8. mai 2021

Odd M Olsen: I Søragadå .... og på Jæren i 1943

Odd M Olsen reparerer vannrør i Søragadå
Odd M. Olsen i Søragadå
Dette bildet oversendte Odd M Olsen (1926-2014) den 3. april 2014.
Dette var bare 3,5 måned før han døde den 18. juli 2014.
Odd sendte bildet med følgende tekst:
"Bildet er fra Søregt der jeg hadde utskifting av 2 vannledninger, og tredde plastikkledning opp gjennem en galvanisert vannledning innstøpt i trappene til Havnefjellet, for å spare støping, fikk ingen klage for at vi stengte vegen, mens vi arbeidet".
 
Odd M Olsen, opprinnelig fra Stavanger, kom til Skudeneshavn i 1948, og etablerte etterhvert rørleggerforretning her.
Som pensjonist var han medlem av Seniornett Skudenes og interesserte seg bl.a. for slektsforskning og lokalhistorie.
 
Og så viste det seg i samtaler med ham at han satt på en selvopplevd historie ... og som ikke var formidlet: 
I ungdommen hadde hadde han under 2. verdenskrig vært tvangsutskrevet til grøftegraving på Jæren.
Etter mange oppfordringer satte Odd  seg ned og skrev denne selvopplevde okkupasjonshistorien.
Og det ble en omfattende historie han formidlet.

Odd M Olsen på Jæren i 1943
Her er det han skrev i april 2014:
Odd M Olsen sin historie     Del av side 1 av 15 

 
"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen, året 1943."  (Se aktiv lenke under Kilde)
"Det er Odd Magne Olsen som forteller"
 
"Dette er en opplevelse som jeg hadde i krigen, da jeg blev utskrevet til å arbeide for Tyske Wehrmacht. Vi skulle grave grøfter og lage murer for å hindre alierte styrker i å angripe fra jærstrendene. Jeg arbeidet i den tid som maskinstiller på blikktrykkeriet i Stavanger. 
 
Min arbeidskamerat, Torleif Pedersen, og jeg, ble ved loddtrekning tatt ut som avløsere for to som hadde vært ute i 3 måneder. Vi tok toget til Bryne, og spaserte til Orre. Der ble vi innkvartert på Pollestads skole. Vi var 11 som delte rom, deriblant 3 skolekamerater. Vi var alle bare 17 år."
 
Slik innleder Odd M sin detaljerte historie på 15 sider om opplevelsene som tvangsutskrevet ungdom.
Han beskriver alvoret ... men også gleder og ikke minst samholdet i arbeidsgjengen.
Artig er det å lese om da Odd M skulle hente en arbeidshest hos en lokal bonde ... og så ble han værende hos bonden: 
"Der var jeg til jeg blev oppdaget etter 3 uker."
 - Odd hadde tatt med seg kortet som markerte fravær.
 
Arbeidet som skulle utføres var omfattende. 
Dype grøfter og høye steingarder skulle stoppe alliert invasjon:
Odd M skriver:
"Det skulle graves grøfter på 5 meter brede, og 3 meter dype
Der det ikke var dybde skulle det mures steingard på 3 meters høyde. Se bilde. 
Det ble gravd fra 3 meter og skrå mot muren 1,5 meter. 
Vi hadde ikke motorkraft. Det eneste vi hadde var steinbukker.
I grøften stod vi 4 mann på rekke og skuflet massene 1 meter hver til topps. Bilde
under til venstre viser et snitt av grøften under en pause. Det ble mange pauser."
  
Og så legger Odd M inn i beretningen sin flere bilder som viser arbeidsgjengen og de dype grøftene der han selv er avbildet.

Odd skriver også inngående om brakkelivet og det man gjorde på "fritiden".
For disse arbeidsgjengene hadde litt av hvert av aktiviteter. Det ble laget egen avis og arrangert fester med revyer der tenkte telegrammer ble lest opp.
 - Alt dette har Odd M dokumentert ved å ta med sangene og avisene i fortellingen sin.

Med historien sin har Odd M beskrevet hva som kan skje ungdommen når en okkupasjonsmakt krever tvungen arbeidsinnsats. Og så viser han også hvordan de utskrevne likevel har et samhold og sin egen motivasjonsvirksomhet og driver med det sin stille motstand.

Om dette skulle historikere skrive mer ... og da har Odd M gitt sitt viktige bidrag til det som skjedde på Jæren.
Motstandskamp under okkupasjon er mangesidig og tvangsutskriving av sivile er alvorlige brudd på krigens lover.
 
På åpningsbildet øverst er Odd M i gang med grøftegraving igjen.
Men denne gang kun med ca 75 cm dybde  ... og hjemme i Søragadå.
Er det rart han smiler og er førnøyd?

Avslutning
Dette blogginnlegget skrives 8. mai  ... Norges frihetsdag.
Vi har året 2021 ... men fortsatt er fortellinger slik Odd M Olsen har bidratt med viktige for å forstå okkupasjonen 1940-1945 ... og hva frihet virkelig betyr.


