Hvor gammel er "Skudeneshavn"?

Johannes Rach:  Prospekt av Skudeneshavn 1748

Innledning
Den første avbilding av Skudeneshavn er maleriet over her fra 1748. Det er utført av den danske maler Johannes Rach (1720-1783). Og slik så Skudeneshavn ut på den tid ... der er både sjøhus og bolighus å se fra Gauden og innover.

Hvor mange var det som da bodde her?
Frode Fyllingsnes (i "Karmøys historie - Fra Reformasjonen til 1800", som utkom i 2004) angir om år 1700: "Ved år 1700 hadde Skudeneshavn trolig 25-30 faste innbyggere, men under silde- og torskefisket om vinteren og våren ble folketallet mangedoblet, og stedet sydet av liv." 

Og i tellingen som var i 1758 angir Fyllingsnes, etter også å ha talt med Neset, Kuvik og Uren at "Strandstedet Skudeneshavn" ... "til sammen  hadde 67 innbyggere fordelt på 21 bolighus."  
Og han skriver: "Skudeneshavn kunne vise til en klar vekst i første halvdel av 1700-tallet."

Men hvor gammel er egentlig selve Skudeneshavn?

Skude         Foto: Ketura Jacobsen

"Havn-delen av navnet og første leddet "Skudenes". har opphav i navnet: "Skude":
Riksantikvaren i sitt "Forslag til forvaltingsplan for Skudeneshavn" angir side 22:
"Navnet Skudenes stammer antakelig fra det oldnorske ordet "skuta", som betyr framskytende berg."
Stedsnavn som beskriver landskapsformer og kan brukes til navigasjon er eldgamle. Til høyre er det Ketura Jacobsen som har fotografert Skude ... "det framskytende berg."

Mer om navnet Skudeneshavn bakover i tid:

Olaus Magnus: "Carta Marina" 1539 med navnet "Scvtenes"

1478
Her har det vært dramatikk mellom utenlandske skip:
"15. oktober 1478 lå to engelske skip lastet med fisk i Skudeneshavn. Et dansk skip  med mange kanoner kom inn i havna, og forsøkte å kapre de engelske skipene. Disse satte seg til motverge, og skjøt det danske skipet i brann. Skipet gikk ned og 20 personer ble drept og brakt til Bergen." (Kilde: Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen" utgitt år 2000, side 302)

1539
Olaus Magnus (1490-1557) var svensk katolsk prest. I hans kartsamling "Carta Marina" fra 1539 er Skudeneshavn ikke angitt, det er derimot "Skvtenes" med all tydelighet., se kartutsnitt til høyre her.

Om dette kartet angir Lokalhistoriwiki:
"Det er det første kartet over Skandinavia som har en noenlunde rett form på området og som har fått plassert en rekke steder noenlunde riktig. Selv om vi i dag vet at det er et svært unøyaktig kart, som i stor grad må være tegna etter hukommelsen, var det en viktig kilde til interesse og forståelse for vår region."

Det er påfallende hvor stor og fremtredende "Scvtenes" er blitt hos Olaus Magnus. Var området så viktig?
Og så tar vi med oss at det anføres at historisk kan Skudeneshavn være innbefattet i navnet Skudenes.  - Det er jo samme ordbruk vi tidvis bruker idag ... at Skudenes er både Skudeneshavn og omliggende nærområder.

1588
Navnet Skudeneshavn har vært kjent hos sjøfarende ganske tidlig. Det finner vi hos hollandske kartmakere ... fordi hollandske skuter hadde fart i vårt område og dermed kjennskap til både havner og farleder.

Den hollandske kartmaker Lucas Janszoon Wagenhaer (1533-1606) utga i årene 1580-1590 en serie sjøkart, nærmest et atlas kalt "Spieghel der zeevaerdt". Her er også norskekysten detaljert med, og i et kart fra 1588 finner vi avmerket både "Schuiytenes" og "Schuiytenes haven", se kartet under her:

Utsnitt  av kart fra 1588 av Lucas J. Waghenaer   Både Skudenes og Skudeneshavn er angitt

 Det er ikke så mange navn som er tatt med på Karmøy av Lucas Waghenaer i 1588, men som angitt er både Skudenes og Skudeneshavn tatt med på kartet. Og ytterligere er satt merke for "god ankringsplass" ved Beiningen.

Hva hollenderne skulle i Skudeneshavn utover på 1500-tallet slik at det var på sin plass med denne konkrete stedsangivelsen i 1588 ... det kan man ha flere teorier om. Det er nærliggende å se det i sammmenheng med Hollands historie der landet ble en stormakt på havet og hentet ressurser fra Norge, som trelast og levende hummer. Og også sjøvante mannfolk til den hollandske flåten.

Hva selve Skudeneshavn var på denne tiden er det lite historisk informasjon om.
Men med sin strategiske posisjon ... og ytterligere i lys av de oppdagede vikingnaust ute på Lahammer er det grunn til å mene at en slik god Havn ... det taler for tidlig aktivitet her.
Dette underbygges av selve navnet "Lahammer"  som angir en lasteplass.

Skudeneshavn  31. mars 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1748
Johannes Rach (1720-1783)
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Rach
https://trap.lex.dk/Johannes_Rach

Ca 1585-90
Lucas J Waghenaer (1533-1606)
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Janszoon_Waghenaer 

Sjøkartsamling  "Spieghel der zeevaerdt" av Waghenaer:
Informasjon på Utrecht Universitet med videre utgang til kart:
https://www.uu.nl/en/utrecht-university-library-special-collections/the-treasury/maps-and-atlases-from-the-treasury/spieghel-der-zeevaerdt-by-waghenaer 

Utgave 1580
Lenke til kart over del av norskekysten (Her er "Schuytenes" angitt)
https://objects.library.uu.nl/reader/index.php?obj=1874-210220&lan=en&_ga=2.227016537.575046899.1590076477-1734391929.1527609718#page//19/20/17/19201755584232924808113983477928012381.jpg/mode/1up

1539
Olaus Magnus (1490-1557): Carta Marina
Informasjon på Lokalhistoriewiki
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carta_Marina

Selve kartet på Wikipedia
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Carta_Marina.jpeg

9. april 2021
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg
Om Lahammer og om Vikingnaustene på Lahammer:
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/04/vikingnaustene-pa-lahammar-sentral-del.html

Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det

Orkanen "Inga" herjer i Beiningen onsdag 12. januar 2005      Foto: Odd Jan Undem

Innledning
Det skal bli .... mer og mer vær ... det er utsiktene i disse klimatider.
"Mer og mer vær" ... det vil si mer og mer UVÆR. 

