 |
| Brisling - "Sprattus sprattus" Kilde: Artsdatabanken Foto: Jan Fekjan |
Slektsforskning gir innsikt i forfedrene, og -mødrene, deres liv og virke gjennom årene, på de steder de har oppholdt seg.
 |
| Slektsforum Karmøy Utsnitt av nettside "Bygdebøker" |
Karmøy har en unik kilde i nettsiden til "Slektsforum Karmøy", se Kilde. Der er det bl.a. ajourførte "bygdebøker" etter Gårdsnr og Bruksnr i Karmøy. Her finner man mye informasjon nettopp om Navn, Sted og Tid.
En sentral kilde er det offentlige nettstedet "Digitalarkivet",
se Kilde. Der er samlet de registreringer det offentlige Norge har om
enkeltpersoner.
Sentralt er Folketellinger, tilgjengelig er
eksempelvis tellingene i 1920, 1910, 1900 osv bakover.
Her finnes den
enkeltes registrering på telletidspunktet, men også om personen da er tilstede, er borte eller har vært borte.
 |
| Jens Martin Johannesen (1871-1932) Gift 1895 med Emilie Matiasdtr Johannesen ( 1874-1962) Foto: R.P. Thu ca 1927 Bildeeier: Jan Marton Jensen |
For min egen bestefar, Jens Martin Johannesen (1872-1931) fra Sandhåland bnr 12 fant jeg derfor fort ut følgende:
- 1900 var han hjemme
- 1910 vart han borte, på fiske i Ryfylke, han var talt opp i "Tellekrets 005 Halsnø", og angitt "Bosted" var "007 Bergit av Skudesnæs".
Dette har jeg lenge hatt notert. Slik er den direkte informasjonen som presenteres.
Men nylig bestemte jeg meg for å granske denne tellingen fra 1910 grundigere, og da gikk jeg til originalkildene for folketellingene.
Og dermed havnet jeg midt inne i historien om:
Snurpenota, Brislingfiske og Hermetikk
Det viser seg at i 1910 for tellekrets 005 Halsnø i Ryfylke er det talt opp 10 fartøyer, og alle med mannskap mellom 15 og 22 mann. Og i originaldokumentet er skrevet inn for alle: "Paa brislingfiske med snurpenot."
 |
| 10 fartøyer i Fister ved folketelling 1.12.1910 |
Her er vist de fartøyer som ved folketellingen 1. desember 1910 er i Fister i Ryfylke "Paa brislingfiske med snurpenot".
Mannskapet på disse båtene ligger mellom 15 og 21.
På "Bergit" er det 20 mann, og 15 av disse er fra Sør-Vest-Karmøy:
Ole Knutsen Sandve, Søren Gundersen Sandve, Johannes L Syre, Laurits L Liknæs, Andreas A Sandve, Lars Hansen Vikre, Lars J Sandhaaland, Simon F Sandve, Jens J Sandhaaland, Ole O Kvilhaug, Karl O Kirkeleite, Andres J Vikre, Halvor M Hemnæs, Karl E Sandve, Johan S Sandve.
Aldersspennet på mannskapet er fra 14 til 44 år, og som man ser kommer de fleste fra Sandve, Vikra og Sandhåland.
Under Kilde er utgang til Navneliste der også Fødseldato og Alder er vist.
"Bergit" av "Skudesnæs"?
Det har ikke vært mulig å finne noe fartøy med dette navnet hjemmehørende i Skudenes eller Skudeneshavn.
Merkeregisteret for fiskefartøy ble innført i 1920, og her dukker det opp et fartøy med navn "Bergit":
Båten er registrert som R-14-F både i 1920,1922 og 1926, og eier er "Partsr. Osmund T Landa" fra Steinnesvågen i Fister.
Sannsynligvis har "Bergit" hatt samme eiere også i 1910. Vi noterer at 5 av mannskapet er fra Jelsa/ Hjelmeland, det kan tyde på eierskap av "Bergit" i Ryfylke.
Og da er det naturlig å tenke at de 15 av mannskapet fra Sør-Vest-Karmøy har tilhørt et "Notlag", med en Bas i spissen som eide snurpenota.
Snurpenota
For med brislingfisket er vi også inne i utviklingen av fiskeredskapene, og bruk av snurpenot er en sentral del av oppsvinget i brislingfisket.
Men først ble snurpenota brukt ved Island og i vårsildfisket.
Bendik Mannes hentet not fra USA, og i 1904 ble denne nye redskapen brukt ved Island.
 |
| "Karmøys historie fra 1900 til 1950" Frode Fyllingsnes 2014 |
"Etter at snurpenota hadde gitt store fangster i islandske farvann tok det ikke lang tid før denne redskapen kom i bruk her hjemme."