Skudeneshavn  8. mai 2021
Jan Marton Jensen


Kilde:
2014 
Odd M Olsen skriver om sine opplevelser under krigen
"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen året 1943" 
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUeUdjQ3l1R2o4U3hXanBvblIzd29lY01wdmdV/view?usp=sharing&resourcekey=0-gYMrfKWslCZjiB28gzAf1Q
   

4. mai 2021

Sydamer minnes i "Marthas Minnebok" - Og litt lokal syhistorie

17 sydamer hos "Fjelland & Hustoft" (ev. "Fjelland & Fjelland") i Haugesund omkring 1940
Kilde: Album etter Kristofa Johannesen Sandhåland             Fotoeier: Jan Marton Jensen

Innledning
Dette bildet av 17 sydamer er tatt i Haugesund en gang i årene omkring 1940.
Vi er midt i Haraldsgata og disse 17 sydamene er ansatt i konfeksjonsbedriften "Fjelland & Hustoft" ev. "Fjelland & Fjelland". Vi er i Haraldsgt. 156 ev. 142

Her følger mer informasjon om disse to kjente bedriftene i Haugesunds konfeksjonshistorie:
Signe Andersdtr. Fjelland (1890-1970) fra gården Fjelland på Halsnøy startet opp i Haugesund i 1926. Hun gikk i kompaniskap med Berta Johannesdtr. Hustoft (1895- 1985 ) fra garden Hustoft i Vats.

"Fjelland & Hustoft" var en kjent konfeksjonsbedrift i Haugesund fra 1926 med tilholdssted i Haraldsgt. 156, på hjørnet mot Torgbakken.

Fra 26. mars 1940 ble firmaet "Fjelland & Hustoft" delt. Signe Fjelland fortsatte i Haraldsgt. 156 , mens "Fjelland & Fjelland" flyttet til Haraldsgt. 142, på hjørnet med Kaigt. - Det spesielle navnemessig her er at Berta Hustoft i 1936 ble gift med Johannes Fjelland ... og det var mann og kone som da var "Fjelland & Fjelland".
 
Konfeksjonsbyen Haugesund
Fjelland & Hustoft
og Fjelland & Fjelland hadde mange ansatte og var en viktig del av konfeksjonsbyen Haugesund i mange år. De annonserte flittig i avisene ... konkurransen om kundenes oppmerksomhet var hard.
- Under Kilde ligger utgang til annonser og mer informasjon. Disse er det vel verd å slå opp i ... annonsene viser hvor mye man averterte gitt den konkurranse det var i bransjen og hvordan man informerte kundene om tilbud.
Martha Johannesen g. Sævik (1900-1974)


To av damene som er på bildet er mine tanter, Martha Johannesen Sandhåland (1900-1974) og Kristofa Johannesen Sandhåland (1903-1989). - Martha står bakerst, nr 2 fra venstre, Kristofa foran i midten nr 4 fra venstre. - En tredje tante, Ragna Johannesen Såndhåland (1908-1989), jobbet også her i flere år ... men hun er ikke med på bildet.  

Marthas Minnebok
Det spesielle er at etter Martha er der en minnebok fra denne tiden da hun og søstrene jobbet her i Haugesund.
I minneboken er der skrevet inn 36 minner, flere av minnene er skrevet "På Systuen".
Det første minnet er  datert 30. november 1937 .... det siste 14. mai 1942.
Så her har vi en 5-årsbolk der voksne sydamer har skrevet minne-hilsener til Martha. - Mange av minnene er fra sykollegaer fra sørvest-Karmøy.

I minnene er der både visdomsord og ord på snei, som dette minnet fra mars 1939:
"Du Martha du er så øm,

du steker pannekaker og syr vaffelsøm."  
 
 Og på siste side, underskrevet av "ein skrue" i 1938:
"Helsing frå ein skrue som står på skrå":
 
"Jeg er så glad, så hjerteglad!
Derfor skriver jeg på siste blad!
Bed meg om å dikta, så blir det tynt!
Dra grisen i halen, så får du et grynt!
Når strilabuen kjem flirande ...
Då er det fiskje! Då er det fiskje!!!"

Minne til Martha 6. mars 1939 
Litt erting av Martha er det også ... at hun var gifteklar, som i dette minnet:
"Hun Martha hun er ikke så ty,
hun flirter med herrer og lærer damer å sy." 
 
- Martha ble gift 14.mai 1943 med David Sævik fra Vea.
 
I Marthas minnebok er det som nevnt 36 minner.
Utgang til en liste over de som skrev ligger under Kilde
- Den som finner sitt opphav her kan ta kontakt og få mer info. 

Martha hadde også systue i Skudeneshavn i Søragadå 28
Da losjerte hun hos den eldre søsteren Bertha Marie g. Berdinesen (1897-1972), i Rekkeveien. - Når dette har vært er noe usikkert.

Den tre år yngre søsteren Kristofa var sydame for folk på Sandhåland ... men også med kunder lenger borte fra.

Kristofas sybok med to kunders "vitale mål"  
Bok eies av Jan M Jensen
Hun hadde en noteringsbok ... der er det 118 navn ... alle med de 9 "vitale mål" som var nødvendige for å få korrekt passform og lengde på det ferdige produkt. 

Her er det Kristine Vedø, som hadde forretning i Rekkje på Vea, og Kari Synnøve Kvilhaug fra Åkrehamn, som er kundene.

Sying ga arbeid til mange kvinner på denne tiden.

Mange vokste opp med kjennskap til symaskin  ... og i Haugesund var det i 1930-årene en stor virksomhet innen manufaktur, produksjon og handel. En av de som fikk opplæring hos Fjelland & Fjelland var Gjertrud Knutsen. Hun tok lærdommen hjem til Åkrehamn og hadde butikk i sentrum der i mange år med stor kundemasse fra hele distriktet.

Avslutning 
I mange år var sying et yrke kvinner kunne ta opp for å tjene til livets opphold.
Man hadde kanskje lærdommen med seg fra oppveksten, fra mor og bestemor, og behovet for arbeidskraft i konfeksjonsindustrien utover på 1900-tallet ble stort ... ref Haugesund i perioden 1930 og utover til 1960-70.

Nå har sying i mange år vært flyttet ut til lavtlønnsland som Bangladesh, med  tvilsomme arbeidsforhold og lave lønninger. Og klær er noe man kjøper i butikk og etterhvert kaster fordi man har overflod.

