Om Familien Bjerga i Skudeneshavn - Og litt postkorthistorie

Jacobine Bjerga, Asbjørn Bjerga, Ole Bjerga     Visittkortbilde i eie av Synøve Weel Gjesdal

 

 

Åpningsbildet her er av "kjernefamilien" Bjerga:
- Ole Asbjørnsen Bjerga (1836 Skjold - 1922 Skudeneshavn, 86 år), gift i 1884 med den 25 år yngre
- Jacobine Pedersdtr Bjerga (1861 Skudeneshavn - 1946 Skudeneshavn, 85 år)
- Asbjørn Bjerga (1886 Skudeneshavn - 1937 Saskatchewan, Canada, 51 år)

Familien har kledd seg opp i finstas, besøkt en atelierfotograf, og resultatet er dette flotte visittkort-bildet som eies av Synøve Weel Gjesdal. Det er ingen opplysninger på baksiden av bildet, så vi vet ikke hvor bildet er tatt eller hvem fotografen har vært. 

Alle tre i familien Bjerga har skrevet seg inn i Skudeneshavn-historien, hver på sitt vis.

Ole Bjerga kjøpte hus i Søragadå i 1885  
Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 66

Ole Asbjørnsen Bjerga 
Ole kom til Skudeneshavn fra husmannsplassen "Bjergehaugen" som ligger mellom Skjold og Vats.
Opprinnelige kom familien fra Kinsarvik, så her er det vandret mot havet og mulighetene der i to etapper.
Ole må ha vært til sjøs ombord på en seilskute før han kommer til Skudeneshavn før 1870, det året er han i folketellingen registrert her som "Ugift, Dreier".
Og Ole må i Skudeneshavn raskt ha markert sin personlighet. For i årene 1870 til 1879 er han fadder ved dåpen i Falnes kirke for tilsammen 14 barn.

I 1885 kjøper Ole Søragadå nr 63. Dette er et kombinert våningshus og sjøhus. Og i loftsetasjen innreder Ole et dreierverksted, her produserer han blokker til seilskip. I folketellingen i både 1900 og 1910  er han kalt  både "blokkmaker" og "dreier".

Men han var også "handelsmand" (folketellingen 1910) og investerte som partsreder i bark "Skudesnæs" som ble bygget i Skudeneshavn i 1877.
"Barken Skudesnæs var et vakkert fartøy. Uten tvil det vakreste fartøy som har hørt hjemme her.  Den vakte oppmerksomhet hvor den kom." (Skudeneshavn Sjøfart- og Byhistorie side 46).
Her var Ole Bjerga en av ti partredere.

Han tegnet også andel i det som senere ble kjent som "Bade-Olena": "Skudesnæshavn Badeanstalt", som åpnet i 1873. - Det var byens beste borgere som sto for opprettelsen av badeanstalten, og her var Ole Bjerga med, til han solgte sin andel i 1887.

Blokker på seilskute      Kilde: Wikipedia

Seilskuter var avhengig av tauverk og blokker i stort omfang.
Wikipedia: "Blokkverk var viktige i mange sammenhenger, ikke minst på seilskuter, der det var i bruk flere hundre blokker bare i en enkelt seilskuterigg."

Dette er det  Ole Bjerga har satset på da han i 1885 innredet loftet i Søragadå nr 63 til dreieverksted.
Men Wikipedia angir videre:
"Blokkmakerfaget er nå et utdødd håndverk, det forsvant sammen med seilskutene i første halvdel av 1900-tallet, og er blitt erstattet av industriell produksjon."

Dette har nok Ole merket, og da tar han grep og bygger nytt hus i sentrum av Skudeneshavn.
Da må vi ta en kikk på et postkort Ole Bjerga har sendt som nyttårshilsen i 1910:

Tekst på forsiden av postkortet:
"Her ser du vaart nye Hus med  2 tal paa taget
Ungdomshuset med 1 tal
Banken med 3 tal
saa får du se du om kan forstaa det"

Postkort   ca 1910   "Fra Skudeneshavn"  "Eneret: O.O.Berge - Lars Olsens Forlag nr 566 "

Ole Bjerga skriver om ... "vaart nye hus med 2 tal paa taget".
Det huset er fortsatt av noen kjent som "Bjergahuset", der nåværende slakter Snørteland hører til.

I folketellingen i 1900 er Ole Bjerga oppgitt med yrke: "Blokmager", "modeforretning"
I 1910: "Handelsmand", "Dreier"
Ole Asbjørnsen Bjerga døde i 1922, 86 år gammel.

Jacobine Bjerga
Det er Jacobine som står for "Modeforretning".
I begynnelsen har hun lokale i Kjeldsens hus i Halvorsbakken 11, Matr nr 142, se 
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 95:
"Omkring århundreskiftet drev Jakobine Bjerga manufaktur - og motehandel."

I folketellingen 1900 er hun oppgitt som: "Hustru".
I 1910 er kommet til: "Hattemaker" ... og det er dette hun er kjent for i Skudeneshavn, damehatter var en stor artikkel. Og da er forretningen flyttet til "det nye hus" i Kirkevegen 16.

Annonse i Haugesund Dagblad 29. august 1933

I august 1933 annonserer hun:
"Ophørsrealisasjon i Skudeneshavn. Da jeg akter aa slutte min manufakturforretning, bortselges hele min kurante varebeholdning til betydelig nedsatte priser."

Jacobine Pedersdatter var født i Skudeneshavn, familien til Peder Jakobsen finnes på Karmøy Slektsforum under Skudeneshavn nr 93, der Jacobine er eldst av 7 barn. Slektsforum angir: "Peder og Mette bodde på Vaholm til de emigrerte til Amerika og slo seg ned i Bryant, SD. Bare eldste datteren Jakobine Bjerga stoppet i Norge."

Ja, Jacobine ble igjen, hun ble i 1884 gift med den 25 år eldre Ole Bjerga.
Da er Jacobine 23 år  og Ole 48.

I tillegg til å drive butikk er både Ole og Jacobine aktive i kristenlivet i Skudeneshavn.
Ja, Ole er formann i bedehusstyret da man der har den store feiden om hva som skulle være tillatt på bedehuset.
Referat om dette er tatt med i "Havrekster" for 2022, side 5 ff, se Kilde.
I "Karmøys historie fra 1900 til 1950" har også Frode Fyllingsnes tatt med denne saken under kapitel 15: "Et yrende foreningsliv", side 255 ff, se Kilde.
Side 257 skriver han: "Den 10. januar 1909 var det duket for et skikkelig rabaldermøte." - Etter  diskusjon og avstemming ble Kinamisjonens tilhengere utestengt, og da meldte O. C. Hansen at han trakk seg fra styret. Så her har det vært sterke meninger, men så skriver Fyllingsnes:
"Kinamisjonens ørkenvandring varte til 1919. Nå hadde bedehuset fått nytt styre, noe som åpnet for forsoning og samarbeid."

Jacobine Bjerga var også aktiv i Parkforeningen, som sørget for kjøp av arealet og opparbeidingen av den unike Parken i Skudeneshavn. Hun døde i 1946, 85 år gammel, og signaturen D, skrev fine minneord i Haugesunds Dagblad 14.juni 1946, bl.a:
"Fru Bjerga har alltid vært religiøst interessert, og som den personlige kristne hun var, var hun meget aktiv i de mange misjonsforeninger på stedet. Misjonen har også nytt godt av hennes midler. Hun var en god bypatriot, og dette ga seg utslag i at hun har testamentert sin eiendom til Skudesneshavn kommune.
Hun vil bli savnet av alle, for hun hadde bare venner."

