25. mai 2025

MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924

MK "Norseman"   R-101 SN                     Foto: Mælandsgården

Innledning
I dette blogginnlegget får vi lokal utvandringshistorie, ref tittelen "MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924."
Men vi får også innblikk i oppgangstider ... og ikke minst nedgangstider etter 1. verdenskrig, der vi blir kjent med Bendik Mannes og Mikal Viga, to sentrale personer i fiskerihistorien for Rogaland og Norge.
Både Mannes og Viga er hovedpersoner i beretningen om skuta MK "Norseman", det kommer vi tilbake til.
Og det vekslende eierskapet, og det økonomiske verdifallet for  MK "Norseman" blir en del av historien om 1920-tallet.

Per Kåre Vik    (1938-2020)

Emigrasjonshistorie
Men først må vi bli kjent med de som har dokumentert og formidlet denne emigrasjonshistorien:
- Anton Vik
,  og hans sønn
- Per Kåre Vik
.

Da går vi til:
Per Kåre Vik sitt foredrag på "Fredtun" våren 2012.
Etter noen innledningsord om Karmøys nære kontakt med Amerika startet han opp slik:

"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA. Vi har journalen fra denne turen i vår familie, og med bakgrunn i den, skal jeg forsøke å fortelle hvordan denne turen gikk, og hvem som var med på turen."

Hele foredraget er tilgjengelig under Kilde.
Det er på 11 sider og inneholder mange detaljer om denne minneverdige ferden fra Skudeneshavn den 8. mai 1924 til ankomst i New York den 7. juni 1924.

Anton Vik 1889-1978

Anton Vik  (1889-1978)
Per Kåre om sin far:
"Far min gjorde som så mange andre vestlendinger på den tiden. Han dro til Amerika for å fiske. Mesteparten av tiden fra Brooklyn, men også en tid fra Florida. Han pendlet hjem til Norge, delvis med gamle Stavangerfjord, delvis med leilighetsturer på vanlige fraktebåter."

Om kjøpet av MK "Norseman" i 1924
Per Kåre:
"Far min var i Brooklyn på denne tiden. Han var med på fisket og hadde det vel rimelig bra, men han var nok en som likte utfordringer, så da han fikk høre at det lå en amerikansk fiskesmakke i opplag ved Imsland i Ryfylke, så bestemte han seg for å reise hjem og forsøke å få kjøpt fartøyet. Fartøyet det var snakk om, var en båt på vel 90 br. Reg. tonn. Den hadde det karakteristiske «Bluenose» skroget, bygget for seil. Den var bygget i Gloucester, USA og hadde vært brukt i Bluefish-fisket på østkysten. Den ble kjøpt til Norge av Bendik Mannes fra Åkrehamn. Da den kom til Norge hadde den ikke motor, den krysset Atlanteren for egne seil. Bluenose-fartøyene var kjent for å være noen skikkelige skarpseilere, så det gikk nok bra. I Norge fikk den nytt overbygg og det ble satt inn en Scandiamotor, uvisst av hvilken størrelse."

Kopervik Tidende     5. januar 1924

"Skibskjøp."
I 1924 var Anton Vik 35 år.
Han allierte seg med Gustav Gundersen (1861-1931) fra Skudeneshavn, og sammen kjøpte de "den amerikanske fiskesmakke som lå i opplag ved Imsland".
Anton Vik bidro med 1/3-del og den da 63-årige Gustav Gundersen med 2/3 av  kjøpesummen.
Gustav Gundersen var handelsmann i Skudeneshavn, og han klarte seg økonomisk da de andre lokale storkarene fikk pengeproblemer etter 1. verdenskrig.

Handelen er omtalt i Kopervik Tidende den 5. januar 1924 slik:
"G. Gundersen m. fl. i Skudeneshavn har i disse dage indkjøpt en amerikansk bygget motorskonnert "Hjelmelandsfjord" som tidligere har tilhørt Mikal Viga, Hjelmeland.
Det er visstnok kjøpernes mening at seile fartøiet over til Amerika og sælge det der."

