15. april 2021

Hyllest til Karmsund bru

Karmsund bru sett fra Norheimsiden       Total lengde 691 m, Spenn 184 m, Fri høyde 46 m.     Kilde: Wiki

Innledning
Karmsund bru ble åpnet 22. oktober 1955 av Kronprins Olav.
Den var en revolusjon for trafikken til og fra Karmøy ... og har bidratt sterkt til det Karmøy er idag ... en livskraftig øy og kommune.

Før brua kom hadde man Salhusferja.
Den kom i 1918 som Norges første dedikerte bilferge.
Men i årene etter 2. verdenskrig var den blitt en klar hemsko for utviklingen av Karmøy.

Salhusferja under Karmsund bru
Her passerer Salhusferja mens Karmsund bru er under bygging. Man ser bussen fra Karmøyruta stikker langt utenfor akterenden av ferja.
Salhusferja kom i drift i november 1918. Den hadde plass til 2 biler eller 1 buss, og 53 passasjerer. Den var Norges første dedikerte bilferje.
Ferja gikk mellom klokka 07.00 og 22.00 ... det var ingen faste avgangstider.

Liten motorkraft gjorde at overfarten kunne ta sin tid når strømmen i Salhus var på sitt sterkeste.

På Karmøy i 1955 var det 7 kommuner
Realiseringen av Karmsund bru var så viktig at kommunene gikk sammen om et "festskriv" ... ja faktisk en bok på 224 sider:
"Karmøy landfast 1955",  redaktør var H. Holst Roness.

"Karmøy landfast 1955"   224 sider  Forside


Det ble skrevet fagartikler i boka  av de beste forfattere ... om Karmøys historie, næringsliv, kulturliv mm. 
De 100 første sidene av boka har artikler av Sigurd Jacobsen, H.Holst Roness, Jan Petersen, Lars Skadberg, Tormod Torfæus, Nils Fjeldkårstad, Simon Nes, Gunnar Liknes, Thomas Stange, O. Moen, Vigleik Rosseland, Ingolv Ytreland, Olaf Kallevig, Nils Aarøy og Olav Farstad.
 
Alle de 7 kommunene bidro med artikkel om egen kommune. 
 
Og nesten alle bedrifter på Karmøy i 1955 må ha avertert i boka ... den er full av annonser som dermed beskriver næringslivet i 1955. - Det er nesten skremmende å se hvor mange av disse som ikke eksisterer lenger.

Skudenes kommune hadde sitt eget opplegg.
Der syntes man begivenheten var så spesiell at det måtte et hyllingsdikt til: 
"Helsing frå Skudenes"
Det kommer her (side 190 i "Karmøy landfast 1955"):

Det er tydelig at poeten i Skudenes kommune har opplevd den åpne Salhusferja, ref:
"No slepp me på ferga å stampa i kø,
skjelva av frost i hagl og snø " ...

Og han (eller hun) fra Skudenes fikk rett mht utviklingen for Karmøy:
- Det ble ... "framtak og velstand".

Og avslutningen er sannspådd:   
"So ynskjer med då og vil tru,
at eit bindande band millom øy og land,
d e t   v e r t   K a r m s u n d   B r u."

Og ikke bare ..."eit bindande band" ... men også et landemerke og utsiktspunkt.
For da Hydro vurderte nytt aluminimsverk hadde Styrk Fjærtoft og O.M. Wikre en baktanke etter et møte med Hydro-representanter i Haugesund i 1960. Styrk Fjærtoft påpekte at Hydro-herrene ikke kunne reise hjem fra Haugesund uten videre:
"- Vener, sa han, - De kan ikkje fara frå Haugesund uten å ha sett de tri bruene, Bakarøybrunå, Risøybrunå, og brua over Karmsundet".

Øverst på Karmsund bru ble det en behendig stopp ... derfra pekte Fjærfoft og Wikre sørover på Håvik og sa at der måtte det nye aluminiumsverket ligge.

Og da konkluderer Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm i sin bok fra 1989 "Av egen kraft" slik:
"Da Fjærtoft og O.M Wikre fikk Hydros El-kraft-sjef Rolf Heggenhougen og Hydros byggetekniske sjef Arne Giæver med til denne brua (Karmsund bru) var første slaget vunnet". (Eliassen/Strøm: "Av egen kraft", side 21).

Oppsummert:
Det er all grunn til å hylle Karmsund Bru.
Poeten fra Skudenes skjønte dette i 1955 ved sitt valg av poesi i stedet for prosa: Et hyllingsdikt.
Og Wikre og Fjærtoft skjønte kraften i å kunne stå øverst på Karmsund bru og peke ut Håvik, stedet der Karmøy skulle få sin inngang i moderne storindustri.

God kommunikasjon er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Og her står Karmsund bru i en særklasse:
Uten Karmsund bru ... intet moderne Karmøy!



Skudeneshavn 15. april 2021

Jan Marton Jensen

PS:
Hvem kan poeten fra gamle Skudenes kommune være ... som i 1955 skrev dette hyllingsdiktet?
Noen forslag? 

 

Kilde:

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Karmsund_bru      (ÅDT i 2020 var 18.020 biler).