Asbjørn Bjerga
Asbjørn Bjerga ble født i 1886, og fikk et dramatisk liv.
Han har hatt en sterk utferdstrang, Skudeneshavn ble for liten, det var Amerika som gjaldt.
Allerede som 18-årig er han på vei dit, i 1904 gikk han ombord  i Kristiansand i det danske passasjerskipet DS "Norge", som skulle til New York. Asbjørn selv skulle til morens familie i Bryant, Sør-Dakota.
Men 28. juni 1904 går det galt: DS "Norge" går på et rev ved Rockall og synker, se Kilde.
Bare 165 overlevde, 635 omkom, et flertall av disse var norske.
18-åringen Asbjørn Bjerga berget seg, og det samme gjorde jevngamle Herman Wildenvey, som også var ombord.
Asbjørn har laget tegninger av denne dramatiske opplevelsen, han var kunstnerisk anlagt. 

Simon Nes i Hgsd Avis 25. feb 1939 Utsnitt

I folketellingeningen i 1910 er Asbjørn i Inwood, Iowa, det er dit far Ole sender postkortet vist ovenfor med "tall på taket". ( Kilde: Skudenes og Skudeneshavn - Gamle glimt bind 2 side 11).

1920 er han hjemme i Skudeneshavn igjen. Folketellingen angir: "ug Ekspeditør i Fars forretning".
Men i 1927 emigrerer han via Stavanger til Canada, da oppgir han status som "ug Gaardsarb., sildesalter".

Nå er det drømmen som skal realiseres: Å være "trapper", dvs pelsjeger, på de store viddene i Canada.
De 10 første årene vet vi ikke så mye om, men i 1937 blir han syk, der han er alene langt fra folk, i "Ile-a-la-Crosse" i Saskatchewan:

Han mister krefter, antakelig pga av en mangelsjukdom, ... det går mot slutten av livet og hele tiden skriver han dagbok.

Han dør til slutt, og begraves der, men dagbok og personlige effekter sendes til Skudeneshavn når man finner ut hvem han er og hvor han kommer fra.
Simon Nes har skrevet en lang og gripende artikkel om Asbjørn sin skjebne i Haugesunds Avis 25. februar 1939:
"Nord-Kanadas ødemarker tok ham", se Kilde.

Ole Bjerga sine postkort
Som handelsmann bare måtte Ole ha postkort i sin butikk. Postkort-utgivelser i begynnelsen på 1900-tallet var av utrolig stort omfang, dette var postkortets storhetstid.
Så Ole ble postkortutgiver, med motiver fra Skudeneshavn. I Kilde er lenke til album med en samling av hans postkort. Han har to serier, med tilsammen 11 motiver, disse er utgitt i 1904 (serie 1) og i 1906 (serie 2).

"Parti af Skudenes"  Foto: Ketura Jacobsen  Eier: Lars Magne Nes

Både for serien fra 1904 og 1906 er lagt til grunn at teksten skal skrives på bildesiden. Hele adressesiden var forbeholdt navn og adresse, dette var en internasjonal postbestemmelse. I Norge ble denne opphevet i 1905, men Ole har fortsatt i 1906 med utgivelse i henhold til de gamle bestemmelsene.

Ole sine postkort har flotte motiver fra sentrale steder i Skudeneshavn, og er utgitt med trykk på bildesiden "Eneret O. Bjerga.".
Men hvem har vært fotograf?
Det er naturlig å tenke Ketura Jacobsen, hun var allerede i 1904 en veletablert fotograf i Skudeneshavn.
For ett av postkortmotivene fra 1904 gjenfinner vi originalen blant ivaretatte glassplater etter Ketura, dette gjelder postkortet fra Kanalen, se lenke til originalfoto under Kilde.
Og for alle postkortene i 1904-serien finner vi et av Keturas kjennetegn: I bildene er der barn og mennesker som skaper liv, dybde og proporsjoner til motivene.
- Det er temmelig sikkert at det er Ketura som har tatt bildene for Ole sine postkort fra 1904. For 1906 er det mer usikkert, men det er ikke unaturlig å tenke at Ketura har vært fotografen også her.

Avslutning
Historien om Bjerga-familien er som en vandring i Norges-historien omkring 1900-tallet, og om det å gjøre valg:
- Å gå fra husmannsgutt til respektert borger via sjømannsyrket og håndverker og handelsmann: Ole
- Å forbli lokal i Skudeneshavn, drive forretning og engasjere seg i lokalsamfunnet, og til slutt donere sine eiendommer  og verdier til Skudeneshavn kommune: Jacobine
- Å ha muligheten i Skudeneshavn, men tross forlis, følge den større drømmen om Amerika: Asbjørn

Dette blogginnlegget ble langt, men slik må det bli når tre menneskers liv skal belyses, og bli til ettertanke.

PS
Og vi må ta med oss enda en sak der stikkordet er kjærlighet til hjemstedet: "Amerikafest".

Hgsd Avis 25.1.1957 Utsnitt

Amerikafest
I flere tiår i Skudeneshavn fra 1950-tallet av kom det midler fra USA slik at de som bodde på Gamlehjemmet i Skudeneshavn kunne ha fest: "Amerikafest". 
Og hvor kom initiativet og midlene fra?
Det ser vi av artikkel i Haugesunds Avis 25. januar 1957:

"Amerikafest på Gamlehjemmet i Skudeneshavn"
"Hvert år på denne tid av året blir det holdt fest på gamlehjemmet i Skudeneshavn, for dollar som snille mennesker over havet sender til de gamle.
Det var Skudenesmannen Peder Pedersen som begynte å sende denne gaven, og etter hans død har hans to døtre fortsatt med å sende penger.
Peder Pedersen var bror av Jacobine Bjerga. Han var gift med Malla Anda, søster av Kristine Anda. Døtrenes navn er miss Ann Pettersen, bosatt i Chicago og mrs. Helen Måkestad, gift med Sjur Måkestad fra Hardanger, nå bosatt i Cortland. Ill."

Søsknene Jacobine og Peder (m/fam) .... noen bare gir og gir til hjemstedet sitt.

 

Skudeneshavn   31. desember 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Lars Magne Nes
Synøve Weel Gjesdal
Frode Fyllingsnes

Ole Bjerga kjøpte Søragadå 63 i 1885
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Halvorsbakken 11 der Jacobine Bjerga hadde moteforretning rundt år 1900
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Kirkevegen 16 "Bjergahuset" /Snørteland
Bilde av huset i dag på Google Maps: Lenke

Wikipedia:
Blokk
Blokkmaker

1979
Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning
Karl Ragnar Gjertsen, 80 siders fagartikkel side 41-122:
"Fra en blokkmakers verksted": Lenke

Om bark "Skudesnæs"
I album på Skudenesbilder
Bilde av bark "Skudesnæs": Lenke

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Bark "Skudesnæs": Lenke

27. januar 2018
Helge Martin Markussen i "Skipsrevyen":
"DS Norge - Nasjonens glemte skipskatastrofe"
https://www.skipsrevyen.no/aktuelt/ds-norge-nasjonens-glemte-skipskatastrofe/193532

2022
"Havrekster" side 5-8:
"Avskrift av bedehusprotokollen av et møte som ble holdt for å stenge Kinamisjonen ute"

2014
Frode Fyllingsnes
Karmøys historie fra 1900 til 1950
Kapitel 15 "Et yrende foreningsliv", side 255 ff  

15. juni 1946
Haugesunds Avis
Gravferd i Skudeneshavn av Jacobine Bjerga: Lenke

25. februar 1939
Haugesunds Avis
Simon Nes: "Nord-Kanada's ødemarker tok ham"
Del 1 side 9:  Lenke
Del 2 side 11: Lenke

"Ile-a-la-Crosse" i Saskatchewan på Google Maps: Lenke

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ole Bjerga
https://goo.gl/photos/XfxH5Q13voc4FYrG6

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum - Ole Bjerga m/ familie
https://goo.gl/photos/h9toLzXnCcFjCNMP7

Skudenesbilder
Tilleggsbilder til denne bloggen
Originalbildet av Kanalen, fotografert av Ketura Jacobsen, og brukt på postkort utgitt av Ole Bjerga i 1904
https://photos.app.goo.gl/RYqXwHcqVnnhD8PY9

Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy" henter passasjerer fra DS "Dresden" 21. juni 1934  Foto: Ketura Jacobsen

Åpningsbildet
Åpningsbildet her er fra torsdag 21. juni 1934, i 4-tiden om ettermiddagen.
Det viser hvordan 340 tyske passjerer fra DS "Dresden" som hadde overnattet i Skudeneshavn ble hentet herfra for videre transport til DS "Stuttgart" som lå ved Kopervik, derfra til Stavanger og så retur til Tyskland. DS "Stuttgart" var seilt opp fra Bremen da havariet til DS "Dresden" ble kjent.