Fra SS "Norseman" til MK "Norseman" til  "Hjelmelandsfjord" og tilbake til "MK Norseman R-101-SN"
Av oppslaget i Kopervik Tidende 5. januar 1924 angis skutenavnet da som "Hjelmelandsfjord" og eier er Mikal Viga. Men dette er bare en del av denne skute-historien. Karl Sjøen angir om "Norseman" i sin bok om Bendik Mannes side 137-138, se Kilde:

"Norseman" - Eierskap (1916-1924)
1906: SS "Norseman" bygges i Massachusetts USA som tomastret bankskonnert
1916: Bendik Mannes er i USA og kjøper SS "Norseman" (pluss 5 andre fiskeskonnerter).
          Skutene seiles til Åkrehamn lastet med kull og fiskegarn fra USA
1916: Desember: Bendik Mannes selger "Norseman" til 6 eiere i Kopervik for kr 50 000
1919: "Norseman" kjøpes for kr 45 000 av partsrederi der Bendik Mannes har 1/5 og Viga-familien fra               Fister har 4/5
          Mikal Viga er bestyrene reder. "Norseman" døpes om til "Hjelmelandsfjord"
1923/24: Ved årskiftet legges "Hjelmelandsfjord" ut for salg
1924: Gustav Gundersen 2/3 og Anton Vik 1/3 kjøper "Hjelmelandsfjord" på auksjon for kr 10 000
          Selger er "Stavanger Handels- og Industribank"
          Skipet døpes om til sitt opprinnelige navn MK "Norseman" og får fiskerinr: "R-101-SN
1924: 8. Mai: MK "Norseman" avgår Skudeneshavn med 12 mann om bord
1924: 7. Juni: Ankomst Staten Island
1924: August: Anton Vik selger "Norseman" til Lars Simonsen i Brooklyn og reiser hjem

Mer enn 100 mann ville bli med
Per Kåre:
"Hjemme i Skudeneshavn ble Norsemann overhalt og satt i stand til fiske. Da ryktene begynte å gå om at far min hadde tenkt seg til USA, sto det folk i kø for å bli med. Dette var i 1924 og det var så som så med arbeid hjemme.
Det var til slutt over hundre mann på listen over de som ønsket å bli med. Far bestemte seg til slutt at maks mannskap skulle være 12 mann, selv om han syntes at også det var i overkant. De som ble plukket ut, var i hovedsak fra Skudeneshavn og Sør-Karmøy, men det var også en svenske blant de tolv utvalgte."

Mannskapet på reisen til Amerika:

Mannskap på "Norseman" 1924                   Kilde: Per Kåre Vik

Per Kåre sin avslutning om ankomsten i USA
"Mannskapet forsvant en etter en. De hadde kjenninger i Brooklyn / New York og fikk seg etter hvert jobber, for det meste på fiskesmakker. Hvor mange som siden kom hjem, har jeg ikke oversikt over, men noen ble der borte for godt.
«Norseman» ble ganske snart solgt. Den ble brukt som scalop-smakke og var i drift til flere år etter 2. verdenskrig.

Min far kom hjem, etter båten var solgt. Han brukte de pengene han hadde igjen etter salget, til å kjøpe seg en fiskebåt i Skottland, M/S «Misteltoe» Den brukte han i flere år på Islandsfiske, torskefiske på finnmarken og makrellfiske i Nordsjøen, men det er en annen historie."

Per K. Vik

..........................

Vi har sett hvordan "Norseman" hadde et verdifall fra kr 45 000 til kr 10 000 fra 1919 til 1924.
Det er en god illustrasjon på de vanskelige tidene som kom etter 1. verdenskrig, og råket alle:

Nedgangstider etter 1. verdenskrig

Her følger noen utdrag fra Norgeshistorien for denne perioden.
Disse er hentet fra SNL - Store Norske Leksikon, se Kilde:

"Høsten 1920 var høykonjunkturen og inflasjonen fra krigstiden over. Prisene falt sterkt. Det kom til produksjonsinnskrenkninger, omsetningen sank, og arbeidsløsheten dukket opp."