For strikking er det kommet en renessanse ... nå strikkes det i alle aldersgrupper i Norge.
Og tilbud på garn og mønstre er stor ... strikking er blitt mote.
Kanskje det samme kunne skje med sying? ... Ihvertfall omsying og gjenbruk ...

I Hgsd Avis 16. juli 2020 forteller Lubna Fakhri, opprinnelig fra Syria,  at hun har startet "Gullnål systue" i sentrum i Haugesund..
Og drømmer om få 15 ansatte ... slik hun hadde det i Syria.
Kanskje Lubna Fakhri skulle få så mange oppdrag at hun kan gjenskape lokal syvirksomhet?

For det er ofte "innvandrere" som Signe fra Halsnøy og Berta fra Vats, som er driftige og ser muligheter.
Slik som Lubna fra Syria nå gjør det.


Skudeneshavn  4. mai 2021

Jan Marton Jensen

Kilde og mer informasjon her:
 
Lenke til annonser  og informasjon i Haugesunds Avis i perioden for Marthas Minnebok:
"Fjelland & Hustoft og "Fjelland & Fjelland" - Noen annonser i Hgsd Avis 1938-1942
 
Marthas minnebok - Hvem skrev i minneboken?
Lenke til navn på de 36 som har skrevet i Marthas Minnebok:
 
Lenke til album med noen bilder fra minneboken: Album Marthas Minnebok 1937-1942
 
Artikkel om minnebøker på Wikipedia her: Minnebok
 
Alf Berdinesen
 

1934
Haraldsgt  i 1934.  Fjelland & Hustoft i Haraldsgt 156 til venstre i bildet
https://digitaltmuseum.no/021018420890/haraldsgata-sett-mot-nord-1934

16. juli 2020
Haugesunds Avis
https://www.h-avis.no/provde-flere-jobber-men-dromte-seg-tilbake-til-skredderyrket-na-har-hun-startet-egen-systue/s/5-62-1009609

15. april 2021

Hyllest til Karmsund bru

Karmsund bru sett fra Norheimsiden       Total lengde 691 m, Spenn 184 m, Fri høyde 46 m.     Kilde: Wiki

Innledning
Karmsund bru
ble åpnet 22. oktober 1955 av Kronprins Olav.
Den var en revolusjon for trafikken til og fra Karmøy ... og har bidratt sterkt til det Karmøy er idag ... en livskraftig øy og kommune.

Før brua kom hadde man Salhusferja.
Den kom i 1918 som Norges første dedikerte bilferge.
Men i årene etter 2. verdenskrig var den blitt en klar hemsko for utviklingen av Karmøy.

Salhusferja under Karmsund bru
Her passerer Salhusferja mens Karmsund bru er under bygging. Man ser bussen fra Karmøyruta stikker langt utenfor akterenden av ferja.
Salhusferja kom i drift i november 1918. Den hadde plass til 2 biler eller 1 buss, og 53 passasjerer. Den var Norges første dedikerte bilferje.
Ferja gikk mellom klokka 07.00 og 22.00 ... det var ingen faste avgangstider.

Liten motorkraft gjorde at overfarten kunne ta sin tid når strømmen i Salhus var på sitt sterkeste.

På Karmøy i 1955 var det 7 kommuner
Realiseringen av Karmsund bru var så viktig at kommunene gikk sammen om et "festskriv" ... ja faktisk en bok på 224 sider:
"Karmøy landfast 1955",  redaktør var H. Holst Roness.

"Karmøy landfast 1955"   224 sider  Forside


Det ble skrevet fagartikler i boka  av de beste forfattere ... om Karmøys historie, næringsliv, kulturliv mm. 
De 100 første sidene av boka har artikler av Sigurd Jacobsen, H.Holst Roness, Jan Petersen, Lars Skadberg, Tormod Torfæus, Nils Fjeldkårstad, Simon Nes, Gunnar Liknes, Thomas Stange, O. Moen, Vigleik Rosseland, Ingolv Ytreland, Olaf Kallevig, Nils Aarøy og Olav Farstad.
 
Alle de 7 kommunene bidro med artikkel om egen kommune
 
Og nesten alle bedrifter på Karmøy i 1955 må ha avertert i boka ... den er full av annonser som dermed beskriver næringslivet i 1955. - Det er nesten skremmende å se hvor mange av disse som ikke eksisterer lenger.

Skudenes kommune hadde sitt eget opplegg.
Der syntes man begivenheten var så spesiell at det måtte et hyllingsdikt til: 
"Helsing frå Skudenes"
Det kommer her (side 190 i "Karmøy landfast 1955"):

Det er tydelig at poeten i Skudenes kommune har opplevd den åpne Salhusferja, ref:
"No slepp me på ferga å stampa i kø,
skjelva av frost i hagl og snø " ...

Og han (eller hun) fra Skudenes fikk rett mht utviklingen for Karmøy:
- Det ble ... "framtak og velstand".

Og avslutningen er sannspådd:   
"So ynskjer med då og vil tru,

at eit bindande band millom øy og land,

d e t   v e r t   K a r m s u n d   B r u."

Og ikke bare ..."eit bindande band" ... men også et landemerke og utsiktspunkt.
For da Hydro vurderte nytt aluminimsverk hadde Styrk Fjærtoft og O.M. Wikre en baktanke etter et møte med Hydro-representanter i Haugesund i 1960. Styrk Fjærtoft påpekte at Hydro-herrene ikke kunne reise hjem fra Haugesund uten videre:
"- Vener, sa han, - De kan ikkje fara frå Haugesund uten å ha sett de tri bruene, Bakarøybrunå, Risøybrunå, og brua over Karmsundet".