Fotografen av bildet er Ketura Jacobsen (1882-1967), og originalen er et filmnegativ i såkalt "postkort-format", se Kilde. Eier av negativet er Olav Falnes.
Ketura Jacobsen var den store atelierfotografen i Skudeneshavn fra tidlig på 1900-tallet til ca 1920.
I 1934 er hun 52 år, og det er Rasmus P. Thu (1864-1946) som nå er atelierfotograf i Skudeneshavn. Han holdt til Halvorsbakken 11 og var virksom her fra 1926 til 1938.

"1. mai" 22. juni 1934 s2 Utdrag

Avisomtale i Stavangeravisa "1. mai" om denne avgangen fra Skudeneshavn
Journalist fra Stavangeravisa "1. mai" har vært i Skudeneshavn den 21. juni. Og fra avisa for den 22. juni side 2 tar vi med et utdrag fra en lengre artikkel:
"I eftermiddag i 4-tiden kom "Ryfylke" fra Stavanger for å hente tyskerne.
De blev samlet på torget, hvor lederen som blev valgt efter forliset, holdt en takketale til byens borgere.
Derefter marsjerte en til dampskibskaien, hvor dpsk "Kvitsøy" førte tyskerne ut til "Ryfylke", som stakk for dypt til å komme inn til kaien.

Da tyskerne gikk ombord hadde de hendene fulle av einer og kreklinglyng, - alle skulle ha minner og billeder med fra den verdensberømte turen.
Efter som det så ut til var mangt et vennskapsbånd knyttet på de få timer, og da båten seg ut fra kaien gjenlød luften av "danke - danke" - og skrekkelig uttalte pikenavn!

Sanger blev sunget, og da "Ryfylke" endelig gled ut fra havnen i 5-tiden sang man "Ja, vi elsker" og hurraene gjallet.
Båter i mengder vrimlet på havnen. Motordur og glade farvelhilsener blev hujet fra båt til båt.
- Nu ligger byen mer i sine gamle folder igjen, men ennå er sinnene opskaket av hendelsen."

DS "Dresdens" forlis 20. juni 1934
DS "Dresden" med 975 passjerer og en besetning på 323, tilsammen 1298 mennesker ombord, berørte Arsgrunnen ved Bokn, og begynte å ta inn vann, SOS ble sendt av kapteinen kl. 18.30 den 20. juni.

DS "Dresden" i Hestvika juni 1934 Foto: Bergens Sjøfartsmuseum

Skipet tok inn så mye vann at det raskt måtte finne et sted å settes på land, dette ble i Hestvika ved Blikshavn.

Ruteskipene "Kong Harald" og "Kronprinsesse Märtha" var alarmert av SOS-signalet. De kom raskt til havaristen, kunne legges seg inntil og tok ombord 782 tyskere. Disse ble fraktet til Stavanger og innlosjert der, på hoteller, på Solborg, i Madlaleiren og på Sola. 

Men over 500 var gått i livbåter og var kommet til land og måtte tas hånd om der.
Det strømmet til med folk som ville hjelpe, og de strandede passasjerne ble kjørt i privatbiler til Skudeneshavn og Kopervik, til Kopervik kom 176, til Skudeneshavn kom dobbelt så mange: 340.
Fem busser som ble satt opp fra Kopervik ble det ikke bruk for, privatbilene hadde allerede vært der og tatt hånd om transporten. (Stavangeravisa "1. mai" 22. juni side 2)

Omfattende avisdekning av havari og hjelpearbeid
Men misnøye i Skudeneshavn om dekningen av hjelpearbeidet der
Avisdekningen av DS "Dresdens" havari og redningsarbeid var omfattende, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Under Kilde er lagt inn norske avisoppslag med søkeord "Dresden" for perioden 21-23- juni 1934.

Hgsd. Dagblad 23. juni 1934   Utsnitt  Brev fra Gilje/ Midbøe

Men i Skudeneshavn var man misfornøyd.
Det virker som avisene i Haugesund ikke fikk kommet seg til Skudeneshavn og formidlet det omfattende hjelpearbeidet i byen, der 340 nødstedte fikk omsorg, kost og losji i en stor dugnadsinnsats.

Derimot hadde avisene reportasjer fra Kopervik om det gode hjelpearbeidet der.
På den skjeve dekningen reagerte ordfører Gilje og lensmann Midbøe. De sendte brev til de lokale avisene om "Dresden's forlis", se oppslag i Haugsunds Dagblad 23. juni 1934. Avisen skriver:
"Fra Skudeneshavn har vi mottatt følgende:
"Foranlediget av at distriktets aviser i sine spaltelange, flersidige beretninger om forliset, landsetningen og innkvarteringen av passasjerer og besetning fullstendig har oversett at Skudeneshavn eksisterer, maa undertegnede faa lov aa be om plass for nogen ord (Stavanger er tilstilet det samme)".
Så følger en lang redegjørelse om det gode arbeidet i Skudeneshavn, hele avisinnlegget er det lenke til under Kilde.

Endre S. Andersen fotograferte også
Vi vet at Ketura Jacobsen har fotografert åpningsbildet øverst.
Men flere har tatt bilder, som Endre S. Andersen (1905-1974).
Han var trygdesjef og også speiderleder i Skudeneshavn.
Etter ham er det en rekke speiderbilder fra årene 1927-1946.

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy"  21.6. 1934  Foto: Endre S Andersen

Dette må være en av de største samlingene av speiderbilder i Norge fra disse årene, se lenke til samlingen nederst under Kilde.

Endre har også vært på plass 21. juni 1934 og fotografert DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy". Hans bilde er nesten identisk med Ketura sitt. Så Endre og Ketura har knipset omtrent samtidig.
Men Ketura som den profesjonelle har valgt å tydeliggjøre fremst i motivet den store folkemengden som var der, og dermed skaper hun mer innhold og dybde i bildet. Keturas bilde forteller rett og slett en bedre historie.

Postkort  "Tyskere fra D/S Dresden i Skudeneshavn"   21. juni 1934

"Dresden-postkort"
Det er naturlig at en så stor hendelse som "Dresden"-forliset ble det laget postkort av. Det er kjent fem slike postkort, tre fra Skudeneshavn og to av "Dresden" i Hestvika.  To av motivene fra Skudeneshavn viser den store folkemengden på torget i Skudeneshavn. Her vises ett av disse postkortene.

Og så har et av postkortene fra Skudeneshavn et motiv som nærmest er en søster av åpningsbildet øverst. Det har fått teksten:
"De skibrudne fra D/S Dresden forlater Skudenes havn."
Lenke til dette postkortet her:
https://photos.app.goo.gl/JUoTekntP17Fu3yE8

Det må være Ketura Jacobsen som har tatt bildet til dette postkortet, og likeså de andre bildene fra Skudeneshavn det ble "Dresden-postkort" av ... som nevnt er filmnegativet til åpningsbildet i såkalt "postkort-format".

Mht bilder av DS "Dresden" fra Hestvika er det kjent at Margit Petersen (1881-1955), fotograf i Haugesund, har fotografert "Dresden" etter at den har veltet. Hennes bilde ligger på Wikipedia.