"Vanskelighetene som satte inn fra begynnelsen av 1920-årene, gjenspeilte seg i en økning av antall tvangsauksjoner. I 1920 var de helt nede i 742, men steg til 2547 i 1925 og 4463 i 1929."

"Like iøynefallende var en bankkrise. Flere og flere banker gikk over ende eller ble (fra 1923) satt under administrasjon, hvilket ville si at bankene ikke kunne slås konkurs, og at fordringene bare delvis ble innfridd."

Det var dette som råket både Bendik Mannes på Karmøy og Mikal Viga i Ryfylke.
Begge var blitt storkarer basert på fiske og handel ...  snurpenot, sild og brisling er stikkord.
Men med banklån i nedgangstider og verdifall på eiendommer og skip gikk det galt.
Begge måtte selge unna med store tap.
Ja, Mikal Viga flyttet til Kvitsøy i noen år for å spare formuesskatt, på Kvitsøy var det lavere skattøre.

Bendik Mannes og Mikal Viga har begge satt store spor etter seg.
Så vi må ta med oss litt av deres historie også:

Bendik Mannes   Forside Karl Sjøens bok

Om Bendik Mannes  (1864-1934)
I september 2024 utga Karl Sjøen bok om Bendik Mannes, se Kilde:
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar"

Dette er et fyldig verk på 174 sider i A4-format, der Bendik sitt liv og virke blir gjennomgått.
Og så har han et "Vedlegg A - Meir om Bendik Mannes sine båtar".
Her har 58 fartøy fått sin egen CV. Det sier noe om hvor omfattende Bendik Mannes sin virksomhet var.

Karl Sjøen:
"Han var handelsmann, skipper, fiskebåtreiar, sildesaltar og politikar:"
"Heile verksemda til Bendik Mannes skapte mange arbeidsplassar både på sjøen og på land. Han hyrte skipsmannskap og fiskarar på båtane, på sjøhusa jobba kvinnfolk og mannfolk med salting av fisk, ungar og vaksne var med og vaska, salta og tørka fisk og skipsbyggeria leverte båtar."

Anbefaler å lese Karl Sjøens bok om Bendik Mannes.
Da forstår man mer om hans innsats, og får både lokalhistorie og Norgeshistorie.

Mikal Viga i rongjå og sønn Endre ved årene ca 1930
Sydvesten nr  2 2021

Om Mikal Viga (1874-1942)
Her kan vi hente stoff fra "Hjelmeland Bygdesoge 2 1800-1990", se Kilde.
Vi siterer derfra:
"Under oppgangstidene under første verdskrigen gjekk det svært godt, men han fekk smaka lågkonjunkturen i åra etter. I 1919 kjøpte han ei smakke frå Amerika, som ble døpt "Hjelmelandsfjord". Prisen var 45 000 kroner,  og truleg kosta han også mykje på båten. Tidene snudde like etter, og han laut selje båten for 10 000 kroner."

"Dette utløste en finansielt krakk for "brislingkongen" Mikal Viga, som måtte selge unna verdier han hadde. Han flyttet til og med til Kvitsøy og var der i flere år, for på Kvitsøy var den kommunale skatteprosenten så lav som 6%, langt under nivået i Hjelmeland."
 
Om Mikal Viga og hans skatteflukt til Kvitsøy er det et eget blogginnlegg fra 2024 i "Jonebloggen" av Jone Laugaland, se Kilde.

Arne Kleppa har en artikkel om Mikal Viga i Sydvesten nr 2, 2021, se Kilde:
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)"
En grei oppsummering om Mikal Viga, der han omtales som "Brislingkongen av Ryfylke".

Avslutning

Per Kåre Vik kalte sitt foredrag "Reisen til Amerika", og han fortalte om sin far:
"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA."