Øverst på Karmsund bru ble det en behendig stopp ... derfra pekte Fjærfoft og Wikre sørover på Håvik og sa at der måtte det nye aluminiumsverket ligge.

Og da konkluderer Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm i sin bok fra 1989 "Av egen kraft" slik:
"Da Fjærtoft og O.M Wikre fikk Hydros El-kraft-sjef Rolf Heggenhougen og Hydros byggetekniske sjef Arne Giæver med til denne brua (Karmsund bru) var første slaget vunnet". (Eliassen/Strøm: "Av egen kraft", side 21).

Oppsummert:
Det er all grunn til å hylle Karmsund Bru.
Poeten fra Skudenes skjønte dette i 1955 ved sitt valg av poesi i stedet for prosa: Et hyllingsdikt.
Og Wikre og Fjærtoft skjønte kraften i å kunne stå øverst på Karmsund bru og peke ut Håvik, stedet der Karmøy skulle få sin inngang i moderne storindustri.

God kommunikasjon er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Og her står Karmsund bru i en særklasse:
Uten Karmsund bru ... intet moderne Karmøy!



Skudeneshavn 15. april 2021

Jan Marton Jensen

PS:
Hvem kan poeten fra gamle Skudenes kommune være ... som i 1955 skrev dette hyllingsdiktet?
Noen forslag? 

 

Kilde:

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Karmsund_bru      (ÅDT i 2020 var 18.020 biler).

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSalhusf%C3%A6rgen%C2%BB

Album på Skudenesbilder: Karmsund bru og Salhusferja
https://goo.gl/photos/G1PRsDoaTEofQXYV6

1955
Nasjonalbiblioteket
Redaktør H. Holst Roness
"Utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru",  "Karmøy landfast 1955" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448018

1955
Statens Vegvesen 
Teknisk beskrivelse 52 sider: "Karmsund bru"  
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072708058?page=1
 
15. oktober 2014
Stina Steingildra: "Bestefar bygger bru"
 
Juni 1989
Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm:
"Av egen kraft - Hydro Aluminium Karmøy fabrikker 1963-1988", side 21 
 
 


 

 

 



11. april 2021

Fornminne fra Skudeneshavn: Gull betalingsringer

Gull betalingsring fra Skudeneshavn.  Funnet i 1872 "under en stor Sten paa den østlige side av Skudesnæshavn".                  I samlingene i Bergen Museum.             Foto: Olav Espevoll
 

I selve Skudeneshavn er det funnet lite fornminner.
Andreas Telhaug skriver om dette i  "Norges bebyggelse" utgitt 1959 side 12 at:

"Av fortidsminner finnes så å si ingen i Skudeneshavn. Det er funnet en korsformet kølle  av stein med skaftehull ved mudring i havnen, og fra eldre jernalder er det på østsiden av ladestedet under en stor stein funnet en betalingsring av gull og noen avhugde stykker av en lignende ring - 22 g i vekt. Begge gjenstander er nå i Bergen Museum."

I kontakt med Håkon Reiersen fra Arkeologisk Museum i Stavanger etterlyste jeg informasjon om dette gullfunnet.
Han melder:
"Jeg fant også info om betalingsringene i Bergen:
 "B2743. Smaa Betalingsringe af Guld tilsammen vægtige 1 1/2 Lod; fundet 1872 under en stor Sten paa den østlige Side af Skudesnæshavn. Stykkerne ere alle af forskjellige Størrelse. (fra trykket tilvekst i Anders Lorange 1873: "Samlingen af norske oldsager i Bergens museum", s. 70.) (Senere tilføyelse i katalogen: En 1 1/2 tommer tykk gullstang solgt til gullsmed i Stavanger)." 
 
Ringene oppgis å stamme fra "eldre jernalder" ... da er vi i årene -500 til +550.
Og dette er urolige tider: "Folkevandringstid"
Om denne perioden angir Store Norske Leksikon:
"Ute i Europa var folkevandringstiden en urolig periode. De mange skattefunnene av gull fra denne perioden er tolket som spor etter urolige tider også i Norge. De fleste slike skattefunn er gjort i Rogaland.
Bygdeborger vitner også om et organisert forsvar for enkelte bygdelag og større geografiske områder." 

Så kan man spekulere omkring gullfunnet i Skudeneshavn:
- Hvem kan ha vært eier av slike verdier som gull betalingsringer er?
- Rømte eieren til bygdeborga "Storaborg" og i all hast måtte gjemme gullet han hadde?
- Hvor hadde han fått fatt i gullet? ... Kan analyser av gullet fortelle noe om opprinnelsessted?
- Gull "beregnet til betaling" ... Hvor var handelsstedet dette gullet eventuelt skulle brukes?

Man kan fantasere ... så får fagfolkene bidra med sine analyser.
DET betinger at slike funn blir faglig vurdert, satt inn i en sammenheng og ikke bare er "gjemt" i et museum.
Først da er Skudeneshavn sin historie komplett.
 
 
Skudeneshavn   11. april 2021
 
Jan Marton Jensen

PS 1:
Inne i denne historien er der en tilleggshistorie.
Hvem var det som i 1872 fant disse ringene i Skudeneshavn?
Og som fikk dem sendt til museum i Bergen i stedet for å gjemme dem bort?
Så ble en del av funnet solgt til gullsmed i Stavanger ... hva er historien her? 
- Kan noe av denne del av historien fra 1872 finnes ut idag?
 
