Krigsminner 2. verdenskrig - Radarsystem på Dyrland og Sandhåland

 

Radar på  Dyrland fra 2. verdenskrig       Kilde: Tor Ødemotland

"Krigsminner" av Johannes Johannessen 

Innledning
Det er nylig utgitt et lokalt hefte som tar for seg minner fra 2. verdenskrig:
"Krigsminner" - "Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

Forfatter er Johannes Johannessen (1930-2015). 
Med utgangspunkt i familiens landhandel på Sandhåland har han fått med seg det meste som skjedde i nærområdet. Både på Sandhåland, Hemnes og Dyrland var det omfattende tysk aktivitet i de fem år lange okkupasjonsårene.

Om de tyske installasjonene her skriver Johannes side 19:
"På Dyrland ble det satt opp store lytteapparater. 
Der også satte tyskerne opp mange brakker, og de som bodde der måtte forlate husene sine. Der var to svære "Parabolantenner" som registrerte fiendlige fly. Da gikk flyalarmen ganske ofte. 

Ovenfor farfar (på Sandhåland) satte de opp et høyt tårn, det var også noe i forbindelse med dette på Dyrland. 
Der oppe var det bare en brakke, ikke så mange soldater heller. 

På disse stedene var det flyvåpenets soldater, de hadde som her blå unifomer."

Tyske radaranlegg på Dyrland og på Sandhåland
Det Johannes her beskriver er tyske avanserte radaranlegg på begge steder. Installasjonene samarbeidet og var helt sentrale i luftvernet over Sør-Karmøy. 

Dyrland og Sandhåland 
Kart som viser rester av anlegg  
Kilde: Kystfort.com

Det er mye informasjon om disse anleggene, takket være entusiaster som samler informasjon, går opp stedene i marken, diskuterer og publiserer sine observasjoner på Kystfort.com, se Kilde.

Her er vist kart over Dyrland og Sandhåland, der stedene er tegnet inn der man kan finne rester av anleggene.
Oppe til høyre på Dyrland ved Varden er vist "WR-sokkel". Dette er sokkelen etter ett av to slike anlegg som var på Dyrland.

Og helt nede på kartet er tegnet inn en runding som pilen peker på, her har det stått et "Freya"-anlegg på Tiphaugen på Sandhåland.

Detaljer om Radaranleggene på Dyrland og Sandhåland
Den offisielle beskrivelsen av anleggene er i tabellen under her, se Kilde "Tyske radarinstallasjoner i "KVUA Stavanger".

Vi ser at det har vært to radaranlegg i Nord-Rogaland, nr 981 på "Ferkingstad, Hof Dyrland" og nr 711 på "Syre, Skudenes":  

To tyske radarinstallasjoner i Nord-Rogaland: ID 981 på Dyrland/Sandhåland og ID 711 på Syre

               
Det mest avanserte anlegget, kalt "Frauenschuh", har bestått av to "Würtsburg Riese" på Dyrland og en "Freya", som vi nå vet sto på Sandhåland. Frauenschuh har vært hovedanlegget for beskyttelse mot flyangrep på tyske installasjoner på Karmøy. 

Om Würtsburg Riese-radarene
Wiki angir:
"Funkmessortungsgerät 214 «Würzburg-Riese» var en tysk luftvarslings- og ildledingsradar for luftvern, bygget like før og satt i tjeneste under andre verdenskrig."

Würtzburg Radar FuMG 65 i Frankrike   Kilde: Wiki

"Würtsburg Riese" forkortes WR, og "Funkmessortungsgerät" forkortes FuMG.
Her er vist et komplett WR-anlegg, med radar og kontrollrom oppe på sokkelen. - Bildet er fra et ivaretatt anlegg i Frankrike.

Dette var en avansert radartype som var utviklet like før starten av 2. verdenskrig, og som tyskerne utplasserte i økende omfang i Norge og andre okkuperte land for å beskytte seg mot angripende fly.
Til dette formålet var radarene svært effektive, og bekymringene i England vokste da etterhvert flere og flere engelske fly ble skutt ned på tokt over kontinentet. 

Det måtte være noe spesielt med de tyske radarene. Og dette ble i begynnelsen av 1942 en oppgave for britiske spesialstyrker å finne ut av:

"Operation Biting" februar 1942
I februar 1942 utførte engelske kommandosoldater "Operation Biting", se Kilde.
Fallskjermsoldater tok over et Würtzburg- anlegg i Nord-Frankrike, og demonterte viktige deler og fikk tatt disse med seg til England for å utforske hvordan anleggene virket, da kunne man gjøre mottiltak med såkalt "jamming".
Wiki:
" In February 1942, a Würzburg-A system at Bruneval on the coast of France was captured by British paratroopers in Operation Biting. Several key components were returned to the UK, which allowed the operational parameters of the system to be accurately determined. This led to the modification of existing transmitter systems to produce the "Carpet" system that broadcast noise on the frequencies used by particular Würzburg systems."

To Würtzburg Riese-anlegg på Dyrland   Kilde: Kystfort.com

Anlegget på Dyrland
Entusiastene i Kystfort.com har tegnet inn på kart over Dyrland plasseringen av de to WR-anleggene: WR1 og WR2.
Det er sokkelen på WR1 som fortsatt finnes, mens spor etter WR2 er helt fjernet.

Alt ialt er det anslått at tyskerne bygget og plasserte ut ca 1500 WR-anlegg. To av disse ble altså satt opp på Dyrland. 

Det regnes med disse ble satt opp ca 1943.

Jamming
Etter "Operation Biting" utviklet britene jamme-teknikk for å motvirke effekten av radarene. Og helt mot slutten av krigen ble jammingen mer avansert, såkalt:"Angle deception jamming", se Kilde. 

Anlegget på Sandhåland
Som nevnt lå det en såkalt "Freya"-radar på Tiphaugen på Sandhåland. 
Det foreligger en original tegning gjort av en tysker påsken 1945 av dette anlegget, og da får vi dette bildet:

"Freya" radar på Tiphaugen på Sandhåland  Tysk tegning påsken 1945      Kilde: Kystfort.com

Lokale folk kjenner seg igjen i landskapet, og det er her Johannes angir:
"Ovenfor farfar satte de opp et høyt tårn, det var også noe i forbindelse med dette på Dyrland. 
Der oppe var det bare en brakke, ikke så mange soldater heller." 

FuMG 401 "Freya LZ" = Lufttransport Zerlegbar        
Kilde: Wiki

 

I KVUA'en ovenfor er angitt at Freya-anlegget var av typen 401 LZ. LZ betyr "Lufttransport Zerlegbar", dvs at radaren var demonterbar, og kunne fraktes luftveien. 

