"Gråvær Skudesnes 1873" - Amaldus Nielsen i Beiningen

Maleri fra Beiningen av Amaldus Nielsen:     "Gråvær Skudesnes 1873"

Dette flotte maleriet er fra Beiningen.
Det er av maleren gitt tittel: "Gråvær Skudesnes 1873"
Og maleren er: Amaldus Nielsen (1838-1932), han er følgelig 35 år når han her maler det maritime miljøet i Beiningen. Vi ser store sjøhus og flere båter, og folk på vei ned mot sjøen.

På den nærmeste båten er angitt: LOTS ... vi vet at Beiningen er en av gamle losbasene for Skudenes.

Amaldus Nielsen
Han er født i Mandal i 1838, og fikk kunstutdannelse i bl.a. København og Dusseldorf, se Kilde.
Etter opphold i utlandet valgte han å reise hjem til Norge, og spesielt ta for seg kystmotiver.
Han kalles derfor "en kystens maler".

Norsk kunstnerleksikon angir bl.a. om Amaldus Nielsen, se Kilde:
"Bildene er spontane og upretensiøse, men har samtidig mange fortellende detaljer fra et kystmiljø han hadde et nært forhold til. Den presise miljøbeskrivelse er for øvrig et kjennetegn ved mesteparten av N.s produksjon, og gir hans kunst også stor kulturhistorisk verdi."

Bilde fra Beiningen       Om Orkanen "Inga" i 2005

Beiningen før
Amaldus Nielsen malte Beiningen slik det der så ut i 1873.
Noen mener Beiningen har hatt mye større antall naust og sjøhus i tidligere tider.
Beiningen er værutsatt, og har opplevd mye uvær gjennom århundrene.
I 1867 var der en kraftig tsunami som råket vårt distrikt den 7. mai det året, og man har antatt at denne tsunamien tok med seg flere naust på sjøen.

I blogginnlegget her fra 2022 vises bilder fra Beiningen i 2005. Da er det ikke en tsunami som herjer, men orkanen "Inga". Gå til selve blogginnlegget som ligger under Kilde, for mer informasjon om "Inga".

Om tsunamien i 1867 har Marit Elisebet Totland en grundig gjennomgang i sitt blogginnlegg 22. mai 2022, se Kilde.
Var det tsunamien i 1867 som hadde tatt sjøhus i Beiningen?
Marit graver og finner mer informasjon:

"Med søk på ordet «Beiningen» dukkar det opp avisoppslag frå Den Norske Rigstidende frå 31. oktober, nettopp i 1862, slik det er blitt fortalt. Men avisa fortel om ein stor storm, ikkje ei flodbølgje. Og me kan lesa at det gjekk med 11 sjøhus i Beiningen, akkurat det talet som er blitt nemnd i samanheng med flodbølgja opp gjennom tidene."

Elleve sjøhus gikk altså med i Beiningen i 1862, i en orkan ala "Inga" i 2005.
Elleve sjøhus ... det angir viktigheten, og størrelsen av Beiningen som et lokalsamfunn historisk.

Hva vet vi om historiske Beiningen?

"1637" Beiningsholmen      Foto: Thorbjørn Vikre       20. 2. 2013

 "Fordum et Toldstæd"
Går vi noen hundreår lenger tilbake i historien om Beiningen kommer vi til året 1637, ref dette bildet som viser "1637" hugget inn i fjellet på Beiningsholmen.

Informasjon om hva dette kan bety får vi her:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745, se Kilde:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd".

 

".. fordum et Toldstæd".
Tydeligvis har Beiningen en historie som ennå ikke er ferdig utforsket.

 

Avslutning

Tilbake til Amaldus Nielsen og bildet fra Beiningen i 1873.
Hans bilder er såkalt "falt i det fri", dvs at maleriene kan kopieres.
På nettet finner vi Amaldus sine bilder i stort omfang ... hos museer i Norge selvfølgelig. I hans hjemby Mandal vil Vest-Agder-museet nå lage en stor samling, se Kilde.

Men vi finner Amaldus Nielsen-bilder også hos flere nettbutikker.
Bildet fra Beiningen i 1873 tilbys for 10 til 20 dollar fra nettbutikk i USA, ikke bare som bilde til å henge på veggen, men også som motiv på:
- Puslespill, mobiltelefon-deksel, handlebag, sofapute, kaffekrus og T-skjorte.

Slik kan Beiningen i 1873, takket være Amaldus Nielsen, være å finne rundt omkring i hele verden.
Det er fint i seg selv.

Men det hadde vært ekstra fint hvis historien om Beiningen kunne fortelles enda fyldigere enn nå.

Skudeneshavn  26. mars 2025

Jan Marton Jensen

 
PS:
Maleriet fra 1873 er også utgitt som postkort av Amaldus Nielsens Museum i Oslo.
Et slikt postkort er sendt til Synøve Hansen Weel i Skudeneshavn i april 1962.
Det spesielle er at dette postkortet ikke er i farger som originalmaleriet, det er grått.
Noen må ha tatt maleriets tittel alvorlig: "Gråvær Skudesnes".
Her er lenke til dette "gråe" postkortet:
https://photos.app.goo.gl/eTzLBzqLBfSbjXK88

Kilde:
Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

https://en.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

Norsk kunstnerleksikon
https://nkl.snl.no/Amaldus_Nielsen

Oppslag på nett med søkeord "Amaldus Nielsen Skudesnes"
Her kommer vi til flere nettbutikker internasjonalt
https://www.startsiden.no/sok/?q=amaldus+nielsen+skudesnes&engine=startsiden

6. februar 2023
Vestagdermuseet: "Amaldus Nielsen kommer hjem til Mandal"
https://www.vestagdermuseet.no/amaldus-nielsen-kommer-hjem-til-mandal/

11. mars 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/03/uvr-om-inga-i-2005-og-andre-orkaner-fr.html

22. mai 2022

Marit Elisebet Totland

"Storm og flodbølgje på1860-talet."

"Djupdykk i gamle kjelder kastar nytt lys over flodbylgja i Skudeneshavn"

https://detvareingong.blogspot.com/2022/05/storm-og-flodblgje-pa1860-talet.html

1745
Nasjonalbiblioteket
Amtmann Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse"
Side 57 om 1637 i Beiningen

https://www.nb.no/items/fd288ff8559e21135c11595d020b5b89?page=97&searchText=beeningene

Torget og Selvåg - Nå og før

Torget 13. mars 2025         Betongdragere for kaidekke lagt ut      Foto: Jan Marton Jensen

Nå

Åpningsbildet her viser status for arbeid på Torget den 13. mars 2025: Betongdragere for nytt kaidekke er nettopp lagt ut. Vi ser restene av den gamle kaien under dragerne, ref den opprinnelige pælingen med jernbaneskinner der.

 

Før

Selvåg og Torget i Skudeneshavn er historien om:
- Å vinne inn arealer utover i strandsonen ved utfylling og pæling

- Å fjerne hus for å øke torgarealet

Selvåg og Torget før får vi et godt inntrykk av fra dette postkortet utgitt av H. Knudsen i 1907. Det er et kolorert kort, og teksten er blitt feil: "Sfykkehaugen" skal være "Stykkehaugen". Antakelig er kortet produsert i utlandet, og teksten ved bestilling er blitt feiltolket.
 

Meieriet ser vi i bak-kant midt på bildet, og det ligger en båt på land der, og litt til høyre for den ser vi det såkalte "Selvåghuset", som ble fjernet på 1950-tallet. Det ville ligget midt på Torget i dag.
Helt i høyre billedkant ser vi bolighuset som nå er under restaurering, det har adresse Torget 1.

Postkort av H. Knudsen: "Skudenæshavn  Parti seet fra Sfykkehaugen"   1907     Postkorteier: Lars Magne Nes

Og så ser vi hvordan strandsonen her i 1907 er i ferd med å bli tatt i bruk, det er murt opp noen områder med stein.
Men ingen bebyggelse ...