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSalhusf%C3%A6rgen%C2%BB

Album på Skudenesbilder: Karmsund bru og Salhusferja
https://goo.gl/photos/G1PRsDoaTEofQXYV6

1955
Nasjonalbiblioteket
Redaktør H. Holst Roness
"Utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru",  "Karmøy landfast 1955" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448018

1955
Statens Vegvesen 
Teknisk beskrivelse 52 sider: "Karmsund bru"  
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072708058?page=1
 
15. oktober 2014
Stina Steingildra: "Bestefar bygger bru"
 
Juni 1989
Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm:
"Av egen kraft - Hydro Aluminium Karmøy fabrikker 1963-1988", side 21 
 
 


 

 

 



Lagt inn av kl. 4 kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

11. april 2021

Fornminne fra Skudeneshavn: Gull betalingsringer

Gull betalingsring fra Skudeneshavn.  Funnet i 1872 "under en stor Sten paa den østlige side av Skudesnæshavn".                  I samlingene i Bergen Museum.             Foto: Olav Espevoll
 Innledning
I selve Skudeneshavn er det funnet lite fornminner.
Andreas Telhaug skriver om dette i  "Norges bebyggelse" utgitt 1959 side 12 at:
"Av fortidsminner finnes så å si ingen i Skudeneshavn. Det er funnet en korsformet kølle  av stein med skaftehull ved mudring i havnen, og fra eldre jernalder er det på østsiden av ladestedet under en stor stein funnet en betalingsring av gull og noen avhugde stykker av en lignende ring - 22 g i vekt. Begge gjenstander er nå i Bergen Museum."
I kontakt med Håkon Reiersen fra Arkeologisk Museum i Stavanger etterlyste jeg informasjon om dette gullfunnet.
Han melder:
"Jeg fant også info om betalingsringene i Bergen:
 "B2743. Smaa Betalingsringe af Guld tilsammen vægtige 1 1/2 Lod; fundet 1872 under en stor Sten paa den østlige Side af Skudesnæshavn. Stykkerne ere alle af forskjellige Størrelse. (fra trykket tilvekst i Anders Lorange 1873: "Samlingen af norske oldsager i Bergens museum", s. 70.) (Senere tilføyelse i katalogen: En 1 1/2 tommer tykk gullstang solgt til gullsmed i Stavanger)." 
 
Folkevandringstid
Ringene oppgis å stamme fra "eldre jernalder" ... da er vi i årene -500 til +550.
Og dette er urolige tider: "Folkevandringstid"
Om denne perioden angir Store Norske Leksikon:
"Ute i Europa var folkevandringstiden en urolig periode. De mange skattefunnene av gull fra denne perioden er tolket som spor etter urolige tider også i Norge. De fleste slike skattefunn er gjort i Rogaland.
Bygdeborger vitner også om et organisert forsvar for enkelte bygdelag og større geografiske områder." 

Så kan man spekulere omkring gullfunnet i Skudeneshavn:
- Hvem kan ha vært eier av slike verdier som gull betalingsringer er?
- Rømte eieren til bygdeborga "Storaborg" og i all hast måtte gjemme gullet han hadde?
- Hvor hadde han fått fatt i gullet? ... Kan analyser av gullet fortelle noe om opprinnelsessted?
- Gull "beregnet til betaling" ... Hvor var handelsstedet dette gullet eventuelt skulle brukes?

Avslutning
Man kan fantasere ... så får fagfolkene bidra med sine analyser.
DET betinger at slike funn blir faglig vurdert, satt inn i en sammenheng og ikke bare er "gjemt" i et museum.
Først da er Skudeneshavn sin historie komplett.
 
 
Skudeneshavn   11. april 2021
 
Jan Marton Jensen

PS 1:
Inne i denne historien er der en tilleggshistorie.
Hvem var det som i 1872 fant disse ringene i Skudeneshavn?
Og som fikk dem sendt til museum i Bergen i stedet for å gjemme dem bort?
Så ble en del av funnet solgt til gullsmed i Stavanger ... hva er historien her? 
- Kan noe av denne del av historien fra 1872 finnes ut idag?
 
PS 2:
Disse gullringene fra Skudeneshavn ligger i Universitetsmuseet i Bergen og informasjonen om dem er hentet fra "Unimus"-nettstedet som dokumenterer samlingene.
Man skulle forvente at gullringene ville være lagt inn i det almenne "Kulturminnesøk" ... men det er de av en eller annen grunn ikke ... en klar mangel når man vil slå opp i arkeologiske fornminner for et område og skaffe seg oversikt over historien der.
- Det må være en organisatorisk svikt mellom institusjonene som har eier-ansvar v. geografisk ansvar når et funn som dette ikke er lagt inn i "Kulturminnesøk". Jeg vurderer at den som har det geografiske ansvaret må være pådriveren for korrekt hold av kulturminne-informasjon.
Derfor sendes dette blogginnlegget også til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen som det nå er høring på:  
- Ajourfør "Kulturminnesøk" for Rogaland med viktige kjente objekter som ikke er registrert der nå.
 
Det kan noteres at det på Kulturminnesøk er registrert mange betalingsringer av gull rundt om i Norge, se under Kilde.
Men ingen slike ringer er registrert for Karmøy.  - Så enten er funnet fra Skudeneshavn unikt for vårt område ... eller så er hullene i "Kulturminnesøk" enda større.
 