Dette var en 12 meter høy gittermast, og Freya-radaren hadde ekstra lang rekkevidde men var mindre presis enn WR-ene:

Wiki:
"Freya-radarer var ment som deteksjonsradarer for å detektere fly på lang avstand. Maksimal rekkevidde var ca. 160 kilometer. Radaren var ment å samarbeide med en større radar, FuMo 214 «Würzburg-Riese», som var tyskernes primære målfølgende radar."

Freya-radaren ble også kalt "tidlig varsel radar", og har navnet sitt etter den norrøne gudinne Frøya.
 

Flyfoto over Haga, Sandhåland og Dyrland
I terrenget på Tiphaugen er det spor der radaren sto.
Og den 12 meter lange jernmasta vises liggende på bakken på et Widerøe flyfoto fra 1960.
På bildet ser man masta veltet litt til høyre for midten, i øvre kant av bildet. 
(Under Kilde ligger samme bilde, der kan man forstørre og få detaljene tydeligere fram.)

Man ser også at der er fri sikt mellom Tiphaugen og WR-anleggene på Dyrland, avstanden er rundt 1,5 km. - Maksimal avstand mellom en Freya og et Würtzburg Riese-anlegg angis å være 2 km.

Widerøe flyfoto 1960 over Haga, Sandhåland og Dyrland    Utsnitt

Avslutning
Til venstre i øvre billedkant på flyfotoet ser vi også familien Johannessen sin landhandel på Karmøy.
Herfra har Johannes hatt fri sikt til anleggene både på Dyrland og på Tiphaugen. 
Og han observerte: "På disse stedene var det flyvåpenets soldater, de hadde blå unifomer."

I fem lange okkupasjonsår, i en alder mellom 10 og 15 år, har Johannes Johannessen fulgt med i det meste som rørte seg i nærmiljøet i disse årene. 
Det prisverdige er at han senere har skrevet ned sine observasjoner og opplevelser.
Dermed har vi fått en rekke nærbilder av hva som skjedde i et lokalmiljø under okkupasjon på Sør-Vest-Karmøy i disse årene fra 1940 til 1945.
Han har kalt sine noteringer "Krigsminner", som nylig er utgitt av Skudenes Historielag.

I dette blogginnlegget har vi sett ganske detaljert inn i ett av temaene Johannes skriver om: Radaranlegg.
Men hans bok inneholder mye, mye mer, og den som vil sette seg inn i lokal okkupasjonshistorie tar en tur til bokhandelen.

Skudeneshavn   31. desember 2025

Jan Marton Jensen 

PS:
Det er "Arquebus" som er det krigshistoriske museum for vårt område.
https://haugalandmuseet.no/museum/arquebus-krigshistorisk-museum/

Der opplyses det at man har delene til et Würtzburg Riese-anlegg.
Men det er foreløpig ikke montert.

Kilde:
Tyske radaranlegg i "KVUA Stavanger":
http://www.atlantikwall.info/radar/norwegen/rn_.htm#Stavanger

Würtzburg Riese norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/FuMo_214_%C2%ABW%C3%BCrzburg-Riese%C2%BB

Würtzburg radar engelsk
https://en.wikipedia.org/wiki/W%C3%BCrzburg_radar

Freya norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/Freya_(radar)

Freya engelsk
https://en.wikipedia.org/wiki/Freya_radar 

Operation Biting 
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Biting 

Jamming
https://en.wikipedia.org/wiki/Angle_deception_jamming 

2025
Johannes Johannessen
"Krigsminner" 
"Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Krigsminner%20:%20krig%20og%20okkupasjon%201940%20-%201945%20p%C3%A5%20Sandh%C3%A5land,%20Hemnes%20og%20Dyrland%22 

1960
Widerøe 
Flyfoto av Haga - Sandhåland - Dyrland
Midt på bildet: Freya på Sandhåland veltet 
Bildet som PDF, så det enkelt kan forstørres:
https://drive.google.com/file/d/1iwA4Sr765o0f81Y_vXrFJtyGwXQY6viy/view?usp=sharing

Deutsches Atlantikwall-Archiv
Funkmeß(ortungs)stellungen in Norwegen
Oversikt over alle Radar-installasjoner i Norge
Anlegget på Dyrland kalles "Frauenschuh" og ligger under KVUA Stavanger
http://www.deutschesatlantikwallarchiv.de/radar/norwegen/rn_.htm

Kystfort.com
 Diverse oppslag
"Stellung Frauenschuh" (Dyrland, Karmøy)
https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=40&t=443&p=74540#p74540

https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?t=2261&hilit=sandh%C3%A5land&start=120

Spor dei sette: Tobias Sørensen - Skuespiller fra Skudeneshavn

Visittkortbilde av Tobias Sørensen   i "Reisen til Kina"   
Ant.J. Karlsens Kunstforlag Bergen

Hgsd Dagblad 29. august 1921

Innledning
Åpningsbildet er av Tobias Sørensen (1856 -1921), skuespiller fra Søragadå i Skudeneshavn. Her har han på et visittkortbilde skrevet: "Gledelig Jul, Helge, hilsen Tobias", der han i Bergen er avbildet som skuespiller i teaterstykket "Reisen til Kina". 

Hvem var Tobias Sørensen?
Vi tar kortversjonen, oppslaget i Haugesunds Dagblad den 29. august 1921 ved hans død:

"Dødsfald."
"Skuespiller Tobias Sørensen avgik lørdag ved døden i sit hjem i Skudeneshavn efter nogen tids sykelighet.
Avdøde er født i Skudenes i 1858 (skal være 1856). Han debuterte i Bergen som Sannæs i "En fallit" i 85 og har siden gjennom alle aar været ansat ved Den nationale scene, hvor han har spillet i et utal av roller, særlig i Holberg-stykker.
Tobias Sørensen var meget populær i Bergen, hvor han vil bli savnet av et stort publikum."

Javel, han vil bli savnet  ... i Bergen.
Men hva med Skudeneshavn, hans fødeby?

Dette blogginnlegget vil vise at han fortjener lokal oppmerksomhet.
Ikke bare ved å ha blitt en landskjent skuespiller, men også ved å ha etterlatt seg et testamente som bokstavelig talt har sikret området der Skudeneshavn nå har en permanent scene, Paviljongen.

"Skilling-Magazin" nr 7 1870"     Andreas Sørensen sin smie

Dette kommer vi tilbake til, men først må vi finne ut mer av: 

Tobias Sørensen sin livshistorie
Om dette vet vi mye, vi vet at Tobias kommer fra Søragadå 64, som faren Andreas Sørensen, opprinnelig fra Mandal, kjøpte i 1865, og som smed satte han opp smie der, se bildet i "Skilling-Magazin" fra 1870.

