![]() |
| Visittkortbilde av Tobias Sørensen i "Reisen til Kina" Ant.J. Karlsens Kunstforlag Bergen |
![]() |
| Hgsd Dagblad 29. august 1921 |
Innledning
Åpningsbildet er av Tobias Sørensen (1856 -1921), skuespiller fra Søragadå i Skudeneshavn. Her har han på et visittkortbilde skrevet: "Gledelig Jul, Helge, hilsen Tobias", der han i Bergen er avbildet som skuespiller i teaterstykket "Reisen til Kina".
Hvem var Tobias Sørensen?
Vi tar kortversjonen, oppslaget i Haugesunds Dagblad den 29. august 1921 ved hans død:
"Dødsfald."
"Skuespiller Tobias Sørensen avgik lørdag ved døden i sit hjem i Skudeneshavn efter nogen tids sykelighet.
Avdøde er født i Skudenes i 1858 (skal være 1856). Han debuterte i Bergen som Sannæs i "En fallit" i 85 og har siden gjennom alle aar været ansat ved Den nationale scene, hvor han har spillet i et utal av roller, særlig i Holberg-stykker.
Tobias Sørensen var meget populær i Bergen, hvor han vil bli savnet av et stort publikum."
Javel, han vil bli savnet ... i Bergen.
Men hva med Skudeneshavn, hans fødeby?
Dette blogginnlegget vil vise at han fortjener lokal oppmerksomhet.
Ikke bare ved å ha blitt en landskjent skuespiller, men også ved å ha etterlatt seg et testamente som bokstavelig talt har sikret området der Skudeneshavn nå har en permanent scene, Paviljongen.
![]() |
| "Skilling-Magazin" nr 7 1870" Andreas Sørensen sin smie |
Tobias Sørensen sin livshistorie
Om dette vet vi mye, vi vet at Tobias kommer fra Søragadå 64, som faren Andreas Sørensen, opprinnelig fra Mandal, kjøpte i 1865, og som smed satte han opp smie der, se bildet i "Skilling-Magazin" fra 1870.
Smie-bygningen finnes ikke lenger, som man ser av Google Maps-bildet av Søragadå 64 under Kilde.
Her vokste Tobias opp, han er eldste sønn, og skulle vel egentlig gått i farens fotspor og blitt smed.
![]() |
| Tobias Sørensen Foto: Carl Kørner, Stavanger |
Men Tobias valgte annerledes, han reiste til Stavanger og jobbet der 10 år i en manufakturforretning.
Han må ha hatt en dragning mot scenen, for i Stavanger tok han etter hvert flere mindre roller på teateret der.
Til høyre her er et visittkortbilde tatt i Stavanger av fotograf Carl Kørner. På baksiden har Tobias skrevet:
"Fru Sperati med venlig Hilsen fra Tobias Sørensen 12/11 83."
"Fru Sperati med venlig Hilsen fra Tobias Sørensen 12/11 83."
Salmine Octavia Svendsen g. Sperati (1847-1918) var en skuespiller-kollega av Tobias Sørensen.
I Stavanger satte man opp Peer Gynt , og her spilte Tobias "Mor Aase" så overbevisende at han fikk tilbud om å prøvespille på Den Nationale Scene i Bergen.
I Stavanger satte man opp Peer Gynt , og her spilte Tobias "Mor Aase" så overbevisende at han fikk tilbud om å prøvespille på Den Nationale Scene i Bergen.
Tobias Sørensen i Bergen
Slik kom Tobias til Bergen, og der debuterte han som Sannæs i "En fallit" av Bjørnstjerne Bjørnson.
Dette teaterstykke utga Bjørnson i 1875, og det ... "er regnet som det første gjennomført realistiske dramaet i nordisk litteratur. En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess og banet veien for Henrik Ibsens samtidsdramatikk i Tyskland." (Kilde: SNL-Store Norske Leksikon).
Anmelder GAD i Bergens Tidende skriver i 1885 om debuten:
"I Sannæs' Rolle debuterede Hr Tobias Sørensen, og det maa vel siges, Debuten var usædvanlig vellykket. Enhver av hans Scener tok Publikum med Storm."
Bergensposten følger opp:
"Det nye lovende Skuespilleremne vandt Publikums udelte Interesse, og Debutanten vil forhaabenlig efter denne smukke Prøve blive definitivt knyttet til Bergens Scene."
Dette teaterstykke utga Bjørnson i 1875, og det ... "er regnet som det første gjennomført realistiske dramaet i nordisk litteratur. En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess og banet veien for Henrik Ibsens samtidsdramatikk i Tyskland." (Kilde: SNL-Store Norske Leksikon).
Anmelder GAD i Bergens Tidende skriver i 1885 om debuten:
"I Sannæs' Rolle debuterede Hr Tobias Sørensen, og det maa vel siges, Debuten var usædvanlig vellykket. Enhver av hans Scener tok Publikum med Storm."
