"Karmø" - Siste fullrigger rundt Kapp Horn

Fullrigger "Karmø"                            Fotoeier: Skudeneshavn Museum Mælandsgården

Gallionsfigur "Karmø"
Mariners Museum, Virginia USA

Innledning
Åpningsbildet viser det største og flotteste seilskip som har vært hjemmehørende i Skudeneshavn: Fullriggeren "Karmø". Skuta seilte verden rundt i hele 63 år, men var aldri hjembyen i de årene den var eid her, fra 1903 til 1916.
Under nye eiere var dette det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn, da er vi i 1943. - Vi vet mye om "Karmø", og det gir oss innsikt i storhetstiden for Skudeneshavn sin skipsfart: "Seilskutetiden." 

Om "Karmø" 

Utdrag fra "Våre gamle skip", se Kilde:
"Fullrigger "Karmø" 1903-1916 (dvs eiertid i Skudeneshavn).
Levert 1885 fra Glascow som jernfullrigger "Circe" til AC Le Cuellec, Bordeaux, 2500 tdw. Et ypperlig seilskip, og gjorde sine 14. knop.

Innkjøpt i 1903 for GBP 7035 av A/S Karmø (O.G.Gjessen), og registrert som "Karmø" av Skudeneshavn.
Skudeneshavn-flåtens største seilskip og nest største på Haugalandet. Ført av Johannes Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart - var aldri i hjembyen. Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskipsrederi, Kristiania."

Videre flere eiere, tilslutt solgt til Chile der skipet ble omdøpt til "Calbuco". 
"Beskjeftiget i chilensk guano- og trelastfart. Avg. Huasco Chile 17. des 1942, ank. Montevideo 11. feb 1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn". 

"Seilte i 1946 med kornlast fra Buenos Aires til Marseille, og der lagt i opplag. 
1948 slept til Savona, Italia for opphugging."

Johannes Falnes (1853-1931)
Fotoeier: Liv Midbøe

  

Seilskute med 63 års levetid
 Fra 1885 til 1948, da får vi 63 års levetid for en seilskute, det er usedvanlig lenge. 
Og da har denne fullriggeren seilt gjennom oppgangstider og nedgangstider, og to verdenskriger. 
Det blir det mye historie av, og for de 13 år som "Karmø" fra 1903 til 1916 har vi mye informasjon.

I alle de 13 årene i Skudeneshavn-eie var Johannes Falnes (1853-1931) skipsfører ombord på "Karmø".
Han har reist verden rundt i en årelang runddans, og med allehånde varer i en tidsperiode der verdenshandelen var økende og der internasjonal varetransport var et viktig fundament i den økonomiske utviklingen globalt.

Vi kjenner detaljer om "Karmø" sin seilas høsten 1911, fra Dublin til København. Da er fru Falnes med ombord, sammen med datteren Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen (1891-1978).

Og i  en artikkel i 1958 forteller "Kristi" om inntrykk og opplevelser ombord i "Karmø" på denne seilasen.

Hun forteller også om dramatisk kollisjon i København.
Og hun gir innblikk hvordan det har vært å være skipsfører, med det store ansvaret som fulgte med. 

Kristi Røijen ombord på "Karmø" i 1911

Kristi Røijen i "Jul på Karmøy 1958"       Utsnitt

Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen  fulgte altså "Karmø" høsten 1911 på dens seilas fra Dublin til København. Dette forteller hun om i sitt innlegg i 1958 i "Jul på Karmøy", se utsnitt av oppslaget her. - Hele tekstdelen av artikkelen er tilgjengelig under Kilde som PDF-fil.
Kristi Røijen gir oss  innsikt i seilskutefarten gjennom sine personlige opplevelser.

Og så får vi dramatikken da "Karmø" 24. september 1911 ankommer København, og der kolliderer i havna med det norske dampskipet "Ringhorn" av Bergen, en alvorlig hendelse, der det ble rettssak om hvem som hadde feilmanøvrert og hadde ansvaret. 
- "Karmø" hadde retten på sin side ble rettsavgjørelsen. Og sjøforklaringen, se Kilde, bidro til dette resultatet.

Bilder i "Politiken" 28. september 1911

Avisoppslag i København om "Karmø" sin kollisjon
Om dette skriver Kristi Røijen i 1958:
"Dagen etter kollisjonen hadde en kjøpbenhavner-avis første-side stoff om kollisjonen som de mente var den kraftigste de hadde opplevet i manns minne. Der var også et stort foto av Karmø med utrevet baug. Overskriften var "Ser i hvor jeg stod meg". Alle mente jo at det var et under at riggen holdt."

 Da jeg leste dette som Kristi her skrev tok jeg kontakt med aktuelle København-aviser. Det viste seg at "Politiken" hadde dette oppslaget den 28. september 1911:

"Stor Kollision i Øresundet"
 "Der fandt Natten til Igaar ved 1 1/2-tiden en Kollision Sted i Øresund mellem to norske Skibe: det store Fregatskib "Karmø", Kaptajn Falnes, af Skudenæs, og Dampskibet "Ringhorn", Kaptajn Schløtt, af Bergen.
"Karmø" ramte Damperen midtskibs og borede sin Stævn ind i dens Styrbords Side, ud for Maskinrummet. I Løbet af faa Minutter fyldtes dette med Vand saaledes at det vagthavende Maskinpersonale med Nød og næppe reddede sig op paa Dækket.

Middelgrundsfortet sendte hurtigt to bemandede Baade ud. De optog 14 Mand av Damperens Besætning og bragte dem til Fortet. Senere blev de førte ind til Byen og anbragte paa Sømandshjemmet "Bethel".

Ogsaa "Svitzers Bjergningsdamper "EM. Z. Svitzer" ankom hurtigt til Assistance. Det viste seg, at Sejlskibets Baug var fuldstændig knust. Damperen, der havde et stort Hul i Siden, maa tætnes paa Stedet, forinden den kan slæbes ind til Frihavnen for at oplosse Ladningen. Sejlskibet, der var jernbygget, kunde derimot straks bugseres ind til Burmeister & Wains Værfter."

"Karmø" nøytralitetsmalt  under 1. verdenskrig
Kilde: "Våre Gamle Skip" side 461

"Karmø" seilte under 1. verdenskrig 
Norge var nøytral, og norske skip hadde norsk flagg malt på skutesiden for å markere sin nøytralitet.
Her er "Karmø" vist i  en slik utgave. 