Smie-bygningen finnes ikke lenger, som man ser av Google Maps-bildet av Søragadå 64 under Kilde.

Her vokste Tobias opp, han er eldste sønn, og skulle vel egentlig gått i farens fotspor og blitt smed.
 

Tobias Sørensen  Foto: Carl Kørner, Stavanger

Tobias Sørensen i Stavanger 

Men Tobias valgte annerledes, han reiste til Stavanger og jobbet der 10 år i en manufakturforretning. 

Han må ha hatt en dragning mot scenen, for i Stavanger tok han etter hvert flere mindre roller på teateret der. 

 

Til høyre her er et visittkortbilde tatt i Stavanger av fotograf Carl Kørner. På baksiden har Tobias skrevet: 
"Fru Sperati med venlig Hilsen fra Tobias Sørensen 12/11 83."

Salmine Octavia Svendsen g. Sperati (1847-1918) var en skuespiller-kollega av Tobias Sørensen.

I Stavanger satte man opp Peer Gynt , og her spilte Tobias "Mor Aase" så overbevisende at han fikk tilbud om å prøvespille på Den Nationale Scene i Bergen.

Tobias Sørensen i Bergen 

Slik kom Tobias til Bergen, og der debuterte han som Sannæs i "En fallit" av Bjørnstjerne Bjørnson.
Dette teaterstykke utga Bjørnson i 1875, og det ...  "er regnet som det første gjennomført realistiske dramaet i nordisk litteratur. En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess og banet veien for Henrik Ibsens samtidsdramatikk i Tyskland." (Kilde: SNL-Store Norske Leksikon).

Anmelder GAD i Bergens Tidende skriver i 1885 om debuten:
"I Sannæs' Rolle debuterede Hr Tobias Sørensen, og det maa vel siges, Debuten var usædvanlig vellykket. Enhver av hans Scener tok Publikum med Storm."
Bergensposten følger opp:
"Det nye lovende Skuespilleremne vandt Publikums udelte Interesse, og Debutanten vil forhaabenlig efter denne smukke Prøve blive definitivt knyttet til Bergens Scene."

 

Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider" 

Og slik gikk det, Tobias Sørensen fikk ansettelse og ble ved Den Nationale Scene i 35 år:
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv." 
 

Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider"   Utsnitt

Dette er innledningen på en "slektsforsker-artikkel" som uten tvil har den fyldigste dokumentasjonen av Tobias Sørensen og hans liv. Det er snakk om det som kalles "Willys slektssider", se lenke under Kilde. - Anbefaler å slå opp her og få alle detaljer om Tobias Sørensen og hans liv.
Willy skriver bl.a.
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv. Han var født i Skudeneshavn og jobbet et tiår i manufakturforretning (Søyland) i Stavanger, før han tok talentet sitt på alvor og søkte fast ansettelse ved Bergens store teater. Da hadde Tobias allerede gjort noen roller i Stavanger, inkludert som Mor Åse i Peer Gynt... Tobias har selv sagt om sin Mor Åse: "Det er min kjæreste rolle, fordi jeg den gang ikke visste hvad jeg gjorde".

Og så skriver Willy om noen av de lokale reaksjonene da en gutt fra Søragadå valgte et livsyrke som skuespiller, på de skrå bredder:
"Det sies at det ble stor oppstandelse i fødebyen da det ble kjent at han ville til teateret - dengang ble teateret av mange sidestilt med å selge sjelen sin til djevelen. Det ble bedt for den bortkomne sønn i Falnes kirke og i bedehuset."

 

Det er mye mer stoff, og dokumentasjon, om Tobias Sørensen på "Willys slektssider", anbefaler å slå opp der. 
Spesielt fyldig er den lange artikkelen kalt "Profil", se Kilde.

Tobias Sørensen tilbake i Skudeneshavn - Nytt legat

I en alder av 65 år fikk Tobias Sørensen problemer med helsen og reiste hjem til Skudeneshavn der han døde av hjertefeil i 1921. 

 

Til begravelsen på Falnes kirkegård kom det mye folk: "Deltagelsen var særdeles stor." 
Minneord og krans ble nedlagt fra "Den Nationale Scene" i Bergen .... "for Tobias Sørensens arbeide for bergensk scenekunst."  

Likeså var det krans og blomster fra Norsk Skuespillerforbund, og fra teatrene i Oslo, Trondheim og Stavanger. 
Videre: "Likesom der var sendt skjønne blomster fra en hel rekke av fremstaaende personer inden den norske teaterverden."  (Utdrag fra Rogalands avis 21.9. 1921, se Kilde.)   

På Falnes kirkegård reiste kolleger av Tobias et gravminne: "Den brukne søyle", se Kilde.
 

Rogalands Avis   30. januar 1956

Nytt legat

Barnløs og ugift hadde Tobias Sørensen i 1920 skrevet testamente: Det skulle opprettes et legat der hans midler skulle benyttes til "forskjønnelse av byen, de parkanlegg og bygninger som kan virke forskjønnende for byen".

 

Legatet ble opprettet i 1920.

Men så sent som i 1956 får vi vite at saken var glemt:
Det styret på 3 medlemmer som var forutsatt i legatet var aldri blitt utnevnt.
Nå i 1956 skulle man omsider utnevne dette styre. 

  

Rogalands Avis    11. mai 1962

 

Så går det nye 6 år før noe skjer, og vi er kommet til mai 1962.

Da refereres det i Rogalands Avis fra et bystyremøte i Skudeneshavn:

"Utenom sakslisten nevnte ordfører O. M. Wikre på siste bystyremøte skuespiller Tobias Sørensens legat på kr 12. 807,20 som bl.a. skulle nyttes til forskjønnelse av parken og andre områder i byen.
Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn.
Pengene til denne utsmykningen skal tas av legatet.

 

- Til slutt reiste bystyret seg i takk til avdøde for legatet." 

 

 

  

Postkort "Parti fra Skutenes"
Utgiver Tora Jakobsen   Eier Mie Helgesen

Der Nessaløa var 

Da må vi ta fram postkortet "Parti fra Skutenes" utgitt av Tora Jakobsen, postkortet eies av Mie Helgesen.

Vi er sentralt i Skudeneshavn ca 1915, med Torget 1 til venstre og deler av Gilje-løa til høyre.

 

Vi ser Nessaløa midt på bildet, bak telegrafstolpen. 
Det er her det er blitt en ledig plass da Nessaløa ble revet, og der det i 1962 ble vedtatt:
"Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn." 

 

Avslutning 

Dronebilde 2020    Foto: Audun Mjølhus   Utsnitt

Her er et dronebilde fra 2020.
Slik ser dette området ut i dag.
Paviljongen er kommet, og da måtte bysten av O. M. Wikre flyttes fra baksiden, til der den står idag.

