskinner der.
 
Før
Selvåg og Torget i Skudeneshavn er historien om:
- Å vinne inn arealer utover i strandsonen ved utfylling og pæling
- Å fjerne hus for å øke torgarealet

Selvåg og Torget før får vi et godt inntrykk av fra dette postkortet utgitt av H. Knudsen i 1907. Det er et kolorert kort, og teksten er blitt feil: "Sfykkehaugen" skal være "Stykkehaugen". Antakelig er kortet produsert i utlandet, og teksten ved bestilling er blitt feiltolket.
 
Meieriet ser vi i bak-kant midt på bildet, og det ligger en båt på land der, og litt til høyre for den ser vi det såkalte "Selvåghuset", som ble fjernet på 1950-tallet. Det ville ligget midt på Torget i dag.
Helt i høyre billedkant ser vi bolighuset som nå er under restaurering, det har adresse Torget 1.
Postkort av H. Knudsen: "Skudenæshavn  Parti seet fra Sfykkehaugen"   1907     Postkorteier: Lars Magne Nes
Og så ser vi hvordan strandsonen her i 1907 er i ferd med å bli tatt i bruk, det er murt opp noen områder med stein.
Men ingen bebyggelse ...
 
Vi tar med oss et oversiktsbilde til. Det er et postkort utgitt av Ola O. Berge og er sendt av O.C. Hansen i 1908 til en forretningsforbindelse i Sverige:

Postkort nr 2602 av Ola O Berge  "Skudesneshavn"   1908      Postkorteier: Hans Magnus Hillesland

Her ser vi rett inn på nåværende Torget med Meieriet i venstre kant og "Selvåghuset" midt på.

"Selvåghuset" ser vi fra en annen vinkel på postkortet som følger under her, og som gir en god oversikt.
Vi kjenner igjen i høyre billedkant stakitt-gjerdet som leder bort mot  "13 Humler" den dag idag.
Ellers er det meste forandret .....
Postkort nr 2601 av Ola O Berge  "Skudesneshavn"   1908      Postkorteier: Mie Helgesen

 "Selvåghuset" ser vi tydeligere og fra en annen vinkel her:

Foto i format 12x9 cm                             Bildeeier: Hans Magnus Hillesland
Litt mer om Selvåghuset
Den siste som bodde her var Anna Hillesland, hun var flink sydame og hadde skredderforretning i huset. 

Haugaland Arbeiderblad 12. august 1949        Utsnitt av artikkel
Anna overtok etter onkelen Lars Isaksen Selvåg, som døde i 1946. Men Anna måtte etterhvert flytte da kommunen ville ha huset, og overtok det i 1949.

Hva skulle så skje med huset?
Dette var et tema i bystyret i Skudeneshavn i mange år utover på 1950-tallet.

Den første planen var å bruke det til sjøfartsmuseum, og at det da skulle flyttes til "Bramsaling" på Havnafjellet. - Men først skulle det være bolig i 5 år.
Denne kreative løsningen sa Husbanken nei til.

Da ble løsningen å gi Selvåghuset til Sjømannsforeningen, som manglet lokaler.
Men huset måtte flyttes, og da ble kostnadene for store for foreningen.

Så huset ble stående ubrukt i flere år, før det ble revet.

Rogalands Avis 30. januar 1956 
I januar 1956 etterlyser Peder Eliassen i bystyremøte situasjonen etter at Selvåghuset da er revet, men tomten ikke er ryddet:
"Ordf. svarte at grunnen under Selvåghuset vil bli planert til våren. Det vil bli plantet og plasert et par benker slik at folk kan sitte der og nyte utsikten om så ønskes."

Så ønskene og planene om et torg med benker, beplanting og opphold går tilbake til midten på 1950-tallet. 

Solvighuset
Men fortsatt var det hus på Torget: Solvighuset.
Dette var det siste huset som ble revet for å få et romsligere torg.

Og da er vi kommet til den 26. mai i 2010.
I Karmøynytt i 2016 er artikkel med beskrivende tekst og bilde, se Kilde:

"Da Solvighuset ble lagt i ruiner"

Bildeteksten er:
"BLE REVET: Ikke alle er klar over at det en gang sto et stort hus ved inngangen til «Torjå» i Skudeneshavn. Foto: Oskar K. Bjørnstad."

"SKUDENESHAVN:
Huset ble revet 26. mai 2010 etter et privat initiativ fra skipsreder Johannes Solstad. Kommunen fikk som følge av dette tilbud om å overta huset, for deretter å rive boligen slik at området kunne benyttes til torgallmenning.