 
Kilde: 
1959
Andreas Telhaug
 i "Norges bebyggelse, Rogaland nordre del", 1959, side 12 øverst om fornminner i Skudeneshavn
(Andreas Telhaug (1893-1994) var sogneprest i Skudenes 1928-1956)

Nettside for Unimus-samlingene
 
 
Betalingsringene fra Skudeneshavn på Unimus - Detaljinfo
 
Anders Lorange
"Samlingen af norske oldsager i Bergens Museum", 1875, side 70, objekt nr 2743: Lenke
 
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
På "Kulturminnesøk": Storaborg
 
På "Kulturminnesøk": Søkeord "Betalingsring gull" med 400 objekter
Ingen registrerte funn av slike gullringer på Karmøy:  Lenke 
 
22. november 2013    
Funn av gull spiralring i Sverige
Her er det et flott fargebilde av spiralringen:  "Swedish woman finds 2,000-year-old gold ring"




Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , ,

9. april 2021

Vikingnaustene på Lahammar - Sentral del av et moderne "Vigane opplevelsesområde"


Del av skilt som viser vikingnaustene på Lahammar     Foto: Jan Marton Jensen  18.10.2009

Det ble i 1993 funnet tuftene av to vikingnaust på Lahammar ... på høyre side av veien ut mot "Vigane Båtklubb" sin småbåthavn og badestranda her.
Det er satt opp skilt som informerer om funnet ... her er vist den delen av skiltet som skal  illustrere utformingen av naustene.
Hele informasjonsskiltet er det lenke til nederst her under Kilde.
Det åpner slik: 
"Fra vikingtid (ca år 750-1050). Tufta er over 20 meter lang og 7 meter brei.
Et skip på størrelse med det kjente Gokstad-skipet kunne få plass i naustet." 
 
Og så skrives det:
"Lahammer
Dette stedet heter Lahammer som betyr lastested.
Navnet tyder på at det i vikingtid var en tettbebyggelse her".
 
Ved avdukingen av funnet og skiltet ble dette slått stort opp i Haugesunds Avis.
Det opplyses at funnet ble gjort av arkeolog Ingrid Fuglestvedt i 1993.
Men det ble ikke informert om før den 10. mars i 1997.
Da avduket ordfører Kjell Arvid Svendsen skiltet i lag med arkeologen og en stor samling skoleungdom.
 
Og dette ble det skrevet om i Haugesunds Avis dagen etterpå, den 11. mars 1997, se nedenfor her og under Kilde.
Oppslaget i Haugesunds Avis var informativt og det ble brukt store bokstaver:
 
- "Monumentalt vikingfunn"
- "To enorme vikingnaust er funnet"
- "Naustene har vært over 25 m lange"
- "Har lett kunnet romme større skip enn Gokstadskipet"
Haugesunds Avis 11. mars 1997

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Normalt ville et så viktig funn som disse naustene på Lahammar vært tatt med i Karmøys Historie, bind 1 "Fra istid til 1050" som kom ut i august 1997. Men her skriver forfatter Per Hernæs i forordet ... at han ikke kunne gi noen fullstendig oversikt over alt som er funnet, såsom ... "det store skipsnaustet på Lahammar i Skudeneshavn". (side 8).

- Nevnt såvidt i forordet ... men ellers utelatt i "Karmøys Historie".
Desto mer skulle det underveis vært faglig oppfølging av disse naustene og tilgjengelig informasjon om funnet basert på spesifikke arkelogiske-/historiske fagvurderinger.
 
Det har nå gått 25 år uten at dette har skjedd. 
Og dermed mangler biter av historien om Skudeneshavn ... og også om Karmøy.
For det må antas at sørspissen av Karmøy ... med kontroll over den sørlige innseilingen av Karmsundet og fra Nordsjøen  ... at dette området har hatt en viktig rolle for "sentralmakten" i vårt distrikt.
 
Naustene er naturlig nok registrert på "Kulturminnesøk". (Riksantikvarens nettside over Kulturminner).
Der er det bilder og bl.a. denne teksten:
"Nausta er lange nok til å kunne romme skip over 20 m lengde. Saman med kunnskapen om at stadnamnet «Lahammar» kjem frå ordet «ladestad», visar dette at innbyggjarane i Skudeneshavn allereie i jernalderen var godt etablerte i handel og sjøfart."

.....................

Litt oppsummering om informasjonen om Lahammar/Skudeneshavn:
- "I vikingtid en tettbebyggelse her"
- "I jernalderen godt etablert i handel og sjøfart"
 
Man gjør seg mange tanker etter dette:
1) Denne informasjonen om Skudeneshavn sin tidlige historie er svært lite kjent og det er vanskelig å finne faglig informasjon om temaet/tidsperioden .. finnes den?
2) Funnet på Lahammer virker ikke være nærmere undersøkt
3) Skiltet  på Lahammar er lite synlig fra veien ... det burde fronte veien og være nærmere denne
4) Selve nausttuftene er nesten ikke synlige ... de ser nærmest ut som ugras-voller
5) Nausttuftene er ikke markert med eksempelvis synlige små påler som kunne vise lengde og omfang
6) Skiltet gir informasjon ... men er det faglig korrekt hva gjelder utformingen av naustene?
7) Alle slike skilt bør ha plass til en QR-kode som med dagens tekologi gir tilgang til mer informasjon på nettet
8) Funnstedet fremstår i stor kontrast til den perlen området ellers er nå, slik det er opparbeidet av "Vigane Båtklubb"    
9) Så nær Skudeneshavn sentrum dette området er ... med bystrand, flotte uteområder, ny grillhytte (bygd i grind-konstruksjon), småbåthavn, gedigen molo og havet i vest ... så burde området være det Turistinformasjonen promoterte høyt som turist- og familieutfluktssted
10) Området er aktuelt for oppsetting av et flott krigsseilermonument for Haugalandet
 
Så her på et lite område kan det ligge an til visning og informasjon om 4 historiske saker:
- Vikingnaustene
- Grindabygg
- Molobygging
- Krigsseilerne
 
Tilrettelagt skilting (med QR-koder for oppslag i mer informasjon) vil løfte området til både en naturopplevelse og historiske reiser ... området blir mer enn før et opplevelsessted for gammel og ung.
 