 
Vi tar med oss et oversiktsbilde til. Det er et postkort utgitt av Ola O. Berge og er sendt av O.C. Hansen i 1908 til en forretningsforbindelse i Sverige:

Postkort nr 2602 av Ola O Berge  "Skudesneshavn"   1908      Postkorteier: Hans Magnus Hillesland

Her ser vi rett inn på nåværende Torget med Meieriet i venstre kant og "Selvåghuset" midt på.

"Selvåghuset" ser vi fra en annen vinkel på postkortet som følger under her, og som gir en god oversikt.
Vi kjenner igjen i høyre billedkant stakitt-gjerdet som leder bort mot  "13 Humler" den dag idag.
Ellers er det meste forandret .....

Postkort nr 2601 av Ola O Berge  "Skudesneshavn"   1908      Postkorteier: Mie Helgesen

 "Selvåghuset" ser vi tydeligere og fra en annen vinkel her:

Foto i format 12x9 cm                             Bildeeier: Hans Magnus Hillesland

Litt mer om Selvåghuset
Den siste som bodde her var Anna Hillesland, hun var flink sydame og hadde skredderforretning i huset. 

Haugaland Arbeiderblad 12. august 1949        Utsnitt av artikkel

Anna overtok etter onkelen Lars Isaksen Selvåg, som døde i 1946. Men Anna måtte etterhvert flytte da kommunen ville ha huset, og overtok det i 1949.

Hva skulle så skje med huset?
Dette var et tema i bystyret i Skudeneshavn i mange år utover på 1950-tallet.

Den første planen var å bruke det til sjøfartsmuseum, og at det da skulle flyttes til "Bramsaling" på Havnafjellet. - Men først skulle det være bolig i 5 år.
Denne kreative løsningen sa Husbanken nei til.

Da ble løsningen å gi Selvåghuset til Sjømannsforeningen, som manglet lokaler.
Men huset måtte flyttes, og da ble kostnadene for store for foreningen.

Så huset ble stående ubrukt i flere år, før det ble revet.

Rogalands Avis 30. januar 1956 

I januar 1956 etterlyser Peder Eliassen i bystyremøte situasjonen etter at Selvåghuset da er revet, men tomten ikke er ryddet:
"Ordf. svarte at grunnen under Selvåghuset vil bli planert til våren. Det vil bli plantet og plasert et par benker slik at folk kan sitte der og nyte utsikten om så ønskes."

Så ønskene og planene om et torg med benker, beplanting og opphold går tilbake til midten på 1950-tallet. 

Solvighuset
Men fortsatt var det hus på Torget: Solvighuset.
Dette var det siste huset som ble revet for å få et romsligere torg.

Og da er vi kommet til den 26. mai i 2010.
I Karmøynytt i 2016 er artikkel med beskrivende tekst og bilde, se Kilde:

"Da Solvighuset ble lagt i ruiner"

Bildeteksten er:
"BLE REVET: Ikke alle er klar over at det en gang sto et stort hus ved inngangen til «Torjå» i Skudeneshavn. Foto: Oskar K. Bjørnstad."

"SKUDENESHAVN: Huset ble revet 26. mai 2010 etter et privat initiativ fra skipsreder Johannes Solstad. Kommunen fikk som følge av dette tilbud om å overta huset, for deretter å rive boligen slik at området kunne benyttes til torgallmenning.

Etter den tid har det blitt satt opp blomsterkasser på stedet hvor Solvig-huset sto. Bakgrunnen for rivingen var blant annet et ønske fra private aktører om å videreutvikle sentrum og skape en større kontaktflate for publikum i forbindelse med kulturarrangementer på paviljongen."

Huset som da ble revet har en lang historie, med sin sentrale plassering.
Vi avslutter med et bilde til. Her ser vi Jacob Sandhåland Jensen (1916-2000) med sykkel og Peder Eliassen (1930-2017) fremst av folk som har samlet seg foran Jan Wedel Berg sin kiosk på hjørnet av Solvighuset.
Bildet antas være fra en gang tidlig på 1960-tallet.
Det er nok mange som har minner fra dette stedet ....

Solvighuset - Samling foran Jan Wedel Berg sin kiosk      Tid  ca 1960-1965        Fotoeier: Thorbjørn Vikre

Avslutning
Nå i 2025 står vi foran en ny utgave av Torget i Skudeneshavn.
Alt tyder på at vi får en flott og moderne samlingsplass, til glede for alle generasjoner.
Slik er det mye kjekt å se fram til.

Men der er alltid et Før.
Og da er det på sin plass å ta med seg historien om det som har vært.
Det som har bidratt til at vi kan utvikle sentrum av Skudeneshavn for framtiden.

Skudeneshavn   14. mars 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
25. juli 2016
Karmøynytt
"Da Solvighuset ble lagt i ruiner"
https://www.karmoynytt.no/da-solvighuset-ble-lagt-i-ruiner/s/25-161-20921

Fotograf John Kjølvik i Skudeneshavn - Og om O.C. Hansens hus i Kirkeveien

Postkort: "Parti af Skudesneshavn"        Ca 1910     Foto: John Kjølvik     Eier: Hans Magnus Hillesland

Innledning

Her har fotograf John Kjølvik stått litt opp i Kirkeveien i Skudeneshavn ca 1910 og tatt dette bildet mot vest. Og så har han produsert det som postkort kalt "Parti af Skudesneshavn".
Postkortet har "Hans" som avsender datert "Mandag 19de aug." og sendt til Anna Hillesland i Oslo.
Det er poststemplet: "Skudesnæs, 19 VIII 12". - Postkortet eies av Hans Magnus Hillesland.

John Kjølvik (1872-1935)
Åpningsbildet er tatt ca 1910, da er John Kjølvik 38 år gammel og etablert fotograf.
Men han begynte yrkelivet annerledes. Som husmannsgutt fra Jelsa dro han til Stavanger og der ble skomaker, først skomakersvenn i 1898, og utlært skomaker i 1899.

Stvgr Aftenblad       4. mars 1899

Men så må han i Stavanger ha blitt fascinert av fotografering, et nytt og spennende fagområde som hadde vokst fram, og der både portrettfotografering i atelier, og også landskapsfotografering med produksjon av postkort, var blitt spennende jobbområder.

Så John valgte å slutte som skomaker for å bli fotograf. Dette var et yrke som ikke hadde en regulert utdanning, den kom først i 1914 da fagområdet ble lagt inn i håndverkerloven.

Men i begynnelsen på 1900-tallet i Stavanger var allerede flere fotografer virksomme der, og de følte sterkt at disse nye som forsøkte seg var en plage.
De etablerte fotografene organiserte seg i 1906 i "Stavanger Fotografiske Forening" og der var ikke Kjølvik velkommen.
Om dette skriver Lisabet Risa (se Kilde side 155):
"Tidlegare hadde John Kjølvik vore ei stor irritasjonskjelde for dei etablerte fotografane i Stavanger. Med  ... "- den utidige konkurranse af Hr. skomaker Kjøllevig med flere, der nu er sat i gang ..." representerte han den første utfordring for Stavanger Fotografiske Forening".

John Kjølvik samarbeidet med et par andre fotografer og tok opp bestillinger i Ryfylke og på Jæren.
Han ble derfor kjent som "reisefotograf" og som "Ryfylkefotograf", fordi han var så aktiv der.

Kopervik Tidende        27. april 1912

John Kjølvik med filial i Kopervik
Og i 1912 etablerte John Kjølvik filial i Kopervik.

Her er hans annonse i Kopervik Tidende den 27. april 1912:

"Benyt Anledningen"
og fotografer Dem paa mit Atelier, som er aabent hver Søndag.
Billeder som skal forstørres,
leveres som bekjendt fra min
"Specialforretning i Bromidforstørrelse"
>>> bedst og billigst. <<<
Alt arbeide garanteres 1ste Klasses!"

Fotograf
John Kjølvik

Dette er en iøynefallende annonse, der det er tatt i bruk både innramming og pekefingre.