Etter den tid har det blitt satt opp blomsterkasser på stedet hvor Solvig-huset sto. Bakgrunnen for rivingen var blant annet et ønske fra private aktører om å videreutvikle sentrum og skape en større kontaktflate for publikum i forbindelse med kulturarrangementer på paviljongen."

Huset som da ble revet har en lang historie, med sin sentrale plassering.
Vi avslutter med et bilde til. Her ser vi Jacob Sandhåland Jensen (1916-2000) med sykkel og Peder Eliassen (1930-2017) fremst av folk som har samlet seg foran Jan Wedel Berg sin kiosk på hjørnet av Solvighuset.
Bildet antas være fra en gang tidlig på 1960-tallet.
Det er nok mange som har minner fra dette stedet ....

Solvighuset - Samling foran Jan Wedel Berg sin kiosk      Tid  ca 1960-1965        Fotoeier: Thorbjørn Vikre

Avslutning
Nå i 2025 står vi foran en ny utgave av Torget i Skudeneshavn.
Alt tyder på at vi får en flott og moderne samlingsplass, til glede for alle generasjoner.
Slik er det mye kjekt å se fram til.

Men der er alltid et Før.
Og da er det på sin plass å ta med seg historien om det som har vært.
Det som har bidratt til at vi kan utvikle sentrum av Skudeneshavn for framtiden.


Skudeneshavn   14. mars 2025

Jan Marton Jensen


Kilde:
25. juli 2016
Karmøynytt
"Da Solvighuset ble lagt i ruiner"
https://www.karmoynytt.no/da-solvighuset-ble-lagt-i-ruiner/s/25-161-20921

28. februar 2025

Fotograf John Kjølvik i Skudeneshavn - Og om O.C. Hansens hus i Kirkeveien

Postkort: "Parti af Skudesneshavn"        Ca 1910     Foto: John Kjølvik     Eier: Hans Magnus Hillesland
Innledning
Her har fotograf John Kjølvik stått litt opp i Kirkeveien i Skudeneshavn ca 1910 og tatt dette bildet mot vest. Og så har han produsert det som postkort kalt "Parti af Skudesneshavn".
Postkortet har "Hans" som avsender datert "Mandag 19de aug." og sendt til Anna Hillesland i Oslo.
Det er poststemplet: "Skudesnæs, 19 VIII 12". - Postkortet eies av Hans Magnus Hillesland.

John Kjølvik (1872-1935)
Åpningsbildet er tatt ca 1910, da er John Kjølvik 38 år gammel og etablert fotograf.
Men han begynte yrkelivet annerledes. Som husmannsgutt fra Jelsa dro han til Stavanger og der ble skomaker, først skomakersvenn i 1898, og utlært skomaker i 1899.

Stvgr Aftenblad       4. mars 1899

Men så må han i Stavanger ha blitt fascinert av fotografering, et nytt og spennende fagområde som hadde vokst fram, og der både portrettfotografering i atelier, og også landskapsfotografering med produksjon av postkort, var blitt spennende jobbområder.

Så John valgte å slutte som skomaker for å bli fotograf. Dette var et yrke som ikke hadde en regulert utdanning, den kom først i 1914 da fagområdet ble lagt inn i håndverkerloven.

Men i begynnelsen på 1900-tallet i Stavanger var allerede flere fotografer virksomme der, og de følte sterkt at disse nye som forsøkte seg var en plage.
De etablerte fotografene organiserte seg i 1906 i "Stavanger Fotografiske Forening" og der var ikke Kjølvik velkommen.
Om dette skriver Lisabet Risa (se Kilde side 155):
"Tidlegare hadde John Kjølvik vore ei stor irritasjonskjelde for dei etablerte fotografane i Stavanger. Med  ... "- den utidige konkurranse af Hr. skomaker Kjøllevig med flere, der nu er sat i gang ..." representerte han den første utfordring for Stavanger Fotografiske Forening".

John Kjølvik samarbeidet med et par andre fotografer og tok opp bestillinger i Ryfylke og på Jæren.
Han ble derfor kjent som "reisefotograf" og som "Ryfylkefotograf", fordi han var så aktiv der.

Kopervik Tidende        27. april 1912
John Kjølvik med filial i Kopervik
Og i 1912 etablerte John Kjølvik filial i Kopervik.
Her er hans annonse i Kopervik Tidende den 27. april 1912:
"Benyt Anledningen"
og fotografer Dem paa mit Atelier, som er aabent hver Søndag.
Billeder som skal forstørres,
leveres som bekjendt fra min
"Specialforretning i Bromidforstørrelse"
>>> bedst og billigst. <<<
Alt arbeide garanteres 1ste Klasses!"