Men det har jamen vært mye uvær bakover i tid også.
Dette blogginnlegget  publiseres 11. mars 2022. 

Da er det nøyaktig 200 år siden et forferdelig uvær for over kysten på Haugalandet. 

 

Idag får orkaner navn, som "Inga" over her i 2005. Den gangen for 200 år siden var det så galt at ukedagen da orkanen inntraff  ... mandag den 11. mars 1822  ... etterpå fikk navnet "Den galne måndagen".

- Det kommer vi tilbake til, mens først noen nyere orkaner.

Orkanen "Inga" onsdag 12. januar 2005

Åpningsbildet over her er som nevnt fra 2005.

Da herjet orkanen "Inga" distriktet vårt.

Og hvilke krefter det var snakk om ser vi av bilder fra Beiningen.

Det er Odd Jan Undem som den 12. januar klokka 16.16  har tatt dette bildet (og flere, se albumet "Uvær på Skudenesbilder under Kilde). 

- Her gjelder utsagnet: Et bilde sier mer enn ord. Odd Jan Undem har virkelig dokumentert naturkreftene.

Inger Oline Vikra viser hvor sjøhuset sto før    Foto: Henry Hauge

Den 21. januar 2005 er Haugesunds Avis i Beiningen for å følge opp denne saken.

 

Orkanen er over og sjøhuset er "landsatt", men nå 15 meter borte fra der det sto opprinnelig, se bilde til høyre. 

Det er Inger Oline Vikra som anviser.

Tekst til bildet:

"Her sto det: Inger Oline Vikre viser hvor sjøhuset sto boltet fast i betong og fjell da bølgene røsket det løs og flyttet det til tomten i bakgrunnen. Foto: Henry Hauge"

"Inga" ga mange avisoppslag den 12. og 13. januar, se Kilde. Det er meldinger om knuste sjøhus og stengt flyplass. Og som vanlig sterk vind på Utsira: "- Vi har målt 61 knop på Utsira. Det er sterk storm. Men i vindkastene har vi målt opptil orkan styrke på 79 knop, forteller Åge Aasen, statsmeteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet." (Hgsd Avis 13. januar 2005)

Haugesunds Avis 16. januar 1952

Så går vi over til orkanen som var i 1952:

Orkanen tirsdag 15. januar 1952

Dagen etterpå var oppslaget i Haugesunds Avis: "Den verste orkan i manns minne".

Orkanen raste over hele distriktet, rev av tak og raserte bygninger, se artikkel i HA onsdag 16. januar 1952:

"Den verste orkan i manns minne over Haugesund og distriktene tirsdag middag."

Og videre: 

"Hver eneste bygd på Karmøy bærer merker etter orkanen tirsdag."

 

Inne i artikkelen er der mer informasjon, bl.a. om hendelser på Vea, se nedenfor her om "Wire på skolehuset ...":

"På skolebygningen har den søndre skorsteinen rast ned og skadd taket. Det er fare for at mere av taket skal rives av og folk er opptatt med å surre wirer over det for å hindre ytterligere ødeleggelse". 

Haugesunds Avis 16. januar 1952

Og akkurat i dette tilfellet har undertegnede førstehåndskunnskap, som den gang elev i 1. klasse på Vea skole denne tirsdagen. 

Det blåste mer og mer utover formiddagen, og jeg husker friminuttene der vi vrengte anorakkene over hodet og forsøkte å stå i 45 grader mot vinden ... mens singel og småstein blåste bortover på skoleplassen. Inn til ny time ... og så dunder og brak ... den søndre skorsteinen raste ned. Heldigvis var vårt klasserom med frøken Munkejord under den nordre skorsteinen. - Vi ble umiddelbart evakuert ut via kjelleren og sendt hjem. På veien til Rekkje søkte jeg dekning en stund ... det blåste så kollossalt. Etterpå fikk jeg høre at akkurat på det strekket hadde et bølgeblikktak blåst av et uthus, sjeinet gjennom luften og kuttet ledninger. 

Ødeleggelsene var store på Vest-Karmøy
Her følger et bilde fra indre havn i Åkrehamn etter denne orkanen.

John S Egge 2019: "Storm, saltråk og damstidla" s.138

Flere skøyter er blåst mot land og har veltet over. Bildet er i John S Egge sin bok fra 2019: "Storm, saltråk og damstidla" side 138. Teksten til bildet er: 

"Dette er indre kai i Åkrehamn i grålysingen itte stormen. Dei fem fyste husene står fortsatt og er restaurerte. Dei skadde skøytene er fra Ferkingstad. Båtane blei revne ut fra fortøyningsstakane. Ukjent fotograf."
Eierne av disse skøytene var Gunder Gjetmundsen, Ferkingstad, Jonas Valentinsen, Stava, og Per Simonsen, Ferkingstad. 

Og så går vi 200 år tilbake i tid:
Orkanen  mandag den 11. mars 1822: "Den galne måndagen"
"Mange stader kan eldre folk enno fortelje historier dei har høyrt om dramatiske hendingar som gjekk føre seg på den galne måndagen for snart 200 år sidan. På Utsira kan ein enno høyre uttrykket «Gud bevare oss for 11. mars.»" 

Dette er sitat fra en artikkel i "Lokalhistorie frå Sveio" av Sverre Halleråker. Han skriver:

S. Halleråker: "Den galne måndagen" 11. mars 1822

"Innleiing"
"Vårsildfisket gjekk mot slutten, og mange fiskarar var på veg heim. Utan forvarsel svartna himmelen, og det blåste opp til full orkan. Dei opne fiskebåtane blei kasta rundt, eller dei blei knuste mot land. Dei fleste av fiskarane som drukna blei aldri funne att. Så mange som 13 større fartøy forliste langs vestkysten av Sveio. Mange av dei blei knuste til pinneved."

"Det er særleg haust og vinterstormane som gjer det vanskeleg å ferdast langs Bømlafjorden. For nesten 200 år sidan opplevde dei eit uvêr på denne strekninga som fekk større konsekvensar enn noko anna uvêr me kjenner til på våre trakter. Vinden var av orkan styrke, og på dei mest utsette stadene var vindstyrken meir enn 35 meter per sekund. Augnevitne fortalde at ingen i manns minne hadde opplevd ein like sterk orkan."