Vi ser at Kjølvik i sin filial i Kopervik kun har åpent på søndager. Senere annonserte Kjølvik at han fotograferte i Kopervik både søndager og mandager.
Den første annonsen i Kopervik Tidende er datert 27. april 1912.
Antall annonser i  Kopervik-avisen er:

Kopervik Tidende     12. november 1913

- 1912: 39 annonser
- 1913:  6 annonser
- 1914:  2 annonser, den siste den 15. juli 1914. Da er meldingen at Kjølvik har solgt sin eiendom i Kopervik i Skolebakken til Frelsesarmeen.

 De 6 annonsene i 1913 er alle en "Advarsel!", som vist her.
Det er ikke godt å si hva som har gjort det nødvendig for Kjølvik å påpeke at kun bestillinger direkte til ham var gyldige:
"Da Agenter ikke benyttes, er jeg ikke ansvarlig for Udbetalinger eller Bestillinger, som ikke indsendes til min Forretning eller optages av mig selv."

Kopervik Tidende      15. juli 1914

Sommeren 1914 selger Kjølvik så sin eindom i Kopervik:
"Eiendomssalg i Kopervik"
"Fotograf John Kjølvik har solgt sin Atelierbygning i Skolebakken til Frelsesarmeen.
Atelieret skal nu indredes til Forsamlingslokale."

Vel to år, fra april 1912 til juli 1914 hadde således Kjølvik atelier i Kopervik.
Men han har vært aktiv på Karmøy før det. Vårt åpningsbilde fra Skudeneshavn er fra ca 1910, det vet vi av status for hus som er avbildet.
Og omtrent samtidig har John Kjølvik fotografert både på Åkra og på Vea. Det ser vi i "Åkra og Vea - Gamle Glimt, Bind 1", se Kilde.

Vi kan tenke oss at Kjølvik omtrent 1910  har tatt turen fra Stavanger til Karmøy, for å se på mulighetene som fotograf der. I Skudeneshavn regjerte Ketura Jacobsen både med atelier og som postkortfotograf. Og postkortmarkedet her var allerede mer enn dekket av Ole Bjerga, O.O. Berge og Hanna Knudsen. - Det er ikke kjent mange postkortutgivelser fra Skudeneshavn av John Kjølvik.

Men han må ha bedømt fotografmarkedet på Vest-Karmøy og nordover til å være interessant, og da var Kopervik et greit sted å etablere filial, selv om det der var konkurranse fra Louise Aanensen.
Det ble som nevnt to år i Kopervik, da må det lokale markedet ha vært dekket, og John Kjølvik fortsatte med atelier i Stavanger, og videreførte sin store reisevirksomhet på Vestlandet og spesielt i Ryfylke.

Det er pt 150 treff på "John Kjølvik" på Digitalt Museum, 101 av disse er på Ryfylkemuseet.
29 treff er fra Stavanger og Jæren, 4 er fra Haugalandsmuseene, se Kilde.
Søker vi på "John Kjølvik Postkort" får vi opp bare 10 treff, disse er fra Finnøy, Hjelmeland, Stavanger og Møre og Romsdal.

John Kjølvik sitt spesialområde som "reisende fotograf" var "Gårds- og familiebilder".
Lisabet Risa skriver om dette: "1906 til 1915 var blomstringstid" for slike bilder. (Lisabert Risa, side 188).

Bygdebokforfattere har derfor mye å takke John Kjølvik for. Oppslag for bøker på Nasjonalbiblioteket med "John Kjølvik" som søkeord gir som resultat: "88 treff i bøker", se Kilde.

En av disse er "Ryfylke - Folk og Natur", utgitt 1978 av Arnvid Lillehammer, se Kilde.
Vi tar med side 217, som viser John Kjølvik med familie ombord i "Jøsenfjord" i 1925.
I teksten til bildet: "Fotograf John Kjølvik på tokt", beskriver Lillehammer de skatter "desse gamle meistrane" etterlot seg:
"Dei kunne sitt fag desse gamle meistrane, og etterlot seg ein kulturskatt som ikkje kan verdsetjast høgt nok."

"Ryfylke - Folk og natur" side 217  m/ John Kjølvik i 1925     av Arnvid Lillehammer   Utgitt 1978

John Kjølvik hadde filial i Sauda fra 1926, og flyttet dit i 1931. Her drev han fotovirksomheten sammen med sønnen Trygve et par år. I februar 1934 averterer han om nytt atelier, denne gang i Sandnes.
John Kjølvik døde i 1935, 63 år gammel.

O. C. Hansen hus i Kirkeveien 
Fremst på høyre side på åpningsbildet øverst ser vi O.C.Hansens nye hus i krysset Kirkeveien/Postveien.
Ved folketellingen i 1910 (telledato 1. desember 1910) har han nylig flyttet inn med hele familien og mere til:
Om dette huset skriver Marit Elisebet Totland (se Kilde: "O. C. Hansen – hva hadde Skudenes vært uten han?"):

"Med så stor familie trenger familien god plass. Større blir familien også ganske snart. Dermed bygger O.C. nytt hus, hjørnehuset til Kirkeveien/Postveien.

Ved 1910-telling står han oppført som gårdbruker, tåkelurfabrikant, trelasthandler og han har budeie. Huset hans har sidebygninger: fjøs, kloset, ved/kulbod, høyloft, lager.

Det bor 10 barn sammen med han og kona ved tellingen, 3 over 20 fra første ekteskap, to tenåringer fra andre ekteskap og 5 fra 1 til 7 år fra tredje ekteskap. Ikke rart de trengte to barnepiker, (den ene var altså også budeie)

Det var et høyt gjerde rundt eiendommen, som strakte seg oppover langs veien der bokhandelen senere ble bygget. Huset hadde eget fortau, det første i Skudenes blir det sagt.

I den store hagen bak huset, var det frukttrær og bærbusker, høns og kaniner. I uthuset/fjøset stod ei ku."

 

Så tar vi med oss enda et bilde av O. C. Hansens hus. I motsetning til åpningsbildet ser vi at nå er huset ferdig listet rundt vinduene. Og fortauet er ferdig... i støpt betong. Her ser vi også litt mer av det høye tregjerdet som hegnet inn eiendommen. Hele denne innhegningen er tydelig på postkortet utgitt av O.O. Berge i 1909: Lenke  - I 1909 er ikke O.C.Hansens hus kommet opp, men vi ser den tydelige innhegningen.

O. C. Hansens hus i Kirkeveien   Ca 1910/1911   Bilde av glassplate ivaretatt av Synøve Weel Gjesdal

Avslutning
John Kjølvik gikk fra skomakeryrket til å bli fotograf, og i sitt virke dokumenterte han lokal historie i by og bygd. 
I Skudeneshavn var han ca 1910 og har bidratt til dokumentasjonen av O.C. Hansen sitt nye hus.
Huset er som kjent borte, det måtte vike plassen i 1973 for Skudeneshavn Sparebank sitt nye bygg i krysset Postveien/Kirkeveien, som senere ble SR-Bank og nå Ankerbygget.

Skudeneshavn  28. februar 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Lenke til bilde som viser O.C. Hansens hus sett mot øst
https://photos.app.goo.gl/vJ5hafrPr1wvADqA7

Samme motiv i dag i Google Maps: Lenke

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal

Info om John Kjølvik (1872-1935)
https://lokalhistoriewiki.no/John_Kj%C3%B8lvik

https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/john-kj%C3%B8lvik

Digitalt Museum
150 treff med søkeord: "John Kjølvik"
https://digitaltmuseum.no/search/?q=john+kj%C3%B8lvik&context=owners

10 treff med søkeord: "John Kjølvik postkort"
https://digitaltmuseum.no/search/?q=john+kj%C3%B8lvik+postkort

Nasjonalbiblioteket
Oppslag på "John Kjølvik" i "Kopervik Tidende:
47 treff, det eldste er fra 27. april 1912, det siste er datert 15. juli 1914
https://www.nb.no/search?q=%22John%20Kj%C3%B8lvik%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Kopervik%20Tidende%22

Nasjonalbiblioteket
Oppslag på "John Kjølvik" - Bøker: 88 treff
https://www.nb.no/search?q=%22John%20Kj%C3%B8lvik%22&mediatype=b%C3%B8ker&sort=dateasc

1978
Arnvid Lillehammer
"Ryfylke - Folk og natur", 337 sider
Oppslag for "John Kjølvik": Lenke

2001
Marit K Alsvik og Jan Alsvik
"Åkra og Vea - Gamle Glimt, Bind 1"
Oppslag for "John Kjølvik": Lenke

2011
Lisabet Risa
"Fotografhistoria - sett frå Rogaland", 313 sider
https://www.nb.no/items/15ff075db77fe88e41f188df265c1e3d

23. september 2013
Marit Elisebet Totland
"O. C. Hansen – hva hadde Skudenes vært uten han?"
https://detvareingong.blogspot.com/2013/09/o-c-hansen-hva-hadde-skudenes-vrt-uten.html

Endre Cleven - Fra Kleivå i Skudeneshavn til berømmelse i Canada

Endre J Cleven  (1874-1916)

Endre Cleven i Canada
Åpningsbildet her er tatt i Canada ca 1915 og er av Endre Cleven. 