Et skip kunne være nøytralt, men hvis lasten var kontrabande, da mister man nøytraliteten. Dette skriver Kirsti Røijen om da "Karmø" førte korn fra USA til  Dublin i 1915.
For denne turen refererer hun sin far:
"Far sa senere at det var tåka de kunne takke for at de i det hele kom frem med lasten, da de den siste delen av reisen oppover til Dublin bare seilte etter tåkesignalene fra land.  Der var en hel del skip som gikk samtidigt ut med Karmø, men bare noen få kom frem med lasten, idet de enten ble senket eller oppbragt."

"Karmø" selges i 1916
Dette skriver Kirsti Røijen om slik:
"Så går far iland etter 48 år så å si uavbrutt aktiv tjeneste, idet han lite fikk være hjemme."
"I 1916 seilte Karmø i ballast til Korsør for å selges. Jeg har engang lest i et ukeblad, tror jeg det var, at tyskerne lå klar til å ta Karmø, på denne turen, for å benytte den som kamufleret krigsskip. De var imidlertid for sent ute, idet Karmø som regel seilte hurtigere enn beregnet.
Der ble så innledet forhandlinger om salg, og far og O. G. Gjessen konfererte daglig telegrafisk. Jeg var i denne tiden på rederiets kontor og fulgte naturligvis spent med.
En av de siste telegrammene fra far var: "Ikke selg. Godt bud på hånd", hvoretter straks en ny, med Karmø solgt for kr. 600 000.  - O. G. Gjessen var meget fornøyd over salget som også alle aksjonærene var."

"Siste fullrigger rundt Kapp Horn. - Den tidligere "Karmø" av Skudenes" 

Haugesunds Avis 16. oktober 1948     Utsnitt

Denne overskriften er hentet fra Haugesunds Avis den 16. oktober i 1948, se Kilde.
Det er ikke overraskende at passering av Kapp Horn slik blir slått opp i avisene.
Kapp Horn var et fryktet passeringssted for seilskuter, mange har forlist der. 

1948 er 5 år etter at passasjen skjedde. Men tydeligvis, pga krigen har info ikke kommet før. 
Fra artikkelen:
"Skipet har under krigen foretatt en reis som for all tid vil gi det en særstilling i seilskipsfartens historie. Den tidligere "Karmø" av Skudenes har nemlig æren av å være den siste fullrigger rundt Kapp Horn." 

28. mars 1956 har Haugesunds Avis nok en artikkel om "Karmø" og Kapp Horn:
"Rundt Kapp Horn - engang verdens mest beryktede farvann"
"Nå øde og forlatt av all skipsfart - Den siste fullrigger rundt Kapp Horn var "Karmø" av Skudeneshavn" 

Denne artikkel er det også lenke til under Kilde.

Avslutning
Skudeneshavn sin storhetstid innen shipping var i perioden kalt "Seilskutetiden", se Kilde:
"1800-tallet kalles De Hvite Seils Storhetstid. Da den industrielle revolusjon skjøt fart i Europa, opplevde man en kraftig etterspørsel etter skuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer, samt drive handel mellom Europa og de europeiske koloniene i Asia, Afrika og Oceania."

Her var Skudeneshavn-rederne på banen, og fullrigger "Karmø" er et stolt eksempel på en skute som seilte verden rundt. Kristi Røijen med sin beretning kaster et lys inn i hvordan denne farten var i 1911. 
Vi får også innsyn i arbeidet og ansvaret til skipperen ombord, i dette tilfelle Johannes Falnes som førte skuta i alle de 13 år den var i Skudeneshavn-eie. 

Kristi Røijen skriver hun ikke han huske faren var hjemme noen jul, før han sluttet på havet.
Og han har nok tidvis lengtet ut igjen, Kristi skriver:

"Jeg husker en stormfull vinterkvell, at mor spurte ham om han ikke var gla for at han ikke var ute i dette veiret, hvorpå han svarte: 
- Å du vet vi setter nå seil etter veiret".
  

Skudeneshavn    22. oktober 2025

Jan Marton Jensen 

Kilde:

Liv Midbøe (1932-2022) 

Skudenesbilder
Mannskap på "Karmø": Lenke 

Seilskuteklubben 
Om "Seilskutetiden":
https://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=353  

Wikipedia
Fullrigger
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullrigger

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Karmø" side 461
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=463&searchText=%22Karm%C3%B8%22
 

1958
"Jul på Karmøy", side 30-32
Kristi Røijen: "Ombord hos min far ombord på fullriggeren "Karmø"  (Høsten 1911)
https://www.nb.no/items/27e3e1b10c59fd220ed7bc3fa40c071e?page=31

Kristi Røijen sin TEKST som PDF-fil (for bedre lesbarhet) 
https://drive.google.com/file/d/1C2Zxj4gbyfeTgssKbYRYTWuL0HFO1bDC/view?usp=sharing

28. september 1911 
Sjøforklaring Karmø-Ringhorns kollisjon
https://docs.google.com/document/d/12VoAzL5axoWscPzLKSFMDdXgVzWw_M91q2eGK7fa-CY/edit?usp=sharing

16. oktober 1948
Haugesunds Avis
"Siste fullrigger rundt Kapp Horn - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
PDF-fil på 3 sider, 2 spalter på hver side
Les venstre spalte på side 1, 2 og 3 og deretter høyre spalte på side 1, 2 og 3
https://drive.google.com/file/d/1P1bd0ZEaUZPeqvl_-OmB2udX9vElZ0J2/view?usp=sharing

28. mars 1956
Haugesunds Avis
"Rundt Kapp Horn - en gang verdens mest beryktede farvann"
https://www.nb.no/items/fa23a425eb22a83192541cc8bc7473e3?page=5&searchText=Karm%C3%B8 

Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea

"Skudeneshavn" i nettutstillingen "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea    Oktober 2024

Innledning
Åpningsbildet er hentet fra en nettside som dekker museumsvirksomheten til Kystverket. I oktober 2024 la man der ut en omfattende dokumentasjon av historien til 15 havner i Norge, en utstilling på nettet kalt:
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner".

Her får man en samlet framstilling av hvordan fiskerihavner langs hele kysten av Norge er blitt bygget og utbedret siden 1860-tallet.
Dette er historien om kyst-Norge dokumentert med tekst og bilder.
Og havneutbygging er et område som er spesielt godt dokumentert, Havnevesenet har vært en foregangsvirksomhet med å ha egne fotografer, og selvfølgelig kart og plantegninger for sitt arbeid.

