20. mai 2024

Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn

"År 1943 -  DATUM 12 mars"          Eier: Dag Einar Alfsen
Åpningsbildet her er 1/8-del av et sammenbrettet A4-ark, der tidfestingen er som angitt.
Det hadde vært skjult i 68 år i et hus på Stykje i Skudeneshavn da det ble funnet.
Det er Dag Einar Alfsen som eier objektet. Han forteller at i 2011 skulle huset etter bestefaren pusses opp, og bak en vinduslist, og under pappen der, fant man dette sammenbrettede arket spikret til veggen med pappspiker.

Hva dette egenlig er, og hvorfor det er blitt gjemt, det fremgår av forsiden av arket.
Her står skrevet en variant av "Ja vi elsker", her er 1. verset:

"Ja vi elsker dette landet som det stiger frem.
Herjet, plyndret, overvundet
sorg i tusen hjem.
Selger, selger det til lenker
selger folk og jord,
: og den saga natt som senker
drøm og frihet i vort nord.:"

Og slik fortstter det i 5 vers av vår nasjonalsang, se hele originaldokumentet her: Lenke

Alle versene er skrevet om, som del av motstandskampen mot tysk okkupasjon.
Og der medløperne til tyskerne angripes i tydelige ordelag, ved bruk av nasjonalsangen vår.  

Dette er et såkalt "flygeblad" som ble distribuert i hemmelighet, og der mottakerne visste at det var straffbart å eie og formidle slike skrifter. Noen kastet eller brente slike flygeblad etter å ha tatt til seg budskapet. Huseier her, Nils Peder Alfsen (1886-1956), opprinnelig fra Vegårdshei,  han har valgt å ta vare på skrivet. Kanskje muligheten til å ta det fram igjen ga "kveik"? - Det er det ordet Simon Nes brukte om den hemmelige radiolyttingen i Røyrvik under okkupasjonen.

Steinar Halse 1993 "Humøret kan ingen ta fra oss"
"Illegal presse" er viktig under brutal okkupasjon, men også farlig, se informasjon om "illegal presse" under Kilde.

Å finne etter 68 år et slikt flygeblad, et originaldokument som dokumenterer motstandskampen under 2. verdenskrig, det er ekstraordinært. 

Kontakt ble derfor tatt med både Arnfinn Moland, leder av Hjemmefrontmuseet i Oslo og Arquebus Krigshistoriske Museum lokalt om dette funnet.
Arnfinn Moland skriver, se Kilde:
"Ja, jeg har siden sist fått bekreftet, også fra Arvid Johanson, Halden, at dette er en tekst som verserte også i andre deler av landet."
Og Arquebus bekrefter at de gjerne vil ha flygebladet i samlingen sin.

Flygebladet har følgelig "versert i andre deler av landet", og dette bekreftes i boken som vises her:
"Humøret kan ingen ta fra oss" av Steinar Halse fra 1993.
Side 93 her gjenfinner vi teksten fra flygebladet, kalt "Fedrelandssang", se Kilde.

Boken til Steinar Halse er på 131 sider, fordelt på:
- Anekdoter
- Vitser
- Rim og regler
- Sanger
 

I innledningen skriver han blant annet:
"Jeg håper denne boken blir en slags minnebok. En bok som skal minne om den daglige kamp mot nazister, hird og tyskere. Heldigvis hadde vi som stolt kunne kalle oss "jøssinger", et stort fortrinn. Vi kunne bruke humoren som et viktig og meget effektivt krigsvåpen. Den var nemlig et våpen hvor forsvarsevnen hos våre motstandere var usedvanlig svak."
Og videre:
"Derfor ble krigstiden et oppkomme av ny humor. En humor som for mange ble det eneste lys i hverdagen. En form for privat krigføring hvor alle kunne delta."

Da passer det å runde av med en av de mange historiene og vitsene i boka til Halse.
Allerede 10. april var man igang:


Steinar Halse: "Humøret kan ingen ta fra oss - Der Fyrer" , side 51

"Der Fyrer"  - Slikt gir "kveik" i hverdagen.
Og Nils Peder Alfsen, han ordnet seg slik at han kunne få kveik hjemme i huset i to lange år før okkupasjonen var over.

Skudeneshavn    20. mai 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Dag Einar Alfsen 

Skudenesbilder
Album: "Krigsminner": Lenke

Store Norske Leksikon
Om "Illegal presse"
https://snl.no/illegal_presse

1993
Steinar Halse: "Humøret kan ingen ta fra oss"
"Fedrelandssang" side 93:
https://www.nb.no/items/b30c14f16fea1067edd57b70fb86bfd2?page=93&searchText=%22Fedrelandssang%22

2012
Arnfinn Moland, Leder av Norsk  Hjemmefrontmuseet
Epost 12. mai 2012 med bekreftelse at flygebladet er kjent i andre deler av landet

2012
Arquebus Krigshistoriske Museum
Epost 10. mai 2012 med bekreftelse av ønske om å stille ut flygebladet

 

8. mai 2024

Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik

"Frå fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA"  Utsnitt art. i Hgsd Avis 6.5. 1970   Forfatter: Simon Nes

Denne bloggen, "Historiske Glimt fra Skudenes", hadde sitt første innlegg for nøyaktig 4 år siden, den 8. mai 2020, på den offisielle fredsdatoen i Norge etter andre verdenskrig. Bildet som ble vist i dette aller første blogginnlegget var fra Torget i Skudeneshavn, der en stor folkemengde var samlet om kvelden den 7. mai 1945, for å høre på radio satt opp i et åpent husvindu der. - Under den tyske okkkupasjonen var alle pålagt å levere inn sine radioer, men her hadde noen gjemt sin, og nå var det blitt fred, og da kunne radioen settes fram og formidle nyhetssendinger om freden.