"Vårsildfisket gjekk mot slutten"
"Områda mellom Karmøy og Bømlo opplevde eit usedvanleg godt vårsildfiske i åra mellom 1810 og 1870. Vårsildfisket starta tidleg i januar og var som regel over midt i mars. Kvart år strøymde det fleire og fleire fiskarar til for å ta del i det eventyrlege fisket. I 1822 var det om lag 15 000 fiskarar som tok del i vårsildfisket. Fiskarane kom frå heile Vestlandet. Nærast i samla flokk følgde fiskarane sildestimane frå dei dukka opp ved Skudenes, og vidare nordover til Bømlo og Sveio". 

Og der kom uværet.
Det angis at over 300 fiskere omkom  denne "galne måndagen" 11. mars 1822. En fyldig beskrivelse er gitt av soknepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg. Han førte inn vær-observasjoner i kallsboka si, se mer i artikkelen til Halleråker under Kilde.  

Avslutning - Om vindstyrke
Det var iren Francis Beaufort, offiser  i den engelske marinen, som i 1806 satte opp en vindstyrketabell som er i bruk den dag idag. Skalaen går fra 0 (stille) til 12 (orkan). 

Nå brukes like mye meter pr sekund og knop om vindstyrke.
Og så måles styrken som gjennomsnitt i en 10-minutters periode, men gjerne komplettert med "vindstyrke i kastene".

Alle de tre orkanene nevnt her har vært heftige ... det angis de "sterkeste i manns minne".
Kan vi si noe om hvilken orkan som har vært verst?
Da må vi slå opp de angitte vindstyrker ... målt på Utsira:

Inga:  
61 knop med 79 knop i kastene. Det er 113 km/t og 146 km/t

1952-orkanen:
35 meter/sek og 41 meter/sek i kastene. Det er 68 knop og 80 knop i kastene. Og det er 126 km/t og 148 km/t

1822-orkanen:
Halleråker oppgir "meir enn" 35 meter/sek. Det tilsvarer 1952-orkanen.
Og uten tvil er 1822-orkanen verst av disse tre ... den har truffet fiskeflåten med sine åpne båter på en av de verste kyststrekningene vi har i området,  rett nord for Haugesund.
- Og den gang i 1822 var der ingen værtjeneste og intet forvarsel.

Da gikk det så galt som det gjorde for 200 år siden ... på dagens dato:
"Den galne måndagen" 11. mars 1822.

Skudeneshavn   11. mars 2022

Jan Marton Jensen 

Kilde:

https://snl.no/Beauforts_vindskala

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 12. januar 2005

"Stengte flyplassen"

https://www.h-avis.no/nyheter/stengte-flyplassen/s/2-2.921-1.1668919

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Orkan på Utsira"

https://www.h-avis.no/nyheter/orkan-pa-utsira/s/2-2.921-1.1669016 

 

Om orkanen "Inga" 

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Sjøhus knust til pinneved"

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20050113_111_10_1?page=5

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 21. januar 2005

Fra Beiningen: "Flyttet 15 meter av stormen"

https://www.h-avis.no/nyheter/flyttet-15-m-av-stormen/s/2-2.921-1.1669377

Skudenesbilder
Album: "Uvær"
https://goo.gl/photos/PFsMnfuEipip8Atc6

Wikipedia
Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822
https://no.wikipedia.org/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Lokalhistoriewiki

Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Sverre Halleråker  om orkan 11. mars 1822
Lokalhistorie fra Sveio: "Den galne måndagen"
https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html  

Tar også med lenke til boka om den tragiske gravferden som rammet Røvær-samfunnet i 1899:
1999
Ingebjørg Stene Jacobsen  og Bjørn Martin Toft
"Adle e' gåne"- "nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081608083

Orkan 15. januar 1952
16. januar 1952
Haugesunds Avis
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19520116_57_12_1

Orkan 15. januar 1952

17. januar 1952

Haugesunds Dagblad
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19520117_40_13_1

Om orkanen "Nina"
Hgsd Avis 10. januar 2015
https://www.h-avis.no/nyheter/siste-nytt/nyheter/det-roer-seg-etter-klokka-19/s/2-2.921-1.8683906

Om orkanen "Nina"
VG 11. januar 2015
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MKPlB/her-blaaste-nina-mest

Om orkanen "Nina"
Yr 11. januar 2015
https://www.yr.no/artikkel/sa-sint-var-nina-1.12143639

"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig

Kanonbåt "Viking"      Foto: Dr. Jensen

Innledning
Kanonbåten "Viking" ble bygget i 1891 ved "Karljohansverft" i Horten.
Den var der byggenr 72, 63 meter lang og var 1200 tonn tung.

Norge hadde 4 slike "kanonbåter av 1. klasse", se Kilde.

Her har Dr. Jensen fotografert skipet i Skudeneshavn en gang rundt 1. verdenskrig. 

Normalt vekslet "Viking" med å være stasjonært i Haugesund og Vardø.
Marinemuseet i Horten har laget i 1994 et eget hefte om "Viking", en logg over dens militære virksomhet, se Kilde, forfatter Stein Moen.

Det spesielle med dette skipet er at noen år etter krigen gikk det  bokstavelig over "fra krig til fred" ... og ga Røde Kors i Norge et formidalbelt løft. 
- Det kommer vi tilbake til. Men først litt om 1. verdenskrig og sammenhengen med Skudeneshavn.

Under 1.verdenskrig var Norge nøytral.
Men allikevel var krigen i Nordsjøen og den miliære skipstrafikken her rett vest for Karmøy  nær innpå oss.  - Skudeneshavn ble "nærområde" for konflikten mellom tyske og engelske skip.

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen

Den lokale nøytralitetsvakten var svært viktig. Norske krigsskip opererte ut fra Haugesund, Skudeneshavn og Kvitsøy, for å beskytte Norges nøytralitet. 

Nøytralitetsholdet var vanskelig.
De stridende parter mente gjensidig at norsk farvann ble brukt ulovlig ... og engelskmennene ville minelegge området.

Mer informasjon om dette i artikkel av Tor Jørgen Melien: "Marinen og Kystartilleriet 1914-1918", se Kilde.   

Minelast 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen

Melien skriver side 40:

"Våren 1918 besluttet den britiske regjering at den ville legge et minefelt som skulle sperre Nordsjøen fra de britiske øyer til norskekysten, fra Utsira i sør til Stolmen i den ytre bergensled i nord. Disse minefeltene ville sammen med minefeltene i den engelske kanal, føre til at tyske krigsskip og ubåter ble fullstendig innesperret".

