Krigsminner 2. verdenskrig - Radarsystem på Dyrland og Sandhåland

 

Radar på  Dyrland fra 2. verdenskrig       Kilde: Tor Ødemotland

"Krigsminner" av Johannes Johannessen 

Innledning
Det er nylig utgitt et lokalt hefte som tar for seg minner fra 2. verdenskrig:
"Krigsminner" - "Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

Forfatter er Johannes Johannessen (1930-2015). 
Med utgangspunkt i familiens landhandel på Sandhåland har han fått med seg det meste som skjedde i nærområdet. Både på Sandhåland, Hemnes og Dyrland var det omfattende tysk aktivitet i de fem år lange okkupasjonsårene.

Om de tyske installasjonene her skriver Johannes side 19:
"På Dyrland ble det satt opp store lytteapparater. 
Der også satte tyskerne opp mange brakker, og de som bodde der måtte forlate husene sine. Der var to svære "Parabolantenner" som registrerte fiendlige fly. Da gikk flyalarmen ganske ofte. 

Ovenfor farfar (på Sandhåland) satte de opp et høyt tårn, det var også noe i forbindelse med dette på Dyrland. 
Der oppe var det bare en brakke, ikke så mange soldater heller. 

På disse stedene var det flyvåpenets soldater, de hadde som her blå unifomer."

Tyske radaranlegg på Dyrland og på Sandhåland
Det Johannes her beskriver er tyske avanserte radaranlegg på begge steder. Installasjonene samarbeidet og var helt sentrale i luftvernet over Sør-Karmøy. 

Dyrland og Sandhåland 
Kart som viser rester av anlegg  
Kilde: Kystfort.com

Det er mye informasjon om disse anleggene, takket være entusiaster som samler informasjon, går opp stedene i marken, diskuterer og publiserer sine observasjoner på Kystfort.com, se Kilde.

Her er vist kart over Dyrland og Sandhåland, der stedene er tegnet inn der man kan finne rester av anleggene.
Oppe til høyre på Dyrland ved Varden er vist "WR-sokkel". Dette er sokkelen etter ett av to slike anlegg som var på Dyrland.

Og helt nede på kartet er tegnet inn en runding som pilen peker på, her har det stått et "Freya"-anlegg på Tiphaugen på Sandhåland.

Detaljer om Radaranleggene på Dyrland og Sandhåland
Den offisielle beskrivelsen av anleggene er i tabellen under her, se Kilde "Tyske radarinstallasjoner i "KVUA Stavanger".

Vi ser at det har vært to radaranlegg i Nord-Rogaland, nr 981 på "Ferkingstad, Hof Dyrland" og nr 711 på "Syre, Skudenes":  

To tyske radarinstallasjoner i Nord-Rogaland: ID 981 på Dyrland/Sandhåland og ID 711 på Syre

               
Det mest avanserte anlegget, kalt "Frauenschuh", har bestått av to "Würtsburg Riese" på Dyrland og en "Freya", som vi nå vet sto på Sandhåland. Frauenschuh har vært hovedanlegget for beskyttelse mot flyangrep på tyske installasjoner på Karmøy. 

Om Würtsburg Riese-radarene
Wiki angir:
"Funkmessortungsgerät 214 «Würzburg-Riese» var en tysk luftvarslings- og ildledingsradar for luftvern, bygget like før og satt i tjeneste under andre verdenskrig."

Würtzburg Radar FuMG 65 i Frankrike   Kilde: Wiki

"Würtsburg Riese" forkortes WR, og "Funkmessortungsgerät" forkortes FuMG.
Her er vist et komplett WR-anlegg, med radar og kontrollrom oppe på sokkelen. - Bildet er fra et ivaretatt anlegg i Frankrike.

Dette var en avansert radartype som var utviklet like før starten av 2. verdenskrig, og som tyskerne utplasserte i økende omfang i Norge og andre okkuperte land for å beskytte seg mot angripende fly.
Til dette formålet var radarene svært effektive, og bekymringene i England vokste da etterhvert flere og flere engelske fly ble skutt ned på tokt over kontinentet. 

Det måtte være noe spesielt med de tyske radarene. Og dette ble i begynnelsen av 1942 en oppgave for britiske spesialstyrker å finne ut av:

"Operation Biting" februar 1942
I februar 1942 utførte engelske kommandosoldater "Operation Biting", se Kilde.
Fallskjermsoldater tok over et Würtzburg- anlegg i Nord-Frankrike, og demonterte viktige deler og fikk tatt disse med seg til England for å utforske hvordan anleggene virket, da kunne man gjøre mottiltak med såkalt "jamming".
Wiki:
" In February 1942, a Würzburg-A system at Bruneval on the coast of France was captured by British paratroopers in Operation Biting. Several key components were returned to the UK, which allowed the operational parameters of the system to be accurately determined. This led to the modification of existing transmitter systems to produce the "Carpet" system that broadcast noise on the frequencies used by particular Würzburg systems."