PS 2:
Disse gullringene fra Skudeneshavn ligger i Universitetsmuseet i Bergen og informasjonen om dem er hentet fra "Unimus"-nettstedet som dokumenterer samlingene.
Man skulle forvente at gullringene ville være lagt inn i det almenne "Kulturminnesøk" ... men det er de av en eller annen grunn ikke ... en klar mangel når man vil slå opp i arkelogiske fornminner for et område og skaffe seg oversikt over historien der.
- Det må være en organisatorisk svikt mellom institusjonene som har eier-ansvar v. geografisk ansvar når et funn som dette ikke er lagt inn i "Kulturminnesøk". Jeg vurderer at den som har det geografiske ansvaret må være pådriveren for korrekt hold av kulturminne-informasjon.
Derfor sendes dette blogginnlegget også til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen som det nå er høring på:  
- Ajourfør "Kulturminnesøk" for Rogaland med viktige kjente objekter som ikke er registrert der nå.
 
Det kan noteres at det på Kulturminnesøk er registrert mange betalingsringer av gull rundt om i Norge, se under Kilde.
Men ingen slike ringer er registrert for Karmøy.  - Så enten er funnet fra Skudeneshavn unikt for vårt område ... eller så er hullene i "Kulturminnesøk" enda større.
 
 
Kilde: 
1959
Andreas Telhaug
 i "Norges bebyggelse, Rogaland nordre del", 1959, side 12 øverst om fornminner i Skudeneshavn
(Andreas Telhaug (1893-1994) var sogneprest i Skudenes 1928-1956)

Nettside for Unimus-samlingene
 
 
Betalingsringene fra Skudeneshavn på Unimus - Detaljinfo
 
Anders Lorange
"Samlingen af norske oldsager i Bergens Museum", 1875, side 70, objekt nr 2743: Lenke
 
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
På "Kulturminnesøk": Storaborg
 
På "Kulturminnesøk": Søkeord "Betalingsring gull" med 400 objekter
Ingen registrerte funn av slike gullringer på Karmøy:  Lenke 
 
22. november 2013    
Funn av gull spiralring i Sverige
Her er det et flott fargebilde av spiralringen:  "Swedish woman finds 2,000-year-old gold ring"




9. april 2021

Vikingnaustene på Lahammar - Sentral del av et moderne "Vigane opplevelsesområde"


Del av skilt som viser vikingnaustene på Lahammar     Foto: Jan Marton Jensen  18.10.2009

Det ble i 1993 funnet tuftene av to vikingnaust på Lahammar ... på høyre side av veien ut mot "Vigane Båtklubb" sin småbåthavn og badestranda her.
Det er satt opp skilt som informerer om funnet ... her er vist den delen av skiltet som skal  illustrere utformingen av naustene.
Hele informasjonsskiltet er det lenke til nederst her under Kilde.
Det åpner slik: 
"Fra vikingtid (ca år 750-1050). Tufta er over 20 meter lang og 7 meter brei.
Et skip på størrelse med det kjente Gokstad-skipet kunne få plass i naustet." 
 
Og så skrives det:
"Lahammer
Dette stedet heter Lahammer som betyr lastested.
Navnet tyder på at det i vikingtid var en tettbebyggelse her".
 
Ved avdukingen av funnet og skiltet ble dette slått stort opp i Haugesunds Avis.
Det opplyses at funnet ble gjort av arkeolog Ingrid Fuglestvedt i 1993.
Men det ble ikke informert om før den 10. mars i 1997.
Da avduket ordfører Kjell Arvid Svendsen skiltet i lag med arkeologen og en stor samling skoleungdom.
 
Og dette ble det skrevet om i Haugesunds Avis dagen etterpå, den 11. mars 1997, se nedenfor her og under Kilde.
Oppslaget i Haugesunds Avis var informativt og det ble brukt store bokstaver:
 
- "Monumentalt vikingfunn"
- "To enorme vikingnaust er funnet"
- "Naustene har vært over 25 m lange"
- "Har lett kunnet romme større skip enn Gokstadskipet"
Haugesunds Avis 11. mars 1997

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Normalt ville et så viktig funn som disse naustene på Lahammar vært tatt med i Karmøys Historie, bind 1 "Fra istid til 1050" som kom ut i august 1997. Men her skriver forfatter Per Hernæs i forordet ... at han ikke kunne gi noen fullstendig oversikt over alt som er funnet, såsom ... "det store skipsnaustet på Lahammar i Skudeneshavn". (side 8).

- Nevnt såvidt i forordet ... men ellers utelatt i "Karmøys Historie".
Desto mer skulle det underveis vært faglig oppfølging av disse naustene og tilgjengelig informasjon om funnet basert på spesifikke arkelogiske-/historiske fagvurderinger.
 
Det har nå gått 25 år uten at dette har skjedd. 
Og dermed mangler biter av historien om Skudeneshavn ... og også om Karmøy.
For det må antas at sørspissen av Karmøy ... med kontroll over den sørlige innseilingen av Karmsundet og fra Nordsjøen  ... at dette området har hatt en viktig rolle for "sentralmakten" i vårt distrikt.
 
Naustene er naturlig nok registrert på "Kulturminnesøk". (Riksantikvarens nettside over Kulturminner).
Der er det bilder og bl.a. denne teksten:
"Nausta er lange nok til å kunne romme skip over 20 m lengde. Saman med kunnskapen om at stadnamnet «Lahammar» kjem frå ordet «ladestad», visar dette at innbyggjarane i Skudeneshavn allereie i jernalderen var godt etablerte i handel og sjøfart."

.....................