England og USA la da press på Norge til å legge minefelt videre øst for de alliertes, men Norge motsatte seg dette som nøytral stat.
Men 2. september 1918 hevdet England at tyske ubåter opererte to mil sør for Utsira.
Og den 28. september 1918 ga Norge etter og startet minelegging av havområdet ved Utsira.
- Se bildet over her til høyre der Dr. Jensen har fotografert en minelast.

Torpedobåter i Skudeneshavn 1. verdenskrig  Foto: Dr Jensen

Til høyre er 4 torpedobåter fotografert i Skudeneshavn av Dr. Jensen under 1. verdenskrig. Slike torpedobåter stasjonerte også på Kvitsøy og i Haugesund. 

Det hører med til historien om mineleggingen at etter krigen var "drivende miner" et stort problem. Fiskerne klaget og Marinen meldte 4. februar 1919:

"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat som hver dag avsøker fiskehavet mellom Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner".

 Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner  ... "og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

Historikken til "Viking"
- Etter byggingen i 1891 fikk den 20 år som kanonbåt.
- Men deretter fikk den et helt nytt virkefelt ...  som hospitalskip for Røde Kors i Nord-Norge.
- Under 2. verdenskrig rekvirert av tyskerne.
- I 1945 kondemnert og solgt til bergingsselskapet "Friis & Tandberg" i Drammen, og der nedrigget.
- Og så fra 1948 brukt som lekter av Christiania Portland Cementfabrik.

Besetning på "Viking" som hospitalskip i Haugesund
Sommeren 1923   

Hospitalskip

Kanonbåt Viking ble bygget om til hospitalskip ved Haugesunds Mekaniske Verksted. Til høyre er et bilde fra sommeren 1923 av besetningen på det nettopp ferdigstilte hospitalskipet.

En spesiell detalj her er mannen nest ytterst til høyre i andre rekke ... den eneste med hatt. Det er dikteren Nordahl Grieg (1902-1943), se Kilde, Edvard Hoems bok om Nordahl Grieg).

Sommeren 1923 er Nordahl Grieg ennå ikke blitt 21 år. Han følger med skipet på ferden fra Haugesund langs norskekysten nordover, hele veien til Finnmark. Dette er hans første tur  til Nord-Norge, og det har nok påvirket ham til den kjærlighet han fikk til landet vårt.

"Viking" som hospitalskip.  Foto fra B. Tandberg

Av Gunnar E Kristensen 2010

Røde Kors 
Det er som hospitalskip for Røde Kors at "Viking" mest blir husket, spesielt nordpå ... den var en viktig institusjon under Lofotfisket der.

Og slik fikk Røde Kors velvilje og tilslutning i Norge, ikke bare nordpå, men i hele landet. 

Oppslag på Najonalbiblioteket på søkeordene "Hospitalskipet Viking" gir hele 317 tilslag i aviser og 59 i bøker, se Kilde.

Ja, der er en egen bok om historien om dette skipet:

"Hospitalskipet "Viking" - Krigsskibet som blev Fredsskib". 

Gunnar E Kristensen utga denne i 2010, se Kilde.

Avslutning
Det er noe grunnleggende positivt som man  blir rørt av ved en slik total forvandling ... fra krig ... til fred og omsorg.

Og i dagens sørgelige tilstand i Ukraina blir man minnet om behovet for å bygge om krigsmaskiner til fredsverktøy, slik det ble gjort med kanonbåt "Viking".

 

Skudeneshavn   28. februar 2022

Jan Marton Jensen

Kilde: 

1994
Stein Moen
"Kgl Norske Marines Fartøyer: Kanonbåt 1.kl Viking"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012909031

1995
Tor Jørgen Melien
"Forsvarsstudier 1/1995 i "Vakt og Vern": "Marinen og Kystartilleriet 1914 - 1918"
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUWkpPOWFRRHhHNnVYTDBxWTlpelVrdEJOTlU0/view?usp=sharing

2010

Gunnar E Kristiansen

"Hospitalskipet Viking"

https://www.akademika.no/hospitalskipet-viking/kristiansen-gunnar-e/9788291451206

 
Wikipedia - Liste over Kongelige Norske Marines skip - Kanonbåter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_den_Kongelige_Norske_Marines_skip#Kanonb%C3%A5ter

K/B "Viking" - Informasjon og bilde på Krigsseileregisteret
https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32117

K/B "Viking" - Bilde på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/011014221043/kanonbat-viking-b-1891-karljohansvern-verft-horten-med-akershus

K/B "Viking" - Bilde i Dr. Jensen-album på Skudenesbilder
https://photos.app.goo.gl/P3zXk1Pa8QpV3rLb7

Info om Kanonbåt klasse 1 fra Forsvarets Museer
http://www.forsvaretsmuseer.no/Media/Foto-marinemuseet/MMU902564/KANONBAATER-1.-KLASSE

1989
Edvard Hoem: "Til Ungdommen - Nordahl Griegs liv", side 55
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092538022?searchText=viking&page=57

317 treff ved søk i norske aviser med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskipet%20viking%22&mediatype=aviser&sort=dateasc

59 treff ved søk i norske bøker med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskipet%20viking%22&mediatype=b%C3%B8ker

Fløyfjellet i Skudeneshavn - Og om Utrorsignalet der

Vindfløy og vimpel på Fløyfjellet     Foto: Jan Marton Jensen 26. juni 2015

Åpningsbildet her er et velkjent syn i Skudeneshavn. Flaggstanga med en værhane øverst er godt synlig på lang avstand over nesten hele Havn. Og det er poenget ... denne værhanen skulle ses godt så sjøfolk kunne se vindretningen og følge med på endringer i denne.

Utsikt til "værhane" eller "vindfløy" var avgjørende for seilskutene når de kom inn til havn og skulle manøvrere i trange farvann der skifte i vindretning var nødvendig å ta hensyn til.

Høyt plassert i landskapet har man slike "vindfløyer" mange steder i Norge.  Oppslag på Norgeskart på ordet "Fløyfjellet" gir idag 22 tilslag.  - Det er et velbrukt navn rundt hele kysten ... og mest kjent er nok "Fløien" i Bergen. 

At Skudeneshavn har sitt eget Fløien eller Fløyfjell ... det har vært velkjent lokalt. 

Og det er jo et flott navn og som i seg selv forteller en historie.

 

Det rare var da å oppdage at navnet ikke var registrert som stedsnavn på Norgeskart.

Og enda rarere var at det alment brukte navnet Havnafjellet heller ikke var registrert som fjell, høyde eller berg. - Det var kun registrert som gatenavn.