"Vikings of Canada - 197. Battalion"

Han er i miltæruniform, og det  var slik han døde i 1916, 42 år gammel, i en bilulykke i Winnipeg som kaptein i det kanadiske forsvaret.

Da var han på vei til en nystartet militær avdeling han skulle lede, og som skulle settes inn i 1. verdenskrig: "Vikings of Canada - 197. Battalion", som vi ser emblemet til her.
Etter Endre sin død seilte denne styrken over til England i januar 1917.

Til Canada var Endre kommet i 1903, og her etablerte han seg som fotograf: "Cleven Photo."  Han var også aktiv i det norske innvandrermiljøet i Winnipeg, og var med å starte "Normannalaget" der. - Videre var han ivrig deltaker i musikklivet, både som korleder, dirigent og utøver.

De kanadiske myndighetene ønsket mer innvandring fra Skandinavia, og skjønte at Endre da ville være en ressurs:
"In January 1912 he was commissioned by the Canadian government to be in charge of the Scandinavian settlement program, with office in Winnipeg. While he held this position he had many important duties, and most of the time he spent traveling in the US as well as in Canada.", se Kilde: "Endre Cleven Bio".

Det er mye informasjon på nettet om Endre sitt liv, se under Kilde.
Han har fått egen Wikipedia-artikkel, han er erklært "Minneverdig Manitober" og har fått kanadisk krigsgrav.

Endre Kleven i Skudeneshavn
Endre Johannesen Kleven er født i Skudeneshavn 8. mai 1874, familien bodde ved "Stykje", huset har idag adresse Kanalveien 41. Det skal være "Kleivå" der som har gitt opphav til familienavnet Kleven, som er blitt til Cleven i Nord-Amerika.
Endre er yngstemann i familien, og har 7 eldre søsken. Tre brødre, Anders, Ole Johan og Emanuel har utvandret til Amerika før Endre. Faren Johannes er fisker, han dør i 1883, da er Endre 9 år. Det sies at Endre fikk musikkundervisning mens faren levde, fordi han var så musikalt begavet. Men etter farens død ble det slutt på musikkopplæringen.
14 år gammel er han yngstemann på en fiskebåt, men hendelser her gir ikke inspirasjon til å følge i farens fotspor.
Så da blir det å søke mot Amerika, der hadde han allerede 3 eldre brødre.

Endre Cleven i "US Army Music Corps" 1898

Endre Cleven i USA / New York
Så Endre reiste til USA i 1891 som 17-åring, først til Inwood i Iowa der hans eldre brødre allerede var.
Men så, som 19-åring, dro han til New York. Vi gjengir fra "Endre Cleven Bio", se Kilde:

"In New York he was employed by the Columbia hospital, and as we have mentioned before he was very musical. He spent his time off from 1893 to 1899 to study music with his good friend, the famous Professor Brunker. He learned to play many different instruments very well, but most of all he loved to play the violin, on which he became a maestro."

"He could have an audience spellbound with his wonderful violin playing, and once in a while he would play dance music, and very few could sit still."

 

Vi tar med to bilder fra albumet som barnebarnet Mike Cleven har lagt ut med innhold fra Endre sine fotoalbum, se Kilde: Album på Flickr lagt ut som "SkookumOne".

Endre Cleven som bokser i New York ca 1897

Litt til fra "Endre Cleven Bio" om tiden i New York:
"He was also active at many sports, among others wrestling and boxing. He was very good friends of the heavy weight champion the "Nonpareil" Bob Fitzsimmons."

Bob Fitzsimmons (1863-1917), opprinnelig fra Cornwall i England, ble verdensmester i boksing i 1897 i USA, se info om ham i Wiki-artikkel under Kilde.
Hans tittelkamp i 1897 gikk 14 runder og ble filmet. Filmen gikk på amerikanske kinoer, og var den lengste film noensinne vist på kino i USA.
 

Endre i "US Army" på Filippinene
Etter 5 år i New York gikk Endre inn som frivillig  i "US Army" og ble sendt til Filippinene, der han deltok i 1898 i den "Spansk-Amerikanske krig", se Wiki-artikkel om krigen under Kilde. Denne krigen er lite kjent, men her mistet Spania sine oversjøiske kolonier Cuba, Guam og Filippinene.
Barnebarnet Mike Cleven angir at Endre i US Army var "Medic" og Fotograf, og at der var her Endre lærte å fotografere med hærens fotoutstyr. Under Kilde er det album med mange bilder som Endre har tatt på Filippinene.
"Endre Cleven Bio" angir at Endre ble innrullert i:
... "203rd New York Volunteer Infantry, Company ‘A’, where he was promoted to Sergeant in the brigade Music Corps."

Den 4. april 1899 blir Endre amerikansk statsborger.
Da har han til "New York District Court" oppgitt: "Occupation: Photographer", se Kilde.

Margit Høines g. Cleven   (1880-1965)

 Endre tilbake i Skudeneshavn  (ca 1900 til mai 1903)
"Endre Cleven Bio":  
"After the end of the war, he traveled back to Norway via Japan, China, India, the Suez Canal and the Mediterranean.".

I Folketellingen 1900 for Skudenes er Endre talt opp i sin familie på Kleivå, og oppgitt som fraværende "sømand".
Men oppholdet her ble ikke langvarig, i mai 1903 emigrerer han igjen, denne gangen til Canada:
22. mai 1903 er Endre registrert i Stavanger som emigrant fra "Skudenæs" med reisemål Canada, og oppgitt som "ug Musiker", og under Merknader: "Paa besøg", se Kilde.

Hva har Endre gjort, tenkt og planlagt disse vel to årene i Skudeneshavn ... nå når han er blitt 27-28 år?
En ting er sikkert: Han er blitt kjent med Margit Larsdtr Ådnesen Høines og de forlover seg.
Endre har nok vurdert jobbmulighene i Skudeneshavn på denne tiden, og kanskje spesielt som fotograf, det yrke han oppga i USA i 1899.
Men det lokale fotografyrket var allerede dekket av O C Hansen, og dessuten var hans eldste datter Hanna Hansen, og ytterligere Ketura Jacobsen, i kappløpet om å overta den lokale "fotograf-tronen".

Dessuten var Skudeneshavn et lite sted, når man som Endre allerede hadde vært så å si verden rundt.

Margit og Endre     Bryllup 7.9.1904
Foto: Alexander E Barton, Winnipeg 
Bildeeier  Jostein Hellesland

Endre Cleven i Canada
Endre må ha konkludert at han var "paa besøg" i Skudeneshavn, og har sett seg ut Winnipeg i Manitoba i Canada, dit han reiste i mai 1903, etablerte seg som fotograf, og gjorde klart så Margit  kunne kommer etter, som hun gjorde vel ett år senere, i september 1904.

Margit reiste ut den 19. august 1904, og ankom Winnipeg den 6. september, dagen etterpå giftet de seg, se bryllupsbildet her som eies av Jostein Hellesland.

I Winnipeg var Endre først fotograf (Cleven Photo), så fra 1912 statsansatt for å øke immigrasjon av skandinaver. Og videre kanadisk offiser i ferd med å etablere et "viking-regiment" for deltakelse i 1. verdenskrig. - Og hele tiden var han også musiker.