To Würtzburg Riese-anlegg på Dyrland   Kilde: Kystfort.com

Anlegget på Dyrland
Entusiastene i Kystfort.com har tegnet inn på kart over Dyrland plasseringen av de to WR-anleggene: WR1 og WR2.
Det er sokkelen på WR1 som fortsatt finnes, mens spor etter WR2 er helt fjernet.

Alt ialt er det anslått at tyskerne bygget og plasserte ut ca 1500 WR-anlegg. To av disse ble altså satt opp på Dyrland. 

Det regnes med disse ble satt opp ca 1943.

Jamming
Etter "Operation Biting" utviklet britene jamme-teknikk for å motvirke effekten av radarene. Og helt mot slutten av krigen ble jammingen mer avansert, såkalt:"Angle deception jamming", se Kilde. 

Anlegget på Sandhåland
Som nevnt lå det en såkalt "Freya"-radar på Tiphaugen på Sandhåland. 
Det foreligger en original tegning gjort av en tysker påsken 1945 av dette anlegget, og da får vi dette bildet:

"Freya" radar på Tiphaugen på Sandhåland  Tysk tegning påsken 1945      Kilde: Kystfort.com

Lokale folk kjenner seg igjen i landskapet, og det er her Johannes angir:
"Ovenfor farfar satte de opp et høyt tårn, det var også noe i forbindelse med dette på Dyrland. 
Der oppe var det bare en brakke, ikke så mange soldater heller." 

FuMG 401 "Freya LZ" = Lufttransport Zerlegbar        
Kilde: Wiki

 

I KVUA'en ovenfor er angitt at Freya-anlegget var av typen 401 LZ. LZ betyr "Lufttransport Zerlegbar", dvs at radaren var demonterbar, og kunne fraktes luftveien. 

Dette var en 12 meter høy gittermast, og Freya-radaren hadde ekstra lang rekkevidde men var mindre presis enn WR-ene:

Wiki:
"Freya-radarer var ment som deteksjonsradarer for å detektere fly på lang avstand. Maksimal rekkevidde var ca. 160 kilometer. Radaren var ment å samarbeide med en større radar, FuMo 214 «Würzburg-Riese», som var tyskernes primære målfølgende radar."

Freya-radaren ble også kalt "tidlig varsel radar", og har navnet sitt etter den norrøne gudinne Frøya.
 

Flyfoto over Haga, Sandhåland og Dyrland
I terrenget på Tiphaugen er det spor der radaren sto.
Og den 12 meter lange jernmasta vises liggende på bakken på et Widerøe flyfoto fra 1960.
På bildet ser man masta veltet litt til høyre for midten, i øvre kant av bildet. 
(Under Kilde ligger samme bilde, der kan man forstørre og få detaljene tydeligere fram.)

Man ser også at der er fri sikt mellom Tiphaugen og WR-anleggene på Dyrland, avstanden er rundt 1,5 km. - Maksimal avstand mellom en Freya og et Würtzburg Riese-anlegg angis å være 2 km.

Widerøe flyfoto 1960 over Haga, Sandhåland og Dyrland    Utsnitt

Avslutning
Til venstre i øvre billedkant på flyfotoet ser vi også familien Johannessen sin landhandel på Karmøy.
Herfra har Johannes hatt fri sikt til anleggene både på Dyrland og på Tiphaugen. 
Og han observerte: "På disse stedene var det flyvåpenets soldater, de hadde blå unifomer."

I fem lange okkupasjonsår, i en alder mellom 10 og 15 år, har Johannes Johannessen fulgt med i det meste som rørte seg i nærmiljøet i disse årene. 
Det prisverdige er at han senere har skrevet ned sine observasjoner og opplevelser.
Dermed har vi fått en rekke nærbilder av hva som skjedde i et lokalmiljø under okkupasjon på Sør-Vest-Karmøy i disse årene fra 1940 til 1945.
Han har kalt sine noteringer "Krigsminner", som nylig er utgitt av Skudenes Historielag.

I dette blogginnlegget har vi sett ganske detaljert inn i ett av temaene Johannes skriver om: Radaranlegg.
Men hans bok inneholder mye, mye mer, og den som vil sette seg inn i lokal okkupasjonshistorie tar en tur til bokhandelen.