Postkort fra 1907   Eneret H. Knudsen    Eies av Lars Magne Nes

Etter en  rask konsultasjon med ansvarlige i kommunen ble det til at jeg kontaktet Kartverket og ble der oppfordret til å søke om registrering av av både Havnafjellet og Fløyfjellet. Viktig da var begrunnelse og dokumentasjon.

Da var det godt å kunne vedlegge H. Knudsens postkort fra 1907: "Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden".

Med dette flotte håndkolorerte postkortet utgitt i 1907 av Hanna Knudsen (1873-1948) var det ikke tvil om at "Fløifjeldet" var et etablert historisk  navn i Skudeneshavn.

Søknad ble sendt 19. januar 2016.

 2. mai 2017 kom meldingen fra Kartverket:

"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

Kartverket er opptatt av at gamle stedsnavn blir tatt vare på og brukt. Dette er påpekt i denne artikkelen:
"Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden". (se lenke i Kilde)

I Karmøy har flere lokale bygder hatt innsamling av gamle stedsnavn og tatt vare på den kulturhistorien disse navnene forteller. Slike innsamlede navn legger kommunen ut på en egen kartside, se Kilde.
En oversikt over navneinnsamling for vårt distrikt er også vist i Kilde.

"Et kikkhull inn i fortiden" ...  i høyeste grad gjelder dette for navnet Fløyfjellet og Fløien. 
Da kan man stille seg opp der ... forestille seg byens stolte seilskuter komme inn ... først gjennom Nesagapet ... og så videre inn til indre havn ... og uten hjelp av motorkraft ... de måtte stole på vind og egen seilføring.
- Av vindfløyen i Skudeneshavn får man hjelp av årstallet 1868 til å forstå dette.

Utrorsignal på Museet i Sk.havn    Foto: Ø Iversen

Det må legges til at det har vært ett merke til på dette godt synlige stedet i Skudeneshavn.

Ett merke som også er en særdeles viktig del av historien om Skudeneshavn: "Utrorsignalet".

Skudeneshavn var i lange tider samlingsstedet for fiskebåter som skulle delta i sildefisket.

Fisket ble åpnet på et gitt tidspunkt ... og signal om oppstart ble vist med å heise Utrorsignalet.

Johan Bojer har skrevet om dette slik: (se om Utror under Kilde)

"Flaaten av fiskerbaater laa en morgen og ventet paa signalet til utror."

 

Idag er informasjonen til fiskerne databasert, såkalte J-meldinger om det enkelte fiskeriet.

Så fiskerne må også være på nettet og følge med der, se om J-meldinger fra Fiskeridirektoratet under Kilde.

 

 

Det  gamle lokale "Utrorsignalet" for Skudeneshavn er tatt vare på i Museet, se bildet.
Kanskje det burde settes opp ved spesielle anledninger.

Og dermed komplettere 1868-opplevelsen ved Fløyfjellet.

 

Skudeneshavn  10. februar 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

19. januar 2016
Epost sendt til Kartverket:
"Anmodning om å registrere "Fløyfjellet" som stedsnavn for fjellknaus i Skudeneshavn hvor det er plassert en vindfløy fra 1868": Lenke

2. mai 2017
Melding fra Kartverket:
"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

1907

Postkort med enerett H. Knudsen:
"Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden"
https://photos.app.goo.gl/5MdP8uB5qugESKpu8

Fløyfjellet i Skudeneshavn på Norgeskart: Lenke

Faktaark om Fløyfjellet hos Kartverket
https://stadnamn.kartverket.no/fakta/667461

Wikipedia angir om vindfløy bl.a.:
"Flere slike er bevart, blant annet i Mandal og Skudeneshavn."
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindfl%C3%B8y 

H. Knudsen (Hanna Knudsen): Informasjon på Seniornett Skudenes
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/h-knudsen

Skudenesbilder
Album med lokale seilskuter: "Seilskuter"
https://goo.gl/photos/1nnAvFNdxp7m8QrG9

29. juli 2021
Kartverket: "Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden"
https://www.kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2021/juli/stedsnavn-kronikk 

Lokale stedsnavn på kart som holdes av Karmøy kommune:
https://www.kommunekart.com/klient/karm%C3%B8y/lokalestedsnavn 

Informasjon om lokal stedsnavn-innsamling på Seniornett Skudenes:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/stedsnavn

Ordbok om "utror"
https://naob.no/ordbok/utror 

J-meldinger fra Fiskerridirektoratet
https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger

 

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" - Artikkel fra 2010 til minne om Jakob og Hanna

"Jakob Ådnesen foran datamaskinen sin hjemme på Sandve, Karmøy. Her har han utstyr for det meste.
                     Jakob sier han begynte systematisk å samle bilder og digitalisere dem for ca 8 år siden.  Da var han 70." 
                - Dette bildet med angitt bildetekst ble publisert i artikkel på Seniornett Norge i 2010.                                                                                 Foto: Jan Marton Jensen   4. desember 2009

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" ... det er overskriften på en artikkel som i 2010 ble publisert på nettet av Seniornett Norge. Dessverre er artikkelen ikke tilgjengelig lenger ... omlegginger av nettsteder til moderne løsninger gjør at man mister historien.

Og nylig er hovedpersonen i denne saken avgått ved døden, Jakob Ådnesen fra Sandve  f. 1931 døde 22.desember 2021.

Det er Jakob å takke at jeg fikk tilgang til en utrolig samling av gamle bilder som han bare kunne overlevere på CD-plater ferdig digitalisert og ordnet i album ... Skudenes-bilder og Sandve-bilder. 

 

Dette ga prosjektet "Skudenesbilder" en "flying start" ... det hadde ikke blitt det samme uten Jakob.

Og underveis i årene etterpå har det bare vært å kontakte ham og alltid få hjelp og avklaringer.

 

I artikkelen fra 2010 er også med Hanna Vikre (1928-2016) fra Beiningen. Hun bidro med flere bilder og informasjon fra hjemstedet ... slik at den viktige lokale loshistorien ble tydeliggjort med bilder.

Jeg er kommet til at både Jakob og Hanna for meg takkes og minnes best ved et gjentrykk av artikkelen  fra 2010 i Seniornett Norge, så nedenfor kommer den. 

Bildet av Jakob er tatt ut fra 2010-artikkelen og plassert øverst som åpningsbilde i dette blogginnlegget.

Teksten til bildene er de originale fra 2010.

Obs: 

Merk at bildene den gang ble lagt ut i verktøyet "Picasa". 