Det nevnes
flere som skaffet seg snurpenot:
"Bendik Mannes, Kristen Kristensen Munkejord d.y., David og Rasmus Tjøsvold, Henrik Knutsen, Ole Helgesen, Theodor Vea.
Mens 12 snurpenotlag deltok i fiske på Sørafeltet i 1906, hadde tallet økt til 25 året etter og til ca 60 vinteren 1912."
Snurpenoteierne på Karmøy som ikke disponerte egen fiskedamper, leide gjerne inn fartøy.
Snurpenota i brislingfisket
Frode Fyllingsnes side 27:
"Snurpenota
kom også snart til nytte i brislingfisket. David Tjøsvold startet forsøk
med snurping i 1906, trolig som den første på Sør-Vest-landet. Det tok
2-3 år med prøving og feiling før fisket ble vellykket. I 1908 snurpet
fiskedamperen "Einar" på en enkelt natt 3270 skjepper brisling. Fangsten
ble solgt i Stavanger neste dag for 16 000 kroner. Året etter slo
brislingfiske med snurpenot gjennom for alvor, noe som ga
hermetikkindustrien ny vind i seila."
Brisling + Snurpenot + Hermetikkindustri :
"Sølvfisken vart ein verds-artikkel" ("Rogaland Fiskarsoga" side 111)
Wiki:
"Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien i sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 ble snurpenota tatt i bruk. Stavanger
ble etterhvert kjent som Norges «hermetikkhovedstad», og denne
«gullalderen» for byen varte frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn
for fullt."
"Rogaland Fiskarsoga" om den eventyrlige utviklingen av brislingindustrien, se Kilde:
1879: Stavanger Preserving Co får til å legge ned røkt brisling i olivenolje, se Kilde.
Da begynte markedsføringen av "røkte sardiner", mest gikk til eksport.
 |
| "Sølvfisken som vart ein verdsartikkel" - "Notsteng" Kilde: "Rogaland Fiskarsoga" 1939, side 111 |
Fart ble det da Christian Bjelland & Co ble startet i 1882, norske sardiner ble en verdensartikkel.
Og antall firma økte, eksempel fra Stavanger:
Kilde: Rogaland Fiskarsoga side 112:
1873 1 firma
1890 7
1900 13
1910 16
1920 69
"Den store utvikling i hermetikkindustrien førde også til ny og meir tidhøvelig drift for sjølve brislingfisket.
Landnota vart avløyst av snurpenot og robåtar av motorskøyter. Dette førde igjen til større og dyrare utstyr.
Eit
moderne snurpenotbruk kostar frå 25-30.000 kroner. Etter statistikken
frå fiskeridirektøren var det 246 snurp berre på brisling og 376 på
sild. - År om anna er omlag 10.000 fiskarar med på brislingfisket." (Kilde: Rogaland Fiskarsoga).
 |
| "Sardine Fishing" Reklamefilm Chr. Bjelland & Co 1914 |
Det spesielle er at vi har levende bilder fra brislingfisket, om enn av dårlig kvalitet.
Det er snakk om Chr. Bjelland & Co sin reklamefilm "Sardine Fishing" fra 1914, se Kilde.
Dette er en 12 minutters film der de 2,5 første viser selve fangsten av brisling.
Nasjonalbiblioteket angir:
"Reklamefilm for hermetikkfabrikken til Chr. Bjellands & Co i Stavanger. Vi følger produksjonen av Bjellands sardiner, fra fangst, rensing, koking og røyking, til boksproduksjon, pakking, etikettering og forsendelse. Arbeiderne forlater fabrikken ved middagspausen, og kasser med sardiner lastes for eksport. Deretter ser vi glimt av Bjellands næringseiendommer i Stavanger og Skånevik. Til slutt får et finere selskap på Frognerseteren [?], bestående av blant andre Hauk Aabel, servert Bjellands sardiner som de nyter med fynd og klem."
Hvor lønnsomt var brislingfisket?
Den store veksten i industrien sier noe om lønnsomheten for alle involverte. Verdikjeden fra fangst til ferdig produkt var velorganisert og effektiv, der hermetikkfabrikkene med Chr. Bjelland & Co i spissen involverte seg direkte i organiseringen av fisket for å sikre seg råstofftilgang.
Og snurpenota var en viktig del av suksess-historien.
"Hermetikken skapte store verdier", angis det i kapitlet om Brislingfiske i "Norges Fiskeri og Kysthistorie Bind III" fra 2014. Her får man brislinghistorien servert på 6 sider, se PDF-fil under Kilde.
Om lønnsomheten for brislingfiskerne refereres hva en bank i Austevoll skriver i 1914:
"I ein uttale frå den lokale sparebanken i 1914 heitte det at ingen lån var blitt betalte tilbake med så store avdrag per år som lån til brislingfisket".