Det er flere aktører som må trekke sammen for å få til dette løftet:
- Riksantikvar
- Fylket
- Kommunen
- Lokale aktører i Skudeneshavn  
 
 
Det må være Fylkeskommunen som har ansvar for å sette opp et prosjekt her.
Og legge sin tyngde i at nødvendige aktiviteter blir satt på dagsorden i en prosjektplan der interessentene har sin deltagelse og avtalt ansvar.

Derfor blir dette blogginnlegget også sendt til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen for fylket.
Denne er under høring akkurat nå. Og dette konkrete forslaget om tiltak på Lahammar bør støtte opp om prioriterte mål i en moderne kulturminneplan: Formidling, formidling ... ute i naturen ... av ny og gammel historie ... med formål: Skape et opplevelsesområde.
 
- Vigane/Lahammer kan bli et slikt moderne opplevelsesområde!

 

Skudeneshavn   9. april 2021

Jan Marton Jensen

PS: 
Det er også funnet "betalingsringer" av gull i Skudeneshavn.
Disse skal være fra folkevandringstiden og er oppbevart i museum i Bergen.
Dette funnet er også lite kjent ... og jeg velger å belyse det i et eget kommende blogginnlegg.
 
Ny Info:
11. juni 2023
Krigsseilermonumenter blir realisert:
"Lokalt rederi bladde opp: Nå kommer «Baugen»"
https://www.h-avis.no/lokalt-rederi-bladde-opp-na-kommer-baugen/s/5-62-1542160

Kilde:
Foto av hele skiltet på Lahammar: "Vikingnaust"
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
11. mars 1997
Haugesunds Avis
 
Lahammar
Vikingnaustene på "Kulturminnesøk":  Vist i kart
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Lahammar/Båtstø-anlegg"
 
Hop, Ferkingstad
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Naustanlegget på Hop, Ferkingstad/Båtstø-anlegg"  
 
August 1997
Per Hernæs
"Karmøys historie - som det stiger frem. - Fra istid til 1050". Forord: 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800035?page=11
 
1999
Per Hernæs - Arkeologisk Museum Stavanger 
"Vikingløypa gjennom Rogaland", informasjon om Lahammar i pkt 4, side 14-15:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401095?page=13&searchText=Lahammar
 
Vigane Båtklubb: https://vigane.no/ 
 
30. oktober 2020  
Krigseilermonument: Prosjektet går for plassering i Skudeneshavn ved "Vigane"
 
20. september 2018
Informasjon om grindbygg

26. februar 2016 
Opplæring i Grindkonstruksjon Karmøy


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

20. mars 2021

Falkefangst ved Skude

Skude               Foto: Ketura Jacobsen

Falkefangst ved Skude?

Ja, det skriver Frode Fyllingsnes om i   "Karmøys Historie - Middelalderen" som kom ut i år 2000.
Slik fangst har foregått her i flere hundre år ... og det var hollendere som sto for fangsten.
Fyllingsnes skriver side 337 i avsnittet "En fremmed fugl" ... om Cornelius Falckeness som i 1518 betalte 20 rhinske gylden i skatt til kongen for et falkeleie i Skudenes. 
 Og i 1567 betalte Henndrich Peithers 5 daler til kongen for leie av Skudenes falkeleie. 
- I kongens jordebøker er det oppført inntekter fra Skudenes falkeleie fram til 1640-årene.
 
Falkefangst var så eksklusivt at det var kongen som hadde fangstretten.
Og denne leide han altså ut til ... Cornelius Falckeness (1518) og Henndrich Peithers (1567).
 
Jaktfalk       Foto: Rune Sveinsgjerd  Karlsen 2012
 
At falkefangerne kom fra Holland er ikke overraskende ... der har vi byen Valkenswaard.

Om dette skriver Frode Fyllingsnes side 341: "Kanskje havnet noen Karmøy-falker i byen Valkenswaard i dagens Nederland, som var det europeiske senteret for opplæring i fanging og temming av falker".

Også andre kilder bekrefter at på 1500-tallet jaktet hollendere på jaktfalk her i området:
"På 1500- og 1600-talet hadde prinsane av Orania i Nederland falkefangarar i Rogaland. Jaktfalkar var ei gjæv vare."(Vegard Sletten: "Fram Stig Rogaland"; side 200)
 
 
Og denne store interessen for jaktende fugler går nok langt tilbake, ja tusener av år.

"Falkonering var en sentral del av den europeiske adelens aktiviteter i jern– og middelalder".
Så skriver  Ragnar Orten Lie  i sin artikkel :"Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012.
Og han angir at kunnskapen om falkonering kom østfra ... fra "Sentral-Asias høysletter"
Her kommer et utdrag fra Ragnar Orten Lie sin artikkel fra 2012:

- Jakt med rovfugler ble trolig satt i system for 3000–4000 år siden. Et mulig arnested er Sentral-Asias høysletter.  

 - Hettittene grunnla et kongedømme nord i det sentrale Anatolia i dagens Tyrkia, i det 18. århundre f.Kr. Man antar at det er falkonering som er avbildet på flere hettittiske relieff. Et av disse viser flere personer, hvorav en holder en rovfugl, og sannsynligvis en falkelokke.