Dette er senere konvertert til og viderført som album i "Google Foto".

 

Her er lenke til nettstedet "Skudenesbilder":

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/startside

Skudeneshavn 26. januar 2022

Jan Marton Jensen

 

Artikkel fra 2010 publisert  på Seniornett Norge

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes"

Seniornett Skudenes på Karmøy er en veletablert lokalklubb som de siste årene har hatt stor interesse for bildebehandling. Annenhver mandag er satt av til gjennomgang av bruken av verktøy som Adobe Photoshop eller Picasa. - Noen jobber med sine egne nytatte bilder, mens andre er mer opptatt av å skanne gamle slektsalbum, og dele disse med familien på nettet i Picasa.

Tanken om å ha tilgang på nettet til gamle bilder fra Skudenesområdet dukket opp, og det ble tatt kontakt med Biblioteket i Karmøy for eventuelt å bidra i et slikt arbeid. Man ble møtt med positiv holdning, men det måtte erkjennes at videre arbeid i den retning  var avhengig av mer offentlige ressurser, og at dette ville ta tid.
- Utålmodige seniorer finner da løsninger selv, og man gikk i gang med å skanne og legge ut noen lokale bilder fra private album. Mengden var begrenset, men man var da igang.

Som så ofte skjer, når snøballen først begynner å rulle, så kan den bli stor og rulle fort. - Da den første visningen var i det lokale Seniornett Skudenes, og det ble ønsket mer bildetilfang, kom det klar melding: "Ta kontakt med Jakob Ådnesen på Sandve.Han har MANGE gamle bilder."

Kontakt ble tatt med Jakob.
- Bare kom, var svaret.
Og to timer senere, etter en utrolig visning av det Jakob hadde samlet av lokale bilder helt fra fotografiens barndom, var spørsmålet ... Hva nå?

Fotointeressen har Jakob hatt lenge.
Her et eksempel der han har tatt nærbilde
av en bie mens den spiser honning.

Jakob var interessert i å få fotografiene vist på nettet.
Konklusjonen ble at samlingen ble lagt ut i Picasa Nettalbum av den for formålet etablerte Googlekontoen "SkudenesBilder".
Nettalbumet ligger i denne lenken: Skudenesbilder.

Opp mot 1000 fotografier er samlet. Noen i stedsmotivalbum der samme sted er avbildet gjennom årene. Håpet er at det slik kan bli en fyldigere "Før-Nå"-samling, og gjerne med kommentarer, slik at denne muligheten i Picasa Nettalbum kan brukes av de som vil bidra med informasjon om et bestemt bilde eller motiv. - Slik kan lokalhistorie bli dokumentert.

Visning i Seniornett Skudenes
Da bildene vel var lagt ut, ble det visning i medlemsmøte i Seniornett Skudenes:
Stor interesse, - alle i et lokalsamfunn kjenner igjen hus, båter og hendelser.

Skudenes er et kjent losområde, der har vært 3 små lossamfunn i området.

Hanna Vikre fremst, fra et møte i lokalene til Seniornett Skudenes.
Hun kommer fra en gammel losfamilie
fra lossamfunnet Beiningen ved Skudeneshavn

Hanna Vikre utbryter da hun får se bilde av en gammel losskøyte: - "Det er jo losskøyta vår! Jeg har flere bilder av den!" . Og dermed går hun løs til neste møte med å samle informasjon om Losskøyte nr 22 Beiningen, som dermed kunne legges inn som kommentar og dokumentasjon. Ytterligere kom hun med bilder av gamle utkikkstårn for losene, der de satt på vagl og speidet etter skuter som trengte los.
Bildene her finner du i Nettalbumet under "Los og Redning".

Håpet nå er at flere fotografier kan komme til.
Og ikke minst at det kan komme kommentarer til bildene.

Skudeneshavn   15. januar 2010

Jan Marton Jensen

Formidling - Formidling - Formidling: Hummerfiskeren fra Falnes som eksempel

Hummerfisker fra Falnes   Statue i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn   17.12. 2007        
Foto: Oskar K Bjørnstad

Innledning

Dette blogginnlegget er en ytring om det å formidle lokalhistorie sett i en større sammenheng.

Og det å formidle historien på moderne vis ... så å si fra det rette ståsted med den rette innsikt og den rette utsikt.

Derfor er innlegget også en ytring om deler av de foreliggende planer for utformingen av Torget i Skudeneshavn. Og innlegget sendes derfor inn til Karmøy kommune som et innspill til Samfunnsplanen for 2021-30.

 

Blogginnlegget her supplerer et allerede innsendt "hoved-innspill" om "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy", se nederst under PS for mer informasjon om dette.

"Lokalsamfunnet i verden"

Karmøy ... og Skudeneshavn ... har en rik historie.

Utfordringen er å formidle dette lokalt, konkret og på en moderne plattform.

 

Åpningsbildet her er et spennende objekt som nærmest roper etter å bli bedre satt inn i sin sammenheng.

Hvorfor står det en statue av en "Hummerfisker" akkurat her?

Hvem er det?  Hva forteller den?  Hvor kommer den fra?  Når var det?

 

Mange av de lokale kjenner historien om de tre statuene i sjøkanten på Torget i Skudeneshavn godt.

Men de tilreisende neppe.

Og lite har de kunnet lese seg opp på forhånd ... med mindre man er faghistoriker og liker å pløye gjennom mange kilder.

Og enda mindre er statuene satt inn i sin større historiske sammenheng ... da havner vi via lokalhistorie til både regional, nasjonal og europeisk histore, ja verdenshistorie.

Ida Bull: "Lokalsamfunnet i verden" 2020

Dette blogginnlegget har jeg gitt følgende etiketter: 

Falnes, Skudeneshavn, Hummerfisker, Lokalhistorie, 1700-tallet, Peder Scrøder, Frederik V, Holland, Utvandring, Opplysningstiden, Norgeshistorie, Kvinnehistorie og Globalisering.

Nettopp "globalisering" fremhever historiker Ida Bull i sin ferske bok fra 2020: "Lokalsamfunnet i verden".

På framsiden angis hva boken handler om:

"Norske lokalsamfunns plass i den første globaliseringen på 1600- til 1800-tallet".