Vi vet av innledningen at Endre omkom i en bilulykke i 1916, da var han 42 år.
Endre og Margit fikk 6 barn, og Margit var sentral i det norske miljøet i Winnipeg til sin død i 1965.

Endre Johannesen Cleven: "Minneverdig Manitober"
Delstaten Manitoba har æret Endre med å inkludere ham i oversikten over minneverdige Manitobere, som vist her:

Memorable Manitobans:
Endre Johannesen Cleven (1874-1916)

Photographer, musician, immigration official.

Born at Skudenes, Norway on 8 May 1874, he immigrated to North America in 1891, settling at Inwood, Iowa then New York City where he studied music. He moved to Winnipeg in 1903 and became a key figure in the city’s Norwegian community. He worked as a photographer with a studio at 363 York (1905) and 367 Main (1906-1909) and was a musician in the orchestra at the Walker Theatre. In 1912, he became employed by the Dominion Immigration Office to coordinate Canada’s Scandinavian resettlement program, targeting mainly those who had already settled in the United States.
Resten av info i lenken her: 
https://www.mhs.mb.ca/docs/people/cleven_ej.shtml

 Avslutning
"Fra Kleivå i Skudeneshavn til berømmelse i Canada", med historien om Endre fra Kleivå blir vi minnet om hvordan mulighetene i verden rundt år 1900 kunne tas i bruk.
Endre ble kjent med så å si hele kloden, og valgte Canada som sin nye hjemplass for seg og familien.
Der satte han og fru Margit sitt preg på innvandrermiljøet, da kunne de være både norske og kanadiske.

I arbeidet med historien om Endre Cleven går en stor takk til barnebarnet Mike Cleven (alias "SkookumOne"). Ved epost-kontakt med ham har han formidlet informasjon og kilder. 
Og så har jeg oppdaget at Mike Cleven selv har en imponerende CV.
Han er bidragsyter til Wikipedia, der han har en omfattende liste over sin virksomhet og bidrag til offentlig informasjon, se Kilde.

Skudeneshavn  31. januar 2025

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Mike Cleven  (som også kaller seg "SkookumOne")
Jostein Hellesland

Digitalarkivet
Emigranter over Stavanger 22. mai 1903: Endre Cleven
https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000356454

Digitalarkivet
Emigranter over Stavanger 19. august 1904: Margit Høinæs
https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000359992

2014
Frode Fyllingsnes
Karmøys historie fra 1900 til 1950
Kapitel 6 "Amerikafeber", side 117 ff
Side 126 om Endre Cleven: "En allsidig utvandrer"

2020
Informasjon om huset der Endre Kleven ble født
"Havrekster" Hus nr 47 (Kanalvegen 41), side 16-17
Kanalvegen 41 på Google Maps: Lenke
 

Wikipedia
https://en.wikipedia.org/wiki/Endre_Johannes_Cleven
https://en.wikipedia.org/wiki/197th_Battalion_(Vikings_of_Canada),_CEF
https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Fitzsimmons
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_spansk-amerikanske_krigen

Rogalyd
https://www.rogalyd.no/artist/endre-johannes-cleven-1874-1916

Canadian Virtual War Memorial
https://www.veterans.gc.ca/en/remembrance/memorials/canadian-virtual-war-memorial/detail/420337

Gravminne i Elmwood, Winnipeg, Manitoba, Canada
https://www.findagrave.com/memorial/77699697/endre-johannesen-cleven

17. mai 2017
"Farewell to 412 Toronto Street"
Dett er huset Endre Cleven m/familie bodde i Winnipeg
Mye informasjon om Endre og Margit her:
https://westenddumplings.blogspot.com/2017/05/farewell-to-412-toronto-street.html

Artikkel om Endre Cleven, utdrag av original i Decora-posten
"Endre Cleven Bio": Lenke

Gjestebok for Cleven-slekt: Lenke

27. oktober 2013
"SkookumOne", dvs Mike Cleven
Album på Flickr
"Endre Johannes Cleven - Spanish-American War Photos"
https://www.flickr.com/photos/106712164@N05/albums/72157637028282825/page1

Bilder tatt av Endre Cleven (Cleven Photo) i Winnipeg
"PastForward - Winnipeg's Digital Public History"
Søkeord "Cleven"- Resultat 20 bilder:
http://pastforward.winnipeg.ca/digital/search/searchterm/cleven/page/1

Om Mike Cleven på Wikipedia - Hans egen beskrivelse som Wiki-bidragsyter
https://en.wikipedia.org/wiki/User:Skookum1 

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum Endre J Cleven
https://goo.gl/photos/YqAnRrXFqckCrqRz5

Om Familien Bjerga i Skudeneshavn - Og litt postkorthistorie

Jacobine Bjerga, Asbjørn Bjerga, Ole Bjerga     Visittkortbilde i eie av Synøve Weel Gjesdal

 

 

Åpningsbildet her er av "kjernefamilien" Bjerga:
- Ole Asbjørnsen Bjerga (1836 Skjold - 1922 Skudeneshavn, 86 år), gift i 1884 med den 25 år yngre
- Jacobine Pedersdtr Bjerga (1861 Skudeneshavn - 1946 Skudeneshavn, 85 år)
- Asbjørn Bjerga (1886 Skudeneshavn - 1937 Saskatchewan, Canada, 51 år)

Familien har kledd seg opp i finstas, besøkt en atelierfotograf, og resultatet er dette flotte visittkort-bildet som eies av Synøve Weel Gjesdal. Det er ingen opplysninger på baksiden av bildet, så vi vet ikke hvor bildet er tatt eller hvem fotografen har vært. 

Alle tre i familien Bjerga har skrevet seg inn i Skudeneshavn-historien, hver på sitt vis.

Ole Bjerga kjøpte hus i Søragadå i 1885  
Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 66

Ole Asbjørnsen Bjerga 
Ole kom til Skudeneshavn fra husmannsplassen "Bjergehaugen" som ligger mellom Skjold og Vats.
Opprinnelige kom familien fra Kinsarvik, så her er det vandret mot havet og mulighetene der i to etapper.
Ole må ha vært til sjøs ombord på en seilskute før han kommer til Skudeneshavn før 1870, det året er han i folketellingen registrert her som "Ugift, Dreier".
Og Ole må i Skudeneshavn raskt ha markert sin personlighet. For i årene 1870 til 1879 er han fadder ved dåpen i Falnes kirke for tilsammen 14 barn.

I 1885 kjøper Ole Søragadå nr 63. Dette er et kombinert våningshus og sjøhus. Og i loftsetasjen innreder Ole et dreierverksted, her produserer han blokker til seilskip. I folketellingen i både 1900 og 1910  er han kalt  både "blokkmaker" og "dreier".

Men han var også "handelsmand" (folketellingen 1910) og investerte som partsreder i bark "Skudesnæs" som ble bygget i Skudeneshavn i 1877.
"Barken Skudesnæs var et vakkert fartøy. Uten tvil det vakreste fartøy som har hørt hjemme her.  Den vakte oppmerksomhet hvor den kom." (Skudeneshavn Sjøfart- og Byhistorie side 46).
Her var Ole Bjerga en av ti partredere.

Han tegnet også andel i det som senere ble kjent som "Bade-Olena": "Skudesnæshavn Badeanstalt", som åpnet i 1873. - Det var byens beste borgere som sto for opprettelsen av badeanstalten, og her var Ole Bjerga med, til han solgte sin andel i 1887.

Blokker på seilskute      Kilde: Wikipedia

Seilskuter var avhengig av tauverk og blokker i stort omfang.
Wikipedia: "Blokkverk var viktige i mange sammenhenger, ikke minst på seilskuter, der det var i bruk flere hundre blokker bare i en enkelt seilskuterigg."

Dette er det  Ole Bjerga har satset på da han i 1885 innredet loftet i Søragadå nr 63 til dreieverksted.
Men Wikipedia angir videre:
"Blokkmakerfaget er nå et utdødd håndverk, det forsvant sammen med seilskutene i første halvdel av 1900-tallet, og er blitt erstattet av industriell produksjon."