Ja, fiskerne fikk så god betaling at noen mente det var synd. Det skriver Jon Bergsåker om i "Rogalandsfiske gjennom hundreåra" fra 1990, se Kilde side 120:
"Det er fortalt frå mang ei Ryfylkebygd korleis det i gode brislingår, og med den langt bedre prisen enn ein tidlegare hadde vore vandt med, kunne vera dei fiskerane som kvia seg for å ta imot så mykje pengar - av otte for at det var synd og kunne bera ulukke med seg ! "
 |
Sandhåland bnr 12 oppført 1918 av Jens Martin Johannesen |
Et snurpenotlag med 15 deltakere fra Sør-Vest-Karmøy har deltatt på brislingfiske i Ryfylke, det vet vi nå fra folketellingen for 1910. Rimeligvis har dette laget, med basen i spissen, deltatt i flere år, og hatt godt økonomisk resultat av satsingen. Disse 15 har kommet til hjemstedene sine på Sandve, Vikra og Sandhåland med godt økonomisk utbytte.
For min bestefar Jens Martin Johannesen ser vi dette tydelig.
I 1918 bygger han nytt og staselig hus på Sandhåland bnr 12, se bildet her.
Og noen år seinere bytter han ut sin 26 fots åttring (R-106-SH) med en 30 fots åpen motorbåt kalt "Karm" (R-116-SH) utstyrt med en 7 hk Karm motor. Disse opplysningene ligger i de offentlige registrene "Merkepliktige norske fiskerifarkoster", se Kilde.
Jens Martin Johannesen er født på Øvre Liknes bnr 2 i 1871. Jens sin far, Johannes Jensen Liknes (1845-1909) kjøpte Sandhåland bnr 12 våren 1882. Selger var Erik Larsen, som med hele familien emigrerte til Amerika.
Jens Martin var odelsgutt, og kunne velge mellom Øvre Liknes og Sandhåland.
Han valgte Sandhåland, og sammen med sin kone Emilie fra Mjølhus, bidro de til en stor etterslekt med Sandhålandsbuer.
Skudeneshavn 27. februar 2026
Jan Marton Jensen
PS:
Eget blogginnlegg fra august 2021:
"Hermetikk-historie og "Bjellandfabrikken" i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/08/hermetikk-historie-og-bjellandfabrikken.html
Kilde:
Ole Helgesen
https://www.slektsforumkarmoy.no/
https://www.digitalarkivet.no/
https://no.wikipedia.org/wiki/Brisling
Havforskninginstituttet
"Kystbrisling"
https://www.hi.no/hi/temasider/arter/brisling/kyst-og-fjordbrisling
Artsdatabanken
Informasjon om Brisling - "Sprattus sprattus"
Tilstand: Livskraftig
https://artsdatabanken.no/Taxon/Sprattus_sprattus/42599
Norsk Hermetikkmuseum:
https://www.norskhermetikkmuseum.no/
"Stavanger Preserving Co" - "Stavangers første hermetikkfabrikk"
https://digitaltmuseum.no/0211813170700/stavangers-forste-hermetikkfabrikk
Iddis
Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum:
https://www.iddis.no/
Merkepliktige norske fiskefarkoster
https://lokalhistoriewiki.no/Fiskeriregisteret
Digitalt Museum
Søkord: "Briskingfiske":
Resultat: 101 bilder, mange av Anders B. Wilse fra Ryfylke: Lenke
Viga Sjøhus
https://vigasjohus.com/
1. desember 1910
Digitalarkivet
Folketelling for Fister
Søkeord "Bergit" av Skudesnæs": Lenke
Navneliste for mannskapet på "Bergit" 1. desember 1910: Lenke
1914
Nasjonalbiblioteket
Hans Berge for Christian Bjelland & Co
Norges første reklamefilm: "Sardine Fishing":
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_2876
1939
O. Indrehus:
"Rogaland Fiskarsoga"
"Sølvfisken som vart ein verds-artikkel - Hermetikkindustrien og brislingfisket", side 110-114: Lenke
1990
Jon Bergsåker / Bilderedaksjon Hildbjørg Fjell
"Rogalandsfiske gjennom hundreåra"
Om Brislingfiske side 115-127
https://drive.google.com/file/d/1HZ4O5SG0EoRmzMjIYQk9IkZwHGAAiE0o/view?usp=sharing
2014
"Norges Fiskeri- og kysthistorie, Bind III"
Om Brislingfiske, side 179-184
https://drive.google.com/file/d/1WGOW0jhfG0FjaAbFqnGxkUSey4e_V5jj/view?usp=sharing
Motorwiki
Om Karm Motor produsert ved:
Karmøens Mekaniske Verksted A/S
https://mtdb.no/index.php/Karm%C3%B8ens_mekaniske_verksted
2. juni 2024
Artikkel om status for norsk brislingvirksomhet i 2024
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dR578J/i-mange-aar-svirret-spoersmaalet-naar-ville-den-siste-norske-sardinspiser-vaere-borte