For Rogaland får vi historien for Utsira, Skudeneshavn og Obrestad.
Om Utsira angis det:
"Vi regner havnearbeidet på  Utsira  i 1866 som den første statlige fiskerihavna som ble bygget i Norge."

Skudeneshavn
I åpningbildet har vil lest oss gjennom nettutstillingen så langt, og av havner er vi kommet til Skudeneshavn.
Under knappen "Se mer fra Skudenehavn" dukker det opp en gedigen samling tekst, bilder, kart og videoer. Vi får vite at Havnedirektøren besøkte byen så tidlig som i 1861, for å se på behov og muligheter.
I innslaget om Skudeneshavn finner vi disse avsnittene:

Normal profil for molo 1887   Kilde: Kystverkmusea

Fiskeriet
Havna
Den indre havnen
Moloer i ytre havn
Arbeidsformann Bye Langeland
Den siste moloen
Fyrene
Losene
I dag
Fakta
Galleri 
Sildefisket i Skudeneshavn 1939
Sildefisket i Rogaland (Video)
Skudeneshavn (Dronefilm)

Som man forstår en meget fyldig dekning.
Og merk spesielt et eget avsnitt om :

"Arbeidsformann Bye Langeland" 
Her blir vi godt kjent med han som ledet den siste store havneutbyggingen i Skudeneshavn fra 1933 av.

Avisoppslag 5. april 1933 

 

 

 

Se avisoppslag "Havneanleggene paa Karmøy" av 5. april 1933 der det informeres at ..."Formann Langeland skal overta paa anlegget i Skudeneshavn over paaske."

Og vi skjønner at Kystverket har fått tilgang til unikt bildemateriale som stammer nettopp fra Langeland.

Dette skjedde:
Høsten 2018 kom Sigurd Langeland til Skudeneshavn og overleverte to CD-plater inneholdende en unik samling med gamle havneutbyggings-bilder etter sin bestefar Ole Bye Langeland. 
Bildene ble lagt ut i to album på nettstedet Skudenesbilder, under Havneutbygging, slik:

Sigurd Langeland - Diverse havneutbyggingsbilder	Okt 2018	Lenke
Sigurd Langeland - Havneutbygging Tjørvebukta, Lista	Okt 2018	Lenke

Ole Bye Langeland (tv) og Martin Igland 
Fotoeier: Sigurd Langeland

Denne teksten er lagt inn som beskrivelse av albuminnholdet:
"Bilder etter Ole Martin Bye Langeland (1885-1960). Han var formann i Havnevesenet og med på flere store havneutbygginger/moloanlegg.  
Her er mange flotte bilder som gir et innblikk i størrelsen på de steinblokkene som ble brukt, og på utstyr, teknikk og arbeidsmetoder.

For flere av bildene er det informasjon i filnavnet. Og på noen bilder er alle personene navngitt.
 - Bildene eies av Sigurd Langeland, sønnesønn av Ole Martin Bye Langeland, som kom til Karmøy fra Sunnylven 1912. 

Det er Sigurd Langelands far, Otto Magne Langeland som har påført navn på personene i bildene. 
Otto Magne Langeland m/familie  bodde i flere år fra ca midt på 1950-tallet i Skudeneshavn, der han var kommuneingeniør."

Fra 2018 til 2024   
Da jeg fikk se disse bildene i 2018 var det klart at dette var en unik samling, ikke bare i omfang og med visning av utstyr og arbeidsmetodene, men også fordi mange av de som var avbildet var navngitte. Her fikk man vite hvem som sto for arbeidet på personnivå.
Kystverket ble derfor informert skriftlig i oktober 2018, og med lenke til albumene. 

Så  gikk det 6 år. Da kom det en henvendelse fra Kystverket, det prosjektet som vi nå kjenner:
- Kunne Kystverkmusea få lov å bruke bildene etter Ole Bye Langeland?

- "Selvfølgelig", var svaret.

Og da er det fint å se at Ole Bye Langeland av Kystverkmusea har fått sitt eget kapittel i presentasjonen om Skudeneshavn. - Slik settes det pris på den som dokumenterer historien.

Vi takker Sigurd Langeland som kom med bildene slik at de kunne deles.
Og vi må runde av med noen av bildene som viser hvordan moloarbeidet foregikk på 1930-tallet ute ved Skjåholmen. Resten av bildene finner man i albumene ...
 

Kart med år for havnearbeid og molobygging             Kilde: Kystverkmusea

"Molo Skudenes 1"                     Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 2"                      Bildeeier: Sigurd Langeland 

 

"Molo Skudenes 3"    Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 4"            Bildeeier: Sigurd Langeland

Skudeneshavn   30. september 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Avslutningen i 1938 av det store moloprosjektet i ytre havn ble feiret i Skudeneshavn.
En fyldig artikkel i Haugesunds Avis den 20. juli 1938 beskriver feiringen:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"
"Anleggskostnader ca 750.000 kroner"

Artikkelen oppsummerer prosjektet og dets historie:
Og deretter refereres det:
"Avskjedsfest og hilsningstelegrammer"
"I anledning av at havneanlegget er ferdig arrangerte formannskap og havnestyret
igår kveld et vakkert avskjedslag for formannen og arbeidslaget." 

Et lesverdig referat, skrevet av Simon Nes.
Referatet viser den takknemlighet man i Skudeneshavn hadde for at dette prosjektet var fullført.
Det var takketaler, hilsener, og også befaring på molo-anlegget.
"Etterpå samledes man igjen til frukt, raddel og røik."

Referat i lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing

Kilde:
Sigurd Langeland
Otto Magne Langeland (1918-1995)
Ole Bye Langeland  (1885-1960)

Lenke til nettutsillingen
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner"
https://kystverkmusea.no/havn

Direkte til historien om Skudeneshavn
https://storymaps.arcgis.com/stories/640d970a71d64a8189f4cd245c2fb6dd

Nettsiden til Kystverkmusea
https://kystverkmusea.no/ 

Om Kystverkmusea
https://snl.no/Kystverkmusea

Oktober 2018 
Skudenesbilder 
Havneutbygging
Album 1 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/uiACPniVfpEtvYJv9

Album 2 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/UTtKguyv9bjSXPng7 

Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie

Kaigata 8  i Skudeneshavn       Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland

Innledning 
Åpningsbildet her viser Kaigt. 8 i Skudeneshavn en gang i begynnelsen på 1900-tallet. Fotoeier er nåværende huseier Jostein Hellesland. Huset her er bygget i 1893 av Enok Jacobsen, og dette er et av de få hus i Skudeneshavn sentrum med egen hage, dengang som nå. 