Men hvor ble postkortene produsert?
På ett av postkortene med motiv fra Hestvika er baksiden kjent, og det er stemplet:
"Photo-Haus" "WILH. JACOBI" "TRIER, Fleichsstr 49" "Ecke Jakobsspitalchen"

Ikke uventet er her postkort-utgiveren tysk: et "Photo-Haus" fra Trier.
Det kan være Margit Petersens som har vært fotograf her, mens det var Ketura i Skudeneshavn.
Kanskje de har samarbeidet om postkortutgivelse?
Gjennom sitt yrke som atelier- og postkort-fotograf har spesielt Ketura vært aktiv mot postkortprodusenter.

Dokumentasjon av bilder og postkort for dette blogginnlegget er lagt i et eget album, se Kilde.
Der er det mer informasjon.

Avslutning
En nylig produsert video om "Dresden"s forlis er lagt ut på Youtube av Arne Bratland. Anbefales.
Under Kilde er også lenke til "Fotografiets historie". Anbefales.

Mht vår lokale fotohistorie for Skudenes ... så har vi i dette blogginnlegget møtt en aktiv Ketura Jacobsen i året 1934, med både bilder og postkort. Det er en verdig avslutning for en dyktig fotograf.

For i 1934 var det profesjonelle fotograf-yrket kraftig på retur ... folk fotograferte selv med egne fotoapparat.
Slik ble flere og flere bilder tatt, av famile og i arbeidsliv, og i fritid.
Mer og mer ble dokumentert for ettertiden, slik Endre S Andersen har gjort det med sine speiderbilder.

Ketura Jacobsen og Endre S Andersen var begge på samme sted, til samme tid, og tok identiske bilder i Skudeneshavn den 21. juni 1934 klokka 4 om ettermiddagen.
Vi kan si at her har vi "stafettvekslingen" der fotografering etterhvert ble mer og mer allemannseie.
Og der er vi 100% idag ...

Skudeneshavn  30. november 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Olav Falnes

Juni 2023
https://www.erlingjensen.net/d-s-dresden/ 

26. februar 2024
Arne Bratland
Video på Youtube
"Dresden - Dampskipet med 1300 personer ombord som havarerte på Karmøy 1934":
https://www.youtube.com/watch?v=2T60ss1CloI

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene fra Skudefjorden til Bømlahuk"
Om "Dresden" side 67 - 71:
https://www.nb.no/items/572eda95efbcbd00af0ee741690e7eca?page=69&searchText=%22Dresden%22

Nettbiblioteket
21.juni-23. juni 1934
Oppslag med søkeord "Dresden" på norske aviser fra dagene 21. juni til 23. juni 1934.
Her er det mye stoff, i aviser fra hele landet:
https://www.nb.no/search?q=%22Dresden%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19340621&toDate=19340623

23. juni 1934
Haugesunds Dagblad
Artikkel side 2 der avisen publiserer melding fra ordfører Hans Gilje og lensmann David Midbøe.
Og redaktøren beklager at avisen ikke har hatt god nok dekning av innsatsen i Skudeneshavn.
Artikkel kalt:"Dresden's forlis" : Lenke

Skudenesbilder
Album med speiderbilder 1927-1946 tatt av speiderleder Endre S. Andersen: Lenke

Skipshistorie:
Skipsarkiv Rogaland
Om DS "Ryfylke"
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Ryfylke%201931.htm

Om  DS "Kvitsøy"   (Som opprinnelig het DS "Rogaland", og til slutt DS "Haukelid")
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Rogaland%201878.htm

Om DS "Dresden" (opprinnelig navn: Zeppelin)
https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Zeppelin

Om DS "Stuttgart"
https://de.wikipedia.org/wiki/Stuttgart_(Schiff,_1924)

Fotografihistorie:
7. mai 2020
NDLA - Norsk Digital Læringsarena
Fagartikkel om fotografiets historie
"Fra camera obscura til 360": Lenke

Om Postkort-format fotoapparater
http://camera-wiki.org/wiki/Postcard_format

5. september 2022
Om Kodak Modell 3A Postkort-kamera
https://postcardhistory.net/2022/09/the-kodak-model-3a-postcard-camera-and-the-velox-postal/

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum for dette blogginnlegget
"Passasjerer fra "Dresden i Skudeneshavn": Lenke

30. juli 2023
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Fotohistorie - Om R.P. Thu og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html

Farvel til Hanna "Løk" Knudsen sin drosjebil

Hanna Knudsen sin Opel L-7699 i Kirkeveien 10. mai 1949        Fotoeier: Jacob Snørteland

Åpningsbildet her er et blinkskudd. Se bare på alle de løpende barna, slik de ivrig midt i sentrum av Skudeneshavn deltar i en hendelse der en gammel bil, L-7699, velkjent i Skudeneshavn, skal få et nytt liv i Sandnes.
Dette var den 10. mai 1949, og vi skal høre hva to lokale unggutter husker om dette, de var begge med på løpingen. 

Og så skal vi få vite hvem eier av L-7699 var, og da tas vi tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og får både lokal handelshistorie, postkort- og fotohistorie, der postkortene dokumenter hvordan Skudeneshavn, Vik og Syre så ut i 1907, og det i farger:

Hanna "Løk" Knudsen
Johanne (Hanna) Andrea Johannesdtr ble født 1873 på Vik bruksnr 34 "Løken", og døde i Skudeneshavn 1948.
En "løk" er beskrivelse av natur der det renner en "dyp bekk med svak strøm" (Norsk Akademis ordbok). Opphavet fra Vik bnr 34 ble hengende ved Hanna, så lokalt gikk hun under navnet "Hanna Løk".

Hanna giftet seg med Knut Ingvald Knudsen (1873-1971) fra Syre .
Han var fisker og sjømann og etterhvert mest i Amerika, mens Hanna ble forretningskvinne i Skudeneshavn.
I folketellingene er Hanna angitt med yrke:
- 1900: "Handelsforretning"
- 1910: "Hustru, kolonial, og stentøihandler"

Men i tillegg var hun drosjeeier. Så det er hennes drosjebil L-7699 som kort tid etter hennes død i 1948 blir solgt i 1949 til Ole Simon Simonsen i Sandnes.

Vi tar med et bilde til, fra Kaigata. Her må tydeligvis motoren sjekkes, før ferden kan gå videre.

Hanna Knudsen sin Opel L-7699 i Kaigata  10. mai 1949         Foto formidlet av Thorbjørn Vikre

Det spesielle med dette siste bildet er at her ser vi to av husene Hanna Løk eide sentralt i Skudeneshavn.

Vi ser Kaigt 6 til høyre, her var det Hanna drev sin handelsvirksomhet fra begynnelsen på 1900-tallet.
Og vi ser Kaigt 3 til venstre bakerst i bildet, som Hanna kjøpte i 1919 og der hun hadde pensjonat og kafe.

Og her hadde Hanna også sin garasje der drosjebil L-7699 sto.

Hanna Løk sin bil ca 1925      Bilde-eier: Torkel Risdal  

 

 

Bilen var en Opel 7-seter, årsmodell fra tiden rundt 1. verdenskrig.  At bilen var romslig ser man av bilder fra andre deler av landet, der samme modell har plass til 10 voksne, se "10 personer på tur i Opel fra tidlig 1900-tallet " under Kilde.

Her er et bilde av denne bilen fra ca 1925. Torkel Risdal oppgir (basert på info fra Torgils Torkelsen):
"Min far Ingvald i baksetet sammen med Torgils foreldre: Jakob og Johanne Risdal."
Stedet kan være der Losjen var ca 1925.

Torkel Risdal og Leiv Otto Dale var der 10. mai 1949
De kan fortelle:
Torkel Risdal (12 år i 1949):
"Det var planlagt prøvetur til Åkra, men ei trespile i hjulet knakk, så den lange turen måtte oppgis.
Bilen blei sent fra Skudeneshavn med DS "Kvitsøy."