Litt oppsummering om informasjonen om Lahammar/Skudeneshavn:
- "I vikingtid en tettbebyggelse her"
- "I jernalderen godt etablert i handel og sjøfart"
 
Man gjør seg mange tanker etter dette:
1) Denne informasjonen om Skudeneshavn sin tidlige historie er svært lite kjent og det er vanskelig å finne faglig informasjon om temaet/tidsperioden .. finnes den?
2) Funnet på Lahammer virker ikke være nærmere undersøkt
3) Skiltet  på Lahammar er lite synlig fra veien ... det burde fronte veien og være nærmere denne
4) Selve nausttuftene er nesten ikke synlige ... de ser nærmest ut som ugras-voller
5) Nausttuftene er ikke markert med eksempelvis synlige små påler som kunne vise lengde og omfang
6) Skiltet gir informasjon ... men er det faglig korrekt hva gjelder utformingen av naustene?
7) Alle slike skilt bør ha plass til en QR-kode som med dagens tekologi gir tilgang til mer informasjon på nettet
8) Funnstedet fremstår i stor kontrast til den perlen området ellers er nå, slik det er opparbeidet av "Vigane Båtklubb"    
9) Så nær Skudeneshavn sentrum dette området er ... med bystrand, flotte uteområder, ny grillhytte (bygd i grind-konstruksjon), småbåthavn, gedigen molo og havet i vest ... så burde området være det Turistinformasjonen promoterte høyt som turist- og familieutfluktssted
10) Området er aktuelt for oppsetting av et flott krigsseilermonument for Haugalandet
 
Så her på et lite område kan det ligge an til visning og informasjon om 4 historiske saker:
- Vikingnaustene
- Grindabygg
- Molobygging
- Krigsseilerne
 
Tilrettelagt skilting (med QR-koder for oppslag i mer informasjon) vil løfte området til både en naturopplevelse og historiske reiser ... området blir mer enn før et opplevelsessted for gammel og ung.
 
Det er flere aktører som må trekke sammen for å få til dette løftet:
- Riksantikvar
- Fylket
- Kommunen
- Lokale aktører i Skudeneshavn  
 
 
Det må være Fylkeskommunen som har ansvar for å sette opp et prosjekt her.
Og legge sin tyngde i at nødvendige aktiviteter blir satt på dagsorden i en prosjektplan der interessentene har sin deltagelse og avtalt ansvar.

Derfor blir dette blogginnlegget også sendt til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen for fylket.
Denne er under høring akkurat nå. Og dette konkrete forslaget om tiltak på Lahammar bør støtte opp om prioriterte mål i en moderne kulturminneplan: Formidling, formidling ... ute i naturen ... av ny og gammel historie ... med formål: Skape et opplevelsesområde.
 
- Vigane/Lahammer kan bli et slikt moderne opplevelsesområde!

 

Skudeneshavn   9. april 2021

Jan Marton Jensen

PS
Det er også funnet "betalingsringer" av gull i Skudeneshavn.
Disse skal være fra folkevandringstiden og er oppbevart i museum i Bergen.
Dette funnet er også lite kjent ... og jeg velger å belyse det i et eget kommende blogginnlegg.
 
Ny Info:
11. juni 2023
Krigsseilermonumenter blir realisert:
"
Lokalt rederi bladde opp: Nå kommer «Baugen»"
https://www.h-avis.no/lokalt-rederi-bladde-opp-na-kommer-baugen/s/5-62-1542160

Kilde:
Foto av hele skiltet på Lahammar: "Vikingnaust"
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
11. mars 1997
Haugesunds Avis
 
Lahammar
Vikingnaustene på "Kulturminnesøk":  Vist i kart
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Lahammar/Båtstø-anlegg"
 
Hop, Ferkingstad
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Naustanlegget på Hop, Ferkingstad/Båtstø-anlegg"  
 
August 1997
Per Hernæs
"Karmøys historie - som det stiger frem. - Fra istid til 1050". Forord: 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800035?page=11
 
1999
Per Hernæs - Arkeologisk Museum Stavanger 
"Vikingløypa gjennom Rogaland", informasjon om Lahammar i pkt 4, side 14-15:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401095?page=13&searchText=Lahammar
 
Vigane Båtklubb: https://vigane.no/ 
 
30. oktober 2020  
Krigseilermonument: Prosjektet går for plassering i Skudeneshavn ved "Vigane"
 
20. september 2018
Informasjon om grindbygg

26. februar 2016 
Opplæring i Grindkonstruksjon Karmøy


20. mars 2021

Falkefangst ved Skude

Skude               Foto: Ketura Jacobsen

Falkefangst ved Skude?

Ja, det skriver Frode Fyllingsnes om i   "Karmøys Historie - Middelalderen" som kom ut i år 2000.
Slik fangst har foregått her i flere hundre år ... og det var hollendere som sto for fangsten.
Fyllingsnes skriver side 337 i avsnittet "En fremmed fugl" ... om Cornelius Falckeness som i 1518 betalte 20 rhinske gylden i skatt til kongen for et falkeleie i Skudenes. 
 Og i 1567 betalte Henndrich Peithers 5 daler til kongen for leie av Skudenes falkeleie. 
- I kongens jordebøker er det oppført inntekter fra Skudenes falkeleie fram til 1640-årene.
 
Falkefangst var så eksklusivt at det var kongen som hadde fangstretten.
Og denne leide han altså ut til ... Cornelius Falckeness (1518) og Henndrich Peithers (1567).
 
Jaktfalk       Foto: Rune Sveinsgjerd  Karlsen 2012
 
At falkefangerne kom fra Holland er ikke overraskende ... der har vi byen Valkenswaard.

Om dette skriver Frode Fyllingsnes side 341: "Kanskje havnet noen Karmøy-falker i byen Valkenswaard i dagens Nederland, som var det europeiske senteret for opplæring i fanging og temming av falker".