Dette blogginnlegget den 8. mai 2024 har samme tema: Radiolytting 2. verdenskrig, og nå gjelder det en radio som var i bruk under hele okkupasjonen.

Åpningsbildet er utsnitt av artikkel i Haugesunds Avis den 6. mai 1970, der forfatter er Simon Nes (1899-1991).
Han gir artikkelen sin denne beskrivende tittel:
"Frå Fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA"

"Olga og Magne Røyrvik gøymde unna radio-apparat og "lyttarposten" var til kveik i alle krigsåra"

Røyrvik bnr 15 i Norges Bebyggelse ca 1955


Her vises huset i Røyrvik bnr 15 under Syre, vi er hos Olga (1914-2007) og Magne Røyrvik (1911-1980).

Simon Nes har førstehåndskjennskap til det han skriver om, for han var selv en av de ivrige radiolytterne her.
Han skriver:
"Den som lengst og mest aktiv dreiv slik ulovleg radiolytting, var Magne Røyrvik på Syre. Etter at radio-apparatet var innlevert, hadde han lurt unna eit apparat, ein såkalla norsk folke-mottakar, som hadde plass i fjosen. Den var felt inn i veggen, og i fall ein ikkje visste om apparatet var det ikkje godt å finna det.
Men dei fleste på Syre og vidare med visste om dette apparatet, så det var eit under at lyttinga kunne gå for seg så lenge uten at nokon vart hekta."

Og så fortsetter Simon Nes:
"Ein av dei som sto trofast på plass i mest kvar sending, var Sofus Syre. Vi hadde ein galvanisert spiker til antenne - og når Sofus la handa på spikeren kom sendinga inn klart og tydelig, anten det var frå London eller Boston. Sistnemnde, som det ikkje var mange i Norge som var merksam på eller kunne få inn, sende i 9-tida og hadde Gunnar Nygård ved mikrofonen. På Syre fekk vi sendinga inn sølvklår, og det var oftast mange gode og pålitande meldingar. "

Simon Nes har mange innslag i sin artikkel.
Han har bl. a. hørt på detaljer om invasjonen i Normandie i 1944.
Da skriver han om hjemturen:
"Eg hugsar ennå kor lett og glad eg trødde sykkelen heim den kvelden, eg kjende mest ikkje motbakkane. Og alle eg møtte, som eg kjende og visste eg kunne lita på, måtte sjølvsagt få høyra om dei gilde nyhende."

Ein lyttargjeng i fjosen   Foto: Karl Stava  Hgsd Avis 6.5.1970
På bildet her er "ein lyttargjeng" samla i fjosen, og er blitt fotografert av Karl Stava, etter krigen.
Fra venstre: Sigve Haugstad, Simon Nes, Lars Viding, Magne Røyrvik, Ola Djupevik, Sofus Syre og Lars Djupevik.

Som nevnt tok Simon Nes seg ut til Røyrvik fra Skudeneshavn på sykkel.  Han kamuflerte sine sykkelturer slik:
"Stundom tok eg nokre grønnsaker på sykkelen, som forbruksstyrar Sigve Haugstad hadde ute hjå Magne Røyrvik. Ein kveld sa ein syre-bu eg sykla forbi: "Eg skal seia han Simon passar på grønsakfeltet til Haugsta'en. Kvar kveld kjem han med ein dunge på sykkelen, så det er minste føre å få det fram på den måten."

Tyskerne var jo i nærheten, det var ikke langt til Syrenest Fort med et stort antall tyske soldater.
Simon Nes:
"Ein kveld vi var samla kom fleire grøne trampande inn med maskinpistolar og fullt utstyr, men til all lukke sto ikkje apparatet framme i stova nett då".

Men en kveld kom det en tysker på døra midt under sending:
"Til all lukke var det ein fredsam kar, som ikkje sa noko.
Same mannen fekk vi til og med seinare låne ein folke-mottakar av som vi hadde framme og lydde på midt i stova til Sigve Haugstad. Då satt tyskaren med oss i sivil, for det var eit av ljospunkta for han i desse harde åra."

Simon Nes avslutter sin artikkel slik:
"Like etter freden vart vi samde om å hedra dei to i Røyrvik, Olga og Magne. Apparatet som hadde gjort så god tenest i fjosen var blitt gamalt og uttent. Magne Lie klarte å skaffe eit svensk apparat, og det slo vi oss saman om og ga dei gode venene våre under ein liten samankomst i Skudenes Forbruksforening.

Olga og Magne Røyrvik hylles                       Kilde:    Haugesunds Avis 6. mai 1970

"Det var omlag 30 samla den kvelden, og stemninga var sjølvsagt høg, etter som vi hadde vore meir eller mindre som i et fangenskap i fem lange og mørke år. På apparatet var det sett to hender i kross midt frampå, dei skulle symbolisera samheldet som heldt trass i alt."

Signert under artikkelen: Simon Nes
Han må vi takke for å ha skrevet ned disse hendingene.
Og gitt heder til Olga og Magne Røyrvik som ga ....   "kveik i alle krigsåra." 


Skudeneshavn   8. mai 2024

Jan Marton Jensen

PS:
Det ble lyttet på bortgjemte radioer også andre steder under okkupasjon, som på Risdal.
Så der er flere som skulle hedres og få historien fortalt ...

 

Kilde:
8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

6. mai 1970
Haugesunds Avis
Simon Nes
Hele artikkelen: "Frå fjos på Syre hadde dei kontakt med London og USA": Lenke