Fotograf
John Kjølvik

Dette er en iøynefallende annonse, der det er tatt i bruk både innramming og pekefingre.

Vi ser at Kjølvik i sin filial i Kopervik kun har åpent på søndager. Senere annonserte Kjølvik at han fotograferte i Kopervik både søndager og mandager.
Den første annonsen i Kopervik Tidende er datert 27. april 1912.
Antall annonser i  Kopervik-avisen er:

Kopervik Tidende     12. november 1913

- 1912: 39 annonser
- 1913:  6 annonser
- 1914:  2 annonser, den siste den 15. juli 1914. Da er meldingen at Kjølvik har solgt sin eiendom i Kopervik i Skolebakken til Frelsesarmeen.

 De 6 annonsene i 1913 er alle en "Advarsel!", som vist her.
Det er ikke godt å si hva som har gjort det nødvendig for Kjølvik å påpeke at kun bestillinger direkte til ham var gyldige:
"Da Agenter ikke benyttes, er jeg ikke ansvarlig for Udbetalinger eller Bestillinger, som ikke indsendes til min Forretning eller optages av mig selv."

Kopervik Tidende      15. juli 1914

Sommeren 1914 selger Kjølvik så sin eindom i Kopervik:
"Eiendomssalg i Kopervik"
"Fotograf John Kjølvik har solgt sin Atelierbygning i Skolebakken til Frelsesarmeen.
Atelieret skal nu indredes til Forsamlingslokale."

Vel to år, fra april 1912 til juli 1914 hadde således Kjølvik atelier i Kopervik.
Men han har vært aktiv på Karmøy før det. Vårt åpningsbilde fra Skudeneshavn er fra ca 1910, det vet vi av status for hus som er avbildet.
Og omtrent samtidig har John Kjølvik fotografert både på Åkra og på Vea. Det ser vi i "Åkra og Vea - Gamle Glimt, Bind 1", se Kilde.

Vi kan tenke oss at Kjølvik omtrent 1910  har tatt turen fra Stavanger til Karmøy, for å se på mulighetene som fotograf der. I Skudeneshavn regjerte Ketura Jacobsen både med atelier og som postkortfotograf. Og postkortmarkedet her var allerede mer enn dekket av Ole Bjerga, O.O. Berge og Hanna Knudsen. - Det er ikke kjent mange postkortutgivelser fra Skudeneshavn av John Kjølvik.

Men han må ha bedømt fotografmarkedet på Vest-Karmøy og nordover til å være interessant, og da var Kopervik et greit sted å etablere filial, selv om det der var konkurranse fra Louise Aanensen.
Det ble som nevnt to år i Kopervik, da må det lokale markedet ha vært dekket, og John Kjølvik fortsatte med atelier i Stavanger, og videreførte sin store reisevirksomhet på Vestlandet og spesielt i Ryfylke.

Det er pt 150 treff på "John Kjølvik" på Digitalt Museum, 101 av disse er på Ryfylkemuseet.
29 treff er fra Stavanger og Jæren, 4 er fra Haugalandsmuseene, se Kilde.
Søker vi på "John Kjølvik Postkort" får vi opp bare 10 treff, disse er fra Finnøy, Hjelmeland, Stavanger og Møre og Romsdal.

John Kjølvik sitt spesialområde som "reisende fotograf" var "Gårds- og familiebilder".
Lisabet Risa skriver om dette: "1906 til 1915 var blomstringstid" for slike bilder. (Lisabert Risa, side 188).

Bygdebokforfattere har derfor mye å takke John Kjølvik for. Oppslag for bøker på Nasjonalbiblioteket med "John Kjølvik" som søkeord gir som resultat: "88 treff i bøker", se Kilde.

En av disse er "Ryfylke - Folk og Natur", utgitt 1978 av Arnvid Lillehammer, se Kilde.
Vi tar med side 217, som viser John Kjølvik med familie ombord i "Jøsenfjord" i 1925.
I teksten til bildet: "Fotograf John Kjølvik på tokt", beskriver Lillehammer de skatter "desse gamle meistrane" etterlot seg:
"Dei kunne sitt fag desse gamle meistrane, og etterlot seg ein kulturskatt som ikkje kan verdsetjast høgt nok."

"Ryfylke - Folk og natur" side 217  m/ John Kjølvik i 1925     av Arnvid Lillehammer   Utgitt 1978

John Kjølvik hadde filial i Sauda fra 1926, og flyttet dit i 1931. Her drev han fotovirksomheten sammen med sønnen Trygve et par år. I februar 1934 averterer han om nytt atelier, denne gang i Sandnes.
John Kjølvik døde i 1935, 63 år gammel.