- I Homers dikt Odysséen (ca. 800 f.Kr.) forteller Odyssevs at han på sine lange reiser hadde truffet fremmede stammer som brukte rovfugler trenet til jakt ..  
 
- Scener med falkonering finnes på en rekke gjenstander på 300-, 400- og 500-tallet fra hele Europa. Fra 400-tallet av finnes vi også rovfugler i en rekke gravfunn, og skriftlige kilder viser at falkonering nå er utbredt i Europa.
 
- Falkefangsten var omfattende i Norge og den var organisert senest på slutten av 900-tallet.

Keiser Frederik II (1194-1250)
Den store læreboka om temaet er "keiserlig":
 “De Arte Venandi cum Avibus” ("Kunsten å jakte med fugler") ble utgitt ca 1240 av Keiser Frederik II (1194-1250).
- Boka er på flere hundre sider og tilegnet hans sønn Manfred. I en utgave bevart i Vatikan-biblioteket er der  nesten 900 flotte tegninger av fugler.

I sin masteroppgave fra 2007 om "Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", skriver Vivi Gogstad Thorsen:

"På 11-1200-tallet ble falken sett på som et statussymbol i hele det kontinentale Europa. Falkene ble hyppig avbildet, diktet om og ikke minst benyttet som tidsfordriv blant aristokratiet. Jakt med trenede falker utviklet seg til å bli en svært utbredt hobby både hos den verdslige og den geistlige eliten i Europa. Det var under korstogene, som i hovedsak fant sted fra slutten av det 11. til slutten av det 13. århundre at de ledende herrer i Europa kom i kontakt med araberne og deres langt fremskredne kunst, å jakte med falker.1 Denne trenden fikk stor betydning for Norge i form av økt etterspørsel etter hauker og falker. Norge fikk en stor ny eksportvare. Dette var også en eksportvare som kunne utnyttes diplomatisk."

 Vivi Gogstad Thorsen har spesielt tatt for seg perioden 1100-1350.

Hun viser hvordan kongene  Sverre (1151- 1202, konge 1177-1202)  og Håkon Håkonson (1204-1263, konge 1217-1263) ga falker til kongen av England for å oppnå gunst og diplomatiske fordeler.
 
Men hun påpeker også at det må være hauker/falker som er omtalt/avbildet i norsk historie mye lenger tilbake, på runesteiner og ikke minst på en vevnad i Oseberg-funnet ... der "omkransende" det som må være en konge. - Da er vi i første del av 800-tallet.
 
Det er derfor ikke umulig at Harald Hårfagre (850-932, konge 872-932) kan ha hatt interesser i falkefangsten ved Skude. Og likeledes i andre kjente fangstområder i vårt distrikt, som på Dalva i Nedstrand.
Ja, lokalt kan vi gå enda lenger tilbake: Allerede på 700-tallet for Avaldsnes ....  i soga om "Halv og halvsrekkene" ... omtales jaktfugler: 
"Hauker som var knyttet til kongens hall på Avaldsnes på 700-tallet, beskrives i Halvs saga. Halv brennes inne av sine fiender, og det omtales da at «det ryker om haukene i kongshallen». (Ragnar Orten Lie: "Falkonering med hauker", side 2)
 
Hvordan foregikk så fangsten av voksne falker?  
Det fremgår av bildet under her.
Falkehytte   Norsk Maritimt Museum Årbok 2011 s.50
Tekst til bildet:
"Falkhytte: " Fra eldre beskrivelser, foto og tegninger vet vi hvordan et falke-fangstanlegg så ut og hvordan fangsten foregikk.  En varsler (tornskate eller Lanius excubitor) satt tjoret utenpå hytteveggen og skrek når en falk nærmet seg. En levende due festet i en sele ble heist opp i stolpen til venstre. Ved foten av denne stolpen lå et slagnett, markert med rød pil. Illustrasjon:© Arkikon" 
(Ragnar Orten Lie:"Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, s.50)

På Dalva i Nedstrand innviet i 2016 Tysvær kommune en kultursti der fangstmetoden for falkefangst vises.
Kanskje noe tilsvarende hadde vært like aktuelt for Skude og Beiningen?
- Iallefall hvis man kunne finne rester av et fangstanlegg der ....

Tilbake til hollenderen som i 1518 betalte for retten til falkefangst ved Skude.
Han er navngitt som .... "Cornelius Falckeness" ... som altså holdt til på en eiendom under gården Falnes.
De fleste norske gårdsnavn har et klart opphav ... men for Falnes er dette ikke klarlagt. 
Da kan det være et alternativ at navnet har sammenheng med ... falkefangst ... slik som Frode Fyllingsnes antyder side 338.

En så spesiell aktivitet som falkefangsten ved Skude har vært  ... i mange hundre år ... underlagt den norske kongen og med utenlandske "spesialister" som aktører ... det vitner om betydningen av Beiningen og Skude-området.
Gitt at der er mange andre "historiske markører" her  burde det i dette området forskes mere.
 