 

Men hva med skuespiller Tobias Sørensen?
- Han som har bidratt konkret til at ... "planen etter Nessaløa skal bli det fineste anlegg i Skudeneshavn".
- Han som bystyret i 1962 ...  "reiste seg i takk til avdøde for legatet".

 
Skulle ikke nettopp han minnes her med en fin plakett?
Skuespilleren som både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen roste for hans formidling.

Gode krefter i Skudeneshavn bør ta ballen og bidra til at scenekunstner Tobias Sørensen hedres nettopp der Skudeneshavn nå har sin flotte scene. 

  

 

Skudeneshavn   18. desember 2025

Jan Marton Jensen

 

PS: 
Kr 13.000 i 1921 tilsvarer kr 350.000 idag (ifølge SSB sin priskalkulator)

 

Kilde:
Digitalt Museum
Søkeord: Tobias Sørensen, skuespiller = 17 treff:
https://digitaltmuseum.no/search?topic=skuespillere&q=Tobias+S%C3%B8rensen 

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 67- 68
Matrikkel 87 - Søragadå 64

Søragadå 64 på Google Maps: Lenke

Slektsforum Karmøy
Bygdebøker
Skudeneshavn nr 298 

Nasjonalbiblioteket
Skilling-Magazin  nr 7 1870, side 105
https://www.nb.no/items/d9042e071900cd1979ec81bc2ec529d0?page=111&searchText=%22skilling%20magazin%22

Om Skuespiller Tobias Sørensen på Willys slektssider
https://willyslekt.no/artikkel/artikkel.html#A000024

Profil - LANG artikkel på Willys slektsider
https://willyslekt.no/tavle/profil1.html#M4172

Willys slektsider
https://willyslekt.no/index.html

 

https://lokalhistoriewiki.no/Octavia_Sperati 

 

5. september 1921 

Haugesunds Dagblad
Tobias Sørensen sin begravelse 
https://drive.google.com/file/d/1XV9xTDohU5LxxNgBxqZpmQeUauNtkCR9/view?usp=sharing

 

Gravminne reist av kolleger på Falnes kirkegård
"Den brukne søyle" 
https://photos.app.goo.gl/WVrYubxDPkU9vgaX8

"Molobyggere Skudenes 1921" - Strid om havneutbygging mellom Syre og Skudeneshavn

"Molobyggere"     "Skudenes 2/2 1921"          Ukjent fotograf

Innledning

Åpningsbildet viser åtte godt voksne mannfolk fotografert i februar 1921, og noen har skrevet tekst på bildet, hva det viser: "Molobyggere".

Man kunne tenke at dette var noen av de reelle molobyggerne, men neppe når man legger merke til de fornemme hodeplaggene, og sigarføringen.

Så hvem er dette for karer?
Bildet er oversendt av Gary Isaksen/Turid Haaland, og de har gjenkjent noen av sine forfedre. Gary Isaksen melder:
"Nr. 2 fra venstre er Peder Elias Pedersen,  deretter Torkel Vinje (bakerst med capsen). Han var lensmann. Nr. 4 fra venstre tror vi er Oskar Kjeldsen. Helt til høyre er Tollef Høines (med cigar) (min Oldefar og Turid sin Morfar).
De andre vet vi dessverre ikke navnene på."

Da har vi fått navngitt fire av de åtte, og skjønner at dette ikke er fysiske molobyggere, men sentrale personer i lokalsamfunnet i Skudeneshavn i 1921, og at de må være engasjert i å få til molobygging her i begynnelsen på 1920-tallet.
Vi har nettopp hatt et blogginnlegg om havneutbyggingen i Skudeneshavn, og spesielt den store molobyggingen som ble fullført i 1938, og der man haddde storstilt feiring og taler, referert i Hgsd Avis den 20. juli 1938.
Med litt detektivarbeid her dukker talen til Tollef Høines opp:

Fiskeridirektør Asserson (1882-1937) Kilde:Wiki

"Los Tollef Høines minnet om de avdøde medlemmer av "Havnebyggerne" fra 1921, fiskeridirektør Asserson, samt medlem av havnestyret P. M. Midbøe og daværende ordfører Oscar Kjeldsen".

"Havnebyggerne fra 1921" må være de samme som "Molobyggere 1921"
Så av Tollef Høines får vi bekreftelse på to nye navn, og det viser seg at begge disse finnes på åpningsbildet: "Fiskeridirektør Asserson" og "medlem av havnestyret P. M. Midbøe". - Og begge gjenkjenner vi fra bilder av disse to som finnes tilgjengelige. 

Vi kan konkludere at her har vi en prosjektgruppe for havne-/moloutbygging i Skudeneshavn der man hadde fått landets fiskeridirektør med på laget: Sigurd K. Asserson (1882-1937), han var fiskeridirektør fra 1913 til 1937.

Så langt vet vi da at følgenede personer er på åpningsbildet, fra venstre:
1) NN
2) Peder Elias Pedersen  (1867-1941)
3) Torkell Vinje  (1879-1955)
4) Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
5) Sigurd K. Asserson  (1882-1937)
6) NN
7) Peder M. Midbøe (1869-1938)
8) Tollef Høines (1878-1944)

Strid om molobygging på Syre eller i Skudeneshavn på 1920-tallet
Hvem sto for tur? 
Og hvem var viktigst? 

Stavanger Aftenblad  11. mars 1922

Det viser seg at vi med åpningsbildet er kommet opp i en offentlig krangel om hvem som nå sto for tur til å få molo og havneutbygging: 
Syre eller Skudeneshavn. 

Det ble en rekke avisinnlegg om valget, bygd sto mot by, og det utrolige er at fiskeridirektør Asserson, for Skudeneshavn, sto mot havnedirektør Leegaard, som var for Syre.

Med strid mellom embetsmenn med så høye stillinger var saken løftet til nasjonalt nivå i Norge, og ble omtalt i mange aviser. Det endte med at det var Stortinget som måtte konkludere. Og da kom Næringskomiteen i Stortinget på befaring til Syre og Skudeneshavn i mars 1922.

Stortinget konkluderte med å prioritere bevilgninger til "Syrevaag", og arbeidet der startet opp i 1923, med et litt redusert prosjekt i forhold til opprinnelige planer.  

Striden i avisene om valg av sted 
Det hele begynte med dette oppslaget i "Stavangeren" 9. mars 1921. 
Overskriftene er:

Stavangeren 9. mars 1921  Utsnitt 

 

"Havnen i Aakra færdig i høst."
"Anlæg av havn i Syrevaag og Skudenes staar derpaa for børt."
"Overingeniør Leegard anbefaler Syrevaag."