Takket være Per Kåre har vi her fått emigrasjonshistorie på personnivå for 12 navngitte lokale emigranter.
Men vi har fått mer enn det, med skipet "Norseman" og dets eierskap, og skiftende verdisetting, har vi også fått fiskerihistorie, lokalhistorie og Norgeshistorie, fra oppgangstider og nedgangstider etter 1. verdenskrig.

Karl Sjøens bok om Bendik Mannes blir en sentral del av dette større bildet.
Og historien om Mikal Viga sin skatteflukt til Kvitsøy for snart 100 år siden blir krydderet som trekker paralleller til dagens Norge.
 

Skudeneshavn  25. mai 2025

Jan Marton Jensen


Kilde:
Anton Vik (1889-1978)
Per Kåre Vik (1938-2020)
Karl Sjøen

SNL - Store norske leksikon
"Norges historie fra 1905 til 1939"
Kapitlet om:
"Mellomkrigstiden (1918 -1939)": Lenke

2012
Per KåreVik, på Fredtun
"Reisen til Amerika"
Om "Norseman", den siste emigrantskute fra Karmøy 1924 (som PDF-fil):
https://drive.google.com/file/d/1LUoQSFcSCNNLtrFPrZ3B4kplQP97YeMz/view?usp=sharing

2014
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie fra 1900 til 1950"
Kapitel 6 "Amerikafeber", side 117 ff
Side 131 om "Norseman" 

2024
Karl Sjøen
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar", 174 sider
Side 137-138: SS "Norseman" (1916-1924)
https://drive.google.com/file/d/1Xa8QDdihvmKuY6iQX28iXcn46FJlD-Lx/view?usp=sharing

Om fartøytypen "Smakke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Smakke
https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Smakke

1994
Trygve Brandal
Hjelmeland, bygdesoge 2 1800-1990, side 379-380:
Om Mikal Viga, i kapittel "Hundsnes - eit fiskarsenter": Lenke

2021
Sydvesten nr 2 2021
Arne Kleppa
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)", side 18-20
https://www.nb.no/items/da65460d02fe9852a1426c2c8d3de022?page=17

28. april 2024
Jone Laugaland i "Jonebloggen":
"Skatte-flyktning fra Hjelmeland til Kvitsøy"
https://jonelaugaland.blogspot.com/2024/04/skatte-flyktning-fra-hjelmeland-til.html

1916-1919
Eiere fra Kopervik av "Norseman"
Gunvald Alfsen, Johan Hop, Peder Johnsen Hop, Gunvald Johnsen Hop, E.H. Solheim, Johan Stangeland:
Kilde: Karl Sjøen: "Bendik Mannes, Ein drivande fiskeripioner og skipsreiar, side 137

1919-1924
Partsrederiet som eide "Hjelmelandsfjord"
Mikal Viga 1/5, M. Viga 2/5, Nils Viga 1/5, Bendik Mannes 1/5
Kilde: Karl Sjøen

16. mai 2025

17. mai er "Flaggets dag"

17. mai 1941  på jentespeiderhytta                                Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette spesielle bildet er fra en samling i eie av Synøve Weel Gjesdal.
6 jenter har strukket ut dette store Norges-flagget foran jentespeiderhytta.
Det er ingen tvil om hva som her skal demonstreres ett år inn i den tyske okkupasjonen av Norge.

På baksiden av bildet er det skrevet:
- "17. mai 1941 på jentespeiderhytta"
- "Hildur Falnes, Astrid Gulliksen, Edith Hansen, Ellen Nylund, + 2 fra Beiningen"

Liv Kari Vikre er spurt om hvem "2 fra Beiningen" kan være. Hun svarer umiddelbart:
"Dette var to kjente ansikter fra Beiningen. Øverst til høyre er min søster Ingerd og nederst til høyre min kusine Gunhild, hun også med etternavn Vikre".