Bergensposten følger opp:
"Det nye lovende Skuespilleremne vandt Publikums udelte Interesse, og Debutanten vil forhaabenlig efter denne smukke Prøve blive definitivt knyttet til Bergens Scene."
Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider"
Og slik gikk det, Tobias Sørensen fikk ansettelse og ble ved Den Nationale Scene i 35 år:
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv."
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv."
![]() |
| Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider" Utsnitt |
Willy skriver bl.a.
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv. Han var født i Skudeneshavn og jobbet et tiår i manufakturforretning (Søyland) i Stavanger, før han tok talentet sitt på alvor og søkte fast ansettelse ved Bergens store teater. Da hadde Tobias allerede gjort noen roller i Stavanger, inkludert som Mor Åse i Peer Gynt... Tobias har selv sagt om sin Mor Åse: "Det er min kjæreste rolle, fordi jeg den gang ikke visste hvad jeg gjorde".
Og så skriver Willy om noen av de lokale reaksjonene da en gutt fra Søragadå valgte et livsyrke som skuespiller, på de skrå bredder:
"Det sies at det ble stor oppstandelse i fødebyen da det ble kjent at han ville til teateret - dengang ble teateret av mange sidestilt med å selge sjelen sin til djevelen. Det ble bedt for den bortkomne sønn i Falnes kirke og i bedehuset."
Det er mye mer stoff, og dokumentasjon, om Tobias Sørensen på "Willys slektssider", anbefaler å slå opp der.
Spesielt fyldig er den lange artikkelen kalt "Profil", se Kilde.
Spesielt fyldig er den lange artikkelen kalt "Profil", se Kilde.
Tobias Sørensen tilbake i Skudeneshavn - Nytt legat
I
en alder av 65 år fikk Tobias Sørensen problemer med helsen og reiste
hjem til Skudeneshavn der han døde av hjertefeil i 1921.
Til begravelsen på Falnes kirkegård kom det mye folk: "Deltagelsen var særdeles stor."
Minneord og krans ble nedlagt fra "Den Nationale Scene" i Bergen .... "for Tobias Sørensens arbeide for bergensk scenekunst."
Minneord og krans ble nedlagt fra "Den Nationale Scene" i Bergen .... "for Tobias Sørensens arbeide for bergensk scenekunst."
Likeså var det krans og blomster fra Norsk Skuespillerforbund, og fra teatrene i Oslo,
Trondheim og Stavanger.
Videre: "Likesom der var sendt skjønne blomster fra en hel rekke av fremstaaende personer inden den norske teaterverden." (Utdrag fra Rogalands avis 21.9. 1921, se Kilde.)
Videre: "Likesom der var sendt skjønne blomster fra en hel rekke av fremstaaende personer inden den norske teaterverden." (Utdrag fra Rogalands avis 21.9. 1921, se Kilde.)
På Falnes kirkegård reiste kolleger av Tobias et gravminne: "Den brukne søyle", se Kilde.
![]() |
| Rogalands Avis 30. januar 1956 |
Nytt legat
Barnløs og
ugift hadde Tobias Sørensen i 1920 skrevet testamente: Det skulle opprettes et legat der hans midler skulle benyttes til "forskjønnelse av byen, de parkanlegg og bygninger som kan virke forskjønnende for byen".
Legatet ble opprettet i 1920.
Men så sent som i 1956 får vi vite at saken var glemt:
Det styret på 3 medlemmer som var forutsatt i legatet var aldri blitt utnevnt.
Nå i 1956 skulle man omsider utnevne dette styre.
Det styret på 3 medlemmer som var forutsatt i legatet var aldri blitt utnevnt.
Nå i 1956 skulle man omsider utnevne dette styre.
Så går det nye 6 år før noe skjer, og vi er kommet til mai 1962.
Da refereres det i Rogalands Avis fra et bystyremøte i Skudeneshavn:
"Utenom sakslisten nevnte ordfører O. M. Wikre på siste bystyremøte skuespiller Tobias Sørensens legat på kr 12. 807,20 som bl.a. skulle nyttes til forskjønnelse av parken og andre områder i byen.
Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn.
Pengene til denne utsmykningen skal tas av legatet.
"Utenom sakslisten nevnte ordfører O. M. Wikre på siste bystyremøte skuespiller Tobias Sørensens legat på kr 12. 807,20 som bl.a. skulle nyttes til forskjønnelse av parken og andre områder i byen.
Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn.
Pengene til denne utsmykningen skal tas av legatet.
- Til slutt reiste bystyret seg i takk til avdøde for legatet."
![]() |
| Postkort "Parti fra Skutenes" Utgiver Tora Jakobsen Eier Mie Helgesen |
Der Nessaløa var
Da må vi ta fram postkortet "Parti fra Skutenes" utgitt av Tora Jakobsen, postkortet eies av Mie Helgesen.Vi er sentralt i Skudeneshavn ca 1915, med Torget 1 til venstre og deler av Gilje-løa til høyre.