På Karmøy hadde man etterhvert i regi av Havnevesenet fått molo og havneutbygging for de fleste aktuelle stedene, som Skudeneshavn indre havn, Sandve, Åkra, Ferkingstad og Hemnes. Og etter "kø-ordningen" sto tydeligvis "Syrevaag" for tur.
Situasjonen for Skudeneshavn var at den tidlige utbyggingen her bare ga gode forhold i den indre havn, og kapasiteten der var for liten, gitt det store antallet fiskefartøyer som søkte opphold i Skudeneshavn. Der var det også alle slags fasiliteter, man kunne proviantere, få vann gratis, der var bank, telegraf, leseværelse etc.
Næringsinteressene tilsa Skudeneshavn, og dette ble klart støttet av fiskeridirektør Asserson, som Skudeneshavn hadde på sitt lag.

Stavangeren 9. mai 1922    Utsnitt

Lensmann Vinje har innlegg i flere aviser
Med fiskeridirektøren i ryggen gikk "Molobyggerne 1921" høyt på banen, ved lensmann Torkell Vinje.
I mai 1922 skrev han leserinnlegg som ble publisert i flere aviser.
Her er overskriftene:
"Fiskerierne og havneanlegg."
"Vil fiskeriadministrationen i fremtiden faa nogen indflydelse ved nye anlegg av fiskerihavne."
"- Av lensmand Vinje -"

Her frontes det nettopp med at Skudenes har Fiskeridirektøren på sin side, fagpersonen for næringen.

Engasjement i  avisene i både Stavanger, Bergen og Oslo
Torkell Vinje sitt innlegg i begynnelsen av mai 1922 fikk oppfølging i flere aviser omkring i landet.
Således fulgte Osloavisa "Arbeider-politikken" den 11. mai opp med artikkelen:
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømmelse av to Havneanlegg"
Her skrives det bl.a.:

"Havnebudgettet - En eiendommelig Bedømmelse av to Havneanlegg"
Arbeider-politikken  11. mai 1922     Utsnitt

"Syrevaagen er en uthavn som er daarlig dekket, men som heller ikke spiller annen rolle enn som uthavn, idet der bare finnes nogen faa sildesalterier. 

Det har derfor vakt en viss opmerksomhet at regjeringen har latt dette anlegg gaa foran et prosjektert moloanlegg til dekning av den saakalte ytre havn i ladestedet Skudesnes, som ligger en god kvartmil fra Syrevaagen. 

Overingeniøren sees aa ha vært av den opfatning at Syrevaag-anlegget bør gaa foran anlegget i Skudesnes, mens f i s k e r i d i r e k t ø r e n forstaaelig nok er av den opfatning at Skudesnes-anlegget er det mest paakrevede av hensyn til fiskeriene. 
Og der er, naar talen er om disse steder, ikke andre hensyn å ta - praktisk talt - enn hensynet til fiskeriene." 

Hele artikkelen som PDF-fil under Kilde.

Klar melding i avisa "Arbeider-Politikken".
En avis som er en kuriositet i norsk avishistorie. En avis med dette navn fantes bare en kort tid i begynnelsen på 1920-tallet, og var da en avis for opposisjonen i Arbeiderpartiet, den gang partiet ble splittet pga de såkalte "Moskavtesene", se Wiki-artikkel om "Den nye Social-Demokraten" under Kilde.

Avisa "1. Mai"   27. mai 1922         Overskrifter 

Avslutning
Et bilde  fra Skudeneshavn i 1921 med "åtte smilende herrer med skalk og sigar" er blitt plassert inn i historien. 

Vi er i lokaloppgjøret mellom Syre og Skudenes om molo-og havneutbygging i 1921-1922.
Her sto Fiskeridirektør mot Havnedirektør, nærings-interessene  mot ingenienør-faget, og Næringskomiteeen på Stortingen måtte komme på befaring for å sortere i saken.

Hvem vant?
Egentlig vant begge ved den store oppmerksomhet det ble om saken.
Avisa "1. Mai"  har som overskrift 27. mai 1922:
"Havneanlæggene i Syrevaagen og Skudesnes."
"En molo skal bygges, derefter kommer Skudesnes."

Syre fikk en litt redusert utbygging i forhold til opprinnelige planer, og behovet i Skudeneshavn var til de grader erkjent. Så da gikk Havnevesenet etterhvert i gang der med den store utbyggingen av moloene som ga oss den romslige ytre havn.
Utbyggingen her er vi nettopp blitt kjent med i blogginnlegget av 30. september 2025:

"Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/09/skudeneshavn-i-vern-mot-storhavet-av.html

Å bygge store molo- og havneanlegg tar tid.
På Syre var anlegget ferdig i 1927, i Skudeneshavn i 1938.
Feiringen i Skudeneshavn er referert i Haugesunds Avis den 20. juli 1938, referat i denne lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing 

Overskriften i Haugesunds Avis i 1938 er:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"

Det var i dette avisreferatet Tollef Høines, medlem av "Molobyggerne 1921", tok ordet, og takket de avdøde medlemmene, som vi da fikk navnene på, herunder fiskeridirektør Asserson.

Med det kunne åpningsbildet i dette blogginnlegget bidra til historien om kampen mellom Syre og Skudeneshavn.
Bildet er en dokumentasjon av hvor viktig havneutbygging var for de enkelte lokalsamfunn.
Og hvordan folk engasjerte seg, fant støttespillere, og påvirket opinionen.

 

Skudeneshavn   24. november 2025

Jan Marton Jensen

 

PS:
I litt bearbeidet form er dette blogginnlegegt publisert på Skudenesnytt 25. november 2025:
"Da Syre kjempet mot Skudeneshavn om molo-millionene"
https://skudenesnytt.no/da-syre-kjempet-mot-skudeneshavn-om-molo-millionene/ 

Kilde:
Gary Isaksen
Turid Haaland

Om Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
https://www.erlingjensen.net/oskar-kjeldsen/

Om Sigurd K Asserson (1882-1937), Fiskeridirektør 1913-1937
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_K._Asserson

Om Micahel Leegaard (1859-1936, Overingeniør i Havnevesenet 1885-1931
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Leegaard 

Nasjonalbiblioteket
46 tilslag i aviser med søkeord "Syrevaag" for årene 1920-1929
https://www.nb.no/search?q=%22Syrevaag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19200101&toDate=19291231

Utvalgte avisoppslag som PDF-fil: 
9. mars 1921
Stavangeren
"Ferdig i Aakra - Syrevaag neste"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

10. september 1921
Stavangeren
"Skudeneshavn - Syrevaag"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1xvgAquSr_8G8Sy_J6bBdUUaLoMNpvIQF/view?usp=sharing 