Dette har nok Ole merket, og da tar han grep og bygger nytt hus i sentrum av Skudeneshavn.
Da må vi ta en kikk på et postkort Ole Bjerga har sendt som nyttårshilsen i 1910:

Tekst på forsiden av postkortet:
"Her ser du vaart nye Hus med  2 tal paa taget
Ungdomshuset med 1 tal
Banken med 3 tal
saa får du se du om kan forstaa det"

Postkort   ca 1910   "Fra Skudeneshavn"  "Eneret: O.O.Berge - Lars Olsens Forlag nr 566 "

Ole Bjerga skriver om ... "vaart nye hus med 2 tal paa taget".
Det huset er fortsatt av noen kjent som "Bjergahuset", der nåværende slakter Snørteland hører til.

I folketellingen i 1900 er Ole Bjerga oppgitt med yrke: "Blokmager", "modeforretning"
I 1910: "Handelsmand", "Dreier"
Ole Asbjørnsen Bjerga døde i 1922, 86 år gammel.

Jacobine Bjerga
Det er Jacobine som står for "Modeforretning".
I begynnelsen har hun lokale i Kjeldsens hus i Halvorsbakken 11, Matr nr 142, se 
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 95:
"Omkring århundreskiftet drev Jakobine Bjerga manufaktur - og motehandel."

I folketellingen 1900 er hun oppgitt som: "Hustru".
I 1910 er kommet til: "Hattemaker" ... og det er dette hun er kjent for i Skudeneshavn, damehatter var en stor artikkel. Og da er forretningen flyttet til "det nye hus" i Kirkevegen 16.

Annonse i Haugesund Dagblad 29. august 1933

I august 1933 annonserer hun:
"Ophørsrealisasjon i Skudeneshavn. Da jeg akter aa slutte min manufakturforretning, bortselges hele min kurante varebeholdning til betydelig nedsatte priser."

Jacobine Pedersdatter var født i Skudeneshavn, familien til Peder Jakobsen finnes på Karmøy Slektsforum under Skudeneshavn nr 93, der Jacobine er eldst av 7 barn. Slektsforum angir: "Peder og Mette bodde på Vaholm til de emigrerte til Amerika og slo seg ned i Bryant, SD. Bare eldste datteren Jakobine Bjerga stoppet i Norge."

Ja, Jacobine ble igjen, hun ble i 1884 gift med den 25 år eldre Ole Bjerga.
Da er Jacobine 23 år  og Ole 48.

I tillegg til å drive butikk er både Ole og Jacobine aktive i kristenlivet i Skudeneshavn.
Ja, Ole er formann i bedehusstyret da man der har den store feiden om hva som skulle være tillatt på bedehuset.
Referat om dette er tatt med i "Havrekster" for 2022, side 5 ff, se Kilde.
I "Karmøys historie fra 1900 til 1950" har også Frode Fyllingsnes tatt med denne saken under kapitel 15: "Et yrende foreningsliv", side 255 ff, se Kilde.
Side 257 skriver han: "Den 10. januar 1909 var det duket for et skikkelig rabaldermøte." - Etter  diskusjon og avstemming ble Kinamisjonens tilhengere utestengt, og da meldte O. C. Hansen at han trakk seg fra styret. Så her har det vært sterke meninger, men så skriver Fyllingsnes:
"Kinamisjonens ørkenvandring varte til 1919. Nå hadde bedehuset fått nytt styre, noe som åpnet for forsoning og samarbeid."

Jacobine Bjerga var også aktiv i Parkforeningen, som sørget for kjøp av arealet og opparbeidingen av den unike Parken i Skudeneshavn. Hun døde i 1946, 85 år gammel, og signaturen D, skrev fine minneord i Haugesunds Dagblad 14.juni 1946, bl.a:
"Fru Bjerga har alltid vært religiøst interessert, og som den personlige kristne hun var, var hun meget aktiv i de mange misjonsforeninger på stedet. Misjonen har også nytt godt av hennes midler. Hun var en god bypatriot, og dette ga seg utslag i at hun har testamentert sin eiendom til Skudesneshavn kommune.
Hun vil bli savnet av alle, for hun hadde bare venner."

Asbjørn Bjerga
Asbjørn Bjerga ble født i 1886, og fikk et dramatisk liv.
Han har hatt en sterk utferdstrang, Skudeneshavn ble for liten, det var Amerika som gjaldt.
Allerede som 18-årig er han på vei dit, i 1904 gikk han ombord  i Kristiansand i det danske passasjerskipet DS "Norge", som skulle til New York. Asbjørn selv skulle til morens familie i Bryant, Sør-Dakota.
Men 28. juni 1904 går det galt: DS "Norge" går på et rev ved Rockall og synker, se Kilde.
Bare 165 overlevde, 635 omkom, et flertall av disse var norske.
18-åringen Asbjørn Bjerga berget seg, og det samme gjorde jevngamle Herman Wildenvey, som også var ombord.
Asbjørn har laget tegninger av denne dramatiske opplevelsen, han var kunstnerisk anlagt. 

Simon Nes i Hgsd Avis 25. feb 1939 Utsnitt

I folketellingeningen i 1910 er Asbjørn i Inwood, Iowa, det er dit far Ole sender postkortet vist ovenfor med "tall på taket". ( Kilde: Skudenes og Skudeneshavn - Gamle glimt bind 2 side 11).

1920 er han hjemme i Skudeneshavn igjen. Folketellingen angir: "ug Ekspeditør i Fars forretning".
Men i 1927 emigrerer han via Stavanger til Canada, da oppgir han status som "ug Gaardsarb., sildesalter".

Nå er det drømmen som skal realiseres: Å være "trapper", dvs pelsjeger, på de store viddene i Canada.
De 10 første årene vet vi ikke så mye om, men i 1937 blir han syk, der han er alene langt fra folk, i "Ile-a-la-Crosse" i Saskatchewan:

Han mister krefter, antakelig pga av en mangelsjukdom, ... det går mot slutten av livet og hele tiden skriver han dagbok.

Han dør til slutt, og begraves der, men dagbok og personlige effekter sendes til Skudeneshavn når man finner ut hvem han er og hvor han kommer fra.
Simon Nes har skrevet en lang og gripende artikkel om Asbjørn sin skjebne i Haugesunds Avis 25. februar 1939:
"Nord-Kanadas ødemarker tok ham", se Kilde.

Ole Bjerga sine postkort
Som handelsmann bare måtte Ole ha postkort i sin butikk. Postkort-utgivelser i begynnelsen på 1900-tallet var av utrolig stort omfang, dette var postkortets storhetstid.
Så Ole ble postkortutgiver, med motiver fra Skudeneshavn. I Kilde er lenke til album med en samling av hans postkort. Han har to serier, med tilsammen 11 motiver, disse er utgitt i 1904 (serie 1) og i 1906 (serie 2).

"Parti af Skudenes"  Foto: Ketura Jacobsen  Eier: Lars Magne Nes

Både for serien fra 1904 og 1906 er lagt til grunn at teksten skal skrives på bildesiden. Hele adressesiden var forbeholdt navn og adresse, dette var en internasjonal postbestemmelse. I Norge ble denne opphevet i 1905, men Ole har fortsatt i 1906 med utgivelse i henhold til de gamle bestemmelsene.

Ole sine postkort har flotte motiver fra sentrale steder i Skudeneshavn, og er utgitt med trykk på bildesiden "Eneret O. Bjerga.".
Men hvem har vært fotograf?
Det er naturlig å tenke Ketura Jacobsen, hun var allerede i 1904 en veletablert fotograf i Skudeneshavn.
For ett av postkortmotivene fra 1904 gjenfinner vi originalen blant ivaretatte glassplater etter Ketura, dette gjelder postkortet fra Kanalen, se lenke til originalfoto under Kilde.
Og for alle postkortene i 1904-serien finner vi et av Keturas kjennetegn: I bildene er der barn og mennesker som skaper liv, dybde og proporsjoner til motivene.
- Det er temmelig sikkert at det er Ketura som har tatt bildene for Ole sine postkort fra 1904. For 1906 er det mer usikkert, men det er ikke unaturlig å tenke at Ketura har vært fotografen også her.