Skudeneshavn  20. mars 2021
 
Jan Marton Jensen
 

Kilde:

2000
Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen": "En fremmed fugl", side 337 ff
Karmøy kommune 2000
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?searchText=fremmed%20fugl&page=341

1943
Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland", 1943 side 200
 
Falkebruk gjennom historien
 
2013
Inge Særheim:"Orresnora, Falkehytta, Mågahuset og Ørnhus". "Nokre stadnamn som har bakgrunn i fuglefangst"
Artikkel i "Namn och bygd 101" (2013), side 51-66 :  Stadnamn
 
Keiser Fredrik II (1194-1250)
"De arte Venandi cum Avibus" ("On the Art of Hunting with Birds"), ca 1240
 
International Association for Falconry and Conservation of Birds of Prey
 
Blokkodden villmarksmuseum: "Fangst og bruk av jaktfalk"
 
2007
Vivi Gogstad Thorsen: 
"Fangst og eksport av norsk rovfugl ca 1100-1350", Universitetet i Oslo våren 2007
 
Varslere
 
2012
Ragnar Orten Lie: "Falkonering - Elitens fritidssyssel", Spor nr 1 2012, side 36-41
 
2011
Ragnar Orten Lie: "Fuglefangst på kysten", Norsk Maritim Årbok 2011, side 45-74
 
2016
Ragnar Orten Lie: "Gokstad og Oseberghaugen i fugleperspektiv", Sandar Historielag høsten 2016
 
2016 / 2020
Ragnar Orten Lie: Falkonering med hauker 1. juli 2020/15.mai 2016
 
Valkenswaard
 
Marit Synnøve Vea om Halv og halvsrekkene
 
2014
Haugaland Landbruksrådgjeving, Fagmelding nr 33, 25. august 2014, side 2:
"Kultursti om falkefangst i Tysvær": Lenke 
 
2016
Kulturstien med falkehytte på Dalva i Nedstrand åpnet 19. juni 2016.
Artikkel i Tysvær Bygdeblad "Midtsommaravis" , gå til side 42-43:  "På falkejakt på Nedstrand"
 
 
 
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Etiketter: , , , , ,

2. mars 2021

Et unikt postkort fra 1906: "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten."

"Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af  Noten"   "Dreyer. Stvgr." 
"Eneret 1906.  Ketura Jacobsen:"                          Postkort i eie av Lars Magne Nes
Innledning
Dette er et unikt postkort på flere vis.
Det er et av fotograf Ketura Jacobsen  sine tidlige postkortbilder ... utgitt av Dreyer i Stavanger i 1906 ... da er Ketura 23 år gammel.
 
Bildet har en fin komposisjon: Gutten i forgrunnen skaper dybde ... og de plasserte tilskuerne ... kvinnene som beskuer arbeidet til fiskerne ... gir linjer i bildet.
 
Men det helt spesielle med dette postkortet er den påskriften på forsiden som er gjort av avsenderen.
Han har skrevet:
"Dete Biledet er taget af mit Nodesteng i februar 1906".

Mao: Avsenderen av postkortet eier noten som brukes her.

Og hvem er så denne noteieren?
Det framgår av tekstsiden på postkortet ... han underskriver som  H.O. Haakonsen. 

Vi har nåværende eier av postkortet, Lars Magne Nes å takke for kjennskapet til dette postkortet.
Og han har fortalt både om hvordan han fikk kjøpt kortet og hva kortet representerer, se hans notat "Notesteng" om dette under Kilde.

Postkort fra H. O. Haakonsen  datert  27.12.1906                  Postkort i eie av Lars Magne Nes

Hans Olai Håkonsen (1856-1915), opprinnelig fra Sandhåland, er han som i året 1887 etablerte seg som smed i Skudeneshavn og etterhvert anla bl.a.  Skudenes Mekaniske Verksted.

I sitt hefte "Historien om SKUDE-motoren og Skudenes Mek. Verksted" utgitt i 2017 av Inge Halvor Jakobsen skriver han side 4:
"Ved siden av driften av vekstedet hadde han (Hans Olai Håkonsen) stor interesse for fiske. Han kjøpte derfor etter hvert flere notbruk der han også kunne være med som notbas.
For å kunne vedlikeholde disse notbruk anla han i 1907 et mindre barkeri med tørkegalge og notloft på Korneliusholmen. Dette dannet grunnlaget til det notbarkeriet som i flere år ble Rogalands eneste notbarkeri."

Avslutning
For undertegnede blir det litt personlig med "... notbarkeri, tørkegalge og notloft ..."  fordi min far, Helmer Jensen (1910-1997) fra Sandhåland, hadde sitt første arbeidssted i Håkonsens Notbarkeri. Det var her han lærte faget "bøting og barking". Og etterhvert ble formann i A/S Notbarkeriet i Haugesund ... som også førte til familiens flytting dit.
 
Barkerier var det mange av i distriktet vårt , se egen artikkel av Aud Norunn Tjøsvoll under Kilde.
Den som har opplevd de gamle barkeriene og luktene der kan lett sette seg tilbake til storhetstiden for sildefisket på 1950-tallet. Da notbasene var kjendiser ... og snurpenøtene var nybarka.  