Familien Jacobsen som bodde her da bildet ble tatt, var far Enok (f.1843), mor Kristine (f.1846) , Ketura (f.1882) som ble fotograf og Ella (f.1879)  som ble retusjør hos søsteren.
Sannsynlig fotograf av åpningbildet er Ketura Jacobsen. Og da må det være søsteren Ella vi ser i vinduet.

"Fornem familie" 
I dette blogginnlegget kommer vi nærmere på Ketura Jacobsen, den store fotografen i Skudeneshavn, og hennes familie. Slik utfylles fotohistorien for Skudeneshavn.

I Årbok for Haugalandmuseene 2015-2016 har Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen en artikkel om Ketura: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde.
Vi henter derfra side 61-62:

Enok og Kristine Jacobsen  Foto: Ketura Jacobsen

"Fornem familie"
"Ketura ble født i 1882 og døpt Ketura Olene. Ketura er et bibelsk navn som er lite brukt hos oss idag. 
Hennes mor, Kristine Fredriksen, var av de "fine" i Skudeneshavn, eller de adelige, som fortsatt er et begrep i lokalmiljøet. Tipp-tipp oldemor til Ketura, Margrete Kirsebom Krag, var i slekt med Peter Wessel Tordenskjold.  

Faren, Enok Jacobsen, var skipper og skipsreder. 
Enok og to brødre utvandra fra gården Kirkesole i Sola til Skudenesområdet i årene rundt 1870 og etablerte seg med egne familier. 
Den ene broren, Erik var først forpakter av Falnes prestegård før han fikk kjøpt sin egen gård der, som han kalte for Sola, mens den andre broren, Jakob, var handelsborger i Skudeneshavn."

Alle tre brødrene fra Sola slo seg altså raskt opp i Skudeneshavn.
Dette var en by med muligheter for driftige folk. 

Her ser vi bilde av Enok og Kristine Jacobsen, tatt av Ketura i hennes atelier i Skudeneshavn.

Skonnert "Patriot"
Enok Jacobsen var skipper og reder for skonnerten "Patriot" i 10 år, fra 1893 til 1903.
Under Kilde er avisoppslag for skonnerten på Nasjonalbiblioteket for årene 1893-1903. Her vises den last og de havner "Patriot" fartet mellom disse årene Enok Jacobsen førte skuta.

Skonnert "Patriot"     Side 487 i "Våre Gamle Skip"

Om Skonnert "Patriot", info fra "Våre Gamle Skip" side 488, sammendrag:

"Bygget i 1859 ved Rosenkildes verft i Stavanger opprinnelig for Lars Riisdahl m/fl.
Fra 1880 Jacob Jacobsen m.fl., 1893 Enok Jacobsen m.fl., 1903 Jens K. Jensen.
1917 solgt til A/S "Bordeyri" i Haugesund. Fikk innsatt motor. 1940 til Kornelius Mannes, 1942 til Leirviks Sildoljefabrikk.
Nedrigget etter krigen ved Brødrene Anda, Stavanger.
Skipet hadde lengst tid i distriktets flåte - hele 82 år."

Huset i Kaigt. 8 
Huset i Kaigt. 8 er som nevnt bygget i 1893. Så Ella og Ketura har vokst opp her fra de var henholdsvis 14 og 11 år.
Familien Jacobsen er naturlig nok registrert her ved folketellingen i 1900. Da er Ella 21år og Ketura 18 år, i den alder videre valg av livsløp blir aktuelt, herunder yrkesvalg.

Vi vet at lærer Ola O. Berge (1872-1938) var leietaker hos Jacobsen-familien i Kaigt. 8 ved folketellingen i år 1900. 
Han kom til Skudeneshavn som lærer ved folkeskolen i 1898. 
Og Ola O. Berge var mer enn lærer. Han var også organist, og han ble formann i "Skudenes Frisindede Ungdomsforening", og det var han som åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.
Ola O. Berge har nok påvirket de unge Jacobsen-jentene i en viktig periode, og vi vet at Ketura har deltatt både i det lokale kulturlivet  og gjorde et yrkesvalg der hun kunne bli selvstendig: Fotograf.

Dette yrket var Ketura igang med allerede i 1902, og med atelier som arbeidssted holdt hun seg på hjemstedet. For henne kjenner vi bare til en tidlig tur til Hardanger. Ella derimot, har reist ut til Bergen i 1902, og har vært i Amerika i 1907, men hun vender hjem og blir assistent i den yngre søsterens fotovirksomhet.

Kladdebok med dikt av Ketura     Eier: Karl Falnes

Blant ivaretatt materiale etter Ketura er der mye forskjellig: Brev, postkort, herunder også notater, som det diktet vi viser her: 

Dikt av Ketura
"Følg ei med Strømmen
men følg med Tiden
hvis du vil holde deg Ung 
i Striden

Faar Strømmen tage dig
da vil den sluge deg
Gaar tiden fra dig
Da kan man ei Bruge dig"

Diktet er skrevet bakerst på omslaget i en kladdebok.
Her er det også flere forsøk på skjønnskrift der Ketura bl.a. har skrevet sitt eget navn flere ganger.

I dette diktet merkes en klar vilje til å være selvstendig:
"Følg ei med Strømmen"
Det kan sies å være en kort oppsummering av Ketura sine valg fra ung alder. 

Sangforeningen "Vaarblom" 1908 Utsnitt av foto

 "Sangforeningen Vaarblom"
At Ketura har deltatt aktivt i kulturlivet i Skudeneshavn, ser vi av neste bilde, som er et utsnitt av et fotografi av "Sangforeningen Vaarblom" tatt i 1908.
Her er Ketura medlem, og er avbildet nederst til høyre.

Skudeneshavn hadde et rikt kulturliv i begynnelsen på 1900-tallet og utover. Og vi ser her at sangerne har kledd seg moteriktig for anledningen. 
- Hatt og hodeplagg hørte til.

Bildet her er et utsnitt av dobbeltsidig forsatsbilde i "Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 2", utgitt av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik i 2003.