Avslutning
Historien om Bjerga-familien er som en vandring i Norges-historien omkring 1900-tallet, og om det å gjøre valg:
- Å gå fra husmannsgutt til respektert borger via sjømannsyrket og håndverker og handelsmann: Ole
- Å forbli lokal i Skudeneshavn, drive forretning og engasjere seg i lokalsamfunnet, og til slutt donere sine eiendommer  og verdier til Skudeneshavn kommune: Jacobine
- Å ha muligheten i Skudeneshavn, men tross forlis, følge den større drømmen om Amerika: Asbjørn

Dette blogginnlegget ble langt, men slik må det bli når tre menneskers liv skal belyses, og bli til ettertanke.

PS
Og vi må ta med oss enda en sak der stikkordet er kjærlighet til hjemstedet: "Amerikafest".

Hgsd Avis 25.1.1957 Utsnitt

Amerikafest
I flere tiår i Skudeneshavn fra 1950-tallet av kom det midler fra USA slik at de som bodde på Gamlehjemmet i Skudeneshavn kunne ha fest: "Amerikafest". 
Og hvor kom initiativet og midlene fra?
Det ser vi av artikkel i Haugesunds Avis 25. januar 1957:

"Amerikafest på Gamlehjemmet i Skudeneshavn"
"Hvert år på denne tid av året blir det holdt fest på gamlehjemmet i Skudeneshavn, for dollar som snille mennesker over havet sender til de gamle.
Det var Skudenesmannen Peder Pedersen som begynte å sende denne gaven, og etter hans død har hans to døtre fortsatt med å sende penger.
Peder Pedersen var bror av Jacobine Bjerga. Han var gift med Malla Anda, søster av Kristine Anda. Døtrenes navn er miss Ann Pettersen, bosatt i Chicago og mrs. Helen Måkestad, gift med Sjur Måkestad fra Hardanger, nå bosatt i Cortland. Ill."

Søsknene Jacobine og Peder (m/fam) .... noen bare gir og gir til hjemstedet sitt.

 

Skudeneshavn   31. desember 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Lars Magne Nes
Synøve Weel Gjesdal
Frode Fyllingsnes

Ole Bjerga kjøpte Søragadå 63 i 1885
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Halvorsbakken 11 der Jacobine Bjerga hadde moteforretning rundt år 1900
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Kirkevegen 16 "Bjergahuset" /Snørteland
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Wikipedia:
Blokk
Blokkmaker

1979
Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning
Karl Ragnar Gjertsen, 80 siders fagartikkel side 41-122:
"Fra en blokkmakers verksted": Lenke

Om bark "Skudesnæs"
I album på Skudenesbilder
Bilde av bark "Skudesnæs": Lenke

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Bark "Skudesnæs": Lenke

27. januar 2018
Helge Martin Markussen i "Skipsrevyen":
"DS Norge - Nasjonens glemte skipskatastrofe"
https://www.skipsrevyen.no/aktuelt/ds-norge-nasjonens-glemte-skipskatastrofe/193532

2022
"Havrekster" side 5-8:
"Avskrift av bedehusprotokollen av et møte som ble holdt for å stenge Kinamisjonen ute"

2014
Frode Fyllingsnes
Karmøys historie fra 1900 til 1950
Kapitel 15 "Et yrende foreningsliv", side 255 ff  

15. juni 1946
Haugesunds Avis
Gravferd i Skudeneshavn av Jacobine Bjerga: Lenke

25. februar 1939
Haugesunds Avis
Simon Nes: "Nord-Kanada's ødemarker tok ham"
Del 1 side 9:  Lenke
Del 2 side 11: Lenke

"Ile-a-la-Crosse" i Saskatchewan på Google Maps: Lenke

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ole Bjerga
https://goo.gl/photos/XfxH5Q13voc4FYrG6

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum - Ole Bjerga m/ familie
https://goo.gl/photos/h9toLzXnCcFjCNMP7

Skudenesbilder
Tilleggsbilder til denne bloggen
Originalbildet av Kanalen, fotografert av Ketura Jacobsen, og brukt på postkort utgitt av Ole Bjerga i 1904
https://photos.app.goo.gl/RYqXwHcqVnnhD8PY9

Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy" henter passasjerer fra DS "Dresden" 21. juni 1934  Foto: Ketura Jacobsen

Åpningsbildet
Åpningsbildet her er fra torsdag 21. juni 1934, i 4-tiden om ettermiddagen.
Det viser hvordan 340 tyske passjerer fra DS "Dresden" som hadde overnattet i Skudeneshavn ble hentet herfra for videre transport til DS "Stuttgart" som lå ved Kopervik, derfra til Stavanger og så retur til Tyskland. DS "Stuttgart" var seilt opp fra Bremen da havariet til DS "Dresden" ble kjent.

Fotografen av bildet er Ketura Jacobsen (1882-1967), og originalen er et filmnegativ i såkalt "postkort-format", se Kilde. Eier av negativet er Olav Falnes.
Ketura Jacobsen var den store atelierfotografen i Skudeneshavn fra tidlig på 1900-tallet til ca 1920.
I 1934 er hun 52 år, og det er Rasmus P. Thu (1864-1946) som nå er atelierfotograf i Skudeneshavn. Han holdt til Halvorsbakken 11 og var virksom her fra 1926 til 1938.

"1. mai" 22. juni 1934 s2 Utdrag

Avisomtale i Stavangeravisa "1. mai" om denne avgangen fra Skudeneshavn
Journalist fra Stavangeravisa "1. mai" har vært i Skudeneshavn den 21. juni. Og fra avisa for den 22. juni side 2 tar vi med et utdrag fra en lengre artikkel:
"I eftermiddag i 4-tiden kom "Ryfylke" fra Stavanger for å hente tyskerne.
De blev samlet på torget, hvor lederen som blev valgt efter forliset, holdt en takketale til byens borgere.
Derefter marsjerte en til dampskibskaien, hvor dpsk "Kvitsøy" førte tyskerne ut til "Ryfylke", som stakk for dypt til å komme inn til kaien.

Da tyskerne gikk ombord hadde de hendene fulle av einer og kreklinglyng, - alle skulle ha minner og billeder med fra den verdensberømte turen.
Efter som det så ut til var mangt et vennskapsbånd knyttet på de få timer, og da båten seg ut fra kaien gjenlød luften av "danke - danke" - og skrekkelig uttalte pikenavn!

Sanger blev sunget, og da "Ryfylke" endelig gled ut fra havnen i 5-tiden sang man "Ja, vi elsker" og hurraene gjallet.
Båter i mengder vrimlet på havnen. Motordur og glade farvelhilsener blev hujet fra båt til båt.
- Nu ligger byen mer i sine gamle folder igjen, men ennå er sinnene opskaket av hendelsen."

DS "Dresdens" forlis 20. juni 1934
DS "Dresden" med 975 passjerer og en besetning på 323, tilsammen 1298 mennesker ombord, berørte Arsgrunnen ved Bokn, og begynte å ta inn vann, SOS ble sendt av kapteinen kl. 18.30 den 20. juni.

DS "Dresden" i Hestvika juni 1934 Foto: Bergens Sjøfartsmuseum

Skipet tok inn så mye vann at det raskt måtte finne et sted å settes på land, dette ble i Hestvika ved Blikshavn.

Ruteskipene "Kong Harald" og "Kronprinsesse Märtha" var alarmert av SOS-signalet. De kom raskt til havaristen, kunne legges seg inntil og tok ombord 782 tyskere. Disse ble fraktet til Stavanger og innlosjert der, på hoteller, på Solborg, i Madlaleiren og på Sola. 

Men over 500 var gått i livbåter og var kommet til land og måtte tas hånd om der.
Det strømmet til med folk som ville hjelpe, og de strandede passasjerne ble kjørt i privatbiler til Skudeneshavn og Kopervik, til Kopervik kom 176, til Skudeneshavn kom dobbelt så mange: 340.
Fem busser som ble satt opp fra Kopervik ble det ikke bruk for, privatbilene hadde allerede vært der og tatt hånd om transporten. (Stavangeravisa "1. mai" 22. juni side 2)

Omfattende avisdekning av havari og hjelpearbeid
Men misnøye i Skudeneshavn om dekningen av hjelpearbeidet der
Avisdekningen av DS "Dresdens" havari og redningsarbeid var omfattende, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Under Kilde er lagt inn norske avisoppslag med søkeord "Dresden" for perioden 21-23- juni 1934.