Skudeneshavn   2. mars 2021

Jan Marton Jensen


2017
Inge Halvor Jakobsen
"Historien om SKUDE-motoren og Skudenes Mek. Verksted"
 
1994
Årbok fpr Karmsund 1993-1994
Om Barkerier på Karmøy og i Haugesund, side 42-57
Aud Norunn Tjøsvoll: "Barking av fiskeredskaper"
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Etiketter: , , , , , , , ,

9. februar 2021

Opptog med amerikansk flagg i Skudeneshavn ... og årlig "Amerikafest"

"Opptog i Skudeneshavn med det norske og amerikanske flagget i spissen"                       
"Foto: Mælandsgården"                  
Bilde med denne tekst side 130 i "Karmøys historie fra 1900 til 1950", av Frode Fyllingsnes

Innledning
Da Karmøys historie for perioden 1900 til 1950 skulle sluttføres i 2014 gikk forfatter Frode Fyllingsnes ut i Haugesunds Avis 24. mai 2014 og etterlyste ... flere bilder.  - DET var et naturlig ønske ... et bilde forteller så mye i seg selv ... og nå var vi kommet inn i en tidsperiode der bildetilfanget var meget stort.
Fra HA-artikkelen 24.mai 2014:

"Før femte bind av Karmøys historie går i trykken håper forfatter Frode Fyllingsnes at du kan hjelpe ham med bilder fra årene 1900–1950:
"– Vi er fortsatt på jakt etter bilder, ja. Og da gjerne fotografier som tidligere ikke har vært publisert, sier han.
Det meste er av interesse. Næringsliv og arbeidsliv. Fiskeri og industri. Foreningsliv og idrett. Biler og båter. For å nevne noe.
– Vi går bredt ut når det gjelder bildejakten. Men vi vil gjerne vite hvor og når fotografiene er tatt.

På denne invitasjonen ble bildet øverst her nominert.
Det er et flott bilde som alene forteller en historie ... om de tette båndene mellom Karmøy og USA ... noe Fyllingnes hadde framhevet i avisartikkelen. - Og bildet kom med i boka med den tekst som ligger til bildet ovenfor.
 
Det er tydelig av bildet hvor man er: I sentrum av Skudeneshavn. 
- Men når?
- Og hva er anledningen? - Har det gått slike tog flere ganger i Skudeneshavn? Tradisjon?
- Og hvem har tatt bildet?

Peder Eliassen (1930-2017) ble årskiftet 2014/2015 spurt om han kjente til noen tradisjon med "amerikanske opptog" i Skudeneshavn ... men dette svarte han benektende på for sin del.

Informasjon om bildet ble etterspurt under "Skudenesbilder" ... og da dukket Grete Syre opp i mars 2015 med følgende informasjon: "- Jeg har et postkort med dette motivet".

Postkortet ble da lånt ... og skannet på både forside og bakside.
Og dermed var fotograf og tid klarlagt ... av informasjonen på baksiden.
Foto: Samson Helgevold, Stavanger          Postkort eiet av Grete Syre

Beskrivelse av postkortet:

Amerikansk - Norsk opptog gjennom sentrum av Skudeneshavn i 1920-årene:
 
- Foto: Samson Helgevold, Stavanger 
- Fotopostkort i eie av Grete Syre 
- Glanset bildeflate 
- Bildeformat: 12,2 x 7 cm 
- Kortformat: 13,5 x 8,3 cm 
- Manuelt tilklippet

Det er baksiden av postkort som ofte gir informasjon om fotograf og tid.

Det er derfor det er så viktig å skanne også baksiden av postkort.
Selv om postkortet ikke har skreven tekst på baksiden bør det skannes fordi det ofte der er angivelse av forlag eller fotograf, eller noen ganger noe så enkelt som et id-nr.
 
Bakside av postkort datert  Kvilhaug 21.1.1926 (antatt) 

Her er kortet stemplet med:
- FOTO  S. Helgevold, Stavanger
Og det er datert på Kvilhaug 21-1-1926 (antatt, siste siffer er litt amputert)
Og så har det en hyggelig fødselsdagshilsen til Gerhard i Kopervik.

Fotograf Samson Helgevold (1891-1976) - Hvem var han?
Denne fotografen er fra Stavanger og ganske ukjent i Skudeneshavn.
Kan han ha tatt flere bilder her? Var dette et oppdrag han hadde ? 
For å få mer informasjon om ham og dette postkortet ble statsarkivar Lisabet Risa i Stavanger kontaktet, se kommunikasjon til og fra henne under Kilde nedenfor her.
- Der er et omfattende arkiv etter Helgevold ... men om bildet fra Skudeneshavn var det ikke informasjon.
Helgevold hadde fotoforretning i Stavanger, men reiste en del rundt og tok bilder på oppdrag og til postkort. 
Men kanskje ikke flere fra Skudeneshavn?
 
Kan det ha vært en spesiell grunn til å markere USA-tilknytningen i Skudeneshavn?
Det er da vi kommer til en mulig årsak:

"Amerikafest"
Det viser seg at i Skudeneshavn i mange år ... og så sent som  i 1959 ...   har det årlig vært holdt "Amerikafest" på Gamleheimen., se artikkel om dette i Haugesunds Avis 11. februar 1959, side 8 under Kilder.
Artikkelen innledes slik:
 
"Den årlige "Amerikafesten" på Gamleheimen i Skudeneshavn ble holdt sist lørdag.  Formannen i styret for Gamleheimen , Jacob Andersen, ønsket velkommen, og etter bordverset  ble det servert kaffe og deilige smørbrød. Han redegjorde så for bakgrunnen for disse festene. De første pengene var kommet fra en Skudenesmann i Amerika, mr Pedersen, og etter hans død hadde to av døtrene fortsatt å sende penger.  I de seinere år var det også kommet til midler fra et legat etter norsk-amerikaneren Mandius Olsen".
 
Avslutning
"Mr Pedersen og hans to døtre ... og senere Mandius Olsen ... har altså årlig gitt midler slik at det kunne være "Amerikafest" i Skudeneshavn?
Hvem kan dette være?
Og hvor lenge har dette pågått?
 