 

 

Ketura som fotograf

Brev til "Herr Fotograf  Ket.Jacobsen" 1934   Eier: Karl Falnes

Ketura var atelierfotograf i Skudeneshavn fra rundt 1902 til 1919.  

Da slutter hun av virksomheten "av forskjellige grunner", som hun selv angir. Suasanne Bonge skriver dette om hvorfor Ketura sluttet som atelierfotograf: Hun... "måtte dessvere slutte med sin virksomhet tidlig fordi hun ikke tålte fotografikjemikalene.", se Kilde.

Neste atelierfotograf i Skudeneshavn var R.P. Thu fra 1926 til 1938, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Men Ketura som "fotograf" har nok levd videre etter 1919.  
Brevet her til "Herr Fotograf Ket. Jacobsen" fra Bennetts Reisebureau A/S i 1934 bekrefter dette, men er også en kuriositet med sin "Herr"-angivelse.
1934 er det året Ketura fotograferte det som ble postkort av passasjerene, som etter Dresdens forlis oppholdt seg i Skudeneshavn, og som ble hentet derfra med båt, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.

Huset  i Halvorsbakken 9    Foto: Hans O. Aanensen  1973

Avslutning - "Fattig farvel"
Etter at foreldrene var døde og fotovirksomheten var over bodde Ella og Ketura i Halvorsbakken 9.  

"Ketura og Ella blir husket for å leve svært fattigslig og spartansk. For å spare oppvarming oppholdt de seg mest på loftet på det rommet der sola ga varme. 
Det hendte at naboer gikk med middagsmat til søstrene." 
(Fra "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", side 69 i Kapitlet "Fattig farvel"). 

Ella døde i 1966 87 år gammel, Ketura i 1967 85 år gammel.

Begge var ugifte og barnløse.
Det kan ha virket inn at disse to søstrene var de eneste som vokste opp av søskenflokken. De kunne hatt tre brødre og en søster til, men Bartoldus f.1873, Ingeborg f.1874, Jacob f. 1885 og nok en Jacob f.1888, de døde alle tidlig etter fødselen. 

Og så fikk søstrene, med Ketura i hovedrollen, selvstendige og aktverdige yrker.
Ved folketellingen i 1910 er Ketura "fotografistinde" og Ella er "Husholder & retouchør".
Da bor de i 1910 sammen med moren i huset i Kaigt. 8,  men nå til leie. Huset ble solgt til Johannes Hellesland i 1903.

I 1920 bor alle fire på "Busegg", Øvre Falnes gnr. 50 bnr. 10, som far Enok kjøpte da han sluttet som skipsfører av "Patriot", og i 1920 er Ketura oppgitt med yrke: " "Fotografstud., for egen reining".

Interiørbilde fra Ella og Ketura sitt hjem      Fotoeier: Olav K Falnes

Vi åpnet dette blogginnlegget med bilde utvendig av Kaigt. 8.

Vi avslutter med et interiørbilde hentet fra artikkelen "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn":

"Hos Ketura og Ella"
"Et pent møblert og musikalsk hjem.
Ella til venstre, Ketura og ukjent jente." 

Vi ser Ketura har en fiolin i fanget.
Og bak står et piano med noteheftet oppslått. 

Og på veggen ser vi et av Keturas flotteste bilder som både ble postkort og finnes i mange hjem i Skudeneshavn. - Lenke til dette bildet: https://photos.app.goo.gl/nyD5EbZz6CDeqki5A

Oppsummeringen må være:
Om det ble et "fattig farvel" til slutt, så har fotografyrket gitt Ketura og Ella et rikt liv.

Og ikke minst har fotografier evig liv.  
De dokumenter lokalsamfunnet, og formidler dets utvikling og folk på moderne vis.
Det er derfor de tidlige fotografene er så viktige. 
 

Skudeneshavn   31. august 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Under Kilde er utgang til album med Ketura-bilder og -visittkortbilder.
 

Kilde:
Jostein Hellesland
Karl Falnes
Olav K Falnes
Merete Sønsterud 

Skudenesbilder
Album med bilder tatt av Ketura Jacobsen
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder tatt av Ketura Jacobsen
Her finner vi 110 bilder tatt i Ketura sitt atelier
https://goo.gl/photos/XkTHPa9kXvzS9vdv7

18.februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

30. november 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/11/farvel-til-passasjerene-fra-ds-dresden.html

30. juli 2025 
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001

1980 
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Ketura Jacobsen
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=193&searchText=%22Ketura%22

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Skonnert "Patriot":
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=491&searchText=%22488%22

Nasjonalbiblioteket
Avisoppslag på "Skonnert Patriot" for årene 1893-1903 - 25 tilslag:
https://www.nb.no/search?q=%22Skonnert%20Patriot%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18930501&toDate=19031231 
 

2. verdenskrig: Engelsk flåtebesøk i juni 1945 gjenopplevd 80 år etterpå i juli 2025 - Steve Beart i Skudeneshavn

Barn ombord i RAF 2559                  29. juni 1945 i Skudeneshavn                 Bildeeier: Steve Beart

Åpningsbildet er sjeldent, det er fra 29. juni 1945 og viser barn i Skudeneshavn ombord i RAF-båt nr 2559.
Stedet er Dampskipskaien, og bildeeier er engelskmannen Steve Beart.

Frederick J Beart f 1922 i 1945 Eier: Steve Beart

Bildet har han etter sin far Frederick John Beart som var mannskap ombord på den engelske båten RAF 2559 da denne var i Skudeneshavn i juni 1945.
Og 80 år senere, nå i juli 2025 har Steve Beart med sin frue Jan vært på besøk i Skudeneshavn, de ville følge i far Frederick sine fotspor da han i fredsdagene etter 2. verdenskrig hadde oppdrag i Norge, herunder Skudeneshavn.
Og med besøket følger det med unike bilder, som åpningsbildet, der ca 30 barn fra Skudenehavn er invitert ombord i RAF 2559 den 29. juni 1945.

Vi vet at det var flere barn tilstede, de som sto på kaien., og ventet på tur til å komme ombord. En av disse var Leiv Otto Dale, f. 1939.
Leiv Otto har fortalt om denne hendelsen i et tidligere blogginnlegg fra 14. mai 2021, det gjelder hans erindringer fra fredsdagene i 1945: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945", se Kilde.

Her nevner Leiv Otto:
"Et engelsk krigsskip lå på gamle kaien og delte ut godterier til ungene."  