Skudeneshavn   31. desember 2025

Jan Marton Jensen 

PS:
Det er "Arquebus" som er det krigshistoriske museum for vårt område.
https://haugalandmuseet.no/museum/arquebus-krigshistorisk-museum/

Der opplyses det at man har delene til et Würtzburg Riese-anlegg.
Men det er foreløpig ikke montert.

Kilde:
Tyske radaranlegg i "KVUA Stavanger":
http://www.atlantikwall.info/radar/norwegen/rn_.htm#Stavanger

Würtzburg Riese norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/FuMo_214_%C2%ABW%C3%BCrzburg-Riese%C2%BB

Würtzburg radar engelsk
https://en.wikipedia.org/wiki/W%C3%BCrzburg_radar

Freya norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/Freya_(radar)

Freya engelsk
https://en.wikipedia.org/wiki/Freya_radar 

Operation Biting 
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Biting 

Jamming
https://en.wikipedia.org/wiki/Angle_deception_jamming 

2025
Johannes Johannessen
"Krigsminner" 
"Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Krigsminner%20:%20krig%20og%20okkupasjon%201940%20-%201945%20p%C3%A5%20Sandh%C3%A5land,%20Hemnes%20og%20Dyrland%22 

1960
Widerøe 
Flyfoto av Haga - Sandhåland - Dyrland
Midt på bildet: Freya på Sandhåland veltet 
Bildet som PDF, så det enkelt kan forstørres:
https://drive.google.com/file/d/1iwA4Sr765o0f81Y_vXrFJtyGwXQY6viy/view?usp=sharing

Deutsches Atlantikwall-Archiv
Funkmeß(ortungs)stellungen in Norwegen
Oversikt over alle Radar-installasjoner i Norge
Anlegget på Dyrland kalles "Frauenschuh" og ligger under KVUA Stavanger
http://www.deutschesatlantikwallarchiv.de/radar/norwegen/rn_.htm

Kystfort.com
 Diverse oppslag
"Stellung Frauenschuh" (Dyrland, Karmøy)
https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=40&t=443&p=74540#p74540

https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?t=2261&hilit=sandh%C3%A5land&start=120

Spor dei sette: Tobias Sørensen - Skuespiller fra Skudeneshavn

Visittkortbilde av Tobias Sørensen   i "Reisen til Kina"   
Ant.J. Karlsens Kunstforlag Bergen

Hgsd Dagblad 29. august 1921

Innledning
Åpningsbildet er av Tobias Sørensen (1856 -1921), skuespiller fra Søragadå i Skudeneshavn. Her har han på et visittkortbilde skrevet: "Gledelig Jul, Helge, hilsen Tobias", der han i Bergen er avbildet som skuespiller i teaterstykket "Reisen til Kina". 

Hvem var Tobias Sørensen?
Vi tar kortversjonen, oppslaget i Haugesunds Dagblad den 29. august 1921 ved hans død:

"Dødsfald."
"Skuespiller Tobias Sørensen avgik lørdag ved døden i sit hjem i Skudeneshavn efter nogen tids sykelighet.
Avdøde er født i Skudenes i 1858 (skal være 1856). Han debuterte i Bergen som Sannæs i "En fallit" i 85 og har siden gjennom alle aar været ansat ved Den nationale scene, hvor han har spillet i et utal av roller, særlig i Holberg-stykker.
Tobias Sørensen var meget populær i Bergen, hvor han vil bli savnet av et stort publikum."

Javel, han vil bli savnet  ... i Bergen.
Men hva med Skudeneshavn, hans fødeby?

Dette blogginnlegget vil vise at han fortjener lokal oppmerksomhet.
Ikke bare ved å ha blitt en landskjent skuespiller, men også ved å ha etterlatt seg et testamente som bokstavelig talt har sikret området der Skudeneshavn nå har en permanent scene, Paviljongen.

"Skilling-Magazin" nr 7 1870"     Andreas Sørensen sin smie

Dette kommer vi tilbake til, men først må vi finne ut mer av: 

Tobias Sørensen sin livshistorie
Om dette vet vi mye, vi vet at Tobias kommer fra Søragadå 64, som faren Andreas Sørensen, opprinnelig fra Mandal, kjøpte i 1865, og som smed satte han opp smie der, se bildet i "Skilling-Magazin" fra 1870.

Smie-bygningen finnes ikke lenger, som man ser av Google Maps-bildet av Søragadå 64 under Kilde.