8.-10. mai 1922
Torkell Vinje
"Fiskeriene og havneanlegg"
Innlegg flere aviser, her innlegget i "Stavangeren" 9. mai 1922 som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1bgYkbZGa1yp3cx8rM9962_aV5BKOGbSb/view?usp=sharing

9. mai 1922
Stavangeren
"Havneanlæggene i Skudenes og Syrevaagen"
"Næringskomite nr. 1 finder begge paakrævet"
"Anlægget i Syrevaagen skal påbegyndes først"
Avisoppslaget som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1ZdtpxyU960o7zmU9EACyGcnLbOobvDmt/view?usp=sharing

11. mai 1922
Arbeider-Politikken
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømelse av to Havneanlegg"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
(Les venstre spalte helt ned, deretter høyre spalte)
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

Wiki
Om avisa "Arbeider-Politikken"
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Nye_Social-Demokraten

"Karmø" - Siste fullrigger rundt Kapp Horn

Fullrigger "Karmø"                            Fotoeier: Skudeneshavn Museum Mælandsgården

Gallionsfigur "Karmø"
Mariners Museum, Virginia USA

Innledning
Åpningsbildet viser det største og flotteste seilskip som har vært hjemmehørende i Skudeneshavn: Fullriggeren "Karmø". Skuta seilte verden rundt i hele 63 år, men var aldri hjembyen i de årene den var eid her, fra 1903 til 1916.
Under nye eiere var dette det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn, da er vi i 1943. - Vi vet mye om "Karmø", og det gir oss innsikt i storhetstiden for Skudeneshavn sin skipsfart: "Seilskutetiden." 

Om "Karmø" 

Utdrag fra "Våre gamle skip", se Kilde:
"Fullrigger "Karmø" 1903-1916 (dvs eiertid i Skudeneshavn).
Levert 1885 fra Glascow som jernfullrigger "Circe" til AC Le Cuellec, Bordeaux, 2500 tdw. Et ypperlig seilskip, og gjorde sine 14. knop.

Innkjøpt i 1903 for GBP 7035 av A/S Karmø (O.G.Gjessen), og registrert som "Karmø" av Skudeneshavn.
Skudeneshavn-flåtens største seilskip og nest største på Haugalandet. Ført av Johannes Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart - var aldri i hjembyen. Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskipsrederi, Kristiania."

Videre flere eiere, tilslutt solgt til Chile der skipet ble omdøpt til "Calbuco". 
"Beskjeftiget i chilensk guano- og trelastfart. Avg. Huasco Chile 17. des 1942, ank. Montevideo 11. feb 1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn". 

"Seilte i 1946 med kornlast fra Buenos Aires til Marseille, og der lagt i opplag. 
1948 slept til Savona, Italia for opphugging."

Johannes Falnes (1853-1931)
Fotoeier: Liv Midbøe

  

Seilskute med 63 års levetid
 Fra 1885 til 1948, da får vi 63 års levetid for en seilskute, det er usedvanlig lenge. 
Og da har denne fullriggeren seilt gjennom oppgangstider og nedgangstider, og to verdenskriger. 
Det blir det mye historie av, og for de 13 år som "Karmø" fra 1903 til 1916 har vi mye informasjon.

I alle de 13 årene i Skudeneshavn-eie var Johannes Falnes (1853-1931) skipsfører ombord på "Karmø".
Han har reist verden rundt i en årelang runddans, og med allehånde varer i en tidsperiode der verdenshandelen var økende og der internasjonal varetransport var et viktig fundament i den økonomiske utviklingen globalt.

Vi kjenner detaljer om "Karmø" sin seilas høsten 1911, fra Dublin til København. Da er fru Falnes med ombord, sammen med datteren Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen (1891-1978).

Og i  en artikkel i 1958 forteller "Kristi" om inntrykk og opplevelser ombord i "Karmø" på denne seilasen.

Hun forteller også om dramatisk kollisjon i København.
Og hun gir innblikk hvordan det har vært å være skipsfører, med det store ansvaret som fulgte med. 

Kristi Røijen ombord på "Karmø" i 1911

Kristi Røijen i "Jul på Karmøy 1958"       Utsnitt

Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen  fulgte altså "Karmø" høsten 1911 på dens seilas fra Dublin til København. Dette forteller hun om i sitt innlegg i 1958 i "Jul på Karmøy", se utsnitt av oppslaget her. - Hele tekstdelen av artikkelen er tilgjengelig under Kilde som PDF-fil.
Kristi Røijen gir oss  innsikt i seilskutefarten gjennom sine personlige opplevelser.

Og så får vi dramatikken da "Karmø" 24. september 1911 ankommer København, og der kolliderer i havna med det norske dampskipet "Ringhorn" av Bergen, en alvorlig hendelse, der det ble rettssak om hvem som hadde feilmanøvrert og hadde ansvaret. 
- "Karmø" hadde retten på sin side ble rettsavgjørelsen. Og sjøforklaringen, se Kilde, bidro til dette resultatet.

Bilder i "Politiken" 28. september 1911

Avisoppslag i København om "Karmø" sin kollisjon
Om dette skriver Kristi Røijen i 1958:
"Dagen etter kollisjonen hadde en kjøpbenhavner-avis første-side stoff om kollisjonen som de mente var den kraftigste de hadde opplevet i manns minne. Der var også et stort foto av Karmø med utrevet baug. Overskriften var "Ser i hvor jeg stod meg". Alle mente jo at det var et under at riggen holdt."

 Da jeg leste dette som Kristi her skrev tok jeg kontakt med aktuelle København-aviser. Det viste seg at "Politiken" hadde dette oppslaget den 28. september 1911:

"Stor Kollision i Øresundet"
 "Der fandt Natten til Igaar ved 1 1/2-tiden en Kollision Sted i Øresund mellem to norske Skibe: det store Fregatskib "Karmø", Kaptajn Falnes, af Skudenæs, og Dampskibet "Ringhorn", Kaptajn Schløtt, af Bergen.
"Karmø" ramte Damperen midtskibs og borede sin Stævn ind i dens Styrbords Side, ud for Maskinrummet. I Løbet af faa Minutter fyldtes dette med Vand saaledes at det vagthavende Maskinpersonale med Nød og næppe reddede sig op paa Dækket.

Middelgrundsfortet sendte hurtigt to bemandede Baade ud. De optog 14 Mand av Damperens Besætning og bragte dem til Fortet. Senere blev de førte ind til Byen og anbragte paa Sømandshjemmet "Bethel".