Synøve Weel Gjesdal har kommentert dette bildet slik:
"Tatt på speiderhytta under krigen.
De hadde ikke lov å flagge, men lurte seg.
"

Om flagging under 2. verdenskrig
Norge ble okkupert 9. april 1940.
Den tyske okkupasjonsmakten la straks ned forbud mot flagging med norske flagg.
Allerede 17. mai var forbudet der:
"17. mai 1940 ble all feiring av og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd.", se NRK-artikkel "17. mai under krigen" under Kilde.

Neste år, for 17. mai 1941, var det litt oppmyking, det kunne flagges fra stang.
Men ikke fra halv stang ...  slik mange dristet seg til.

Det var også forbudt å bære flagget eller ha flagget eller dets farger på seg.
Så det disse 6 jentene gjorde 17. mai 1941 var vågalt.
Men den frihetsfølelse som det norske flagget representerte har hatt overtaket, og da ble det flaggstrekking.

Da freden kom til Skudenes 7. mai 1945
Dette er tidligere dekket i denne bloggen med to innlegg, se lenker nedenfor.
I blogginnlegget kalt  "Personlige opplevelser"  kommer det tydelig fram betydningen av flagget.
Der gjentas det av flere av de som var barn denne dagen, som fortalt av Leiv Otto Dale og Guri Mydland:
- De voksne hentet fram de bortgjemte norske flagg og disse ble gitt til utdeling til barna i Skudeneshavn.

Og fra Sandhåland forteller Erling Nordbø:
"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se.  Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før."

Flagget ble den beste markeringen av norsk frihet og glede, for store og små.

Flagging 17. mai
I 1945 var det mange som hadde eget fotoapparat.
Allikevel er det lite tilfang av bilder fra 17. mai-feiringen i Skudeneshavn  og Skudenes i 1945.

Idag er det annerledes, det norske flagget er et godt synlig hovedsymbol i 17. mai-togene, og det fotograferes av så å si alle tilskuere. Her er et 17. mai-bilde fra sentrum i Skudeneshavn, året er 2013:

"Flaggets dag"  17. mai 2013 i Skudeneshavn           Foto: Jan Marton Jensen
En litt regntung 17. mai.
Og da har denne gutten stilt seg opp med en paraply som også er i flaggets farger.
Og her står han og tar imot flaggborgen som kommer ned her i sentrum, han bidrar til markering av dagen, kanskje mer enn han aner selv.

17. mai og vår frihet, da kommer man ikke utenom de 5 årene Norge var okkupert og frihetsfølelsen som ble vist i maidagene 1945.  I år er dette 80 år siden, og denne blogg har hatt flere innlegg fra denne perioden.
Nedenfor er vist disse 10 innleggene om "Krig og Fred", dette innlegget blir da nr 11:

Og nettopp åpningsbildet, der 6 jenter holder i og strekker ut det norske flagg den 17. mai 1941, det blir en verdig oppsummering: 17. mai er "Flaggets dag."
 

Skudeneshavn  16. mai 2025

Jan Marton Jensen


Bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"
Blogginnlegg om Krig og Fred:


8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

14. mai 2020
"Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

8. mai 2021
"Odd M Olsen i Søragadå .... og på Jæren i 1943"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html

28. desember 2021
"D/S "La France" bombes 28. desember 1944"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/12/ds-la-france-bombes-28-desember-1944.html

10. april 2023
"Tragedie utebfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

 30. mai 2023
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min""
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

19. januar 2024
"HMS "Thistle" funnet"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/01/hms-thistle-funnet.html

8. mai 2024
"Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/radiolytting-2-verdenskrig-i-ryrvik.html

20. mai 2024
"Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/flygeblad-fra-1943-fra-stykje-i.html

6. juni 2024
"D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/06/d-dagen-normandie-6-juni-1944.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Liv Kari Vikre

26. april 2007
NRK-artikkel om hva som var tillatt under feiring av 17.mai under 2. verdenskrig
"17. mai under krigen"
https://www.nrk.no/17mai/17.-mai-under-krigen-1.2317821