Her vokste Tobias opp, han er eldste sønn, og skulle vel egentlig gått i farens fotspor og blitt smed.
 

Tobias Sørensen  Foto: Carl Kørner, Stavanger

Tobias Sørensen i Stavanger 

Men Tobias valgte annerledes, han reiste til Stavanger og jobbet der 10 år i en manufakturforretning. 

Han må ha hatt en dragning mot scenen, for i Stavanger tok han etter hvert flere mindre roller på teateret der. 

 

Til høyre her er et visittkortbilde tatt i Stavanger av fotograf Carl Kørner. På baksiden har Tobias skrevet: 
"Fru Sperati med venlig Hilsen fra Tobias Sørensen 12/11 83."

Salmine Octavia Svendsen g. Sperati (1847-1918) var en skuespiller-kollega av Tobias Sørensen.

I Stavanger satte man opp Peer Gynt , og her spilte Tobias "Mor Aase" så overbevisende at han fikk tilbud om å prøvespille på Den Nationale Scene i Bergen.

Tobias Sørensen i Bergen 

Slik kom Tobias til Bergen, og der debuterte han som Sannæs i "En fallit" av Bjørnstjerne Bjørnson.
Dette teaterstykke utga Bjørnson i 1875, og det ...  "er regnet som det første gjennomført realistiske dramaet i nordisk litteratur. En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess og banet veien for Henrik Ibsens samtidsdramatikk i Tyskland." (Kilde: SNL-Store Norske Leksikon).

Anmelder GAD i Bergens Tidende skriver i 1885 om debuten:
"I Sannæs' Rolle debuterede Hr Tobias Sørensen, og det maa vel siges, Debuten var usædvanlig vellykket. Enhver av hans Scener tok Publikum med Storm."
Bergensposten følger opp:
"Det nye lovende Skuespilleremne vandt Publikums udelte Interesse, og Debutanten vil forhaabenlig efter denne smukke Prøve blive definitivt knyttet til Bergens Scene."

 

Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider" 

Og slik gikk det, Tobias Sørensen fikk ansettelse og ble ved Den Nationale Scene i 35 år:
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv." 
 

Om Tobias Sørensen på "Willys slektssider"   Utsnitt

Dette er innledningen på en "slektsforsker-artikkel" som uten tvil har den fyldigste dokumentasjonen av Tobias Sørensen og hans liv. Det er snakk om det som kalles "Willys slektssider", se lenke under Kilde. - Anbefaler å slå opp her og få alle detaljer om Tobias Sørensen og hans liv.
Willy skriver bl.a.
"Tobias Sørensen virket ved DNS i 35 år, og ble en populær skikkelse i byens kulturliv. Han var født i Skudeneshavn og jobbet et tiår i manufakturforretning (Søyland) i Stavanger, før han tok talentet sitt på alvor og søkte fast ansettelse ved Bergens store teater. Da hadde Tobias allerede gjort noen roller i Stavanger, inkludert som Mor Åse i Peer Gynt... Tobias har selv sagt om sin Mor Åse: "Det er min kjæreste rolle, fordi jeg den gang ikke visste hvad jeg gjorde".

Og så skriver Willy om noen av de lokale reaksjonene da en gutt fra Søragadå valgte et livsyrke som skuespiller, på de skrå bredder:
"Det sies at det ble stor oppstandelse i fødebyen da det ble kjent at han ville til teateret - dengang ble teateret av mange sidestilt med å selge sjelen sin til djevelen. Det ble bedt for den bortkomne sønn i Falnes kirke og i bedehuset."

 

Det er mye mer stoff, og dokumentasjon, om Tobias Sørensen på "Willys slektssider", anbefaler å slå opp der. 
Spesielt fyldig er den lange artikkelen kalt "Profil", se Kilde.

Tobias Sørensen tilbake i Skudeneshavn - Nytt legat

I en alder av 65 år fikk Tobias Sørensen problemer med helsen og reiste hjem til Skudeneshavn der han døde av hjertefeil i 1921. 

 

Til begravelsen på Falnes kirkegård kom det mye folk: "Deltagelsen var særdeles stor." 
Minneord og krans ble nedlagt fra "Den Nationale Scene" i Bergen .... "for Tobias Sørensens arbeide for bergensk scenekunst."  

Likeså var det krans og blomster fra Norsk Skuespillerforbund, og fra teatrene i Oslo, Trondheim og Stavanger. 
Videre: "Likesom der var sendt skjønne blomster fra en hel rekke av fremstaaende personer inden den norske teaterverden."  (Utdrag fra Rogalands avis 21.9. 1921, se Kilde.)   