Lei Otto Dale (10 år i 1949):
"Jeg var der da bilen ble kjørt ut av garasjen til Hanna Løg. Den putret og gikk, bortover Vaholmen og så tilbake til sentrum, med masse unger etter. Husker den lange håndbremsen på høyre side utenpå framdøra. Iflg. Torgils Torkelsen ble den til slutt brukt som russebil, rød eller grønn vites ikke. Modellen må ha vært litt før 1900, tror jeg. Tar forbehold om alt er rett husket. Leiv Otto Dale."
Leiv Otto husker også at det var Per Torgersen som etterså motoren, så bilen kom i gang igjen.

Kommentar:
Hanna Knudsen hadde i årene 1922 og 1927 registrert  L-1382, og i 1929 L-7699, begge var Opel og er registrert som Drosje. Om dette er samme bil, eller det er snakk om 2 biler er uklart. Det er helt sikkert at L-7699 ble solgt til Sandnes i 1949. Men hvis Hanna hadde 2 biler kan der være en historie til, slik som Leiv Otto angir.

L-7699 i Sandnes
Som nevnt ble L-7699 tatt ut av garasjen den 10. mai 1949, og dratt igang. Så ble den sendt fra Skudeneshavn med DS "Kvitsøy", og allerede 17. mai 1949 stilte den i 17. mai-toget i Sandnes. Det forteller Ole Christian Simonsen, sønn av kjøperen Ole Simon Simonsen. 
Han beskriver bilen slik:
- Opel, modell fra rundt 1. verdenskrig
- 7-seter med klappseter
- Glassvindu mellom baksete og framsete
- Taletut fra baksete til sjåfør i framsete

Dette sammenfaller med det Jakob Hellesland (1933-11. jan 2024) kunne fortelle:
- Vi ungene lekte i Hanna Løk sin bil. Liksom i Londondrosjene var det glassvindu mellom setene, og talerør til sjåføren. Vi anropte sjåføren i forsetet og bestilte tur: - Kjør oss til Haugesund !

L-7699 i Sandnes  ca 1955      Bildeeier Ole Chr Simonsen

Ole Christian Simonsen forteller at L-7699 var i bruk til 1980-tallet. 

Da måtte den restaureres skikkelig, og ble sendt til Tyskland for en grundig oppussing. Men der gikk det galt, det ble meldt at bilen var blitt helt ødelagt i en brann.

Her er et bilde av L-7699 i Sandnes.
Bildet er fra ca 1955, det er Opel-forhandler Sven Kvia som skal transportere L-7699 til en veteranbilsamling.

H. Knudsen som postkort-utgiver

O. Bjerga "Parti af Skudenes"   Julehilsen fra Hanna Knudsen

Først ser vi på et postkort der Hanna Knudsen selv har skrevet en hilsen:
"Gledelig Jul! Godt Nytaar.
Hilsen Hanna Knudsen"

Hun har brukt et postkort utgitt av O. Bjerga.
Her ser vi Hanna sine hus i Kaigata 3 og 6 mot sør.
Antakelig er postkortet skrevet rundt 1905, dette postkortet er av typen der hilsen skulle skrives på forsiden.

 

  

Postkort "Skudenæshavn. Gadeparti"  H. Knudsen 1907  Eier: Lars M Nes

Et par år senere kunne Hanna ha skrevet på sitt eget postkort fra 1907. Da er det kommet nye regler, og hele bildesiden av postkortet kan vise motivet.

Vi ser dette er et flott postkort, og i farger. Det er blitt "kolorert".
Og Hanna fikk laget hele 20 slike postkort, se album med disse kortene under Kilde.

Hvem fotograferte Hanna sine flotte postkort?
Hanna utga sine 20 postkort i 1907, og ... "Med eneret". Handlende skulle ha i sitt sortiment slike postkort i begynnelsen på 1900-tallet ... bildepostkort hadde sin storhetstid da.

Men hvem fotograferte Hanna sine postkort?
Temmelig sikkert er dette Ketura Jacobsen (1882-1967).
Hun var i 1907 allerede en etablert fotograf, ref hilsen til Ketura i 1905 fra det store dansk-norske postkortforlaget Alstrup, se Kilde.
Vi ser at Hanna sine postkort har typisk "Keturamotiv", der barn og voksne er med i bildene og skaper liv.
Og så vet vi en viktig detalj til: Ketura Jacobsen bodde i Kaigt 8, som er nabohuset til Hanna Knudsen.

Avslutning
Med sine 20 kolorerte postkort fra 1907 har Hanna Knudsen, og Ketura Jacobsen, gitt oss flotte bilder av Skueneshavn, Vik og Syre slik det var i begynnelsen på 1900-tallet.

Og så har hun som driftig forretningkvinne gitt oss slike bildeopplevelser som åpningsbildet her viser.
Hun holdt seg til Opel, og det er en tysk industrihistorie i seg selv, fra starten med symaskin og sykkel til fullskala bilproduksjon fra 1911.

Den som vil fordype seg i Opel-historien går til artikkelen under Kilde kalt:"Opel i 146 år".
Vi alle takker Hanna og Ketura for deres bidrag til Skudenes-historien.
 

Tillegg
2. januar 2025
Melding med bilde fra Ole Christian Simonsen der skiltet "Drosche  L 7699" vises i hans garasje i Sandnes.
Meldingen lagt inn nederst under Kommentarer.
Bildet ligger i album hos Skudenesbilder i denne lenken:
https://photos.app.goo.gl/iGrbsAT4uJEAHkGJ7

Skudeneshavn  31. oktober 2024 / 24. januar 2025

Jan Marton Jensen

PS 1:
Fagmiljøene innen fotohistorie kjente godt til de 20 kolorerte postkortene fra Skudenes med "Eneret H. Knudsen". Men hvem var H. Knudsen? Navnet ligger tett opptil den kjente fotograf Knud Knudsen i Bergen, kunne det være noen forbindelse der?
Men brikkene falt på plass da detaljene om Hanna Knudsen ble tydelige i arbeidet med foto- og postkorthistorien for Skudenes: Hanna sin handelsvirksomhet, og motivvalgene med Skudeneshavn og også Vik og Syre, de peker mot en lokal aktør. Og fotograferingen peker klart mot Ketura Jacobsen.
Så bak disse flotte fargelagte postkortene fra 1907 står to lokale kvinner.

PS 2:
Postkort er historisk dokumentasjon.
Et av postkortene til H. Knudsen var sentral da Skudeneshavn fikk registrert navnet Fløyfjellet av Kartverket.
Historien om dette er i et tidligere blogginnlegg fra 2022: "Fløyfjellet i Skudeneshavn ..."
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/flyfjellet-i-skudeneshavn-og-om.html

 

Kilde:

Torkel Risdal
Leiv Otto Dale
Jakob Hellesland (1933-2024)
Ole Christian Simonsen, Sandnes
Lars Magne Nes

Skudenesbilder
H. Knudsen: Album med 20 kolorerte postkort fra Skudenes i 1907: Lenke

Skudenesbilder
Nyttårshilsen til Ketura Jacobsen fra postkortforlaget Peter Alstrup i 1905: Lenke
"Tak for behagelig Forretnings-forbindelse i Aaret 1905, og tilade vi os at ønske Dem et godt Nytaar!"

Opel på nettet
10 personer på tur i Opel fra tidlig 1900-tallet: Bilde 

"Opel i 146 år"
Artikkel fra 2009 med hele Opel-historien, og med bilder av de fleste modeller fra starten av:
https://www.op.no/kjor/opel-i-146-ar/g/1-85-4586555

Om fotograf Knud Knudsen
https://snl.no/Knud_Knudsen_-_fotograf

Om skonnertbrigg "Enos" og dens forlis 18. november 1893

"Skonnertbrigg "Enos" af Skudenes"      Tegnet av Severin Olsen 1877        Bildeeier: Leif Naley

 

 

 

Dette flotte åpningsbildet av skonnertbriggen "Enos af Skudenes" er tegnet av Severin Olsen i 1877.
Han var som sjømann ombord på mange seilskuter, og har tegnet alle disse i et hefte som idag eies av Leif Naley.
Heftet er skannet av Museet i Skudeneshavn, og noen av bildene er lagt ut på "Tidsmaskinen", herunder bildet av "Enos", se Kilde.
Til et av Severin Olsen sine bilder på Tidsmaskinen er lagt til informasjon av Jostein Hellesland om sjømannen, og tegneren, Severin Olsen, se Kilde. Her er det mye informasjon om skipsførere og skipsredere i Severin Olsen sin slekt.