Også andre kilder bekrefter at på 1500-tallet jaktet hollendere på jaktfalk her i området:
"På 1500- og 1600-talet hadde prinsane av Orania i Nederland falkefangarar i Rogaland. Jaktfalkar var ei gjæv vare."(Vegard Sletten: "Fram Stig Rogaland"; side 200)
 
 
Og denne store interessen for jaktende fugler går nok langt tilbake, ja tusener av år.

"Falkonering var en sentral del av den europeiske adelens aktiviteter i jern– og middelalder".
Så skriver  Ragnar Orten Lie  i sin artikkel :"Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012.
Og han angir at kunnskapen om falkonering kom østfra ... fra "Sentral-Asias høysletter"
Her kommer et utdrag fra Ragnar Orten Lie sin artikkel fra 2012:

- Jakt med rovfugler ble trolig satt i system for 3000–4000 år siden. Et mulig arnested er Sentral-Asias høysletter.  

 - Hettittene grunnla et kongedømme nord i det sentrale Anatolia i dagens Tyrkia, i det 18. århundre f.Kr. Man antar at det er falkonering som er avbildet på flere hettittiske relieff. Et av disse viser flere personer, hvorav en holder en rovfugl, og sannsynligvis en falkelokke.

- I Homers dikt Odysséen (ca. 800 f.Kr.) forteller Odyssevs at han på sine lange reiser hadde truffet fremmede stammer som brukte rovfugler trenet til jakt ..  
 
- Scener med falkonering finnes på en rekke gjenstander på 300-, 400- og 500-tallet fra hele Europa. Fra 400-tallet av finnes vi også rovfugler i en rekke gravfunn, og skriftlige kilder viser at falkonering nå er utbredt i Europa.
 
- Falkefangsten var omfattende i Norge og den var organisert senest på slutten av 900-tallet.

Keiser Frederik II (1194-1250)
Den store læreboka om temaet er "keiserlig":
 “De Arte Venandi cum Avibus” ("Kunsten å jakte med fugler") ble utgitt ca 1240 av Keiser Frederik II (1194-1250).
- Boka er på flere hundre sider og tilegnet hans sønn Manfred. I en utgave bevart i Vatikan-biblioteket er der  nesten 900 flotte tegninger av fugler.

I sin masteroppgave fra 2007 om "Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", skriver Vivi Gogstad Thorsen:

"På 11-1200-tallet ble falken sett på som et statussymbol i hele det kontinentale Europa. Falkene ble hyppig avbildet, diktet om og ikke minst benyttet som tidsfordriv blant aristokratiet. Jakt med trenede falker utviklet seg til å bli en svært utbredt hobby både hos den verdslige og den geistlige eliten i Europa. Det var under korstogene, som i hovedsak fant sted fra slutten av det 11. til slutten av det 13. århundre at de ledende herrer i Europa kom i kontakt med araberne og deres langt fremskredne kunst, å jakte med falker.1 Denne trenden fikk stor betydning for Norge i form av økt etterspørsel etter hauker og falker. Norge fikk en stor ny eksportvare. Dette var også en eksportvare som kunne utnyttes diplomatisk."

 Vivi Gogstad Thorsen har spesielt tatt for seg perioden 1100-1350.

Hun viser hvordan kongene  Sverre (1151- 1202, konge 1177-1202)  og Håkon Håkonson (1204-1263, konge 1217-1263) ga falker til kongen av England for å oppnå gunst og diplomatiske fordeler.
 
Men hun påpeker også at det må være hauker/falker som er omtalt/avbildet i norsk historie mye lenger tilbake, på runesteiner og ikke minst på en vevnad i Oseberg-funnet ... der "omkransende" det som må være en konge. - Da er vi i første del av 800-tallet.
 
Det er derfor ikke umulig at Harald Hårfagre (850-932, konge 872-932) kan ha hatt interesser i falkefangsten ved Skude. Og likeledes i andre kjente fangstområder i vårt distrikt, som på Dalva i Nedstrand.
Ja, lokalt kan vi gå enda lenger tilbake: Allerede på 700-tallet for Avaldsnes ....  i soga om "Halv og halvsrekkene" ... omtales jaktfugler: 
"Hauker som var knyttet til kongens hall på Avaldsnes på 700-tallet, beskrives i Halvs saga. Halv brennes inne av sine fiender, og det omtales da at «det ryker om haukene i kongshallen». (Ragnar Orten Lie: "Falkonering med hauker", side 2)
 
Hvordan foregikk så fangsten av voksne falker?  
Det fremgår av bildet under her.
Falkehytte   Norsk Maritimt Museum Årbok 2011 s.50
Tekst til bildet:
"Falkhytte: " Fra eldre beskrivelser, foto og tegninger vet vi hvordan et falke-fangstanlegg så ut og hvordan fangsten foregikk.  En varsler (tornskate eller Lanius excubitor) satt tjoret utenpå hytteveggen og skrek når en falk nærmet seg. En levende due festet i en sele ble heist opp i stolpen til venstre. Ved foten av denne stolpen lå et slagnett, markert med rød pil. Illustrasjon:© Arkikon
(Ragnar Orten Lie:"Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, s.50)

Dalva i Nedstrand innviet i 2016 Tysvær kommune en kultursti der fangstmetoden for falkefangst vises.
Kanskje noe tilsvarende hadde vært like aktuelt for Skude og Beiningen?
- Iallefall hvis man kunne finne rester av et fangstanlegg der ....

Tilbake til hollenderen som i 1518 betalte for retten til falkefangst ved Skude.
Han er navngitt som .... "Cornelius Falckeness" ... som altså holdt til på en eiendom under gården Falnes.
De fleste norske gårdsnavn har et klart opphav ... men for Falnes er dette ikke klarlagt
Da kan det være et alternativ at navnet har sammenheng med ... falkefangst ... slik som Frode Fyllingsnes antyder side 338.