På Falnes kirkegård reiste kolleger av Tobias et gravminne: "Den brukne søyle", se Kilde.
 

Rogalands Avis   30. januar 1956

Nytt legat

Barnløs og ugift hadde Tobias Sørensen i 1920 skrevet testamente: Det skulle opprettes et legat der hans midler skulle benyttes til "forskjønnelse av byen, de parkanlegg og bygninger som kan virke forskjønnende for byen".

 

Legatet ble opprettet i 1920.

Men så sent som i 1956 får vi vite at saken var glemt:
Det styret på 3 medlemmer som var forutsatt i legatet var aldri blitt utnevnt.
Nå i 1956 skulle man omsider utnevne dette styre. 

  

Rogalands Avis    11. mai 1962

 

Så går det nye 6 år før noe skjer, og vi er kommet til mai 1962.

Da refereres det i Rogalands Avis fra et bystyremøte i Skudeneshavn:

"Utenom sakslisten nevnte ordfører O. M. Wikre på siste bystyremøte skuespiller Tobias Sørensens legat på kr 12. 807,20 som bl.a. skulle nyttes til forskjønnelse av parken og andre områder i byen.
Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn.
Pengene til denne utsmykningen skal tas av legatet.

 

- Til slutt reiste bystyret seg i takk til avdøde for legatet." 

 

 

  

Postkort "Parti fra Skutenes"
Utgiver Tora Jakobsen   Eier Mie Helgesen

Der Nessaløa var 

Da må vi ta fram postkortet "Parti fra Skutenes" utgitt av Tora Jakobsen, postkortet eies av Mie Helgesen.

Vi er sentralt i Skudeneshavn ca 1915, med Torget 1 til venstre og deler av Gilje-løa til høyre.

 

Vi ser Nessaløa midt på bildet, bak telegrafstolpen. 
Det er her det er blitt en ledig plass da Nessaløa ble revet, og der det i 1962 ble vedtatt:
"Formannskapet har bestemt at planen etter Nessaløa skal bli det vakreste anlegg i Skudeneshavn." 

 

Avslutning 

Dronebilde 2020    Foto: Audun Mjølhus   Utsnitt

Her er et dronebilde fra 2020.
Slik ser dette området ut i dag.
Paviljongen er kommet, og da måtte bysten av O. M. Wikre flyttes fra baksiden, til der den står idag.

 

Men hva med skuespiller Tobias Sørensen?
- Han som har bidratt konkret til at ... "planen etter Nessaløa skal bli det fineste anlegg i Skudeneshavn".
- Han som bystyret i 1962 ...  "reiste seg i takk til avdøde for legatet".

 
Skulle ikke nettopp han minnes her med en fin plakett?
Skuespilleren som både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen roste for hans formidling.

Gode krefter i Skudeneshavn bør ta ballen og bidra til at scenekunstner Tobias Sørensen hedres nettopp der Skudeneshavn nå har sin flotte scene. 

  

 

Skudeneshavn   18. desember 2025

Jan Marton Jensen

 

PS: 
Kr 13.000 i 1921 tilsvarer kr 350.000 idag (ifølge SSB sin priskalkulator)

 

Kilde:
Digitalt Museum
Søkeord: Tobias Sørensen, skuespiller = 17 treff:
https://digitaltmuseum.no/search?topic=skuespillere&q=Tobias+S%C3%B8rensen 

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 67- 68
Matrikkel 87 - Søragadå 64

Søragadå 64 på Google Maps: Lenke

Slektsforum Karmøy
Bygdebøker
Skudeneshavn nr 298 

Nasjonalbiblioteket
Skilling-Magazin  nr 7 1870, side 105
https://www.nb.no/items/d9042e071900cd1979ec81bc2ec529d0?page=111&searchText=%22skilling%20magazin%22

Om Skuespiller Tobias Sørensen på Willys slektssider
https://willyslekt.no/artikkel/artikkel.html#A000024

Profil - LANG artikkel på Willys slektsider
https://willyslekt.no/tavle/profil1.html#M4172

Willys slektsider
https://willyslekt.no/index.html

 

https://lokalhistoriewiki.no/Octavia_Sperati 

 

5. september 1921 

Haugesunds Dagblad
Tobias Sørensen sin begravelse 
https://drive.google.com/file/d/1XV9xTDohU5LxxNgBxqZpmQeUauNtkCR9/view?usp=sharing

 

Gravminne reist av kolleger på Falnes kirkegård
"Den brukne søyle" 
https://photos.app.goo.gl/WVrYubxDPkU9vgaX8