Steve og Jan Beart 8.7. 2025     Foto: Jan M Jensen

 

Det viste seg at denne korte setningen var avgjørende nå i juli 2025 da Steve Beart kom til Skudeneshavn, for å gå i farens fotspor 80 år senere. Steve henvendte seg til Turistkontoret på Torget, og der hadde betjeningen lest denne Leiv Otto sin erindring om et engelsk krigsskip i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes." 

 

Så da fikk undertegnede besøk av Steve Beart og hans frue Jan den 8. juli, og jeg fikk innsyn i den historien Steve ville gå opp nå i 2025, basert på farens bilder og noteringer fra juni 1945.  Reiseruten inneholdt Stavanger og Tananger, Skudeneshavn, Bergen og Oslo, alt i farens fotspor og med farens bilder fra disse stedene.

 

 

Vi satt sammen to timer, og Steve syntes det var spesielt at Leiv Otto hadde husket skipsanløpet i 1945, og at det ble utdelt drops. 

Jeg hadde Leiv Otto sitt telefonnummer, ringte ham og orienterte ham kort om hvem som nå var på besøk, og kunne så gi telefonen over til Steve. De snakket sammen en god stund. 
Det var  en spesiell opplevelse for Steve at han kunne snakke med en som hadde møtt faren i 1945 og som kunne bekrefte besøket og den opplevelsen alle barna hadde hatt, slik åpningsbildet viser.

 

Leiv Otto Dale

Leiv Otto Dale var sporty som tok telefonsamtalen på sparket. Han kommenterte etterpå:
"Tenkte på at 15 år senere ble jeg tilsluttet UNEF-styrken, de første 7 nasjoner i FN-tjeneste som ble sendt til fremmede himmelstrøk. Det som var spesielt var at jeg møtte soldater tilsluttet britiske RCA airforce-soldater som hadde kjempet i Narvik. En av dem 42 år gammel. Så tiden går."

Leiv Otto har sett på åpningsbildet med alle barna, og gjenkjent flere.

Og så har han hatt hjelpere her i Skudeneshavn, så nå er de fleste av barna gjenkjent og navngitt. 
Resultatet ligger i dette albumet
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025- Juni 1945", se Kilde.

Her er satt navn på tilsammen 22 barn ... og bare et par av disse med et lite spørsmålstegn bak.
Så her er det mange i Skudeneshavn som kan studere bildet og kanskje finne en av sin egen familie. 
Og hvem vet ... kanskje det kommer melding at flere enn Leiv Otto husker dette marinebesøket. 

RAF 2559 - Om båttypen:
"68ft BRITISH POWER BOAT HIGH SPEED LAUNCH, type "HANTS & DORSET"  

 

RAF  2559  

Dette er hurtiggående redningsbåter i bruk av Royal Air Force. 

De har en maks fart av 28,5 knop og med 8-9 manns besetning. Disse fartøyene ble det bygget 90 av fra 1942 av. 
De fungerte veldig godt, og var de eneste som ble beholdt etter krigen:"The 68ft HSL was very successful, with many serving into the 1950's, the only one type of 10 wartime HSLs to be retained by the RAF in the big sell-off after VJ day.", se Kilde.

RAF 2559 - Oppdraget i Norge og Skudeneshavn
Oppdraget til RAF 2559 har vært en del av den store operasjonen de allierte hadde ved krigens slutt i Norge: "Operasjon Doomsday", se Wikiartikkel under Kilde:
"Operation Doomsday var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945."

Første oppdrag for RAF 2559 var å forestå flyberging hvis det ble aktuelt, derfor kom den hurtiggående redingsbåten først til Stavanger og stasjonerte etterhvert i Tananger.  

Krigsgraver på Falnes kirkegård
Og så er forståelsen at RAF i neste fase undersøkte skjebnen til fly med mannskap som kom bort under krigen. To flygere er gravlagt på kirkegården på Falnes. De omkom så tidlig som 12. april 1940 i kamp med tyske fly som gikk opp fra fra Sola. 
Om dette skrives det i fagboka: "I fremmed jord - Krigsgraver i Rogaland - Krigsgravene på Falnes", side 68 ff, se Kilde:
"Det første flyet som ble skutt ned var fra 149 Squadron og ble ført av Seargent Wheeler. Det falt i havet ved Karlsmedgrunnen vest av Sele. To av mannskapet, Tootle og Wakeling, ble to dager senere funnet død i en gummibåt utenfor Skudenes og ligger gravlagt på Falnes kirkegård." 

Denne saken omtales inngående over 4 sider i boka "I fremmed jord".
Under Kilde er der mer informasjon om denne hendelsen i 1940 og om disse krigsgravene på Falnes.

RAF 2559 forlater Skudeneshavn 1945  Bildeeier: Steve Beart

Avslutning
Vi vet at Steve og Jan Beart besøkte gravene på Falnes mens de var her i juli 2025.
Og at de ville melde til ansvarlige i UK at gravene burde friskes opp.
Steve skriver:  
"I noted that the graves had become abit illegible on our visit. I have mentioned it to the War Graves Commision if it is in their remit to check etc."
 

Tekst på baksiden av bildet der RAF 2559 forlater Skudeneshavn

Steve og Jan Beart oppholdt seg i flere dager i Skudeneshavn, og fikk med seg Skudefestivalen.

De var svært fornøyde med oppholdet i Skudeneshavn, og uttrykte det samme som Frederick J Beart, far til Steve skrev i 1945, bakpå bildet av RAF 2559 som forlater Skudeneshavn:

"LEAVING  SKUDENES HAVN.
SOMEWHAT REGRETFULLY." 

Vi takker for besøket, og ikke minst for de flotte bildene og oppfriskingen av historien fra juni 1945. Det er sjeldent man kan få så god og ny dokumentasjon 80 år etter fredsdagene i 1945.