"Enos" er et bibelsk navn, han var barnebarnet til Adam og Eva, og flere skip har hatt dette navnet.
Vår "Enos" ble sjøsatt i 1871 i Skien, og vi skal se litt nærmere på redere og skippere, men vi starter med skipsbyggeren:

"Enos" sjøsettes      "Correspondent" i Skien 10. mars 1871

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
Skipsbygger Carl Andreas Hansen (1843-1935) var født i Suldal. Han var prestesønn men utdannet seg som snekker og skipskonstruktør. Etter å ha arbeidet i Bergen ved landets største skipsbyggeri den gangen, fikk han kongelig stipend på 100 speciedaler for å studere skipsbygging i USA, der var han 2 år.
I 1867 kom han til Skien, da var han  bare 24 år, se info om ham på Lokalhistoriewiki under Kilde:
"Ble i 1867 skipsbyggmester og leder av det nystartede skipsbyggeriet hos Hans Cappelens Enke, Skien."

"Enos" ble sjøsatt i Skien i mars 1871. Skipskonstruktør Hansen var da 27 år.
Og han har bygget på bestilling en skarpseiler som skulle gå inn i den såkalte "Messina-farten", dvs fruktfarten fra Middelhavet til Nord-Europa og Skandinavia.

Redere
Skonnertbriggen "Enos" ble bygget i Skien ved "Handelshuset Hans Cappelens Enkes Skibsværft" og i 1871 levert til rederne Andreas Hansen (Åkra), Aanen Pedersen og Truls Pedersen (Skudeneshavn), Jens Skammenes (Skudenes) , Johannes Larsen  (Liknes/Åkra/Stava) og Nils Simonsen (Stava). (Kilde: Skudeneshavn sjøfartshistorie side 43-44).

Her ser vi 6 redere fra Vest- og Sør-Karmøy som har gått sammen i et partsrederi, dette for å spre risiko.
De har hatt omtrent like parter, men det er grunn til å tro at initiativet til prosjektet er kommet fra Åkra (Andreas Hansen) og Stava (Nils Simonsen - "Store-Nils").
Andreas Hansen (1806-1885), gjestgiveren på Åkra, førte regnskapet for "Enos" og var såkalt "korresponderende reder", og Nils Simonsen sin svigersønn Johannes Larsen Liknes var den første skipper.

Andreas Hansen var den første ordfører i årene 1837-1844 i daværende "Skudenes formannskapsdistrikt", som omfattet Skudenes og Åkra.
Se artikkel av Odd Henning Johannessen under Kilde.

Skippere
Johannes Larsen Liknes  1871-1882
Truls Pedersen 1883-1888
Hans Andreas Falnes 1889-1893

"Messina-farten"
Frakt av frukt,  kjent som "Messina-farten" fra Messina på Sicilia til St. Petersburg, var forbeholdt de raskeste seilskutene, gjerne "klippere":
"Norsk skipsfart fikk også fotfeste ... i så spesielle trades som f. eks. fruktfarten fra Middelhavet. Til denne farten ble benyttet små raske skonnerter" ... "Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet", side 18, se Kilde.

Ved levering i 1871 skriver lokalavisen "Correspondent" i Skien den 10. mars 1871 at "Skibet ... er bestemt til Frugtfart. Det er 100 Fod langt i Kjølen, største Brædde på Tømmeret 24 Fod og forventes at blive en ualminnelig Seiler".
Men fruktfarten ble raskt overtatt av dampskipene, så "Enos" gikk i europeisk fraktfart til Skandinavia, England, Kontinentet og Middelhavet.
Det finnes mange oppføringer i Norges Sjøfartstidende om anløpssteder, se Lenke for skippere under  Kilde.

Havari 1893
Den 18. november 1893 kom "Enos" opp i et kraftig uvær i Nordsjøen, fokkemasten gikk overbord,  skipet fikk assistanse av en lokal fiskebåt og ble tauet inn til Grimsby.
Mannskap og last ble berget, men skipet kondemnert, og last og skipsvraket ble solgt ved auksjon.

Stormen som slo ut "Enos" var den verste i manns minne, se Kilde:
"The Great Storm In November, 1893"
" Last night Mr. Charles Harding read a paper at the meeting of the Royal Meteorological Society on the great storm of the 16th to 20th November. He said the storm was unquestionably the most violent of recent years, and, so far as anemometrical records were concerned, the wind attained a greater velocity than had previously been recorded in the British Islands."

Norges Sjøfartstidende    19.1 1894

 

 

Som sagt mistet "Enos" deler av riggen  og ble tauet inn til Grimsby av fiskebåten "Hero of Khartoum"

Det ble rettsoppgjør om bergelønn:
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib", se hele referatet i Norsk Sjøfarttidende av 19. januar under Kilde.

Skipperen på fiskeskuta angir:
"Den 18. Nov.  laa han  med sit Fartøi paa Fiske i Nordsjøen ... der ... "ble hans Opmerksomhed vakt ved et hvitligt Lys omkring 5 Mil i Læ. Han lagde bi indtil Daggry, da han fandt det Skib, der havde afbrændt Blus, at være omtrent en Mil borte. Det var Skonnerbrig "Enos" i usjødyktig Stand, uden Fokkemast".
 

                                                                                                     

Norges Sjøfartstidende 2. feb 1894    Fredrikstad

Norges Sjøfartstidende 6. feb 1893 Skipskiste "Enos"  Rott

Vrakgods etter "Enos" funnet i Norge
Det viste seg at "Enos" hadde mistet mer enn fokkemasta.
For vel to måneder senere, på to steder i Norge, kom det melding om funn fra "Enos", fra Fredrikstad og fra Rott ved Stavanger.

I Fredrikstad fant man navneskiltet fra "Enos":
... "af sort farve med gule kanter og med Navnet "Enos".

 

 

Og ved Rott fant man kaptein H. Falnes sin skipskiste:
"Blandt annet fandtes en Kiste, hvori endel Bøker samt Breve og en Dobbeltkikkert m.m.. Paa Brevene staar: "H. Falnes, Skonnert "Enos" af Skudesnæs ..."

 

 

Museene både i Fredrikstad og Stavanger er kontaktet om disse funnene, men fra begge museene er svaret negativt.
Ingen av disse funnene er kjente og ikke musealt tatt vare på. 

 

 

 

 

Postkort av   "Harriet Thompson"   1894-1915  (Ex "Enos")

 

 

 

"Enos" blir til "Harriet Thompson"
Vraket av "Enos" ble kjøpt av firmaet Charles Thompson i Hull.
Og seilte videre som "Harriet Thompson" til 1915, da den havarerte, se Kilde.

 

 

 

Avslutning
Med "Enos" ser vi djerv satsing, i et samarbeid av redere fra Vest- og Sør-Karmøy i seilskutetiden. Men "Enos" viser også hvordan dampskipene overtok mer og mer.
Og da falt våre lokale rederne av i utviklingen der motor overtok for seil.