Her burde det graves ... kanskje noen kjenner til dette?
For når noen slik setter pris på sitt hjemsted ... og viser det på denne måten år etter år ... da burde dette være en del av Skudeneshavn sin kjente histore. 

Skudeneshavn   9. februar 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

Grete Syre

Samson Helgevold
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Samson_Helgevold

24. mai 2014
Artikkel i Hgsd Avis: " Snart i mål med Karmøy-historien":
 
Desember 2014
Frode Fyllingsnes: "Karmøy historie fra 1900 til 1950", side 130
 
14. januar 2015
Marit Synnøve Vea: "Amerikaforedrag" på Nordvegen Historiesenter v/ Frode Fyllingsnes  : Invitasjon
 
18.-19. mars 2015
Kommunikasjon med Statsarkivar Lisabet Risa om fotograf Samson Helgevold:
18. mars 2015: Spørsmål til Lisabet Risa: Spørsmål
19. mars 2015:  Svar fra Lisabet Risa: Svar
 
11. februar 1959         
Om "Amerikafesten":
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

4. februar 2021

Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn: - Et fugleberg av korsangere


Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn
Innledning                                                   
Det er vanskelig i dag å fatte hvor stor korsangbevegelsen har vært historisk.
Men noen beskrivende postkort fra 1922 viser dette med all tydelighet.

Da Vestlandske Sangerstevne i 1922 skulle holdes i Skudeneshavn strømmet det til så mange sangere fra hele Vestlandet at Parken i Skudeneshavn ble altfor liten.
Istedet bygget man opp en arena et annet sted  ... og her fikk sangerne vaglet seg oppover bergnabbene som bildene fra denne samlingen viser.

Under her kommet et annet bilde.
Det utfyller inntrykket av den store mengden sangere som var tilstede i 1922:
Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn                  
Når det samles så mange mennesker på ett sted ... og vi er tidlig på 1900-tallet ... da blir det produsert postkort.
Og postkort-entusiasten Lars Magne Nes har flere av disse postkortene fra 1922, og har til og med skrevet en artikkel om saken, se lenke under Kilde nederst her.
 
Hvor var det da man fant et egnet sted for dette sangerstevnet da Parken ble for liten?
Lars Magne Nes har forhørt seg om dette og skriver:

"Det var så mange sangere og tilreisende at stevnet ikke kunne holdes i Parken i Skudeneshavn, som ville vært naturlig. Nei, her var det rett og slett ikke plass nok til alle.
Stevnet måtte derfor foregå på ”SOLVIG-SLETTA” ifølge informanten.
Dette stedet ble anført å ligge ovenfor Planteskolen, dvs. mellom denne og Kirkevegen ..."

Og så har Nes vist til at Marit Elisebeth Totland i sin bok "Med Handemakt og Hestekraft - Rolf Høines forteller" har omtalt dette stevnet. Nes skriver om dette:

"På side 44 i boka er det tatt inn et bilde tilsvarende det kortet som jeg besitter. Her fremgår også at
sangerstevnet ble avholdt i 1922, men stedet benevnes som Dødningedalen bak Planteskolen. Hvorfor stedet ble kalt Dødningedalen, forklares med at når slakter Solvig skulle bli kvitt hodene etc. fra de dyrene som ble slaktet, dumpet han dem i dalen like bak. Derfor ble det her liggende både horn og dyreskaller, hvilket altså førte til det spesielle navnet på folkemunn, Dødningedalen.
Solvig-sletta og Dødningedalen er altså bare to ulike navn på samme sted." 

Nedenfor er et postkort fra Nes sin samling fra dette sangerstevne der opprinnelig eier har skrevet på tid og sted: "Skudenes. 1922".
Vi er i sentrum av Skudeneshavn og det spesielle her er at det viser bygninger som nå er revet ....
Mannskor synger i sentrum av Skudeneshavn 1922      Postkort i eie av Lars Magne Nes

Lars Magne Nes sin egen beretning om disse postkortene fra 1922 ligger i lenken under her.
Der er flere varianter av postkort fra "Dødningedalen".
Disse ligger på nettet i "Skudenesbilder" og jeg legger til lenke her:

Nes har også med i sin beretning et bilde av mannskoret "Havdur" tatt i 1934 ved vraket av "Dresden".
Jeg tar derfor også med en lenke til dette bildet: Havdur ved "Dresden" 1934. 

Historien om "Dresdens forlis" er et stort eget tema ... som det finnes mye info om allerede.
Saken nå var det denne bloggen baserer seg på: "Hva et bilde kan fortelle".
 
For uten disse bildene fra Vestlandske Sangerstevne 1922 hadde det nesten vært umulig å formidle hvor mange som stilte opp for korsang i Skudeneshavn i 1922.

Skudeneshavn  4. februar 2021

Jan Marton Jensen 

 

Kilde:

Lars Magne Nes: "Livet er KORT"
https://docs.google.com/leaf?id=19757yb7npBJmvS2juuCoXHDMdrENQKW5YxrWb3BQ2UzQHLhF29UEhMoeAGKZ&hl=no

2001
Marit Elisebet Totland
"Med Handemakt og Hestekraft - Rolf Høines forteller"
Nauthydlaren Forlag, side 44

Album på "Skudenesbilder"
"Vestlandske Sangerstevne sommeren 1922 i Skudeneshavn"
https://photos.app.goo.gl/AE6jFfDThSZGCNnq6
 
 
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Etiketter: , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)