Og på baksiden skriver hun:

"Tema for denne boka er norske lokalsamfunn. Ikke i isolasjon, men i en større sammenheng. Boka handler om hvordan lokalsamfunn ble påvirket av at Norge ble trukket inn i verdenshandelen i perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet. (Osv, hele teksten på baksiden av boken i denne lenke: Bakside

På Torget i Skudeneshavn er det tre statuer: Hummerfiskeren, Flyndrefiskeren og Hummerfiskerens kone. Dette er tre lokale personer ... "vanlige folk" ... her fra Skudenes som ca 1750 har stått modell for det som senere i regi av kong Frederik V (1723-1766, konge 1746-1766) ble statuer i full størrelse.

 

Dette er de tre eneste statuene fra Rogaland i en samling  på 60 norske slike statuer i den såkalte "Nordmandsdalen" på Nord-Sjælland. (se Kilde)

Og det er viktig at der er med en kone-statue fra denne tiden, på 1700-tallet, da mannfolkene var andre steder: Enten reist til Holland som sjøfolk ... eller kalt inn av kongen til militærtjeneste ... ref de mange kriger på denne tiden, som "Den store Nordiske krig (1700-1721) og Sjuårskrigen (1756 til 1763)

Det var så få "karfolk" igjen her i området i 1750 at når Peder Schrøder (1700-1757), presten på Falnes Prestegård (1726-1757)  skal innberette om hva som er de største hindringer i "Fogderiets videre opkomst og velstand" ... da angir han som største problem ... mangelen på unge "Mandkjøn". Om den lokale gårdbruker som skal ha hjelp i onnene heter det:

"Nu maa hand hjelpe sig, som hand kand, om hand ej kand faa en tjeniste-Karl, som oftest ikke er at faa; og om saa er, da 4 à 5 gange saa stoer løn, som  for 50 à 60 år siden. (fra kapitel 11 i "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie" av Peder Schrøder, se Kilde)

Og når mannfolka er borte ... da er det kvinnene som må overta, få siste nytt og handle og akkedere med hollenderne som med sine skuter regelmessig kom for å hente tømmer ... eller med brønnbåter for å hente levende hummer.

Kong Kristian IV instruerte lensmennene i 1635 om å vokte særskilt på denne handelen: 

"1635; Aabne Breve til  Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede" (se Kilde)

Kontakt med, handel med, og impulser fra Amsterdam ... et verdenssenter ... gjennom "Opplysningstiden"... i denne settingen er det ikke overraskende at det kan trekkes linjer til moderne kvinnehistorie, ja faktisk til Gina Krog.

.......................

 

Alt som er nevnt over her kan det formidles historie om, med tema "Lokalsamfunnet i verden", som Ida Bull formulerer det. 

Og fysisk kan formidlingen starte ved statuene utendørs på Torget i Skudeneshavn, basert på oppslagbare QR-koder som gir tilgang til informasjon og mulig fordypning.

Da må statuenes plassering respekteres ... den umiddelbare nærhet til sjøen og til skutene som ligger der tett opptil.
For det er dette som formidler den lokale historien om Skudenes og Skudeneshavn ... utsikten mot verden gjennom tidene og til idag ... konkretisert ved "Hummerfiskeren", "Flyndrefiskeren" og "Hummerfiskerens kone".

Til slutt må vi derfor også ta en kikk på den foreslåtte nye Torgløsningen, se bildet til under her:

  

Torget i Skudeneshavn - Foreslått ny kaifront

Her er torgets kaifront utvidet med et påbygg ut mot sjøen. Det er påfallende at i  illustrasjonen mangler skuter og fartøyer, de er helt borte fra dette mest sentrale og spesielt verdifulle fortøyningsområdet for tilreisende fartøy.

 

Her fjernes gjennom den foreslåtte løsningen opp mot 1000 liggedøgn med tilhørende lokal handel fra pengesterke båtfolk.

 

Man kan ha tenkt at her legger man opp til fysisk å komme nærmere "sjøfartsbyen Skudeneshavn".

Men det er motsatt.

Indre havn mot Torget 6.7.2019 Foto: Jan M Jensen

Man kommer lengre bort fra nærkontakten helt inn til torgets kaikant av spennende skuter og dets besetning. 

 

Dette vil bli en klar forringelse av opplevelsen av Skudeneshavn både for båtturistene og for de som oppsøker torget. 

- Til høyre er et eksempel på det man vil miste. Her ligger tre losskøyter innerst mot Torget ... og de forteller hver enkelt om en sentral del av den nære historien om Skudenes og Skudeneshavn: Loshistorien.

 

Avslutning
Torget i Skudeneshavn trenger et løft og man skal være glad for at det nå kan bli gjort.

Men det må vurderes nøye om det skal gjøres endringer som svekker Skudeneshavn som en unik havn for båtturister.

Og som fjerner de tre statuene fra sitt rette maritime element der de kan formidle den beste historiske opplevelse:

- Historien om lokalsamfunnet i verden.

 

 

Skudeneshavn   21. januar 2022

Jan Marton Jensen

PS:

Dette blogginnlegget må ses sammen med tidligere innsendt "Innspill til Samfunnsplan Karmøy kommune 2021-2030":

"Opprette prosjekt innen "Aktiv kulturminne-formidling i Karmøy": Lenke

 

Derfor sendes da også dette blogginnlegget som et kompletterende innspill om samfunnsplanene for Skudeneshavn og Torget der.

 

Kilde:

Ida Bull
https://www.ntnu.no/ansatte/ida.bull

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Nordmandsdalen

Frederik V

https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_V_av_Danmark_og_Norge

 

Peder Schrøder
https://vagshaug.no/allslekt/2/28889.htm

 

1635

Kristian IV

1635; Aabne Breve til  Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede 

1750

Peder Scrøder 

Hans beretning gjengitt i Rogaland Historielag Tidsskrift nr 4, 1917:  "Beskrivelse over Ryfølke Fogderie"

Opplysningstiden (ca 1650-1789)

Artikkel i Store norske leksikon: https://snl.no/opplysningstiden

 

På Skudenesbilder

Album med en mengde bilder som gir informasjon om temaet: "Hummer  .... og Holland"
https://goo.gl/photos/3B1GoEFrSdE3yoXq5

14. september 2025
Artikkel i Haugesunds Avis, med kommentar
https://www.h-avis.no/hvem-var-karmoybuene-i-kongens-storslatte-park-et-mysterium/s/5-62-1919336

D/S "La France" bombes 28. desember 1944

D/S "La France" bombes 28.12.1944    Maleri av Olaf Aspen 2011   
Kilde: erlingjensen.net

Innledning
Det må ha vært en skrekkelig opplevelse for 77 år siden i Skudeneshavn.
Fly fra RAF's 248-skvadron kom inn over byen denne torsdagen 28. desember 1944 og gikk til angrep både på D/S "La France" som lå ved Bakarholmen og på fortet på Neset. - Og da ble "La France" senket. 