O. C. Hansen hus i Kirkeveien 
Fremst på høyre side på åpningsbildet øverst ser vi O.C.Hansens nye hus i krysset Kirkeveien/Postveien.
Ved folketellingen i 1910 (telledato 1. desember 1910) har han nylig flyttet inn med hele familien og mere til:
Om dette huset skriver Marit Elisebet Totland (se Kilde: "O. C. Hansen – hva hadde Skudenes vært uten han?"):

"Med så stor familie trenger familien god plass. Større blir familien også ganske snart. Dermed bygger O.C. nytt hus, hjørnehuset til Kirkeveien/Postveien.
Ved 1910-telling står han oppført som gårdbruker, tåkelurfabrikant, trelasthandler og han har budeie. Huset hans har sidebygninger: fjøs, kloset, ved/kulbod, høyloft, lager.
Det bor 10 barn sammen med han og kona ved tellingen, 3 over 20 fra første ekteskap, to tenåringer fra andre ekteskap og 5 fra 1 til 7 år fra tredje ekteskap. Ikke rart de trengte to barnepiker, (den ene var altså også budeie)
Det var et høyt gjerde rundt eiendommen, som strakte seg oppover langs veien der bokhandelen senere ble bygget. Huset hadde eget fortau, det første i Skudenes blir det sagt.
I den store hagen bak huset, var det frukttrær og bærbusker, høns og kaniner. I uthuset/fjøset stod ei ku."
 
Så tar vi med oss enda et bilde av O. C. Hansens hus. I motsetning til åpningsbildet ser vi at nå er huset ferdig listet rundt vinduene. Og fortauet er ferdig... i støpt betong. Her ser vi også litt mer av det høye tregjerdet som hegnet inn eiendommen. Hele denne innhegningen er tydelig på postkortet utgitt av O.O. Berge i 1909: Lenke  - I 1909 er ikke O.C.Hansens hus kommet opp, men vi ser den tydelige innhegningen.
O. C. Hansens hus i Kirkeveien   Ca 1910/1911   Bilde av glassplate ivaretatt av Synøve Weel Gjesdal

Avslutning
John Kjølvik gikk fra skomakeryrket til å bli fotograf, og i sitt virke dokumenterte han lokal historie i by og bygd. 
I Skudeneshavn var han ca 1910 og har bidratt til dokumentasjonen av O.C. Hansen sitt nye hus.
Huset er som kjent borte, det måtte vike plassen i 1973 for Skudeneshavn Sparebank sitt nye bygg i krysset Postveien/Kirkeveien, som senere ble SR-Bank og nå Ankerbygget.


Skudeneshavn  28. februar 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Lenke til bilde som viser O.C. Hansens hus sett mot øst
https://photos.app.goo.gl/vJ5hafrPr1wvADqA7

Samme motiv i dag i Google Maps: Lenke

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal

Info om John Kjølvik (1872-1935)
https://lokalhistoriewiki.no/John_Kj%C3%B8lvik

https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/john-kj%C3%B8lvik

Digitalt Museum
150 treff med søkeord: "John Kjølvik"
https://digitaltmuseum.no/search/?q=john+kj%C3%B8lvik&context=owners

10 treff med søkeord: "John Kjølvik postkort"
https://digitaltmuseum.no/search/?q=john+kj%C3%B8lvik+postkort

Nasjonalbiblioteket
Oppslag på "John Kjølvik" i "Kopervik Tidende:
47 treff, det eldste er fra 27. april 1912, det siste er datert 15. juli 1914
https://www.nb.no/search?q=%22John%20Kj%C3%B8lvik%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Kopervik%20Tidende%22

Nasjonalbiblioteket
Oppslag på "John Kjølvik" - Bøker: 88 treff
https://www.nb.no/search?q=%22John%20Kj%C3%B8lvik%22&mediatype=b%C3%B8ker&sort=dateasc

1978
Arnvid Lillehammer
"Ryfylke - Folk og natur", 337 sider
Oppslag for "John Kjølvik": Lenke

2001
Marit K Alsvik og Jan Alsvik
"Åkra og Vea - Gamle Glimt, Bind 1"
Oppslag for "John Kjølvik": Lenke

2011
Lisabet Risa
"Fotografhistoria - sett frå Rogaland", 313 sider
https://www.nb.no/items/15ff075db77fe88e41f188df265c1e3d

23. september 2013
Marit Elisebet Totland
"O. C. Hansen – hva hadde Skudenes vært uten han?"
https://detvareingong.blogspot.com/2013/09/o-c-hansen-hva-hadde-skudenes-vrt-uten.html