Vi ser Nessaløa midt på bildet, bak telegrafstolpen.
Det er her det er blitt en ledig plass da Nessaløa ble revet, og der det i 1962 ble vedtatt:
"Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn."
Det er her det er blitt en ledig plass da Nessaløa ble revet, og der det i 1962 ble vedtatt:
"Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn."
Slik ser dette området ut i dag.
Paviljongen er kommet, og da måtte bysten av O. M. Wikre flyttes fra baksiden, til der den står idag.
Men hva med skuespiller Tobias Sørensen?
- Han som har bidratt konkret til at ... "planen etter Nessaløa skal bli det fineste anlegg i Skudeneshavn".
- Han som bystyret i 1962 ... "reiste seg i takk til avdøde for legatet".
- Han som har bidratt konkret til at ... "planen etter Nessaløa skal bli det fineste anlegg i Skudeneshavn".
- Han som bystyret i 1962 ... "reiste seg i takk til avdøde for legatet".
Skulle ikke nettopp han minnes her med en fin plakett?
Skuespilleren som både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen roste for hans formidling.
Gode krefter i Skudeneshavn bør ta ballen og bidra til at scenekunstner Tobias Sørensen hedres nettopp der Skudeneshavn nå har sin flotte scene.
Skudeneshavn 18. desember 2025
Jan Marton Jensen
Jan Marton Jensen
PS:
Kr 13.000 i 1921 tilsvarer kr 350.000 idag (ifølge SSB sin priskalkulator)
Kr 13.000 i 1921 tilsvarer kr 350.000 idag (ifølge SSB sin priskalkulator)
Kilde:
Digitalt Museum
Søkeord: Tobias Sørensen, skuespiller = 17 treff:
https://digitaltmuseum.no/search?topic=skuespillere&q=Tobias+S%C3%B8rensen
1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 67- 68
Matrikkel 87 - Søragadå 64
Søragadå 64 på Google Maps: Lenke
Slektsforum Karmøy
Bygdebøker
Skudeneshavn nr 298
Nasjonalbiblioteket
Skilling-Magazin nr 7 1870, side 105
https://www.nb.no/items/d9042e071900cd1979ec81bc2ec529d0?page=111&searchText=%22skilling%20magazin%22
Om Skuespiller Tobias Sørensen på Willys slektssider
https://willyslekt.no/ artikkel/artikkel.html#A000024
https://willyslekt.no/
https://willyslekt.no/tavle/
Willys slektsider
https://willyslekt.no/index. html
https://willyslekt.no/index.
5. september 1921
Haugesunds Dagblad
Tobias Sørensen sin begravelse
https://drive.google.com/file/d/1XV9xTDohU5LxxNgBxqZpmQeUauNtkCR9/view?usp=sharing
Tobias Sørensen sin begravelse
https://drive.google.com/file/d/1XV9xTDohU5LxxNgBxqZpmQeUauNtkCR9/view?usp=sharing
Gravminne reist av kolleger på Falnes kirkegård
"Den brukne søyle"
https://photos.app.goo.gl/WVrYubxDPkU9vgaX8
"Den brukne søyle"
https://photos.app.goo.gl/WVrYubxDPkU9vgaX8









Takk for et interessant innlegg om skuespiller Sørensen fra Skudeneshavn. Helt nytt for meg. Og kanskje nytt for de fleste idag. Jeg støtter tanken din, Jan Marton, om en plakett, eller lignende, som minnes hans bidrag til byen.
SvarSlettHei Jan Marton og Jostein. Godt Nytt År.
SlettApropos Skuespiller Sørensen,så lurer jeg på om han kan ha slektskap med Gjestsen familien i Skudeneshavn.
Min farmor Karen Margrethe Solvig f. Gjestsen f.1879 hadde ei flott «kjeramikkmugge» som hun fortalte hadde tilhørt skuespilleren i familien. Jeg har ofte lurt på hvem denne mannen var. Nå er det jeg som har arvet mugga og min mor har skrevet med tush under at den har tilhøert skuespilleren.Kjekt å lese hva dere to vet om historiene våre, Mvh Signe.
Hei Signe, Godt Nytt År.
SlettAng. slektskap Gjestsen-familien og skuespiller Tobias Sørensen.
Her finner jeg info på Slektsforum Karmøy:
Slektskapet er via MOR til skuespiller Tobias Sørensen (1856-1921), hun heter Martha Kristensdatter (1824-1864):
I sitt første ekteskap var hun gift med Tobias Tobiassen Gjestsen (1812-1853), og hadde fire sønner, David den eldste.
Som enke giftet hun seg med Andreas Sørensen i 1855, og det kom nye fire sønner, Tobias den eldste.
Mer info på Slektsforum Karmøy>Bygdebøker>Skudeneshavn: Skh-229 og Skh-298