Skudeneshavn   30. september 2024

Jan Marton Jensen

PS:
Regnskapsboken for "Enos" for årene 1883 til 1895 er tatt vare på på Åkra.
Her utgang til forsiden av regnskapsboken: Lenke

Kilde:
Bilde på "Tidsmaskinen" av "Enos": Lenke

Bilde på Tidsmaskinen av "Hilda"
Informasjon fra Jostein Hellesland til bildet om Severin Olsen: Lenke

November 1893
Life Boat Magazine Archive
"The Great Storm In November, 1893"
https://lifeboatmagazinearchive.rnli.org/volume/15/171/the-great-storm-in-november-1893

19. januar 1894
Norges Sjøfartstidende
Artikkel om rettsoppgjør i Grimsby om bergelønn for "Enos"
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib": Lenke

1990
Gøthe Gøthesen
Norsk Sjøfartsmuseum
"Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet": Lenke

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Andreas_Hansen  

Om Benedicte Cappelen - "Hans Cappelens Enke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Cappelen

1871-1893
Anløpsinformasjon i norske aviser
Oppslag i Nasjonalbiblioteket på "Enos + Skipperens etternavn"
"Enos Larsen"      362 oppføringer: Lenke
"Enos Pedersen"  176 oppføringer: Lenke
"Enos Falnes"          3 oppføringer: Lenke

"Harriet Thompson"  (ex "Enos")
https://mha.mun.ca/pviewphoto.php?Record_ID=19134&pagev=5

2022
"Vestante" - Årsskrift for Åkrehamn Kystmuseum"
Odd Henning Johannessen
"Historia om Tørres Nilsen og Andreas Hansen", side 32-37: Lenke

Sten O. Simonsen: Lokalhistorie fra Langåker og Stava

"Store-Nils" -  "Ei historisk roman"      Sten Oddvar Simonsen 2023

Åpningsbildet her er utsnitt av et maleri på forsiden av en nyss utkommen bok.
Og det er samme mann som både har malt bildet og utgitt boken, og det på eget forlag.

Det er Sten Oddvar Simonsen fra Langåker som her egenhendig bidrar til lokalhistorien med så å si "full pakke". For dette er hans fjerde lokalhistoriske bok.
Hovedpersonen i "Store-Nils" er Nils Simonsen Stava (1798-1885) på Stava bnr 14.

Da jeg først hørte om "Store-Nils" så tenkte jeg dette måtte være en "kraftkar".
Men her er det snakk om en samfunnsbygger som opparbeidet seg stor rikdom, og ble en  kjent person på Vest-Karmøy i sin tid.

Lyder Nes skriver i en oppregning av "Sildesaltere på 1800-tallet", se Kilde:
"Nils Simonsen Stava drev sildesalting og gikk i fraktfart med sin båt "Anna Maria", som var bygd i Skånevik. Han seilte også mye på Nordland som skikken var i de dager."  

Sten skriver selv på baksiden av boka om Store-Nils:
"Kven var eigentlig Store-Nils, eller Nils Simonsen Stava, denne storkaren fra Stava-garden?
Eg har prøvd å finna ut litt meir om kven han var og livet hans. Han er i alle fall stamfar til meir enn 3500 etterkomarar, og han var og min oldefar på farsida.
Boka er i hovudsak bygt på det eg har funne av informasjon om Nils Simonsen Stava, og foreldra hans og dei som ellers høyrde til storfamilien hans. I tillegg har eg nytta stoff og informasjon om den tida han levde i. Resten er tankar eg har gjort meg om korleis livet kan ha vore på Stava første del av 1800-tallet."

Nils slo seg altså opp økonomisk på eiendom, jektefart og handel, og som partreder i seilskuta "Enos".
Og det er til han den i 1837 nyetablerte Skudenes "kommune" gikk  i 1845 for å låne penger.
Dette var før de lokale bankene var i drift, men Store-Nils var klar:

"Langåkergarden"     Sten O. Simonsen 2015

"I møte 30. september 1845 ... vart det første kommunale lånet uppteke med 30 spesidaler, frå Nils Simonsen Stava. Pengane skulde brukast til å betala rekninger, som heradstyret hadde tilvist." ("Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld", se Kilde.)

Nils Simonsen Stava døde i 1885. Han og kona Bertha Marie er gravlagt på Ferkingstad gamle kirkegård.

Sten sine bøker før den historiske romanen om Store-Nils
For å skrive en historisk roman må de historiske fakta være korrekte. Men når i tillegg stoffet skal kles på med hendelser og tenkt dialog, da må betydelig historisk innsikt og forståelse også være på plass.

Denne innsikten har Sten opparbeidet seg ved utgivelse av tre tidligere bøker:

2015: "Langåkergården - Folk og liv gjennom 400 år"

2017: "Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar"

2022: "Berøa Langåker 100 år 1922-2022"

 

"Familien på Reinå"     Sten O. Simonsen 2017

"Langåkergarden - Folk og liv gjnnom 400 år" fra 2015 er en komplett oversikt over alle bruksnr på garden, med bilder av hus og folk og oversikt over familiene der.
Men også om temaer som dyrehold, mat, klær, onner, kverner, taresanking, torv, fiske og jakt mm.

"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar" fra 2017 er 209 sider med slektshistorie ut fra "Reinå" som er bruksnr 22 på Langåker. De avbildede, Simon Simonsen f. 1872 og Laura Marie Larsdtr f. 1873, er utgangspunktet.

Sten tar oss 10 generasjoner bakover, og da blir dette en bok som dekker store deler Karmøy, og mer enn det.
Her vil slektsinteresserte finne mye relevant stoff, se oversikt over det omfattende innholdet under Kilde.

Avslutningen med 17 sider "Ymse slektstavler" gir spesielt god oversikt over en rekke slektsgreiner, se innholdsfortegnelsen for mangfoldet her, og spredningen i geografien.

Det er et stort nøyktighetsarbeid som ligger bak slik slektsinformasjon som Sten her legger fram.
Det er slikt nitid arbeid som gir innsikt og forståelse til å skrive en historisk roman.

"Berøa Langåker 100 år"     Sten O. Simonsen  2022

 

"Berøa Langåker 100 år" kom ut i 2022 til 100-årsjubileet.
Det hører med til lokalhistorien for en bygd å ta med bedehus-historien. Her er 107 sider med informasjon om alt som skjer i og rundt et bedehus.
 

Avslutning
Sten O. Simonsen har gitt et stort bidrag til lokalhistorien for Langåker og Stava med sine bokutgivelser.
Å "toppe" dette med en historisk roman som "Store-Nils" er, det står det stor respekt av.

Den som vil skaffe seg Sten sine bøker kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

Skudeneshavn   31. august 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com

Hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år": Innhold

2017
Sten Oddvar Simonsen
"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar": Innhold

2021
Sten Oddvar Simonsen
"Berøa Langåker 100 år - 1922-2022"

2023
Sten Oddvar Simonsen
"Store Nils - Ei historisk roman"

1990
Lyder Nes
"Noe om utviklingen i Åkra sogn og kommune - fram til 1945", side 36: Lenke

1937
"Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld": Lenke

Endre Vik - Skarpt blikk og skarp strek

Reparasjon av "Det brukne gevær"    "Vikingen"  Julen 1938    Tegning: Endre Vik   Kilde: B. Berntsen "Skarpt sett"

Målet med denne bloggen er formidling av lokalhistorie, med utgangspunkt i et bilde.
Men ingenting formidles sterkere enn et menneskeskapt maleri eller en tegning, der kunstneren med sitt skarpe blikk har fanget situasjonen  og formidler den til vår ettertanke.

Åpningsbildet er en tegning av Endre Vik fra 1938, se Kilde: "Skarpt sett" side 137.
Endre Marcelius Tallaksen Vik (1882-1971) er født i Skudeneshavn, og bodde sine første barneår i Søragadå  32.
Mer om han og familien senere. For først må vi se på flere av hans tegninger.

Den øverste tegningen har Endre gitt denne teksten:
"Atter det skilte bøier seg sammen.
Tranmæl og Madsen jobber nu iherdig med å reparere "det brukne gevær".