Hgsd. Dagblad 23. juni 1934   Utsnitt  Brev fra Gilje/ Midbøe

Men i Skudeneshavn var man misfornøyd.
Det virker som avisene i Haugesund ikke fikk kommet seg til Skudeneshavn og formidlet det omfattende hjelpearbeidet i byen, der 340 nødstedte fikk omsorg, kost og losji i en stor dugnadsinnsats.

Derimot hadde avisene reportasjer fra Kopervik om det gode hjelpearbeidet der.
På den skjeve dekningen reagerte ordfører Gilje og lensmann Midbøe. De sendte brev til de lokale avisene om "Dresden's forlis", se oppslag i Haugsunds Dagblad 23. juni 1934. Avisen skriver:
"Fra Skudeneshavn har vi mottatt følgende:
"Foranlediget av at distriktets aviser i sine spaltelange, flersidige beretninger om forliset, landsetningen og innkvarteringen av passasjerer og besetning fullstendig har oversett at Skudeneshavn eksisterer, maa undertegnede faa lov aa be om plass for nogen ord (Stavanger er tilstilet det samme)".
Så følger en lang redegjørelse om det gode arbeidet i Skudeneshavn, hele avisinnlegget er det lenke til under Kilde.

Endre S. Andersen fotograferte også
Vi vet at Ketura Jacobsen har fotografert åpningsbildet øverst.
Men flere har tatt bilder, som Endre S. Andersen (1905-1974).
Han var trygdesjef og også speiderleder i Skudeneshavn.
Etter ham er det en rekke speiderbilder fra årene 1927-1946.

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy"  21.6. 1934  Foto: Endre S Andersen

Dette må være en av de største samlingene av speiderbilder i Norge fra disse årene, se lenke til samlingen nederst under Kilde.

Endre har også vært på plass 21. juni 1934 og fotografert DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy". Hans bilde er nesten identisk med Ketura sitt. Så Endre og Ketura har knipset omtrent samtidig.
Men Ketura som den profesjonelle har valgt å tydeliggjøre fremst i motivet den store folkemengden som var der, og dermed skaper hun mer innhold og dybde i bildet. Keturas bilde forteller rett og slett en bedre historie.

Postkort  "Tyskere fra D/S Dresden i Skudeneshavn"   21. juni 1934

"Dresden-postkort"
Det er naturlig at en så stor hendelse som "Dresden"-forliset ble det laget postkort av. Det er kjent fem slike postkort, tre fra Skudeneshavn og to av "Dresden" i Hestvika.  To av motivene fra Skudeneshavn viser den store folkemengden på torget i Skudeneshavn. Her vises ett av disse postkortene.

Og så har et av postkortene fra Skudeneshavn et motiv som nærmest er en søster av åpningsbildet øverst. Det har fått teksten:
"De skibrudne fra D/S Dresden forlater Skudenes havn."
Lenke til dette postkortet her:
https://photos.app.goo.gl/JUoTekntP17Fu3yE8

Det må være Ketura Jacobsen som har tatt bildet til dette postkortet, og likeså de andre bildene fra Skudeneshavn det ble "Dresden-postkort" av ... som nevnt er filmnegativet til åpningsbildet i såkalt "postkort-format".

Mht bilder av DS "Dresden" fra Hestvika er det kjent at Margit Petersen (1881-1955), fotograf i Haugesund, har fotografert "Dresden" etter at den har veltet. Hennes bilde ligger på Wikipedia.

Men hvor ble postkortene produsert?
På ett av postkortene med motiv fra Hestvika er baksiden kjent, og det er stemplet:
"Photo-Haus" "WILH. JACOBI" "TRIER, Fleichsstr 49" "Ecke Jakobsspitalchen"

Ikke uventet er her postkort-utgiveren tysk: et "Photo-Haus" fra Trier.
Det kan være Margit Petersens som har vært fotograf her, mens det var Ketura i Skudeneshavn.
Kanskje de har samarbeidet om postkortutgivelse?
Gjennom sitt yrke som atelier- og postkort-fotograf har spesielt Ketura vært aktiv mot postkortprodusenter.

Dokumentasjon av bilder og postkort for dette blogginnlegget er lagt i et eget album, se Kilde.
Der er det mer informasjon.

Avslutning
En nylig produsert video om "Dresden"s forlis er lagt ut på Youtube av Arne Bratland. Anbefales.
Under Kilde er også lenke til "Fotografiets historie". Anbefales.

Mht vår lokale fotohistorie for Skudenes ... så har vi i dette blogginnlegget møtt en aktiv Ketura Jacobsen i året 1934, med både bilder og postkort. Det er en verdig avslutning for en dyktig fotograf.

For i 1934 var det profesjonelle fotograf-yrket kraftig på retur ... folk fotograferte selv med egne fotoapparat.
Slik ble flere og flere bilder tatt, av famile og i arbeidsliv, og i fritid.
Mer og mer ble dokumentert for ettertiden, slik Endre S Andersen har gjort det med sine speiderbilder.

Ketura Jacobsen og Endre S Andersen var begge på samme sted, til samme tid, og tok identiske bilder i Skudeneshavn den 21. juni 1934 klokka 4 om ettermiddagen.
Vi kan si at her har vi "stafettvekslingen" der fotografering etterhvert ble mer og mer allemannseie.
Og der er vi 100% idag ...

Skudeneshavn  30. november 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Olav Falnes

Juni 2023
https://www.erlingjensen.net/d-s-dresden/ 

26. februar 2024
Arne Bratland
Video på Youtube
"Dresden - Dampskipet med 1300 personer ombord som havarerte på Karmøy 1934":
https://www.youtube.com/watch?v=2T60ss1CloI

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene fra Skudefjorden til Bømlahuk"
Om "Dresden" side 67 - 71:
https://www.nb.no/items/572eda95efbcbd00af0ee741690e7eca?page=69&searchText=%22Dresden%22

Nettbiblioteket
21.juni-23. juni 1934
Oppslag med søkeord "Dresden" på norske aviser fra dagene 21. juni til 23. juni 1934.
Her er det mye stoff, i aviser fra hele landet:
https://www.nb.no/search?q=%22Dresden%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19340621&toDate=19340623

23. juni 1934
Haugesunds Dagblad
Artikkel side 2 der avisen publiserer melding fra ordfører Hans Gilje og lensmann David Midbøe.
Og redaktøren beklager at avisen ikke har hatt god nok dekning av innsatsen i Skudeneshavn.
Artikkel kalt:"Dresden's forlis" : Lenke

Skudenesbilder
Album med speiderbilder 1927-1946 tatt av speiderleder Endre S. Andersen: Lenke

Skipshistorie:
Skipsarkiv Rogaland
Om DS "Ryfylke"
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Ryfylke%201931.htm

Om  DS "Kvitsøy"   (Som opprinnelig het DS "Rogaland", og til slutt DS "Haukelid")
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Rogaland%201878.htm

Om DS "Dresden" (opprinnelig navn: Zeppelin)
https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Zeppelin

Om DS "Stuttgart"
https://de.wikipedia.org/wiki/Stuttgart_(Schiff,_1924)

Fotografihistorie:
7. mai 2020
NDLA - Norsk Digital Læringsarena
Fagartikkel om fotografiets historie
"Fra camera obscura til 360": Lenke

Om Postkort-format fotoapparater
http://camera-wiki.org/wiki/Postcard_format

5. september 2022
Om Kodak Modell 3A Postkort-kamera
https://postcardhistory.net/2022/09/the-kodak-model-3a-postcard-camera-and-the-velox-postal/

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum for dette blogginnlegget
"Passasjerer fra "Dresden i Skudeneshavn": Lenke

30. juli 2023
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Fotohistorie - Om R.P. Thu og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html