En så spesiell aktivitet som falkefangsten ved Skude har vært  ... i mange hundre år ... underlagt den norske kongen og med utenlandske "spesialister" som aktører ... det vitner om betydningen av Beiningen og Skude-området.
Gitt at der er mange andre "historiske markører" her  burde det i dette området forskes mere.
 
Skudeneshavn  20. mars 2021
 
Jan Marton Jensen
 

Kilde:

2000
Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen": "En fremmed fugl", side 337 ff
Karmøy kommune 2000
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?searchText=fremmed%20fugl&page=341

1943
Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland", 1943 side 200
 
Falkebruk gjennom historien
 
2013
Inge Særheim:"Orresnora, Falkehytta, Mågahuset og Ørnhus". "Nokre stadnamn som har bakgrunn i fuglefangst"
Artikkel i "Namn och bygd 101" (2013), side 51-66 :  Stadnamn
 
Keiser Fredrik II (1194-1250)
"De arte Venandi cum Avibus" ("On the Art of Hunting with Birds"), ca 1240
 
International Association for Falconry and Conservation of Birds of Prey
 
Blokkodden villmarksmuseum: "Fangst og bruk av jaktfalk"
 
2007
Vivi Gogstad Thorsen: 
"Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", Universitetet i Oslo våren 2007
 
Varslere
 
2012
Ragnar Orten Lie: "Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012, side 36-41
 
2011
Ragnar Orten Lie: "Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, side 45-74
 
2016
Ragnar Orten Lie: "Gokstad og Oseberghaugen i fugleperspektiv", Sandar Historielag høsten 2016
 
2016 / 2020
Ragnar Orten Lie: Falkonering med hauker 1. juli 2020/15.mai 2016
 
Valkenswaard
 
Marit Synnøve Vea om Halv og halvsrekkene
 
2014
Haugaland Landbruksrådgjeving, Fagmelding nr 33, 25. august 2014, side 2:
"Kultursti om falkefangst i Tysvær": Lenke 
 
2016
Kulturstien med falkehytte på Dalva i Nedstrand åpnet 19. juni 2016.
Artikkel i Tysvær Bygdeblad "Midtsommaravis" , gå til side 42-43:  "På falkejakt på Nedstrand"
 
 
 

2. mars 2021

Et unikt postkort fra 1906: "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten."

"Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af  Noten"   "Dreyer. Stvgr." 
"Eneret 1906.  Ketura Jacobsen:"                          Postkort i eie av Lars Magne Nes
Innledning
Dette er et unikt postkort på flere vis.
Det er et av fotograf Ketura Jacobsen  sine tidlige postkortbilder ... utgitt av Dreyer i Stavanger i 1906 ... da er Ketura 23 år gammel.
 
Bildet har en fin komposisjon: Gutten i forgrunnen skaper dybde ... og de plasserte tilskuerne ... kvinnene som beskuer arbeidet til fiskerne ... gir linjer i bildet.
 
Men det helt spesielle med dette postkortet er den påskriften på forsiden som er gjort av avsenderen.
Han har skrevet:
"Dete Biledet er taget af mit Nodesteng i februar 1906".

Mao: Avsenderen av postkortet eier noten som brukes her.

Og hvem er så denne noteieren?
Det framgår av tekstsiden på postkortet ... han underskriver som  H.O. Haakonsen. 

Vi har nåværende eier av postkortet, Lars Magne Nes å takke for kjennskapet til dette postkortet.
Og han har fortalt både om hvordan han fikk kjøpt kortet og hva kortet representerer, se hans notat "Notesteng" om dette under Kilde.

Postkort fra H. O. Haakonsen  datert  27.12.1906                  Postkort i eie av Lars Magne Nes

Hans Olai Håkonsen (1856-1915), opprinnelig fra Sandhåland, er han som i året 1887 etablerte seg som smed i Skudeneshavn og etterhvert anla bl.a.  Skudenes Mekaniske Verksted.

I sitt hefte "Historien om SKUDE-motoren og Skudenes Mek. Verksted" utgitt i 2017 av Inge Halvor Jakobsen skriver han side 4:
"Ved siden av driften av vekstedet hadde han (Hans Olai Håkonsen) stor interesse for fiske. Han kjøpte derfor etter hvert flere notbruk der han også kunne være med som notbas.
For å kunne vedlikeholde disse notbruk anla han i 1907 et mindre barkeri med tørkegalge og notloft på Korneliusholmen. Dette dannet grunnlaget til det notbarkeriet som i flere år ble Rogalands eneste notbarkeri."

Avslutning
For undertegnede blir det litt personlig med "... notbarkeri, tørkegalge og notloft ..."  fordi min far, Helmer Jensen (1910-1997) fra Sandhåland, hadde sitt første arbeidssted i Håkonsens Notbarkeri. Det var her han lærte faget "bøting og barking". Og etterhvert ble formann i A/S Notbarkeriet i Haugesund ... som også førte til familiens flytting dit.
 
Barkerier var det mange av i distriktet vårt , se egen artikkel av Aud Norunn Tjøsvoll under Kilde.
Den som har opplevd de gamle barkeriene og luktene der kan lett sette seg tilbake til storhetstiden for sildefisket på 1950-tallet. Da notbasene var kjendiser ... og snurpenøtene var nybarka.  

Skudeneshavn   2. mars 2021

Jan Marton Jensen


2017
Inge Halvor Jakobsen
"Historien om SKUDE-motoren og Skudenes Mek. Verksted"
 
1994
Årbok fpr Karmsund 1993-1994
Om Barkerier på Karmøy og i Haugesund, side 42-57
Aud Norunn Tjøsvoll: "Barking av fiskeredskaper"