Det er flyger og maler Olaf Aspen som har malt det beskrivende bildet øverst.

Og han har samlet informasjon om skvadronen som angrep, se Kilde.

D/S "La France" var bygget i 1909 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad.
Skipet kom til eiere i Skudeneshavn (O.G. Gjessen) i 1916 og seilte mest i Nordsjø- og Østersjø-fart.

248 skvadron angriper  28.12.1944      Kilde: Forsvarets Museum

Dette bildet er tatt fra det angripende RAF-flyet den 28. desember 1944.
Man ser Skudeneshavn i bakgrunnen.
Og skimter angrepsmålet "La France" ganske midt på bildet.

"La France" var rekvirert av tyskerne allerede i april 1940, gikk i den såkalte "hjemmefrakten", og var lagerskip for miner. Til Skudeneshavn kom det skadet i desember 1944 for reparasjon. 

Heldigvis må det ikke ha vært miner ombord som eksploderte ... og ingen skal ha blitt skadd ved angrepet og senkningen.

Så bra gikk det ikke andre steder i Norge denne dagen 28. desember, så som i Sandefjord.
Der gikk menneskeliv tapt.
Her er fra en artikkel i Sandefjords Blad i 2015 (se Kilde).
"4. juledag er det 70 år siden et firemotors bombefly ble beskutt av tysk luftskyts og styrtet på området til Jahres Kjemiske Fabrikker på Vera i Sandefjord.   Det ble en voldsom eksplosjon.
Kvelden torsdag 28. desember 1944 var det stor aktivitet over luftrommet i Øst-Norge. Royal Air Force Bomber Command oppgir at de hadde 107 fly på tokt.
Av disse var 16 Halifax bombefly som skulle slippe miner i fjorder og havnebasseng for å hindre troppetransport ut av Norge."

Formålet med bombingen og mineleggingen var altså å binde tyske tropper i Norge.

Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig

Man kan se av figuren til høyre en betydelig økning i antall tyske soldater i Norge fra  oktober 1944:
"I 1944 ble en del avdelinger flyttet ut av landet som følge av den allierte landingen i Normandie, og fra oktober kom et dramatisk skifte da 20. Geb. AOK trakk seg ut av Finland og inn i Norge." (se "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig" under Kilde, side 5).

Dette er tyske soldater som har trukket seg ut fra kampene i Finland etter at finske myndigheter i begynnelsen av september 1944 inngikk avtale med Sovjet om våpenstillstand. Etter avtalen skulle nå de finske styrkene bekjempe tyskerne og disse trakk seg etterhvert nordover i Finland og inn i Norge.
Det er her snakk om store styrker kamptrente tyske soldater.
Det var derfor særdeles viktig for de allierte at disse soldatene ikke kom seg ned til Europa og kunne disponeres av Hitler i kampene der.

I desember 1944 var allierte styrker i Frankrike på vei mot Tyskland da Hitler 16. desember satte igang en motoffensiv i Ardennene, 250.000 tyske soldater sto mot 80.000 amerikanske styrker ... og det ble intense kamper der i tre uker, med mange drepte og sårede. Først den 26. desember kom General Patton med sine styrker til området i Ardennene og fikk stoppet  den tyske motoffensiven der. - Se informasjon om disse kampene, som kalles "Battle of the Bulge", under Kilde.

D/S "La France" heves i 1946 og får et langt liv

D/S "La France" heves  1946    Fotoeier: J A Sørensen

D/S "La France" ble hevet etter krigen og fikk et langt liv:

"Skipet ble hevet i 1946, og i 1949 ble det solgt til Brødrene Lothe i Haugesund og omdøpt til King. 

I 1950 fikk det nye eiere og ble omdøpt til M/S Magnhild. 

I 1955 ble skipet solgt til Costa Rica og omdøpt til Pandora, og i 1957 fikk det navnet Pandokrator. 

Skipet endte sine dager i Hellas, og ble strøket fra Lloyds skipsregister i 1998." (erlingjensen.net)

 
Avslutning
Så angrepet i Skudeneshavn den 28. desember 1944 var en del av et mye større krigsbilde.

Både i vårt distrikt, og i hele Norge, var det tusenvis av tyske soldater som ikke skulle komme seg til Europa og delta i sluttkampene der.
Og angrepene i Norge denne dato for 77 år siden må sies å ha vært vellykket.
Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 var det i "Festung Norwegen" 351.100 tyske soldater i landet vårt.

 

Skudeneshavn  28. desember 2021

Jan Marton Jensen

 

 

Kilde:

 

https://www.erlingjensen.net/

https://www.erlingjensen.net/d-s-la-france/

 

Digitalt Museum
Bilde fra Forsvarets Museum

"Fly fra 248 skvadronen angriper fiendtlige skip i Skudeneshavn, 28. desember 1944"
https://digitaltmuseum.no/011012730952/de-havilland-dh-98-mosquito-fly-fra-248-squadron-raf-banff-strike-wing/media?slide=0

 

Skudenesbilder

Informasjon om skvadron 248 som angrep D/S "La France" 28. desember 1944
https://photos.app.goo.gl/bahvBaS8A7sbVC6R6

"Scotshistoryonline" , bla ned til datoen December 28 1944:

 https://www.scotshistoryonline.co.uk/sorties.html

 

Om RAFs skvadron 248

http://www.historyofwar.org/air/units/RAF/248_wwII.html

 

Warsailors.com
"La France" på "Warsailors.com": https://www.warsailors.com/homefleet/shipsl.html

 

25. desember 2014

Knut Brautaset i Sandefjords Blad: "70 år siden flystyrten"

https://www.sb.no/nyheter/70-ar-side-flystyrten/s/5-73-10929  

 

Oktober 2018

Kjetil Korsnes og Olve Dybvig: "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig"

https://krigsmuseet.no/wp-content/uploads/2018/10/Publisering-Wehrmacht-i-Norge-Antall-personell-fra-april-1940-til-mai-1945-Kjetil-Korsnes-og-Olve-Dybvig-2018-1.pdf

 

16. desember 1944   
"Battle of the Bulge" Den tyske offensiven i Ardennene starter

https://www.history.com/this-day-in-history/battle-of-the-bulge 

 

26. desember 1944    
General Patton hindrer den tyske motoffensiven i Ardennene

https://www.history.com/this-day-in-history/patton-relieves-bastogne