Ogsaa "Svitzers Bjergningsdamper "EM. Z. Svitzer" ankom hurtigt til Assistance. Det viste seg, at Sejlskibets Baug var fuldstændig knust. Damperen, der havde et stort Hul i Siden, maa tætnes paa Stedet, forinden den kan slæbes ind til Frihavnen for at oplosse Ladningen. Sejlskibet, der var jernbygget, kunde derimot straks bugseres ind til Burmeister & Wains Værfter."

"Karmø" nøytralitetsmalt  under 1. verdenskrig
Kilde: "Våre Gamle Skip" side 461

"Karmø" seilte under 1. verdenskrig 
Norge var nøytral, og norske skip hadde norsk flagg malt på skutesiden for å markere sin nøytralitet.
Her er "Karmø" vist i  en slik utgave. 

Et skip kunne være nøytralt, men hvis lasten var kontrabande, da mister man nøytraliteten. Dette skriver Kirsti Røijen om da "Karmø" førte korn fra USA til  Dublin i 1915.
For denne turen refererer hun sin far:
"Far sa senere at det var tåka de kunne takke for at de i det hele kom frem med lasten, da de den siste delen av reisen oppover til Dublin bare seilte etter tåkesignalene fra land.  Der var en hel del skip som gikk samtidigt ut med Karmø, men bare noen få kom frem med lasten, idet de enten ble senket eller oppbragt."

"Karmø" selges i 1916
Dette skriver Kirsti Røijen om slik:
"Så går far iland etter 48 år så å si uavbrutt aktiv tjeneste, idet han lite fikk være hjemme."
"I 1916 seilte Karmø i ballast til Korsør for å selges. Jeg har engang lest i et ukeblad, tror jeg det var, at tyskerne lå klar til å ta Karmø, på denne turen, for å benytte den som kamufleret krigsskip. De var imidlertid for sent ute, idet Karmø som regel seilte hurtigere enn beregnet.
Der ble så innledet forhandlinger om salg, og far og O. G. Gjessen konfererte daglig telegrafisk. Jeg var i denne tiden på rederiets kontor og fulgte naturligvis spent med.
En av de siste telegrammene fra far var: "Ikke selg. Godt bud på hånd", hvoretter straks en ny, med Karmø solgt for kr. 600 000.  - O. G. Gjessen var meget fornøyd over salget som også alle aksjonærene var."

"Siste fullrigger rundt Kapp Horn. - Den tidligere "Karmø" av Skudenes" 

Haugesunds Avis 16. oktober 1948     Utsnitt

Denne overskriften er hentet fra Haugesunds Avis den 16. oktober i 1948, se Kilde.
Det er ikke overraskende at passering av Kapp Horn slik blir slått opp i avisene.
Kapp Horn var et fryktet passeringssted for seilskuter, mange har forlist der. 

1948 er 5 år etter at passasjen skjedde. Men tydeligvis, pga krigen har info ikke kommet før. 
Fra artikkelen:
"Skipet har under krigen foretatt en reis som for all tid vil gi det en særstilling i seilskipsfartens historie. Den tidligere "Karmø" av Skudenes har nemlig æren av å være den siste fullrigger rundt Kapp Horn." 

28. mars 1956 har Haugesunds Avis nok en artikkel om "Karmø" og Kapp Horn:
"Rundt Kapp Horn - engang verdens mest beryktede farvann"
"Nå øde og forlatt av all skipsfart - Den siste fullrigger rundt Kapp Horn var "Karmø" av Skudeneshavn" 

Denne artikkel er det også lenke til under Kilde.

Avslutning
Skudeneshavn sin storhetstid innen shipping var i perioden kalt "Seilskutetiden", se Kilde:
"1800-tallet kalles De Hvite Seils Storhetstid. Da den industrielle revolusjon skjøt fart i Europa, opplevde man en kraftig etterspørsel etter skuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer, samt drive handel mellom Europa og de europeiske koloniene i Asia, Afrika og Oceania."

Her var Skudeneshavn-rederne på banen, og fullrigger "Karmø" er et stolt eksempel på en skute som seilte verden rundt. Kristi Røijen med sin beretning kaster et lys inn i hvordan denne farten var i 1911. 
Vi får også innsyn i arbeidet og ansvaret til skipperen ombord, i dette tilfelle Johannes Falnes som førte skuta i alle de 13 år den var i Skudeneshavn-eie. 

Kristi Røijen skriver hun ikke han huske faren var hjemme noen jul, før han sluttet på havet.
Og han har nok tidvis lengtet ut igjen, Kristi skriver:

"Jeg husker en stormfull vinterkvell, at mor spurte ham om han ikke var gla for at han ikke var ute i dette veiret, hvorpå han svarte: 
- Å du vet vi setter nå seil etter veiret".
  

Skudeneshavn    22. oktober 2025

Jan Marton Jensen 

Kilde:

Liv Midbøe (1932-2022) 

Skudenesbilder
Mannskap på "Karmø": Lenke 

Seilskuteklubben 
Om "Seilskutetiden":
https://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=353  

Wikipedia
Fullrigger
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullrigger

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Karmø" side 461
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=463&searchText=%22Karm%C3%B8%22
 

1958
"Jul på Karmøy", side 30-32
Kristi Røijen: "Ombord hos min far ombord på fullriggeren "Karmø"  (Høsten 1911)
https://www.nb.no/items/27e3e1b10c59fd220ed7bc3fa40c071e?page=31

Kristi Røijen sin TEKST som PDF-fil (for bedre lesbarhet) 
https://drive.google.com/file/d/1C2Zxj4gbyfeTgssKbYRYTWuL0HFO1bDC/view?usp=sharing

28. september 1911 
Sjøforklaring Karmø-Ringhorns kollisjon
https://docs.google.com/document/d/12VoAzL5axoWscPzLKSFMDdXgVzWw_M91q2eGK7fa-CY/edit?usp=sharing

16. oktober 1948
Haugesunds Avis
"Siste fullrigger rundt Kapp Horn - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
PDF-fil på 3 sider, 2 spalter på hver side
Les venstre spalte på side 1, 2 og 3 og deretter høyre spalte på side 1, 2 og 3
https://drive.google.com/file/d/1P1bd0ZEaUZPeqvl_-OmB2udX9vElZ0J2/view?usp=sharing

28. mars 1956
Haugesunds Avis
"Rundt Kapp Horn - en gang verdens mest beryktede farvann"
https://www.nb.no/items/fa23a425eb22a83192541cc8bc7473e3?page=5&searchText=Karm%C3%B8 

Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea

"Skudeneshavn" i nettutstillingen "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea    Oktober 2024

Innledning
Åpningsbildet er hentet fra en nettside som dekker museumsvirksomheten til Kystverket. I oktober 2024 la man der ut en omfattende dokumentasjon av historien til 15 havner i Norge, en utstilling på nettet kalt:
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner".