Skudeneshavn    18. august 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Steve Beart
Leiv Otto Dale
Atle Skarsten

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

Epost fra Steve Beart med info om hans far og om oppdraget i Norge
https://docs.google.com/document/d/1SmkVavOGAb42fFm8ubOvbvmZfpoZ_nTIEJO6SRVfgNg/edit?usp=sharing

Skudenesbilder
Album 
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025 - Juni 1945"
https://photos.app.goo.gl/L5wp7py1By2BRozS9 

RAF Boat 2559
https://www.rafboats.co.uk/gallery/rttl/2559r/ 

Alle båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhd.html 

Spesifikasjoner for båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhdspec.html 

Oversikt over alle RAF Redningsbåter
https://www.rafboats.co.uk/index.html 

Operasjon Doomsday 
Engelsk Wiki-artikkel
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Norsk  Wiki-artikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday 

Krigsgraver på Falnes kirkegård 
2020
Nasjonalbiblioteket
Forfattere: Ettrup, Erik | Leirvåg, Odin | Skarsten, Atle | Sunde, Hjalmar I. | Ødemotland, Tor
"I fremmed jord: krigsgraver i Rogaland",  300 sider
Generelt om krigsgraver i Rogaland
https://www.nb.no/items/91015f5a5506adf5e57efa56f93213c7?page=0

Kapitlet om "Krigsgravene på Falnes" som PDF, 4 sider
https://drive.google.com/file/d/1kAU4EXXDSE_acqVmlT9YEeF-3MNfWYcO/view?usp=sharing 

Falnes kirke
Bilde av de to krigsgraver ( bla litt nedover for å se bildet)
https://www.norske-kirker.net/home/rogaland/falnes-kirke/

Nasjonalbiblioteket
 11. september 1940
Artikkel i Haugesunds Dagblad
"Krigsgrav i Skudenes"
https://www.nb.no/items/6979ce097a8750f75070e2b7deb5b80c?page=3&searchText=%22krigsgrav%22

Samme artikkel i "Snørtelandsamlingen": Lenke

Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"

"Kladde for E. Dinesen  Fotogr. Atelier Skudesnæs."         Eies av Karl Falnes

Innledning

Åpningsbildet her viser en kladdebok der eieren selv har skrevet inn sitt navn og hva boken skulle inneholde:
"Kladde for E Dinesen     Fotogr. Atelier   Skudesnæs"

 
Her får vi konkret dokumentasjon om et fotografisk atelier i Skudeneshavn i regi av E. Dinesen. 
Da vet vi mer om fotohistorien for Skudenes rundt år 1900. 

Det var da etterfølgeren etter den første atelierfotografen i Skudeneshavn, O.C. Hansen, skulle fremstå.

O.C. Hansen sitt hus i Søragadå 39   Foto: Jan M Jensen 3.9. 2015

O.C. Hansen

O.C. Hansen hadde vært virksom atelierfotograf siden 1895, han hadde atelier i et tilbygg på 3x4 meter, mot sør, der han bodde i Søragadå 39, se bildet her.
Men med sin oppfinnelse og produksjon av tåkeluren hadde O.C. Hansen nok å gjøre i denne sin hovedvirksomhet. Og da, rundt år 1900, lå det an til å få inn en ny fotograf som kunne overta.

Og det er her den 25-årige danske fotograf Emil Dinesen dukker opp. Vi vet at han var i Skudeneshavn på denne tiden, og han har spilt en viktig rolle. Det kunne denne bevarte kladdeboka kastet lys over. - Boka er del av ivaretatt materiell etter Ketura Jacobsen og eies av Karl Falnes.

Men dessverre er det bare omslaget som er bevart. Kanskje er det eieren selv som har revet ut og tatt med seg noteringene i boka.

"Dinesen"   hos Susanne Bonge side 99

Emil Dinesen (1875-1915)
Allikevel vet vi mye om Emil Dinesen og at han var i Skudeneshavn som fotograf helt i begynnelsen på 1900-tallet. Susanne Bonge, se Kilde, har tatt ham inn i sin bok "Eldre norske fotografer" fra 1980, og oppgir ham bare med etternavn:
"DINESEN - Skudesnes (ca 1900-1905):
Dansk fotograf, som fotograferte i Skudesnes en kort tid."

Hans fulle navn er Emil Christian Laurentius Dinesen, født i 1875 i Odense.
Faren Lars Dinesen er etablert fotograf i Odense, med tilhold i Overgade 11, se Kilde.

Overgade 11 i Odense   Eier: Odense Bys Museum

Emil har en eldre bror som rimeligvis ligger foran ham til å overta etter faren. Så Emil Dinesen blir et eksempel på en fotograf som i ung alder får fagopplæring hjemme, men som så reiser rundt i verden for å finne et levebrød som fotograf.

Først drar han til København og er registrert der 1.mai 1897 som fotograf. Han oppgir å ha vært i Halmstad i Sverige 1.nov 1897 og 1.mai 1898, men der er det ingen spor etter ham i fotografoversiktene.
I november 1898 er han registrert i København igjen som fotograf. I København er han også registrert 1. mai og 1. november 1900, da er yrket "retouchør."
 

Men konkurransen innen fotografyrket på denne tiden er stor, og tydeligvis velger han å søke jobbmuligheter lenger hjemmefra, for snart finner vi ham i Norge og i Skudeneshavn.

Dinesen i Skudeneshavn 1900 og 1902

Fra København havner Dinesen i Skudeneshavn, angitt i 1900 og sikkert i 1902.
Lisabet Risa skriver om Dinesen: "Han skal ha vore fotograf i Skudenes ei kort tid før han flytte til Stavanger", se Kilde, side 22.
Ja, mellom disse oppholdene i Skudeneshavn har han også forsøkt seg i Stavanger, der han i 1901 åpnet fotovirksomhet, en Bromidanstalt, sammen med O. Henrichsen (Kilde: Adressebok for Stavanger september 1901). 

Dinesen i Stavanger i 1901

Bonge oppgir ikke Dinesen i Stavanger.

Dinesen i  "Stavanger Adressebog" utgitt sept 1901

Men vi vet at han er oppført i "Stavanger Adressebog 1901-1902", der redaksjonen sluttet i september 1901. Her er Dinesen "etteranmeldt" som:
"Dinesen, E, fotograf (i firma Stavanger Bromidforstørrelses-Anstalt & Reklamebureau), Kongsgd 36".

Under oppholdet i Stavanger må Dinesen ha konkludert at det der ikke var noen fremtid for ham, for i februar 1902 reiser han tilbake til Skudeneshavn. 

Dinesen i Skudeneshavn fra februar 1902 til 22. september 1902
Til Skudeneshavn kom Dinesen igjen i februar 1902 og reiste igjen den 22. september 1902.
Ved avreise oppgir han da at han skal til Tyskland. - Dette vet vi fra det offentlige register over inn- og utfyttinger i kommunene. 
Kilde: "SAST, Skudenes Lensmannskontor Gw L0002: Fortegnelse over inn og utflyttede i Skudeneshavn" side 16, L.nr 21.