Og vi tar med nok en tegning av Endre Vik, denne gang fra 1937:
Nasjonal Samling stilte til Stortingsvalg i 1936 med Vidkun Quisling i spissen.
Men partiet fikk bare 26.000 stemmer, og ingen representanter på Stortinget ... NS hadde forlist.
Slikt blir det politisk satire av, slik det gjenspeiles i tegningen som Endre har gitt denne teksten:
"Etter forliset. Fuglesang, Quisling, J.B.Hjort":
"Ta'n forsiktig Fuglesang, han tåler ikke meget."

"Etter forliset"       "Vikingen" Julen 1937        Tegning: Endre Vik          Kilde: B. Berntsen "Skarpt sett"

Med Endre sine tegninger er vi havnet rett inn i norsk politikk på 1920- og 1930-tallet.
Og vi er inne i norsk såkalt "vittighetspresse", i "Vikingen", se Kilde, der Endre var fast tegner.
Vittighetspressen var almen underholdning, men også en viktig kilde til å eksponere politikere og aktuelle politiske saker.

Søragadå 32  1973  Foto: Hans O Aanensen

I tiden etter første verdenskrig var det nok politisk stoff å ta av: Jobbetider og nedgangstider, og den russiske revolusjon sin påvirkning på norsk politikk, dvs Arbeiderpartiet:
"Under striden om Moskva-tesene brøt en fløy ut av partiet i 1921 og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Arbeiderpartiet brøt med Komintern i 1923, og dette førte til dannelsen av Norges Kommunistiske Parti." (SNL om Arbeiderpartiet, se Kilde).
Og utover på 1930-tallet fikk vi opprustning i Tyskland, men nedrustning i Norge, der Qusling sin satsing med Nasjonal Samling ved stortingsvalget i 1936 var en fadese.
Begge disse sakene er det Endre Vik har illustrert med sitt skarpe blikk og sin skarpe strek i tegningene i "Vikingen". 

Endre Vik sin bakgrunn
Endre har hatt et tegnetalent, og så må han ha hentet noe fra sin oppvekst.
Endre er født i 1882 og hans yngre bror Trygve i 1885.
Faren Laurits Teodor Tallaksen (1850-1887) var styrmann. Han var født Stavanger, men gift til Skudeneshavn med Hanne Emilie Matilde Jakobsen (1858-1899), hennes far var Endre Jakobsen fra Vik bnr 18.
Familien bodde i Søragadå 32.
Faren Laurits døde bare 37 år gammel.
Og det ble for mye for moren, så guttene ble fostret opp i Halden, hos en søster av moren, Johanne Gerhardine ("Dina"), gift Larsen. Dina Larsen og ektemannen Gustav Larsen var begge lærere.

Hanne Emilie M Endresdtr Vik    Eier: Håkon Aasnes

Ved folketellingen i 1891 finner vi Endre i "Søndre Tistedalen, Fredrikshald" (dvs Halden) hos sin tante Dina Larsen.
I tellingen i 1900 er han "Handelsbetjent" i Fredrikshald hos en apoteker.

I 1912 blir Endre gift med  Helga Marie Aurud.
Og i 1913 kommer første sønn, da er Endre registrert som "Tegner, Gaardbruker", og nå har han for første gang i tellingene tatt med etternavnet Vik, etter morens hjemsted.
I folketellingen i 1920 møter vi:
"Endre Vik" - "Tegner for vittighetspressen"

Men Endre Vik tegnet også postkort. Det er Lars Magne Nes å takke for at dette blogginnlegget kan skrives. Som postkortsamler kom han over et par av Endre sine postkort, og videresendte disse. Og han kopierte informasjon om Endre Vik fra boken han hadde av Nutta Haraldsen fra 2018: "Norske Postkort", se Kilde.
Der finner vi et kapitel om Endre, vi henter derfra:

"Endre ... forsøkte å gi ut vittighetsavisen "Piraten" i Fredrikshald (Halden) sammen med Sven Elvestad, men det kom bare fire nummer. I 1909 kom "Glade Fjes" og senere "Politisk karikaturalbum".

Sven Elvestad(1884-1934), det er han som var journalist og ble kjent krimforfatter under navnet "Stein Riverton", se Kilde. Elvestad var også fra Fredrikshald(Halden), var jevngammel med Endre, og de hadde samme familiebakgrunn.

Endre Vik og Helga Marie f. Aurud       Eier: Håkon Aasnes

Fornøyelig er historien om Sven Elvestad, side 45 i boken til Odd M. Syversen, se Kilde, der Elvestad oppdager Endre som karikaturtegner:

Under navnet Marcelli Tallaksen har Endre laget til en utstilling i begges hjemby Fredrikshald. Han stiller ut tegninger, karikaturer av kjente folk i byen i en butikk:
"Se Byens Fremtrædende Mænd! Entre 10 øre."

Videre lesning i lenke under Kilde. Her får vi høre hvordan de to herrer ble enige om å slå seg sammen og utgi vittighetsbladet "Piraten".
Innholdet her ble for sterkt de lokale koryfeer, som sørget for at ingen trykkerier ville ta videre trykkeoppdrag for bladet. 
Men hermed var Endre Vik igang med sin videre karriere på den nasjonale scene for vittighetsblader, der han som nevnt ble fast tegner i "Vikingen."

............

Informasjon og materiale til dette blogginnlegget er mottatt fra Håkon Aasnes, han bor på Ås, og er barnebarnet til Endre Vik.
Og tegnekunsten har gått i arv. Håkon Aasnes er også tegner, han levendegjør bl.a. Smørbukk og Stomperud.  

Postkort tegnet av Endre Vik   Postlagt 1912    Eier: Lars Magne Nes

Som sagt var det Lars Magne Nes som satte Endre Vik på dagsorden etter å ha skaffet seg tre av hans postkort.
Det passer derfor å avslutte med ett av disse: "Herremode", utgitt av Oppi Forlag og postsendt i 1912.

Sluttord
Den som vil lese mer om norsk vittighetspresse må gå til Bredo Berntsen sin bok fra 1999: "Skarpt sett".
Boktittelen ga inspirasjon til dette blogginnleggs tittel for å beskrive Endre Vik:
"Skarpt blikk og skarp strek".

Noen ganger skal en sak settes på spissen.
Og da er en tegning et sterkere virkemiddel enn et fotografi.

 

Skudeneshavn   30. juni 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Lars Magne Nes
Håkon Aasnes

Om "Vikingen" (vittighetsbladet)
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikingen_(vittighetsblad)

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 79
Matrikkel 115 - Søragadå 32

SNL - Store Norske Leksikon: "Arbeiderpartiet"
https://snl.no/Arbeiderpartiet

"Det brukne geværs politikk"
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brukne_gev%C3%A6rs_politikk

Om den radikale avisen : "Ny Tid", der Tranmæl og Madsen hadde vært redaktører
https://snl.no/Ny_Tid_-_avis_1899-1947

Om Vidkun Quisling
https://snl.no/Vidkun_Quisling

På Nasjonalbiblioteket
En rekke utgivelser (231 stk) av "Vikingen" for årene 1862-1920: Lenke

1999
Bredo Berntsen:
"Skarpt sett"
Om Endre Vik side 137: Lenke

 2010
Universitetet i Oslo
Marie Westreng Pettersen:
GENERALSTABEN OG DE REVOLUSJONÆRE
REVOLUSJONSFRYKT I GENERALSTABEN UNDER RADIKALISERINGEN AV DEN NORSKE
ARBEIDERBEVEGELSEN I PERIODEN 1917 - 1921
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23302/Generalstabenxogxdexrevolusjonxrexpdf..pdf?sequence=1&isAllowed=y

2018
Nutta Haraldsen: "Norske Postkort"
Om Endre Vik: Lenke

Om Sven Elvestad:
https://snl.no/Sven_Elvestad

1986
Nasjonalbiblioteket
Odd M Syversen: "En beretning om Sven Elvestad"
https://www.nb.no/items/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?page=45&searchText=odd%20m%20syversen

Side 45, Fredrikshald (Halden) som PDF-fil:
Elvestad blir kjent med "Marcelli Tallaksen" (Endre Vik): Lenke