Her får man en samlet framstilling av hvordan fiskerihavner langs hele kysten av Norge er blitt bygget og utbedret siden 1860-tallet.
Dette er historien om kyst-Norge dokumentert med tekst og bilder.
Og havneutbygging er et område som er spesielt godt dokumentert, Havnevesenet har vært en foregangsvirksomhet med å ha egne fotografer, og selvfølgelig kart og plantegninger for sitt arbeid.

For Rogaland får vi historien for Utsira, Skudeneshavn og Obrestad.
Om Utsira angis det:
"Vi regner havnearbeidet på  Utsira  i 1866 som den første statlige fiskerihavna som ble bygget i Norge."

Skudeneshavn
I åpningbildet har vil lest oss gjennom nettutstillingen så langt, og av havner er vi kommet til Skudeneshavn.
Under knappen "Se mer fra Skudenehavn" dukker det opp en gedigen samling tekst, bilder, kart og videoer. Vi får vite at Havnedirektøren besøkte byen så tidlig som i 1861, for å se på behov og muligheter.
I innslaget om Skudeneshavn finner vi disse avsnittene:

Normal profil for molo 1887   Kilde: Kystverkmusea

Fiskeriet
Havna
Den indre havnen
Moloer i ytre havn
Arbeidsformann Bye Langeland
Den siste moloen
Fyrene
Losene
I dag
Fakta
Galleri 
Sildefisket i Skudeneshavn 1939
Sildefisket i Rogaland (Video)
Skudeneshavn (Dronefilm)

Som man forstår en meget fyldig dekning.
Og merk spesielt et eget avsnitt om :

"Arbeidsformann Bye Langeland" 
Her blir vi godt kjent med han som ledet den siste store havneutbyggingen i Skudeneshavn fra 1933 av.

Avisoppslag 5. april 1933 

 

 

 

Se avisoppslag "Havneanleggene paa Karmøy" av 5. april 1933 der det informeres at ..."Formann Langeland skal overta paa anlegget i Skudeneshavn over paaske."

Og vi skjønner at Kystverket har fått tilgang til unikt bildemateriale som stammer nettopp fra Langeland.

Dette skjedde:
Høsten 2018 kom Sigurd Langeland til Skudeneshavn og overleverte to CD-plater inneholdende en unik samling med gamle havneutbyggings-bilder etter sin bestefar Ole Bye Langeland. 
Bildene ble lagt ut i to album på nettstedet Skudenesbilder, under Havneutbygging, slik:

Sigurd Langeland - Diverse havneutbyggingsbilder	Okt 2018	Lenke
Sigurd Langeland - Havneutbygging Tjørvebukta, Lista	Okt 2018	Lenke

Ole Bye Langeland (tv) og Martin Igland 
Fotoeier: Sigurd Langeland

Denne teksten er lagt inn som beskrivelse av albuminnholdet:
"Bilder etter Ole Martin Bye Langeland (1885-1960). Han var formann i Havnevesenet og med på flere store havneutbygginger/moloanlegg.  
Her er mange flotte bilder som gir et innblikk i størrelsen på de steinblokkene som ble brukt, og på utstyr, teknikk og arbeidsmetoder.

For flere av bildene er det informasjon i filnavnet. Og på noen bilder er alle personene navngitt.
 - Bildene eies av Sigurd Langeland, sønnesønn av Ole Martin Bye Langeland, som kom til Karmøy fra Sunnylven 1912. 

Det er Sigurd Langelands far, Otto Magne Langeland som har påført navn på personene i bildene. 
Otto Magne Langeland m/familie  bodde i flere år fra ca midt på 1950-tallet i Skudeneshavn, der han var kommuneingeniør."

Fra 2018 til 2024   
Da jeg fikk se disse bildene i 2018 var det klart at dette var en unik samling, ikke bare i omfang og med visning av utstyr og arbeidsmetodene, men også fordi mange av de som var avbildet var navngitte. Her fikk man vite hvem som sto for arbeidet på personnivå.
Kystverket ble derfor informert skriftlig i oktober 2018, og med lenke til albumene. 

Så  gikk det 6 år. Da kom det en henvendelse fra Kystverket, det prosjektet som vi nå kjenner:
- Kunne Kystverkmusea få lov å bruke bildene etter Ole Bye Langeland?

- "Selvfølgelig", var svaret.

Og da er det fint å se at Ole Bye Langeland av Kystverkmusea har fått sitt eget kapittel i presentasjonen om Skudeneshavn. - Slik settes det pris på den som dokumenterer historien.

Vi takker Sigurd Langeland som kom med bildene slik at de kunne deles.
Og vi må runde av med noen av bildene som viser hvordan moloarbeidet foregikk på 1930-tallet ute ved Skjåholmen. Resten av bildene finner man i albumene ...
 

Kart med år for havnearbeid og molobygging             Kilde: Kystverkmusea

"Molo Skudenes 1"                     Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 2"                      Bildeeier: Sigurd Langeland 

 

"Molo Skudenes 3"    Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 4"            Bildeeier: Sigurd Langeland

Skudeneshavn   30. september 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Avslutningen i 1938 av det store moloprosjektet i ytre havn ble feiret i Skudeneshavn.
En fyldig artikkel i Haugesunds Avis den 20. juli 1938 beskriver feiringen:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"
"Anleggskostnader ca 750.000 kroner"

Artikkelen oppsummerer prosjektet og dets historie:
Og deretter refereres det:
"Avskjedsfest og hilsningstelegrammer"
"I anledning av at havneanlegget er ferdig arrangerte formannskap og havnestyret
igår kveld et vakkert avskjedslag for formannen og arbeidslaget." 

Et lesverdig referat, skrevet av Simon Nes.
Referatet viser den takknemlighet man i Skudeneshavn hadde for at dette prosjektet var fullført.
Det var takketaler, hilsener, og også befaring på molo-anlegget.
"Etterpå samledes man igjen til frukt, raddel og røik."

Referat i lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing

Kilde:
Sigurd Langeland
Otto Magne Langeland (1918-1995)
Ole Bye Langeland  (1885-1960)

Lenke til nettutsillingen
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner"
https://kystverkmusea.no/havn

Direkte til historien om Skudeneshavn
https://storymaps.arcgis.com/stories/640d970a71d64a8189f4cd245c2fb6dd

Nettsiden til Kystverkmusea
https://kystverkmusea.no/ 

Om Kystverkmusea
https://snl.no/Kystverkmusea

Oktober 2018 
Skudenesbilder 
Havneutbygging
Album 1 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/uiACPniVfpEtvYJv9

Album 2 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/UTtKguyv9bjSXPng7