 

Tydeligvis har Dinesen konkludert at markedet i Skudeneshavn var for lite for ham. 
Han hadde større ambisjoner, og han kunne faget. Han var også allerede gift med Anna Adele f. Flaake, som var tysk. Så det er forståelig at Dinesen oppgir Tyskland som destinasjon da han forlater Skudeneshavn i september 1902.  

Vi vet at Dinesen skulle til Frankfurt, for underveis sender han postkort til Ketura Jacobsen med hilsener og informasjon.

 

Dinesen sine postkort fra Køln 1902

Fra Køln hilser Dinesen tilbake til Ketura med to postkort.
 Begge postkortene har denne adressen:
"Frk Ketura Jakobsen, Skudenæshavn, Norvegen".

Postkortet "Gruss aus Køln" viser Hotel Weidenhof, og i 1902 skal teksten skrives på bildesiden.
Dinesen skriver (med svak blyant):
"Er heldigt ankommet og skal være her til i slutten af den kommende Uge, skal da til Frankfurt.
Breve bedes De sende her til meg: Samson & Co. Mere senere.
Venlig hilsen E Dinesen."

Postkort sendt av E. Dinesen  1902   Eier: Karl Falnes

 Øverst er også en hilsen.

Der står: "Hjertlig Hilsen A. Dinesen"
Dette er Anna Adele, kona til Emil Dinesen. Hun var tysk, og datter av fotograf Fritz Flaake i Solingen.  

 

 

I postkort nr 2 fra Køln skriver Dinesen: 

"En venlig hilsen herfra, reiser inat til Frankfurt a/Main, har det godt, haabe De har det samme. 
Venlig hilsen til alle.   E. Dinesen"

 

Oppe til høyre på dette postkortet er det også en påskrift, teksten er "opp ned", og ikke lett lesbar. Men det ser ut til å stå: 
"Venlig hilsen Alfred Beiningen, Carl Alveberg".

Etter navnene kan dette være Skudenesfolk som var i Køln i 1902, og som Dinesen traff på der. Også disse ville hilse til Ketura.

 

Emil Dinesen sin videre ferd
Dinesen tok ikke jobben i den store fotokjeden Samson & Co sin virksomhet i Frankfurt.
Kanskje frihetsgradene i en kjede ikke passet for ham. 
I 1903/1904 har han fotoatelier i Rostock: "Atelier Modern", Kilde: Thomas Werner, Rostock.

Så blir han "forsikrings-inspektør" i det store tyske forsikringsselskapet "Victoria zu Berlin" før han reiste tilbake til København høsten 1904, der han samarbeider i et fotoatelier, også her kalt "Atelier Modern".
Men så i 1907 utvandrer Dinesen med fru Adele og datteren Ellen på 1 år til Argentina, der er familien i 4 år, til det returneres til København våren 1912. 
Det neste vi hører fra Emil Dinesen er at han er blitt filmfotograf.  Filmen "Det hemmelighedsfulde X" fra 1914 er en spionfilm, se Kilde.

I en artikkel om "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" av Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen, se Kilde, er der omtale av Emil Dinesen sin fotografjobb i denne filmen, side 64:
"I en omtale av filmen, "Den hemmelighetsfulde X", står det at Dinesen skapte visuelle effekter som var forut for sin tid. Han var flink med lyset. Ketura er kjent for lyset i mange av bildene."

 

Emil Dinesen døde i København 39 år gammel, den 12. mars 1915 av nyresvikt, som var en dødelig sykdom på denne tiden.

  

Avslutning 

Emil Dinesen er et eksempel på en fotograf, helt i begynnelsen på 1900-tallet, på jakt etter et godt sted å utøve sitt yrke. Men konkurransen var hard, og Dinesen forsøkte seg både i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland, ja til og med fire år i Argentina. 

Og så ble filmfotograf hans siste arbeid, og det var i denne nye bransjen han kanskje ville fått sin storhetstid, der hans faglige kompetanse hadde fått utfolde seg. 
Slik gikk det ikke på grunn av sykdom og tidlig død.

I Skudeneshavn må Emil Dinesen trekkes fram. 
Det er han, rimeligvis etter avtale med O.C. Hansen, som:
- Har prøvd seg som atelierfotograf, ref åpningsbildet med hans kladdebok.

- Har vurdert Skudeneshavn som for liten for hans ambisjoner og virke som fotograf.

- Har testet mulighetene i Stavanger, men kommet til at konkurransen der var for stor, markedet var dekket.

-  Har vært tilbake til Skudeneshavn og der vurdert kandidatene til å overta etter O.C. Hansen.

Dinesen har pekt på Ketura Jacobsen og gitt henne faglig opplæring og kontakter.

Og da rakk ikke O.C. Hansen sin eldste datter Hanna opp. Hun brøt av sin fotovirksomhet og reiste på lærerskole.

En annen kandidat, A. Brundtland var for sen på banen i Skudeneshavn. I 1903/1904 var Ketura  allerede utvalgt og var faglig dyktig.
Brundtland reiste hjem til Bergen, utdannet seg videre, og ble en av de største fotografene i Bergen.

 

Ketura Jacobsen ble den store atelierfotografen i Skudeneshavn, takket være Emil Dinesen.
Da er det greit å ha spor etter ham her i Skudeneshavn, hans kladdebok og postkort. 

 

 

Skudeneshavn    31. juli  2025

Jan Marton Jensen

PS:
29. februar 2024
Blogginnlegg om Hanna Hansen

"Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html 

 

10. april 2025
Blogginnlegg om A. Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

18. februar 2023
Blogginnlegg om Ketura Jacobsen som portrettfotograf
"Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

 

Kilde:
Merete Sønsterud
Karl Falnes

Camilla Schjerning, Odense 

Thomas Werner, Rostock

1980

Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" -  Om Dinesen side 101:
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=103&searchText=dinesen

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

Dansk fotohistorie 

Om Lars Dinesen  - faren til Emil Dinesen
https://www.fotohistorie.com/dinesen-lars-odense-mm.html

Om Samson & Co

Dinesen var på vei til Frankfurt, fotoatelier Samson & Co
Her er lenke til noen visittkortbilder tatt av Samson & Co i andre tyske byer:
https://cabinetcardgallery.com/category/photographer-samson-company/

 

1914
Film
"Det hemmelighetsfulde X" 
https://www.youtube.com/watch?v=M9iI6O7TFhI